KULTURELLE PERSPEKTIVER
|
|
- Siv Holt
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 COS PARENTING ERFARINGSSEMINAR KULTURELLE PERSPEKTIVER Å vurdere tilknytingsteori i en kulturell sammenheng er viktig fordi teorien brukes aktivt for å forstå relasjoner og blir dermed også et vurderingsgrunnlag for å vurdere relasjonskvalitet og mikroseparasjoner mellom foreldre og barn. Torsteinson, Brandtzæg & Smith, under arbeid 2 Er tilknytning et universelt fenomen, eller har det forskjellig betydning i ulike kulturer? HVA ER KULTUR OG HVA ER RELEVANSEN FOR TILKNYTNING? I foredraget ser vi på kulturbegrepet i en relasjons sammenheng og kan defineres som de verdier, normer og ideer i samfunnet som preger omsorgsatferden. (Greenfield & Keller, 2004) Foreldreskap representerer en vesentlig kulturell aktivitet, og kan sees på som en av de viktigste mekanismene for å overføre kulturelle verdier og atferd. (LeVine, 1977) Særlig tenker man seg at et viktig skille er forskjellen mellom kollektivistiske kulturer og kulturer kan karakteriseres som mer indiviualistisk orienterte. Keller (2003)
2 TILKNYTNING SOM BIOLOGISK FENOMEN Bowlby var interessert i biologi, etologi og evolusjonteori. Han hevdet at det fremmet overlevelse om avkommet kunne søke omsorgspersonen for nærhet og også holde seg fysisk nær omsorgspersonen. Dyrestudiene til Harlow og Lorenz viste det ikke var tilgang på mat som gjorde at relasjon var viktig, men snarere at tilgangen på relasjon fremmet beskyttelse og beroligelse. Vil tilknytningen se annerledes ut der omsorgsgivingen er organisert ved at det er flere som passer på barna? FORSKNING PÅ MONOTROPIHYPOTESEN MODERNE SYN PÅ MONOTROPIHYPOTESEN Tronick ofl observerte at barn i Efe kulturen så og si aldri ble overlatt til seg selv og at det ofte var flere personer sammen med barnet samtidig. Han observerte også at denne omsorgstilen startet allerede i nyfødt alderen, og det var også vanlig at spedbarna kunne ammes av andre damer, selv når mor var i nærheten. Faktisk var det slik at de tilbragte mere tid sammen med andre omsorgspersoner enn moren sin, bortsett fra om natten. (Morelli& Tronick, 1991) Kulturforskning har igjennom flere studier som bekrefter at menneskebarn vokser opp med flere omsorgspersoner. Det er likevel ikke slik at vi kan utelukke at en omsorsperson er mere viktig og effektiv i å regulere emosjoner enn andre, selv om barnet passes på av flere. (Brandtzæg,Torsteinson & Smith, under arbeid).
3 TILKNYTINGSSTRATEGIER Er mikrokvaliteter i samspillet kulturuavhengige eller bør vi ta kulturspesifikke hensyn? Ainsworth - «Infancy in Uganda». Mønsteret i tilknytning dannes på bakgrunn av samspillserfaringer over tid. Barn tilpasser seg foreldretilgjengelighet, fordi forbindelse er livsviktig. Forskning viste tidlig en sammenheng mellom ulike dimensjoner ved foreldrenes omsorgsatferd bl.a. sensitivitet og tilkntyningstrygghet (Ainsworth m.fl. 1978). Hvordan fordeler kategoriene A, C og D seg i ulike kulturer? Kulturer som oppmuntrer til individualitet ser ut til å fremme flere A Kulturer hvor felleskap og nærhet anses som viktig ser ut til å fremme flere C 12
4 METASTUDIER Prosentandelen som klassifiseres som trygge er nokså lik på tvers av studier, dvs mellom 60-70% evt. befolkningen (F.eks. Nakagawa m.fl. 1992; Sagi & Lewkowicz, 1987; van IJzendoorn& Kroonenberg, 1988) Fordelingen av de utrygge i C og A synes å være ulikt fordelt i kulturer. ØST VS VEST Tyskland: De fleste utrygge ble plassert i A (Grossman m fl. 1988) Japan, Israel, Indonesia, Korea: De fleste utrygge plasseres i C (Miake m fl , van IJzeendooorn, 2008; Zevalkink mfl, 1999; Jin, 2012) Andelen D barn: % (van IJzendoorn, 1999) I høyrisikopopulasjoner er andelen opp mot 80% BRUK AV FREMMEDSITUASJONEN PÅ TVERS AV KULTURER (KERMOIAN & LIEBERMAN, 1986) Guisii i Kenya er annerledes i omsorgsutøvelse ved at mange deler på ansvaret for den lille, men det er mor som utøver den fysiske og intime omsorgen. N= 26. Fremmedsituasjonen (modifisert utenfor hvert lille hus/hytte) 61 % trygge, 54 % utrygge Barnas gjenforeningsatferd var influert av kultur, håndhilset ved gjenforening (ivrig vs ambivalent, knapt). BRUK AV NARRATIVE INTERVJUER PÅ TVERS AV KULTURER (GOJMAN M FL. 2012) Spanske middelklassefamilier i urbane strøk og indiske bondefamilier i rurale omgivelser Høy korrelasjon i begge grupper mellom foreldres representasjon (AAI), responsiv omsorg (ved hjemmeobservasjoner) og tilknytningsstil (ved fremmedsituasjonen). Relativt lite forsket på på tvers av kulturer.
