Bamble kommune Hydrostranda

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Hydrostranda GNR. 35, BNR. 3. Figur 1: Sørenden av sjakt 3. Tatt mot SV.

RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Rogn søndre Gardsnummer: 35 Bruksnummer: 3 Tiltakshaver: Adresse: Planforslaget utarbeides av Areal + AS på vegne av tiltakshaver Stiftelsen Norsk Hydros Feriesenter. Areal + AS, Postboks 124, 2601 Lillehammer Navn på sak: Hydrostranda Saksnummer: 06/6650 Registrering utført: 9-11.nov. 2010 Ved: Anne Herstad Rapport utført: 12. nov. 2010 Ved: Anne Herstad Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Gravfelt 43098 Steinalderboplass 110249 Steinalderboplass 110250 Steinalderboplass 110251 Steinalderboplass 110252 Steinalderboplass 110253 Steinalderboplass 110254 Steinalderboplass 110255 Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 3 dagsverk felt, 1 dagsverk rapport Det ble brukt 1 dagsverk mer enn budsjettert på grunn av forsinkelse av gravemaskin, samt manglende gravemelding. Registreringen omfatter kun en liten del av reguleringsplanområdet og den undersøkte delen er ikke i konflikt med kulturminner. - 1 -

INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 12 UNDERSØKELSEN... 12 deltagere og tidsrom... 12 Maskinell søkesjakting... 12 Automatisk fredete kulturminner... 16 KONKLUSJON... 19-2 -

Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplanforslaget for Hydrostranda i Bamble kommune ble det i november 2010 utført en arkeologisk registrering av en mindre del innenfor planområdet. Formålet med reguleringsplanforslaget er å fortette og oppruste eksisterende hytteområder. Planområdet ble registrert arkeologisk i 2007, og det ble da påvist automatisk fredete kulturminner i form av 7 steinalderboplasser innenfor plangrensen. Det ble den gang ikke undersøkt de to områdene med dyrket mark nord i planområdet rundt gården Kåsene, da dyrkamarka var foreslått regulert til LNF og det ikke var planlagt reguleringsendringer av marka. I det reviderte planforslaget var dette noe endret, og nå er det nordligste dyrkamarkområdet planlagt brukt til parkering. Det ble dermed nødvendig med en arkeologisk registrering av dette området, i befaringskravet fra fylkeskommunen navngitt som område 2. Ved en feil ble det fra fylkeskommunens side varslet befaring også av dyrkamarka rundt gården Kåsene, navngitt i befaringskravet som område 1. Dette kravet ble trukket tilbake, siden område 1 fortsatt skal være regulert til LNF og dyrket mark, og dette området er dermed ikke undersøkt ved hjelp av maskinell søkesjakting. Registreringen av område 2 foregikk den 9-11. november og ble gjennomført ved hjelp av maskinell søkesjakting. Det ble til sammen gravd 4 sjakter av ulik lengde, men det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor det aktuelle området. Gravfeltet med id 43098 i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase, ble kort kontrollregistrert siden det ligger tett inntil planområdets nordligste avgrensing. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden - 3 -

(http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

Området Planområdet ligger øst i Bamble kommune ved Rognsfjorden, sørøst for Bamble kirke og E18. Planområdet er avgrenset av hav i øst, sør og vest, og av deler av Rongsveien i nord. Figur 3: Planområdets beliggenhet i Telemark. - 5 -

Figur 4: Planområdets beliggenhet i Bamble kommune. - 6 -

TERRENGET Det aktuelle området består av dyrket mark omgitt av bergknauser av varierende høyde. Marka avgrenses i nordvest av Rognsveien mot gården Kåsene og videre sørvestover. Figur 5: Området sett mot SV hvor det går en høyspentledning orientert ca NV-SØ og som går igjennom gravfeltet id 43098, som ligger på andre siden av veien ved trærne i høyre bildekant. Figur 6: Området sett fra veien og mot NØ og bolighuset som ligger ved veien til Hydrostranda. Det går telefonledninger i luftspenn langs veien til gården Kåsene. - 7 -

