Trafikkstøy og helse Samspillseffekter mellom støy og luftforurensning? Forum for bedre byluft Miljødirektoratet 3. November 2017 Gunn Marit Aasvang, Seniorforsker, Phd Avdeling for luft og støy Folkehelseinstituttet
Tema Støy og helse Helsevirkninger av støy Samspillseffekter med luftforurensning Sykdomsbyrde Forebygging av støy Folkehelseloven Oppsummering
Hva er støy? Uønsket lyd eller lyd med skadelig virkning Lyd (støy) fra transport, industri og fritidsaktiviteter kalles ofte miljøstøy ( Environmental noise ) Ingen klar terskeleffekt for plage Støy varierer Situasjoner varierer Store individuelle forskjeller Tilnærming til terskeleffekt ved anbefalinger og grenseverdier Representerer et nivå hvor ca. 10% av befolkningen er alvorlig forstyrret eller svært plaget (Bullen & Hede, 1982; Bullen et al., 1991; Schultz, 1978)
Helsevirkninger av støy Forstyrrelse Emosjonell/ adferds/kroppslig respons t Stress/søvnmangel Sykdom/helseplager Forhøyet blodtrykk, hjertekarsykdom
Andel sterkt støyplaget (%) Plage av støy 60,0 50,0 Vegtrafikk Jernbane Fly 40,0 30,0 20,0 WHO guideline 10,0 0,0 45 50 55 60 65 70 75 Støynivå, L den (db) (Miedema and Oudshoorn, 2001)
Andel sterkt søvnforstyrret (%) Støy og søvnforstyrrelser 30,0 Vegtrafikk 25,0 Jernbane Fly 20,0 15,0 10,0 WHO, 1999 Norske anbefalinger WHO, 2009 Interim target 5,0 WHO, 2009 0,0 40 45 50 55 60 65 Støynivå på natt, L night (db) (Miedema & Oudshoorn, 2004)
Maksimalt flystøynivå og akutte virkninger på søvn Spontane endringer i søvn (Basner m.fl., 2006)
Støy og søvnforstyrrelser Primære effekter av støy Forlenget innsovningstid Oppvåkninger «Lettere» søvn Fysiologisk aktivering økt puls, utskillelse av stresshormon Sekundære effekter Redusert søvnkvalitet, tretthet, nedsatt yteevne, økt risiko for ulykker Mulige langtidseffekter Overvekt Diabetes Hjerte-karsykdom Angst og depresjon
Trafikkstøy Sammenheng med forhøyet blodtrykk og hjerte-karsykdom Vegtrafikkstøy og forhøyet blodtrykk Vegtrafikkstøy og hjerteinfarkt Vegtrafikkstøy og slag Flystøy og forhøyet blodtrykk Flystøy og hjerteinfarkt Støynivå (db) (Basner et al., The Lancet, 2014)
Flystøy og innvirkning på læring og hukommelse Gode akustiske forhold er avgjørende for læring Barn er spesielt sårbare i en læringssituasjon Flystøy har negativ innvirkning på leseferdigheter og hukommelse (Stansfeld m.,fl, Lancet, 2005)
Sykdomsbyrde som følge av støy i Vest-Europa (WHO, 2011) - Basert på vitenskapelig dokumenterte sammenhenger - Søvnforstyrrelser bidrar mest - Omlag 1.8 % av alle hjerteinfarkt kan tilskrives vegtrafikkstøy i Vest Europa - Støy nest største årsak til sykdomsbyrde blant miljøfaktorene, kun slått av luftforurensning (EEA,2014) (WHO, 2011; Basner et al., 2014)
Sykdomsbyrde som følge av vegtrafikkstøy i Norge 3-6% sterkt støyplaget 2-3% opplever alvorlige søvnforstyrrelser Tapte friske leveår (DALYs) Søvnforstyrrelser: 10 245 Støyplage: 4512 Hjerte-kar: 198 www.fhi.no
Nye retningslinjer fra WHO i 2017 Oppdatering av WHO Guidelines for Community Noise, 1999 WHO Environmental Noise Guidelines for the European Region Grundig og systematisk gjennomgang av nyere kunnskap om støy og helse Støyplage, søvnforstyrrelser, kognitiv svekkelse, hjerte-karsykdom, psykisk helse og trivsel/velvære, hørselssvekkelse og tinnitus, samt virkninger på foster og fødselsutfall Støy fra samferdsel, vindturbinstøy og fritidsstøy http://www.mdpi.com/journal/ijerph/special_issues/who_reviews http://www.euro.who.int/en/home
Vegtrafikkstøy og luftforurensning Mulige samspillsvirkninger på helsa? Samme kilde To ulike eksponeringer Partikler Lyd Helsevirkninger hovedsakelig undersøkt for enkelteksponeringer Eksperimentelle studier Befolkningsstudier Nyere studier inkluderer både luftforurensning og støy Moderat korrelasjon Vanskelig å skille helsevirkninger? NO ( g/m 3 10 20 30 2 40 ) 50 60 70 0 r =0.43 s 0 10 20 30 40 50 60 70 80 L den Road Traffic (db), most exposed facade (Oftedal m.fl., 2011)
Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning i Norge Estimater fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease Study) Sykdomsbyrde (PM2.5) betydelig redusert siste 25 år 2016 ca. 15 600 tapte friske leveår Hovedsakelig for tidlig død
Støy og luftforurensning og helse Uavhengige virkninger Virkningene av en eksponering er uavhengig av den andre. Kombinasjonen gir en totaleffekt som er lik summen av virkningene av enkelteksponeringene. Synergieffekt/interaksjon Virkningene av en eksponering avhenger av nivået av den andre eksponeringen.