5 HVA ER ET TRYGT BARN? Mødre og eksperter fra Kina, Columbia, Tyskland, Israel, Japan og USA. Hva er et «ideal barn» i ulike kulturer? Sorterte bilder ut fra forestillinger om mødres idealbarn og for ekspertene optimalt trygge barn. Stor samsvarhet mellom mødre og eksperter og på tvers av land. (Posada m fl. 1995) Hva et barn er og hva en mor er er likevel sterkt preget av kultur (Bornstein, 2002; Shand, 1998) Er omsorgsatferd som fremmer tilknytningen kulturavhengig? I tråd med Ainsworth har mange krysskulturelle studier bekreftet omsorgsgivers sensitivitet til barnet som en viktig forløper og prediktor for trygg tilknytning.
6 POSADA STUDIE 1 AV OMSORGSATFERD OG TILKNYTNING Posada mfl så på sensitivitets - trygghets sammenhengen i middelklasseutvalg i Columbia. Så på både mødre atferd og barneatferd AQS. Resultatene indikerte at sensitivitet og trygghet var signifikant relatert slik det var observert i ordinære hverdagssituasjoner (r =.48). Flere studier støtter aksept og tilgjengelighet som relevant begrep for trygg tilknytning i ulike kulturer. Finner ingen studier som indikerer at dette burde ha mindre betydning. 22 Mødres kontrollende atferd sees ofte som en motsetning til samarbeid. Dette har imidlertid vist seg å kunne ha en annen betydning i andre kulturer. SAMARBEID/ KONTROLL I ULIKE KULTURER Finner mer kontrollerende atferd hos mødre med kollektivitistisk bakgrunn (Carlson & Harwood, 2003; Takahashi, 1990; Tomlinson et al., 2005). Har da ikke sammenheng med usikker tilknytning, men en større sannsynlighet for trygg (Carlson & Harwood, 2003; Valenzuela, 1997; Zevalkink et al., 1999). Kontroll blir ikke sett på som forstyrrende på samme måte i kollektivistiske kulturer når forholdet ellers er preget av varme og aksept, men et middel for å oppdra et lydig, oppmerksomt barn (Carlson & Harwood, 2003). 23
7 HVA ER EN IDEALMOR I ULIKE KULTURER? N= 751, 26 kulturelle grupper fra 15 land Hva er en «idealomsorgsperson» i ulike kulturer? Brukte Maternal Behavior Q-Set for å reflektere over egne ideer om foreldreatferd Sterk enighet om idealmoren i tråd med ideer fra tilknytningsteori om sensitivitet Mødre som bodde landlig, med lav inntekt og som hadde mange barn vurderte sensitivitet som mindre viktig (Mesman, mfl 2015). Andre punkter mødrene i høy grad var enige om var: positiv affekt, varme og fysisk kontakt ER FORELDRE MED MINORITETSBAKGRUNN MINDRE SENSITIVE? En gjennomgang av 27 studier (de fleste fra USA) viser at foreldresensitivitet generelt sett er lavere i etniske minoritetsgrupper (Mesman, IJzendoorn, Bakermans-Kranenburg, 2012). Gjennomgangen av studier fant at kultur ikke kan forklare den lavere sensitiviteten. Det er funksjon som er det sentrale i tilknytningsteori. Hovedårsaken til forskjellen ligger i forskjeller i familiestress. Alan Sroufe,
8 29
Samspill og tilknytning i et flerkulturelt samfunn
Samspill og tilknytning i et flerkulturelt samfunn 25. september 2019 v/ psykolog Silje Bjørnstad Agenda Kulturelle variasjoner i foreldreskap og foreldrestrategier Hvor relevant er egentlig tilknytning
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerSe barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerTilknytning og utvikling
Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerYRKESFAGKONFERANSEN 2019
YRKESFAGKONFERANSEN 2019 Overganger i vidt perspektiv fra skole til jobb Parallellsesjon: Karrierevalg og kulturell bagasje OVERGANGER FRA EN KULTUR TIL EN ANNEN På hvilken måte kan kultur og tidligere
DetaljerDen digitale tidsklemma
Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn
Detaljer«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerHva er god barnehagekvalitet for de yngste barna?
