Håndbok V712 Konsekvensanalyser Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Hva er V712? Veileder i metodikk for konsekvensanalyser - Kommunedelplaner - Reguleringsplaner - KVU, Byutredninger - NTP 30.11.2017 Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser 30. nov. 2017
Hovedgrep i V712 Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Netto ringvirkninger/mernytte Sammenstilling
Hovedgrepet for konsekvensanalyse er som før Samfunnsøkonomisk analyse «Lønnsomt» når Prissatte + IP > 0 Eks: Netto ringvirkninger Arealbruksvirkninger/lokale/regionale virkning
Nytte-kostnadsanalyse Hovedgrep; hva beregnes/vurderes? Prissatte virkninger: - Trafikant/transportbrukernytte o o o Tids- og kjørekostnader Helsevirkning av g/s trafikk Utrygghetskostnader g/s trafikk o Andre utgifter Operatører o o Inntekter Utgifter o Overføringer Budsjettvirkning for det offentlige o o o Investeringskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Skatteinntekter o Overføringer Samfunnet for øvrig o o Ulykkeskostnader, Restverdi Miljøkostnader, Skattekostnad Ikke -prissatte virkninger Landskapskarakter Friluftsliv, by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturresurser 30.11.2017 Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser 30. nov. 2017
Prissatte konsekvenser Tidsverdier Enhetsverdier varierer med reiselengde, reisehensikt og transportmiddel. Reiser < 70 km
Prissatte konsekvenser Forutsetninger i nytte-kostnadsanalysen Bruttokostnadsprinsippet (virkninger slik aktørgruppene opplever dem; skatter og avgifter) Kalkulasjonsrente : 4% første 40 år, så 3% (40-75 år) og 2% (etter 75 år) Realprisjustering (lik vekst i BNP 0,8 % pr. år) Analyseperiode: 40 år Levetid: 40 år Restverdi: 0% (ved analyseperiode og levetid 40 år) Skattefaktor: 1,2 pr offentlige kr
Generaliserte kostnader Prissatte konsekvenser Endring i konsumentoverskudd G 0 A A = konsumentoverskudd før tiltaket A+B+C = konsumentoverskudd etter tiltaket B+C = endring i konsumentoverskudd G 1 B C Elastisk etterspørselskurve X 0 X 1 Reiseetterspørsel (trafikkmengde)
Prissatte konsekvenser Transportmodell og EFFEKT komplekse prosjekt elastisk etterspørsel Trafikknyttemodul Transportmodell transportmønster Endring i trafikantnytte Kollektivmodul Inntekter og kostnader for kollektivselskapet EFFEKT 6 Øvrige prissatte konsekvenser sammenstilling NKA
Endringer i prissatte konsekvenser Ny farts-og drivstoffmodell m framtidig bilpark
Prissatte konsekvenser; endringer CO 2 -virkning av tiltakene; utvidet med areal CO 2 -virkning av: Transport Drift- og vedlikehold Bygging Beslag av areal (skog, jordbruksareal og myr)
Prissatte konsekvenser; endringer Større fokus på presentasjon av usikkerhet Følsomhetsanalyser Anleggskostnaden (+/- nøyaktighetskravet til kostnadsoverslaget, 10 %, 25 %, 40 %) Trafikkveksten Årlig trafikkvekst Kombinasjon av anleggskostnad og trafikkvekst
NNB Prissatte konsekvenser; endringer Eksempel: presentasjon av følsomhetsberegninger 0-0,05-0,2-0,15-0,4 [VERDI] -0,5-0,6-0,8-0,71-0,7-0,75-0,88-1 -1 Altermativ -1,2 A B C Forventet NNB -0,88-0,44-0,5 Pessimistisk NNB -1-0,7-0,75 Optimistisk NNB -0,71-0,05-0,15
Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser; endringer Ny konsekvensvifte Verdi IP metode består av 3 trinn: 1) Konsekvens delområder (vifta) 2) Konsekvens alternativer Påvirkning 3) Sammenstilling alle IP konsekvenser
Ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser (trinn 3); mer nyansert enn tidligere Skala Trinn 3 Kritisk negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Noe negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens Kriterier for samlet vurdering av miljøtemaene Alternativet medfører svært alvorlig miljøskade. Brukes unntaksvis. Minst ett av de fem temaene har kritisk negativ konsekvens Alternativet vil medføre svært stor miljøskade. Minst to av de fem temaene har svært stor negativ konsekvens Alternativet vil medføre stor miljøskade. Minst to av de fem temaene har stor negativ konsekvens Alternativet er vesentlig dårligere enn alternativ 0 Minst to av de fem temaene har middels negativ konsekvens Alternativet er noe dårligere enn alternativ 0 Maks ett tema kan ha middels negativ konsekvens, ingen temaer kan ha dårligere Alternativet vil ikke medføre vesentlig endring fra alternativ 0 Positive og negative konsekvenser oppveier hverandre. Maks ett tema kan ha middels negativ konsekvens, ingen temaer kan ha dårligere. Tidligere: Negativt, strider mot nasjonale mål Negativt Bidrag nær null Positivt Positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Alternativet vil være bedre enn alternativ 0 Minst to temaer med positiv konsekvens. Maks ett tema kan ha middels negativ konsekvens, ingen temaer kan ha dårligere Alternativet vil være vesentlig bedre enn alternativ 0 Overvekt av temaer med positiv konsekvens. Ingen temaer kan ha dårligere enn noe negativ konsekvens. 30.11.2017 Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser 30. nov. 2017
Sammenstilling; endringer Tydeligere veiledning i sammenstilling prissatte og i prissatte Plassering i diagram for å tydeliggjøre avveiinger. Ikke samfunnsøkonomis B A k lønnsomt C D 30.11.2017 Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser 30. nov. 2017
Sammenstilling; endringer Break even-analyse for å tydeliggjøre avveinger/rangering D har 400 mill. kroner bedre nettonytte enn A D har svært stor negativ konsekvens mens A har stor negativ konsekvens Break even; Hvor må IP være verdt for at forskjell i NN = 0? 1. 400 millioner kroner (gitt 40 år, 4% rente) = 20 millioner årlig verdi i dag 2. Hvor mange berørt? Antar feks. alle kommunens innbyggere = 10 000 => 2 000 kroner per pers og år. 3. Er det mye eller lite? Kan en «rettferdiggjøre» valg av A som har lavere nettonytte, men har mindre negative miljøkonsekvenser enn D?
Netto ringvirkninger; - endringer Netto ringvirkninger (mernytte); Sjekkliste for når det er aktuelt å regne på mernytte - Mer enn 20 % reduksjon i reisetid mellom endepunktene for tiltaket - Reisetid mellom tettstedene er lavere enn normal øvre pendleravstand (60 min) etter utbygging - Sysselsetting i tjenesteytende næringer i influensområdet er over 55 % - Netto ringvirkninger holdes utenfor den samfunnsøkonomiske analysen; jfr. Rundskriv R109-2014
Samfunnsøkonomiske analyser er viktig innspill for beslutninger Det holder ikke bare å gjøre gode beregninger/ vurderinger! God og forståelig presentasjon av analysene er sentralt!!! Hva ligger bak tallene? Ikke bare tall, + er og er??