Luftforurensning og støy Mulige «felles» helsevirkninger Hjerte-karsykdom Forhøyet blodtrykk, aterosklerose, hjerteinfarkt, slag Kardiometabolske helseutfall Fedme, diabetes Virkninger på foster/svangerskap Lav fødselsvekt For tidlig fødsel Virkninger på kognisjon Eldre (kognitiv svikt/alzheimer) Barn (læring, hukommelse, oppmerksomhet) Trolig ulike mekanismer luft/støy Münzel T. et al., Eur Heart J. 2017
Befolkningsstudier Både støy og luftforurensning er inkludert Tysk undersøkelse, N= 4 000 (Kälsch m.fl., 2014) Fant uavhengige sammenhenger mellom luftforurensning (PM 2.5 ) og nattestøy (L night ) og subklinisk aterosklerose Dansk studie, N 50 000 (Roswall m.fl., 2017; Sørensen m.fl., 2011) Fant uavhengige sammenhenger for NO 2 og L den og risiko for hjerteinfarkt Sterkest og mest robust sammenheng for støy Fant sammenheng også mellom støy og risiko for slag (sterkest hos eldre > 64 år) Mellom 5 og 20 % økning i risiko per 10 db økning og per 10 µg/m 3 økning i PM eller NO2 Tysk studie, N 4000 (Tzivian m.fl., 2016) Fant sammenheng mellom luftforurensning og støy og mild kognitiv svikt hos eldre
Folkehelseloven 5 grunnleggende prinsipper Utjevne sosiale helseforskjeller Helse i alt vi gjør «Health in all politics» Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning
Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern Helse i alt vi gjør: Kommunen har ansvar for å fremme folkehelse gjennom arbeidet i alle sektorer. Det vil si at hensyn til befolkningens helse skal tas med i betraktningen i beslutningsprosesser på alle kommunens ansvarsområder. I følge forskrift om miljørettet helsevern (kap 2 4 jf kap 1 3) skal kommunen bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk Føre var: å angripe problemene i forkant, dvs. i forbindelse med planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer mm.
Oppsummering Mange mennesker er utsatt for støy over anbefalte nivåer Støy påvirker helsa negativt og er nest etter luftforurensning den miljøfaktoren som bidrar med størst sykdomsbyrde Støyplage og søvnforstyrrelser mest vanlige virkninger av støy Økende bevis for at trafikkstøy kan bidra til økt risiko for forhøyet blodtrykk og hjertekarsykdom Holdepunkter for uavhengige effekter av støy og luftforurensning på hjerte-karsykdom Mer kunnskap trengs om virkninger av luftforurensning og støy Nye støyretningslinjer fra WHO 2017/2018 Viktig at kunnskap om støy, luftforurensning og helse er premissgiver i arealplaner for å forebygge støyproblemer («Helse i plan»)
Takk for oppmerksonheten! Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/miljo-og-helse-kunnskapsbase Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge http://www.fhi.no/artikler/?id=96985 Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning I Oslo https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-luftforurensing-oslo/ Nattstøy og søvnforstyrrelser http://www.fhi.no/artikler/?id=103391 www.fhi.no gunn.marit.aasvang@fhi.no