Figur 7: Området sett mot SØ hvor det ligger en garasje og uthus. Figur 8: Mellom området og gården Kåsene ligger en liten hestehage parallelt med, og sør for veien. Tatt mot SV. - 8 -

TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Bamble er en kommune rik på automatisk fredete kulturminner fra ulike tidsepoker. Innenfor og tett inntil planområdet er det kjent 7 steinalderboplasser og et gravfelt fra jernalder. Figur 9: Kjente automatisk fredete kulturminner rundt planområdet er markert med rosa rune R. Planområdet er markert med lilla strek. - 9 -

Figur 10: Steinalderboplassene ved gården Kåsene markert med rosa. Gravfeltet ligger tett inntil det nordligste dyrkamarkområdet som ble undersøkt arkeologisk i 2010. Undersøkt område er markert med blått. Kjente automatisk fredete kulturminner innefor planområdet til Hydrostranda: Steinalderboplass id 110249 Lokaliteten ligger på en flate avgrenset av en bergvegg i nordøst og en natursti i sørøst. I vest avgrenses lokaliteten av bergknauser. Flaten er dermed naturlig avgrenset av terrenget. Vegetasjonen på stedet består av små løvtrær og furu. Det ble til sammen tatt 4 positive prøvestikk med funn av flint på lokaliteten. Undergrunnen besto av sandblandet grus, og funnene ble gjort i de første 15 cm av prøvestikkene - 10 -

Steinalderboplass id 110250 Lokalitet 2 ligger på en stor flate som skråner mot sørøst. Flaten er bevokst med små løvtrær og det går en natursti gjennom fra nordøst til sørvest. I sørvest og nordøst er flaten avgrenset av knauser. Det ble til sammen tatt fem positive prøvestikk på flaten. Steinalderboplass id 110251 Lokaliteten ligger på en relativt stor flate som skråner nedover fra sør mot nord. I sørvest er flaten avgrenset av en rett bergvegg, og i sør og øst av bergknauser. Det ligger også en del mindre bergknauser i nord. På lokaliteten ble det tatt tre positive prøvestikk. Steinalderboplass id 110252 Lokaliteten ligger på en relativt stor flate, og ligger lavere enn lokalitet 3, og høyere enn lokalitet 5. Lokaliteten er bevokst med noe små løvtrær, samt plantet gran. Lokaliteten ligger i et ganske åpent område. Gjennom lokaliteten fra nordøst til sørvest går en natursti. Undergrunnen besto av podsol, med et grått utvaskningslag og et gulbrunt anrikningslag (funnbærende). Funndybden var ca 10-30 cm. Steinalderboplass id 110253 Lokaliteten ligger på ei lita gresslette som ligger rundt en natursti som går fra nordøst til sørvest. Lokaliteten ligger inntil åker i nord, og undergrunnen består av sandblandet matjord. Funndybden var ca 20-50 cm. Det er mulig at dette området en gang har vært en del av den dyrkede marka i nord, og at funnene derfor er pløyd rundt i åkerlaget. Steinalderboplass id 110254 Lokalitet 6 ligger delvis i skog og delvis i åker. På grunn av tidspress var det ikke mulig å prøvestikke i hele åkeren, men det anses som meget sannsynlig at det kan finnes flint i matjorda på hele åkeren. Avgrensningen av Lokalitet 6 er dermed ikke sikker. Steinalderboplass id 110255 Lokaliteten er en relativt stor flate som avgrenses i sør, øst og vest av bratte bergknauser. I nord går terrenget bratt ned mot en flate som består av myr. Terrenget stiger fra nord mot sør. Lokaliteten er bevokst med blandingsskog. Det ble til sammen gjort tre positive prøvestikk på lokaliteten. Gravfelt id 43098 8m NNØ for trafo-bryter 1430: 1. Rundhaug. Klart markert med fotgrøft, godt synlig i terrenget. I sentrum et krater, d 1,5m, dybde 1m, med antydning til sjakt mot N. Bevokst med gran og bjørk, gras og bregner. D 9m, h inntil 1,8m. 1m lenger SV: 2. Rundhaug. Uklart markert i N og V, men godt synlig i terrenget. Store deler av haugens V-side er fjernet eller deformert grunnet trafo-masta. Oprinnelige mål: D 7m, h 1,5m. 13m VSV for trafo-masta: 3. Langhaug, eller to nærliggende, med bru, forbundne rundhauger. Godt synlig og markert fra N, men klippet av i S på langs grunnet veien til Kåsene. To mindre kratere i hver ende og en innsenkning på midten fra N. Bevokst med bjørk, eik og gras. Rundkamp i dagen flere steder. L 8m, h 0,7m, br 3m. SV for og helt inntil trafo-masta: 4. Rester av rundhaug. Denne er nå helt deformert og omkastet etter reisningen av masta. Også NØ for 1 kan det inn mot vegen ha ligget en langhaug. Terrengbeskrivelse: NV-delen av delvis dyrket slette, i N og V omgitt av små bergknauser. Blandingsskog, eik, gran og bjerk, gras og bregner i bunnsjiktet. Ingen videre utsikt. Orientering: Transformatorstolpe 220m ØNØ for NØ-ligste hus på Kåsene, 35/3, 1000m Ø for N-enden av Vinjekilen. - 11 -