Hva er god barnehagekvalitet for de yngste barna? Programmet 10.00-11.00 Om å være liten i barnehagen 11.00-12.00 Omsorg, trygghet og tilknytning 13.00-14.00 Barnas kapasitet for å skape meningsfulle sosiale
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Hva påvirker etableringen av en relasjon mellom barn og voksne i barnehagen, og hvordan kan man legge til rette for at det utvikles en god relasjon? Annicken Bistrup Heuch Masteroppgave
DetaljerÅ få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?
Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerCOS-P (og ICDP) på tvers av kultur og landegrenser VED HELEN CHRISTIE, PSYKOLOGSPESIALIST OG SILJE BJØRNSTAD, PSYKOLOG
COS-P (og ICDP) på tvers av kultur og landegrenser VED HELEN CHRISTIE, PSYKOLOGSPESIALIST OG SILJE BJØRNSTAD, PSYKOLOG Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land? Nederland:
DetaljerKan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart?
Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? I tradisjonell tilvenning er foreldrene sammen med barna i barnehagen to til fire
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerTilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon
Tilknytningspsykologene Kunnskapsformidling og klinikk Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon Tilknytning - en dypfølt forbindelse. Ainsworth, 1973 Psykologspesialistene Brandtzæg og Torsteinson
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerEksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
DetaljerSe eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerInnhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15
Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling
DetaljerTRYGGHET BETYR ALT! Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave
Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave TRYGGHET BETYR ALT! På hvilken måte viser barnehagelærere at de benytter sin kompetanse til å oppdage og forebygge tilknytningsvansker på småbarnsavdeling? Av Ingeborg
DetaljerBarnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling
Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å
DetaljerForeldre - barn sensitivitet: Betydning for utvikling av tilknytning.
Foreldre - barn sensitivitet: Betydning for utvikling av tilknytning. En teoristudie Victoria Berg Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning UNIVERSITETET I OSLO Det utdanningsvitenskapelige fakultet
DetaljerDET PSYKOLOGISKE FAKULTET. Fysiologisk aktivitet hos barn med utrygg-unnvikende tilknytningsstil sammenlignet med andre tilknytningsstiler.
DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Fysiologisk aktivitet hos barn med utrygg-unnvikende tilknytningsstil sammenlignet med andre tilknytningsstiler. HOVEDOPPGAVE profesjonsstudiet i psykologi Lene Caroline Ljosland
DetaljerHVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?
HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerSmå barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerGod nok omsorg. Helge Skjælaaen. Barnevern BVP5-303 Mars 2009
God nok omsorg av Helge Skjælaaen Barnevern BVP5-303 Mars 2009 Innholdsliste 1. Innledning...s.2 2. Metodiske valg...s.2 2.1Dokumentanalyse og mine valg av tekster...s. 4 3.Sosial konstruksjonisme som
DetaljerBarn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?
Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerUtrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det?
