Miljøet påvirker helsen vår

Transkript

1 Miljøet påvirker helsen vår Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Miljøet påvirker helsen vår Publisert av Miljødirektoratet Til tross for klare forbedringer de siste tiårene, er miljørelaterte helseutfordringer fortsatt betydelige. I tillegg til velkjente problemer som luftforurensning, vannforurensning og støy, dukker det opp nye helseproblemer blant annet knyttet til livsstil, klimaendringer og den raske utviklingen av nye kjemikalier. Foto: Adela Nistora, Environment & Me /EEA Bredere perspektiv på miljø, helse og velferd Menneskeskapte miljøproblemer som klimaendringer, utarming av naturressurser og tap av naturmangfold kan ha stor innvirkning på helsen. Bekymringer rundt menneskers helse og velferd er viktige drivkrefter bak den europeiske miljøpolitikken. Implementering av eksisterende miljøtiltak vil trolig fortsette å redusere enkelte helsebelastninger, men nyere EU lovgivning anerkjenner behovet for flere systemiske tilnærminger for å redusere helserisiko. Kjemikaliepolitikk er et spesielt viktig område når det gjelder helse og miljø. Det viktigste kjemikalieregelverket i Europa, REACH (om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier), inkluderer en rekke tiltak for å bedre beskyttelsen av menneskers helse og miljø. Reguleringen retter seg imidlertid ikke mot problemet med samtidige eksponeringer for flere ulike kjemikalier, den såkalte cocktaileffekten. Endringer i miljø, demografi og livsstil bidrar til helseutfordringer Side 2 / 5

3 De viktigste årsakene til dårlig helse i Europa er hjerte og luftveissykdommer, kreft, diabetes, fedme og psykiske lidelser. Nevrologiske utviklingsforstyrrelser hos barn og reproduktive problemer gir økende grunn til bekymring. Det samme gjør framveksten av smittsomme sykdommer, spesielt i sammenheng med klimaendringer og globalisering. Det er nødvendig med mer kunnskap for å håndtere utfordringene på en effektiv måte. I dag har vi ikke tilstrekkelig forståelse av alt som påvirker allmennhelsen. Vannforurensning og knapphet fører fortsatt til helseproblemer Vannkvaliteten i Europa kan påvirke menneskers helse. Disse helseeffektene kan merkes gjennom manglende tilgang på drikkevann av god kvalitet, utilstrekkelige sanitære forhold, forurenset badevann og forurenset ferskvann og sjømat. Den totale belastningen fra vannbårne sykdommer i Europa er sannsynligvis undervurdert og vil trolig påvirkes av klimaendringer. Til tross for en betydelig framgang når det gjelder å redusere utslipp av forurensende stoffer til Europas vannforekomster, fortsetter næringsstoffer, plantevernmidler og kjemikalier å påvirke kvaliteten på overflatevann, grunnvann og vannet i havene. Dette truer økosystemer, både i ferskvann og i havet, og gir økt bekymring for mulige helseeffekter for mennesker. Kjemikalier fra legemidler og forbrukerprodukter kan påvirke miljøet og menneskers helse negativt. Dessverre har vi liten forståelse for hva som skjer når kjemikaliene havner i miljøet og hvilke helseeffekter de kan ha. Dette gjelder særlig ved eksponering for en blanding av kjemikalier eller når små barn og gravide eksponeres. Mange utsettes fortsatt for farlig luftforurensning Luftforurensning kan skade menneskers helse både direkte og indirekte: Ved å puste inn forurenset luft eller ved at forurensende stoffer avsettes på planter og i jord og samler seg opp i næringskjeden. Luftforurensning bidrar fortsatt til mange tilfeller av lungekreft og hjerte- og luftveissykdommer i Europa. Situasjonen rundt forurensende stoffer som bly, svoveldioksid og benzen er bedret. Andre forurensende stoffer gir fortsatt grunn til bekymring. Dette gjelder blant annet svevestøv, bakkenært ozon, nitrogendioksid og kreftfremkallende polysykliske hydrokarboner, for eksempel benzo(a)pyren. En betydelig andel av Europas urbane befolkning eksponeres stadig for skadelige nivåer av luftforurensning. Kjøretøy, industri, kraftverk, jordbruk og husholdninger bidrar alle til luftforurensningen i Europa. Transport er fortsatt en sentral bidragsyter til dårlig luftkvalitet i byer og relaterte helseeffekter. Partikler fra svevestøv (PM2,5) forårsaket for tidlige dødsfall i 2011 i EUs 28 medlemsland. Støy er et stort helseproblem i byområder Støyforurensning har lenge vært sett på som et problem for livskvalitet. I dag blir det i økende grad også anerkjent som et folkehelseproblem. Veitrafikk er den største bidragsyteren til støy i Europa. Selv om støyforurensning har åpenbare skadelige virkninger, er problemet utfordrende å håndtere. Støyproblemer er en direkte konsekvens av samfunnets etterspørsel og behov for mobilitet og produktivitet. I 2011 ble 125 millioner mennesker utsatt for nivåer av veitrafikkstøy over grensen Lden 55 db. I tillegg ble mange mennesker også utsatt for støy fra jernbane, fly og industri, særlig i byer og tettsteder. Gjennomsnittlig eksponering for støy i urbane områder har stort sett vært konstant mellom 2006 og Utendørsstøy er ikke bare en kilde til irritasjon; men har også vært knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, herunder hjerteinfarkt og slag. Den miljømessige sykdomsbyrden ved støy i Europa er anslått til å være minst én million tapte leveår per år bare for veitrafikk. Det finnes også dokumentasjon som peker i retning av at støy kan virke sammen med luftforurensning og føre til enda større konsekvenser for menneskers helse. Urbane systemer kan øke presset på miljøet Side 3 / 5