Strategi og metode På grunn av gravfeltet fra jernalder rett ved området var problemstillingen å påvise eventuelle automatisk fredete kulturminner under dyrket mark. De omliggende steinalderboplassene gjorde at også kulturminner fra yngre steinalder og bronsealder kunne påvises, selv om steinalderboplassene som var kjent mot sørvest ligger høyere over havet. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Arbeidet ble dokumentert ved hjelp av et kompakt digitalkamera. Fotolyset var dårlig, og bildene er som et resultat av dette noe uskarpe. Sjaktene ble innmålt med CPOS med DGPS FIX signal. Det ble dessverre ikke tid til å måle inn omkretsen på gravminnene i det nærliggende gravfeltet id 43098, men gravminnene ble kontrollregistrert og de ligger innefor polygonet i Askeladden. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Registreringen foregikk i tidsrommet 9-11. november 2010 og ble utført av Anne Herstad. Maskinfører ved undersøkelsen var Anfinn Bakkan fra firmaet Vidar Lindgren AS. Det var kaldt vær med minusgrader hele undersøkelsen, men dette påvirket ikke arbeidet. På grunn av feil med lastebilen som fraktet gravemaskinen oppstod det forsinkelser den første dagen, og arbeidet kom ikke i gang før etter lunsj. Ved graving av sjakt 1 ble det påtruffet en lavspent strømkabel, og arbeidet ble stanset i påvente av gravemelding. Kabelen ble ikke skadet, og sjakta ble lagt igjen. Kabelpåvisningen kom ikke før neste dag, og det videre arbeidet fortsatte ikke før etter lunsj. Det gikk dermed med ca ett dagsverk på grunn av de nevnte problemene, og arbeidet ble gjennomført med 3 dagsverk i stedet for de budsjetterte 2 dagene i felt. MASKINELL SØKESJAKTING Det ble gravd fire sjakter av varierende lengde. Matjordslaget var forholdsvis dypt, ca 35-45 cm, og både matjorda og undergrunnen var helt steinfri. Undergrunnen bestod av fuktig grå fin silt, og den drenerte svært dårlig. Området har vært myr på et tidspunkt, og flere tynne myrlag lå i overgangen mellom matjord og undergrunn flere steder. Det ble påvist moderne dreneringsgrøfter med jevne mellomrom i alle sjaktene. En større moderne grøft fylt med sprengt stein ble også påvist i enden av sjakt 3 og 2. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner under sjaktingen. - 12 -

Figur 11: Område 2 med sjakter og sjaktnummer. Jordet brukes på sommerstid til parkering på dager med mye trafikk til hytteområdene og Hydrostranda. - 13 -

Figur 12: Sjakt 1 med kabelgrøft og rødt plastdekke over kabel i nedre høyre bildekant. Tatt mot NNØ. Figur 13: Sjakt 4 med en langsgående og to kryssende moderne dreneringsgrøfter. Tatt mot NØ. - 14 -