Master i Spesialpedagogikk Utrygg tilknytning blant små barn i barnehagen Hva ser vi og hva gjør vi med det? Av Merethe Helland Vår 2014 1 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master
DetaljerVoksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015
Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerNår foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren
Regional konferanse i Tromsø oktober 2010 Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Siw L. Karlsen Regional koordinator for modellkommunesatsingen i region Midt Bygge
DetaljerKan ikke brukes i undervisning eller i skriftlig arbeid
Marianne Straume Spesialist i klinisk psykologi Klinikk for Krisepsykologi i Bergen UiB/SfK ma-strau@online.no Kan ikke brukes i undervisning eller i skriftlig arbeid Barn som pårørende Det vanskeligste
DetaljerMånedsbrevet for Mai. Avdeling Edderkoppene. Curabitur vulputate viverra pede
Månedsbrevet for Mai Avdeling Edderkoppene Curabitur vulputate viverra pede 1 Kjære foreldre og foresatte! Mai er her lys og klar. Vi kjenner varmen komme og vi har allerede tatt på oss jakke og sko når
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerPraktisk anvendelse av tilknytningsteori i psykisk helsearbeid
Praktisk anvendelse av tilknytningsteori i psykisk helsearbeid Erik Rudi Trondheim Kommune Barne- og Familietjenesten, Lerkendal tiltak 7004 Trondheim Telefon: 91 67 22 71 Faks: 72 54 16 51 Fordypningsområde
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerTakk, takk, takk, takk! Takk for at du så meg, takk for at du så meg
Nora Nesje Vatne Takk, takk, takk, takk! Takk for at du så meg, takk for at du så meg En kvalitativ intervjustudie av tre læreres erfaringer knyttet til relasjonsarbeid i møte med elever som viser tilknytningsvansker
DetaljerHva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert
Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Hvordan høre barnets stemme før det kan snakke? Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Beskyttelse og regulering av frykt Tilknytning
Detaljer3. desember Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle
3. desember 2018 Livsmestring i barnehagen Cecilie Evertsen Stanghelle 1. Epigenetikk (GxE) 2. Tilknytning 3. Selvregulering Psykiske lidelser blant barn og unge Hver 12 barn og unge har psykiske lidelser
DetaljerFødt sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling
Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk
DetaljerTilknytning i romantiske relasjoner hos voksne barn av foreldre med en psykisk lidelse
Tilknytning i romantiske relasjoner hos voksne barn av foreldre med en psykisk lidelse Nina Nguyen og Nina Elisabeth Stenvik Granly Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt UNIVERSITETET I OSLO 02.10.2008
DetaljerRollebyttet UNIVERSITETET I OSLO. Barnets tilknytning etter tidlig skifte av hovedomsorgsperson. Ragnfrid Sylvia Sjøberg og Håkon Sitre
Rollebyttet Barnets tilknytning etter tidlig skifte av hovedomsorgsperson Ragnfrid Sylvia Sjøberg og Håkon Sitre Innlevert som hovedoppgave ved Psykologisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2008 2
DetaljerSi aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet
DetaljerForeldre-erfaringer etter COS-P (Circle of Security Parenting) Hanne Kristin Alstergren
Høgskolen i Innlandet Masteroppgave Foreldre-erfaringer etter COS-P (Circle of Security Parenting) av Hanne Kristin Alstergren Master i psykososialt arbeid med barn og unge Avdeling for pedagogikk og sosialfag
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerRelasjon og kommunikasjon. To sider av samme sak
Relasjon og kommunikasjon To sider av samme sak Trener-utøver relasjonen Gjensidig påvirkning av hverandres tanker, følelser og atferd (Jowett & Ntoumanis, 2004) Noen forskningsresultater Relasjonskvalitet
DetaljerForeldrearbeid der det er vold i familien
Veileder Foreldrearbeid der det er vold i familien Erfaringer og anbefalinger fra et klinisk prosjekt ved Alternativ til Vold Innledning I denne veilederen beskrives gruppebasert foreldrearbeid med mødre
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerAlarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO
DetaljerTraumereaksjoner hos mor som føder for tidlig
Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt
DetaljerForeldreskap på avstand
1 Foreldreskap på avstand Foreldre til barn som vokser opp i fosterhjem - erfaringer Bente Moldestad Dag Skilbred Oslo oktober 2010 2 Foreldreskap på avstand Forskningsprosjektet i samarbeid med forsker
DetaljerBARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN
BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN Elisabet Solheim Buøen Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør/BI Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør ALLE HAR RETT TIL EN FØLELSE AV Psykiske helserettigheter
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerDe sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar
Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme
DetaljerSamarbeid om alvorlig og kompleks problematikk
Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk
DetaljerÅrskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage
Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde
DetaljerDenne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen
Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn
DetaljerOverføring fra beredskapshjem til fosterhjem
Overføring fra beredskapshjem til fosterhjem Beredskapsmødres erfaringer og vurderinger Helge Skjælaaen MASTEROPPGAVE Masterprogram i barnevern Høst 2013 Det psykologiske fakultet HEMIL Senteret Veileder:
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23
NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport
DetaljerFamiliers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d
Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d Plan Bakgrunn Frykt for barnevernet Mangelposisjonen foreldres aktørskap Kompetanse i barnevernet Hva vet vi? Overrepresentasjon Profesjonelles
DetaljerHalva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015
Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015 TEMA «MEG SELV» Tommeliten Lene, pedagogisk leder Åsa, førskolelærer Karina, pedagogisk Berit, pedagogisk Tone, pedagogisk Marianne, pedagogisk Veslefrikk
DetaljerHvordan fremme en god psykisk helse hos barn og unge?
