Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI"

Transkript

1 Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

2

3

4

5 Forebygging av hjertesykdom

6 Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel

7 Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels betydning Yrkeseksponering for støy, skyting, sosialgruppe, etnisitet, øresykdom Usikker betydning Hjerte og karsykdom, hypertoni, kolesterol, diabetes, røyking, annen fritidsstøy enn skyting, vibrasjon, kjemikalier

8 Støy er en stressor som i tillegg til effekter på hørsel, gir opphav til nonauditive effekter

9 Katekololaminer Økt frigjøring av kortisol er påvist i industrien ved stor støypåvirkning (>85 db(a)) og i eksperimentelle studier (Mocci, 2001) 1. BT økning til følge 2. Oversekresjon av kortisol gir økning av visceralt fett 3. Insulin følsomheten påvirkes

10 Review Publikasjoner publisert i perioden en sammenheng mellom støypåvirkning og hjertekarsykdom i halvparten av studiene økende kvalitet av studiene ga økt sammenheng, noe som var en støtte til en mulig kausal sammenheng de fleste av studiene fra denne perioden var tverrsnittsundersøkelser av blodtrykk Kristensen TS, 1989

11 Review Meta-analyse fra 2002 som omhandler studier fra perioden basert på 28 epidemiologiske studier blant yrkeseksponerte alle studiene var tverrsnittsundersøkelser støy hadde en liten men signifikant effekt på systolisk blodtrykk. Pr. 5 db(a) økning i støynivå var relativ risiko (RR) for yrkesmessig eksponering på 1,14 (95% CI 1,01-1,29) holdepunktene for en sammenheng mellom støy og iskemisk hjertesykdom fortsatt inkonklusive Van Kempen (2002)

12 Støy-rapporten fra STAMI Studier publisert etter oppfølgingsstudier og 17 case-kontroll/tverrsnittstudier

13 Ikke fatale og fatale Infarkt Blant jern/metall-arbeidere, som var eksponert for støy over 80 db i kombinasjon med impulsstøy, fant man en økt risiko, i et doseresponsmønster, for hjertesykdom som vedvarte inn i pensjonsalder (Virkkunen, 2005, 2006).

14

15 Hjerte-kar sykdom og dødelighet I en retrospektiv kanadisk kohort av nesten sagbruksarbeidere eksponert for gjennomsnittlig 92 db(a), fulgt i perioden 1950 til 1995, fant man en økt risiko for død av hjerteinfarkt (Davies HW, 2005).

16

17 Hjerte-kar sykdom og dødelighet I en befolkningsundersøkelse av 2942 personer >55 år over 10 år, der støy-eksponering var selvrapportert, fant man en lett økt risiko for hjertesykdom og dødelighet av hjerteinfarkt (Gopinath, 2011). Andre prospektive, registerbaserte studier fra Danmark har ikke bekreftet dette (Suadicani, 2012, 2012).

18

19 Blodtrykks-sykdom (BT-sykdom) Tverrsnittsundersøkelser 178 polske stålarbeidere ble delt inn i ulike eksponeringsgrupper basert på støymålinger, viser at selv om arbeiderne bruker hørselvern og hører normalt, er systolisk blodtrykk (sbt) høyere i gruppen eksponert for høyere støynivåer (Powazka E, 2002). Bruk av hørselvern (selvrapportert) reduserer sbt med 3.7 mmhg blant arbeidere i bilindustrien (N=374). Eksponeringen lå på db(a)(lusk, 2002).

20 Blodtrykks-sykdom (BT-sykdom) En studie blant støyutsatte flyindustriarbeidere (N=790) på Taiwan, eksponert for støy >82 db(a), viste at støyindusert hørselstap er assosiert med høyere risiko for å utvikle hypertensjon (Chang TY, 2011). Når de samme ansatte (N=578) følges i 10 år, doblet risiko for høyt blodtrykk seg blant støyutsatte (> 85 dba) sammenliknet med dem med lav eksponering <80 dba (Chang TY, 2013).