4 Nesten 73 prosent av den europeiske befolkningen bor i byer, og tallet ventes å vokse til 82 prosent i Urban utvikling i Europa kan øke presset på miljøet og menneskers helse, for eksempel gjennom landskapsfragmentering og utslipp til luften fra transport. Den økende trenden til peri urbanisering, som er spredt urban vekst som skaper hybride landskap med fragmenterte urbane og rurale egenskaper, kan spesielt øke presset på miljø og helse. De miljømessige skadevirkningene på helse er særlig markert i urbane miljøer, hvor flere typer belastninger virker sammen. Dette kan påvirke store befolkningsgrupper, også sårbare grupper som barn og eldre. Fordi klimaendringer kan forverre problemene, er det nødvendig med tilpasningstiltak. Bærekraftig byplanlegging og vellykket utforming av byene i Europa er avgjørende. Smart planlegging og smarte styringsmekanismer kan gi mer bærekraftige transportformer og redusert transportbehov. De kan også forbedre energieffektiviteten i bygninger, redusere miljøbelastningene og på samme tid øke trivselen. Helsevirkninger av klimaendringer krever tilpasning I Europa vil klimaendringer påvirke helse i form av ekstremvær, spredningen av klimafølsomme sykdommer og endringer i miljømessige og sosiale forhold. Konsekvensene av klimaendringer på mennesker og natur i Europa er ujevnt fordelt. For å møte disse utfordringene kreves tilpasningstiltak som tar hensyn til forskjellige typer sårbarheter i ulike regioner og samfunnsgrupper. Eldre og barn, folk med kroniske sykdommer, ressurssvake grupper og tradisjonelle samfunn er spesielt utsatte befolkningsgrupper. Arktis, Middelhavet, urbane områder, fjell og kystområder og flomutsatte områder er spesielt utsatte områder. Klimarelatert ekstremvær som kuldeperioder og hetebølger påvirker allerede helse og samfunn i Europa. Hetebølger vil sannsynligvis øke i styrke og intensitet, spesielt i Sør Europa, og forventes å føre til flere dødsfall dersom det ikke innføres tilpasningstiltak. Uten tilpasning forventes det mellom og varmerelaterte dødsfall per år i EU innen 2080 avhengig av hvor store klimaendringene blir. Uten tilpasningstiltak vil økningen i kyst og elveflom øke skadeomfanget. Klimaendringene har også betydning for spredningen av og sesongmønsteret for enkelte smittsomme sykdommer blant annet de som overføres av mygg og flått. Luftkvalitet, spredning av allergifremkallende pollen eller andre eksisterende problemer knyttet til miljøkvalitet, kan bli forverret av klimaendringene. Med mindre miljøutfordringene håndteres på en god måte, kan regionale forskjeller i helseeffekter og tilpasningskapasitet forverre eksisterende sårbarheter og forsterke samfunnsøkonomisk ubalanse i Europa. Hvis klimaendringene for eksempel har mer alvorlige effekter på økonomien i Sør Europa enn i andre regioner, kan det eksisterende misforholdet mellom ulike regioner i Europa forsterkes. Må tilpasse oss nye miljø og helsespørsmål I tillegg til kjente miljørelaterte helseproblemer i Europa, dukker det også opp nye problemstillinger. De nye helsetruslene er forbundet med endringer i livsstil, globale miljøendringer og utviklingen i kunnskap og teknologi. Innovasjoner som nanoteknologi, syntetisk biologi og genmodifiserte organismer tas i bruk i et stadig økende tempo. Det gjør oss utsatt for flere stoffer og påvirkninger som vi i liten grad kjenner miljø og helseeffektene av: Blant annet nye kjemikalier og biologiske midler, lysforurensning og elektromagnetiske felt. Særlig kjemikalier får økende oppmerksomhet innen vitenskap og politikk på grunn av omfang og mulige helseeffekter. Én av bekymringene er at barn er utsatt for lave nivåer av enkelte blandinger av kjemikalier som kan påvirke helsen i voksen alder. Her er hormonforstyrrende kjemikalier spesielt viktige. Flere land har allerede gjennomført forebyggende tiltak for å redusere eksponeringen for slike stoffer, først og fremst hos barn og gravide. Hormonforstyrrende kjemikalier er nevnt eksplisitt i EUs politiske arbeid for et giftfritt miljø. Vi trenger bedre forståelse av hvordan vi eksponeres og hvordan dette kan knyttes til livsstil og forbrukeratferd. Denne kunnskapen er avgjørende for håndtere akkumulerte risikoer og hindre helseeffekter, spesielt blant sårbare befolkningsgrupper. Les mer om helse og miljø hos EEA Denne artikkelen er Miljøstatus redaksjonens utdrag fra en av EEAs delrapporter, oversatt til norsk. Vi oppfordrer leserne til å gå inn på EEAs nettsider for mer informasjon på engelsk. Side 4 / 5

5 Miljøstatus i Europa 2015 > Miljøstatus i Europa 2015 er en 5 årsrapport om utviklingen og framtidsutsiktene for miljøet i de europeiske landene, inkludert Norge. Rapporten er utgitt av Det europeiske miljøbyrået (EEA). EEA er et av EUs fagbyråer. 39 land i Europa samarbeider gjennom EEA. Norge er EEAmedlem gjennom EØS avtalen. Miljødirektoratet har funksjonen som nasjonalt knutepunkt og koordinerer samarbeidet med EEA. Denne artikkelen er et utdrag fra rapporten, tilrettelagt for Miljøstatus.no Side 5 / 5