Hvordan fremme en god psykisk helse hos barn og unge? Cecilie Evertsen Stanghelle 15. november 2018 1. Epigenetikk (GxE) 2. Tilknytning 3. Selvregulering 4. Flow- flytsone Psykiske lidelser blant barn
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerDet tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?
Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst
DetaljerGod barndom = god helse i vaksen alder?
God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34
DetaljerAVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare
DetaljerTASTAVARDEN BARNEHAGE
TASTAVARDEN BARNEHAGE Årsplan 2016-2017 Smiene Gullfaks TASTAVARDEN BARNEHAGE Årsplan 2016-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. EVALUERING AV SATSINGSOMRÅDE FOR BARNEHAGEÅRET 2015-2016 - RELASJONSKOMPETANSE...
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerBARNS TILKNYTNING. Kari Killén
573 Psyke & Logos, 2003, 24, 573-587 BARNS TILKNYTNING Tilknytningsteori og metode for å undersøke tilknytning i ulike aldre er i stadig utvikling. Denne artikkelen vil kun behandle tilknytning ved ett
DetaljerInnvandrere og integrering i bygd og by
Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerBacheloroppgave. Hvordan kan tidlige tilknytningsforhold påvirke barnets emosjonelle og sosiale utvikling?
Bacheloroppgave VPL05 Vernepleie Hvordan kan tidlige tilknytningsforhold påvirke barnets emosjonelle og sosiale utvikling? How can early bonding relations affect the child`s emotional and social development?
DetaljerIladalen barnehage. Se, jeg kan. Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim
Iladalen barnehage Se, jeg kan Et prosjekt med barn i alderen 1 til 2 år Ila barnehage, Trondheim Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 MEDVIRKENDE : BARN FRA AVD. SMIA FØDT
DetaljerHvordan kan rusmisbruk hos foreldre påvirke barnets tilknytning?
Hvordan kan rusmisbruk hos foreldre påvirke barnets tilknytning? Av Eva Lysen Bachelor i barnevern BVP5-303 Mars-2010 Innholdsliste 1. INNLEDNING... 2 2. METODISKE VALG... 3 2.1. Litteraturvalg... 4 3.
DetaljerJubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus
Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus 30. og 31. august 2018 Barnet - fanget i relasjoner Hvordan forstår barn seg selv og hvordan samtale med dem når de utsettes for overgrep og når dette avdekkes?
DetaljerBarnet og Rusen 2019
Barnet og Rusen 2019 Parallellseminar 25.09.2019 Hvordan kan forholdet mellom mor barn tilknytning, intergenerasjonelle prosesser og kontekstuelle forhold avspeiles i behandlingen for gravide kvinner med
DetaljerDenne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr. 1 2011
Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29 44 38, www.haarklou.no, joachim@haarklou.no Denne artikkelen
DetaljerVeien til trygghet. En evalueringsstudie av gruppemodellen Circle of Security - Virginia, basert på deltagernes egne erfaringer.
Veien til trygghet En evalueringsstudie av gruppemodellen Circle of Security - Virginia, basert på deltagernes egne erfaringer. Ingrid Mongstad, 21. mai 2013 MASTEROPPGAVE Master i barnevern Høst 2012/vår
DetaljerTittel: Livsmestring hos elever med tegn til tilknytningsvansker
Avdeling for lærerutdanning og vitenskap Anne Kristi Flermoen Tittel: Livsmestring hos elever med tegn til tilknytningsvansker Title: Lifeskills in pupils who show signs of attachment difficulties Master
DetaljerManual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.
Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008
Detaljer