På grunn av at gravemaskinen var forsinket på dag 1 ble de kjente steinalderlokalitene innenfor område 1 overflatebefart. I den forbindelse ble det funnet et lite flintavslag i grøftekanten av dyrkamarka, markert på figur 14. Det er svært sannsynlig at det er flere steinalderboplasser innenfor område 1. Ved forsinkelse på dag 2, på grunn av manglende gravemelding, ble ikke åkerkantene videre befart da det var kommet snø som dekket bakken i løpet av natten. Avslaget er behandlet som et løsfunn og det er ikke opprettet en lokalitet rundt funnet i Askeladden. Figur 14: Det ble funnet et lite flintavslag i grøftekanten den første dagen i nærheten av de andre kjente steinalderboplassene. - 15 -

AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Gravfeltet med id 43098 i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase, ligger tett inntil veien som utgjør avgrensingen av planområdet Hydrostranda, og like ved området som ble sjaktet. Gravfeltet ble dermed raskt kontrollregistret opp mot opplysningene som var tilgjengelig i Askeladden. Gravhaug nr. 1 og 2 er godt bevart rett NØ for høyspentmasta. Gravhaug 4 er svært ødelagt da den har stått akkurat hvor høyspentmasta står, og er kun bevart som en liten skalk. Gravfeltets gravhaug med id 43098-3 i dag er tapt, sannsynligvis som følge av veiutbedring/grøfting. I registreringsteksten fra 1951 er denne langhaugen beskrevet som klippet av i S på langs grunnet veien til Kåsene, men i dag er det kun synlig en del stein nord for veien i området hvor gravminnet tidligere har vært. Opplysningene er korrigert i Askeladden. Haugene ligger noe utradisjonelt til i terrenget med svært lite utsyn på grunn av omliggende knauser (seg figur 10 med høydekoter). Det er dermed sannsynlig at veifaret forbi haugene strekker seg tilbake til jernalder. Veien går i dag videre sørvestover og ned til havet og et sannsynlig havneområde som er godt skjermet av øyene i sørvest. Figur 15: Anfinn på gravhaugen id 43098-1. Nabohaugen id 43098-2 og gravhaugen som er ødelagt av masta, id 43098-4 lengst mot venstre i bildet er forsøkt markert. En langhaug skal ha ligget videre til venstre i bildet ved det store treet, men den ble ikke gjenfunnet og er dermed tapt. Tatt mot VSV. - 16 -

Figur 16: Anfinn midt på gravhaugen id 48098-1. Tatt mot NV. Figur 17: Anfinn midt på gravhaugen id 43098-2. Tatt mot NV. - 17 -

Figur 18: Anfinn på skalken av den ødelagte gravhaugen id 43098-4. Langhaugen id 43098-3 skal ligge ved veien bak Anfinn, men her ble det kun gjenfunnet endel stein langs grøftekanten. Denne anses dermed som tapt. Tatt mot SV og gården Kåsene. Figur 19: Anfinn på gravhaugen id 43098-1. Registreringsteksten i Askeladden nevner at det kan ligge en langhaug NØ for dette gravminnet, noe som var vanskelig å avgjøre ved registreringen i 2010 da mye vegetasjon fra grøftekantrensing lå som et teppe over bakken. Tatt mot SV. - 18 -

Konklusjon I forbindelse med reguleringsplanen for Hydrostranda i Bamble kommune ble det den 9-11. november 2010 utført en arkeologisk registrering av en del av planområdet som er tiltenkt parkering. Området ble undersøkt ved hjelp av maskinell søkesjakting og det ble til sammen gravd 4 sjakter av varierende lengde. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor det undersøkte området. Et automatisk fredet kulturminne i form av et gravfelt med id nr. 43098 i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase, ligger tett inntil det undersøkte området. Gravfeltet ble kontrollregistrert, og det ble klart at en av gravhaugene er tapt siden feltet ble registrert i 1951, sannsynligvis som følge av veiutbedring/grøfting. SKIEN 12.11.1020... Anne Herstad/Feltleder - 19 -