21 Blodtrykks-sykdom (BT-sykdom) Andre prospektive studier av yrkesgrupper En prospektiv studie, n=530, viste en dose-respons sammenheng mellom økende støynivåer og BT (Lee JH, 2009). En annen syv års prospektiv studie, n= , kunne ikke bekrefte en sammenheng mellom støy i nedre halvdel av eksponeringsintervallet db(a) og økt BT (Stokholm ZA, 2013). Eksponeringskategori Ueksponerte Støyeksp. sporadisk Støyeksp db Støyeksp. >85 db BT-økning, 9 år 1,7 mm Hg 2,0 mm Hg 3,8 mm Hg

22

23 Samvirkende risikofaktorer for hjertekarsykdom ved støypåvirkning Diabetes I+II :Personer, n=5140 i alderen år, som oppgir å være diabetikere har et større hørselstap enn ikkediabetikere i 3-6 khz-området (Bainbridge KE, 2008). Forhøyet vekt kan være en prediktor for høyt BT og BTforverring, og redusert hørsel er funnet ved høy BMI (Fransen E, 2008). Røyking ser ut til å være assosiert med nedsatt hørsel eller å ha en additiv effekt med støy på hørselstapet (Uchilda, 2005, Wild, 2005,Fransen E, 2008, Gopinath B, 2010). Selv det å være utsatt for passiv røyking, målt ved kotinin i urinen, kan påvirke hørselen i negativ retning (Fabry D, 2011).

24

25 Samvirkende risikofaktorer for hjertekarsykdom ved støypåvirkning. LIPIDER Høyt kolesterolnivå kan gi økt risiko for hørselstap i støyende omgivelser (Axelsson, 1985, Toppila, 2001). En studie av flere tusen støyutsatte industriarbeidere fra Østen fant at hypertriglyseridemi var assosiert med støybetinget/aldersrelatert hørselstap (Chang, 2007). En Europeisk multisenter undersøkelse der over 4000 menn og kvinner deltok fant ingen sammenheng mellom kolesterol og hørselstap (Fransen E, 2008)

26

27 Samvirkende risikofaktorer for hjertekarsykdom ved støypåvirkning Genetisk varianter En prospektiv studie over 20 år så på 1300 arbeidere i flyindustrien. Personer med visse genetiske trekk, angiotensinogen genpolymorfismer, (TT-homozygote) utvikler lettere hypertensjon ved støyeksponering enn dem med M-allele. En samvirkning mellom arv og miljø (Hwang BF, 2012).

28

29 Diskusjon Økt blodtrykk og økt risiko for hjertesykdom, slik som hjerteinfarkt, kan være et resultat av støypåvirkning i arbeidslivet. Varierende kvalitet. Flere studier har kontroll på støynivåer som er målt og har utfallsmål som er pålitelige (f.eks systematisk registrering av blodtrykk), mens andre baserer seg på selvrapportering. I prospektive studier finner man altoverveiende en sammenheng mellom støypåvirkning og effekter på blodtrykket for iskemisk hjertesykdom er resultatene motstridende Hypotesen støttes av mer eksperimentelle studier som viser forstyrrelse i katekolaminfrigjøring, lipidfrigjøring og EKGforandringer. Den empiriske støtten til vedvarende støyeksponering kan gi fysiologiske stressreaksjoner er likevel begrenset (Babisch W 2001, McEwen BS 1993, Chandola T 2010).

30 Konklusjon Studier av BT hos yrkeseksponerte viser sterke holdepunkter for en sammenheng mellom støy og kardiovaskulære effekter. Flere gode studier støtter en slik sammenheng, men publiseringsbias kan ikke helt utelukkes For iskemisk hjertesykdom er estimatene mer usikre mangelfulle eksponeringsdata manglende justering for andre faktorer av betydning for utfallet muligheter for publiseringsbias