Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel

Transkript

1 Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for folkehelse, NMBU Haugesund, 10. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Kort sammendrag Er det sammenhenger mellom drikkevannskvalitet og folkesykdommer som hjerte/karsykdom og beinskjørhet? Hva med biprodukter fra vannrensing? Vannkjemi og komponenter som kan ha betydning Sykdommer Hjertekarsykdom Beinskjørhet (osteoporose) og risiko for brudd Fødselsutfall og kreft Autoimmune sykdommer Bevismaterialet og konklusjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 «Helse i alt vi gjør» Forekomst av flere kroniske sykdommer øker Grunnleggende prinsippet i ny folkehelseloven er å tenke helse i alt vi gjør (tidl helseminister Strøm-Eriksen) «Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse» Kommunen er hovedaktøren i folkehelsearbeidet Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse (Folkehelseloven 5c) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Vannets hardhet Hardhet Kalsium Magnesium ph Typiske sykdommer Hjerte- og karsykdom Osteoporose/brudd Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Metaller i drikkevannet Typiske metaller Bly Kobber Kvikksølv Arsen Kadmium Sink Typiske sykdommer Autoimmune sykdommer Beinskjørhet / brudd Kilde: Store norske leksikon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Typer studier og relevans Økologiske Kasus-kontroll Kohort Forsøk Områdedata for vannkvalitet og sykelighet / død For hver syk person velges en eller flere ikke-syke, sammenlikner vannkvalitet Følger opp gruppe personer over tid, registrerer sykelighet/død Dårligst Nest-best Best Best Personer deles i to grupper; behandlingsgruppe eller kontrollgruppe Oversiktsartikler (review) og analyse av analyser (meta-studie) Kunnskapsoppsummeringer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Biprodukter fra desinfeksjon Klor reagerer med organiske materialer som humus og danner biprodukter med mulig helseskadelig effekt Mange komponenter identifisert (> 600) Trihalometan (TTHM) Kloroform Helseskader Fødselsutfall som svangerskapslengde, lav fødselsvekt (< 2500g) Fødselsdefekter (ulike typer) Kreft i urinblære Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Biprodukter fra desinfeksjon Studier: Kasus-kontroll og kohortstudier Funn Lav fødselsvekt 1) Ingen økning For tidlig fødsel Ingen økning Liten i forhold til svangerskapslengde Økning i risiko 1% per 10 µg/l økning Fødselsdefekter 2) 15 studier ulike type Alle typer: TTHM øker sjansen med 17 % (3-34) Vanskelig å finne undergruppe Blærekreft 3) 1 god studie Økning i risiko (bading og svømming) 1) J Grellier Epidemiology ) MJ Nieuwenhuijsen, EHP ) C Villanuev Ame J of Epidemiology 2006 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Drikkevann og hjerte- karsykdom hardt eller bløtt? Økologiske Kasus-kontroll Kohort 20 studier (9) studier Ca 10/20 Beskyttende 5: Ingen 2: Beskyttende 3 (5) studier Ingen Mg 10/20 Beskyttende 5: Beskyttende 1/3 Beskyttende 1/3 Hardhet; ikke Ca/Mg Louse Catling et al, Journal of Water and Health, 2008 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Se artikkel, forrige slide Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Næringsverdi fra vannbåren Ca og Mg Anbefalt (mg/dgn) Ca Mg (Kvinner) (menn) Faktisk inntak (mg/dgn) Opptak i kroppen: Ionisk form er mer effektiv enn «bundet» i matvarer Vanninntak: USA (NHANES) Menn: 2,1 6,3 liter per døgn (totalt) Norge (NORKOST 3) Menn: 0,97 liter per døgn Kvinner 1,15 liter per døgn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Hvordan henger dette sammen? WHO-rapport 2009 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Osteoporose og brudd Lav beinmineraltetthet Risikofaktor for brudd Kjente risikofaktorer Kjønn, alder, kosthold, fysisk aktivitet, røyking, alkohol ++ Hoftebrudd i Norge 9000 per år Regional variasjon Verdenstoppen Fra Tone Omsland, Eur J of Epidemiology 2012 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Norsk epidemiologisk studie Eksponering Drikkevannskvalitet Spormetallprosjektet Dag Hongve, FHI Tre problemstillinger Hardhet (ph, Ca, Mg) Tungmetaller (Cd, Pb, Al) Mikrobiologi, ikke i spormetallprosjektet Utfall er hoftebrudd (2000) Totalt brudd Denne studien Studien samarbeid med Univ i Bergen og Folkehelseinstituttet Grethe S Tell, Anne J Søgaard Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Hoftebrudd og drikkevannskvalitet Vannverk og vanndata Brudd Adresser og fødselsn r Forskningsfil

16 Hvordan (Bergen med omland)

17 Hva har vi funnet Dahl C et al, Bone 2014

18 Vannets bidrag til Mg inntak Fra Cecilie Dahl, Bone 2014 Forklaringer Min (0.08 mg/l) Snitt (1.02 mg/l) Max (31,5 mg/l) Men 0,02% 0,2% 6,6% Kvinner 0,03% 0,3% 9,5% Magnesium øker beinstyrke Styrker immunsystem Robert K. Rude, Journal of the American College of Nutrition, 2009 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Kadmium, bly og aluminium og risiko for hoftebrudd MENN Risiko økning 95% CI Kadmium 10% 1% - 20% Bly 4% -4% - 14% Aluminium 0% -11% - 12% KVINNER Risiko økning 95% CI Kadmium -1% -7% - 5% Bly 2% -4% - 8% Aluminium 0% -4% - 4% Effekt av bly og kadmium varierer over alder og kjønn Dahl C et al, Biol Trace Elem Res, 2013

20 Auto-immune sykdommer Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) Diabetes type 1 Få studier mange ulike utfall Hva man har undersøkt Desinfeksjon Metaller (jern) Beskyttende Sink, Ca, Mg Øker risiko Nitrat Surt drikkevann (< 5) Store variasjoner, ingen kohortstudier Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

21 Avslutning Rent vann: Viktigste kilde til redusert sykdomsbyrde Lite sikker kunnskap Trihalometan Magnesium Tungmetaller Drikkevann inn i epidemiologisk forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

22 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22