Arbeid og potensiell energi

Like dokumenter
Arbeid og potensiell energi

Arbeid og potensiell energi

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

Stivt legemers dynamikk

Oppsummering Mekanikk. Newtons 2. lov: masse akselerasjon = kraft (total ytre kraft) Posisjon x [m] dx dt. v x. a x () t dt. Hastighet v x [m/s]

Stivt legemers dynamikk

Stivt legemers dynamikk

4 Energibalanse. TKT4124 Mekanikk 3, høst Energibalanse

Gravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt

Magnetisk nivåregulering. Prosjektoppgave i faget TTK 4150 Ulineære systemer. Gruppe 4: Rune Haugom Pål-Jørgen Kyllesø Jon Kåre Solås Frode Efteland

Gravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt

Stivt legemers dynamikk

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

Stivt legemers dynamikk

Stivt legemers dynamikk. Spinn

Stivt legemers dynamikk

Stivt legemers dynamikk. Spinn

Keplers lover. Statikk og likevekt

Eksamensoppgave i TFY4125 Fysikk

Gravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Gravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt

Stivt legemers dynamikk. Spinn

EKSAMEN ny og utsatt løsningsforslag

EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Tillegg 7 7. Innledning til FY2045/TFY4250

Klassisk Mekanikk IVER H. BREVIK. KOMPENDIUM i faget TEP4145 Til L A TEXved Simen Ellingsen

Spinntur 2017 Rotasjonsbevegelse

KONTINUASJONSEKSAMEN I TFY4210 ANVENDT KVANTEMEKANIKK Fredag 13. august, Tillatte hjelpemidler : K.Rottman, Matematisk formelsamling

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Bevegelse i én dimensjon (2)

Kap. 6+7 Arbeid og energi. Energibevaring.

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

Bevegelse i én dimensjon

MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 10 2

Fourieranalyse. Fourierrekker på reell form. Eksempel La. TMA4135 Matematikk 4D. En funksjon sies å ha periode p > 0 dersom

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Keplers lover. Statikk og likevekt

Spinntur 2018 ROTASJONSBEVEGLSE

5. Bevegelsesmengde. Fysikk for ingeniører. 5. Bevegelsesmengde og massesenter. Side 5-1

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Løsningsforslag øving 10 TMA4110 høsten 2018

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

TMA4265 Stokastiske prosesser

Arbeid og potensiell energi

EKSAMEN Løsningsforslag

Generell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1

EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Tirsdag 15. mai 2001 Tid: 09:00 14:00

Bevegelse i én dimensjon

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Bevegelse i én dimensjon

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

Sluttrapport. utprøvingen av

Newtons lover i én dimensjon

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2009

Bevegelse i én dimensjon (2)

UNIVERSITETET I OSLO

Arbeid og potensiell energi

Newtons lover i én dimensjon (2)

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver

Fiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser

SIF4012 og MNFFY103 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Finn )

Statistikk og økonomi, våren 2017

EKSAMEN I TFY4210 ANVENDT KVANTEMEKANIKK Torsdag 11. august, Tillatte hjelpemidler : K.Rottman, Matematisk formelsamling

UNIVERSITETET I OSLO

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)

Stivt legemers dynamikk

UNIVERSITETET I OSLO

Newtons lover i én dimensjon

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Veiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som

EKSAMEN I TFY4210 ANVENDT KVANTEMEKANIKK Mandag 23. mai, Tillatte hjelpemidler : K.Rottman, Matematisk formelsamling

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Studieprogramundersøkelsen 2013

Newtons lover i én dimensjon (2)

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fiktive krefter. Gravitasjon og ekvivalensprinsippet

12 Løsningsmetoder i elastisitetsteori

Newtons lover i én dimensjon (2)

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Fiktive krefter

TFY4115 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 4. ) v 1 = p 2gL. S 1 m 1 g = L = 2m 1g ) S 1 = m 1 g + 2m 1 g = 3m 1 g.

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985)

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

Rotasjonsbevegelser

Fiktive krefter

Transkript:

Arbed og potensell energ 4.3.5 Mdtveseksamen: 6.3. Pensum: Kap. boken flere lærer på data-lab YS-MEK 4.3.5

Konservatve krefter: v kan fnne en potensalfunksjon slk at: d d energbevarng vertkal kast: mg d d mg fjær: k d k d atom krstall: b cos b b d d sn b YS-MEK 4.3.5

kraft er bare possjonsavhengg arbed uavhengg av veen mekansk d energ er bevart d kraft er konservatv potensell energ: potensal tl kraften d v kan velge nullpunktet uten konsekvens for kraften arbed-energ teorem: W, d K K K K E mekansk energ er bevart YS-MEK 4.3.5 3

Eksempel: Pendel fnn v fr-legeme dagram: snordrag T tngdekraft G snordrag er alltd normal på bevegelsesretnng gjør ngen arbed potensell energ fra tngdekraften: mg energbevarng: K mg mv mg mg v K Lcos mv mg Lcos mv mglcos cos gl cos cos YS-MEK 4.3.5 4

http://pngo.upb.de/ access number: 878 En partkkel beveger seg langs -aksen med potensell energ som vst. Kraften på partkkelen når den er = 4 m er:. 4 N. N 3. N 4. - N 5. - N YS-MEK 4.3.5 5

http://pngo.upb.de/ access number: 878 Kraften vrker på en partkkel som beveger seg langs -aksen. Ved hvlket av de avmerkede verdene for er den potenselle energen maksmal?. Ved og 5. Ved 4 3. Ved, 3, 5 og 7 4. Ved og 6 5. Ved 3 og 7 O 3 4 5 6 7 potensell energ har ekstremverd ved: d d d maksmum hvs: d d d d d d d d d d d stgnng av postv 3 og 7 YS-MEK 4.3.5 6

lere krefter flere konservatve krefter vrker på et legeme langs -aksen: net W, d net d d d sden kreftene er konservatv: d W d d, d d d d arbed-energ teorem: W, K K K K med: energbevarng: K K YS-MEK 4.3.5 7

YS-MEK 4.3.5 8 Eksempel: jærkanon fjær med lkevektslengde og fjærkonstant k Hvor høt kommer klossen? krefter: gravtasjon, fjærkraft begge er konservatv k mg k G v kan drekte sammenlgne energ ved td t og t : K K mg k mg mg k

Hvordan fnner v potensalet tl en konservatv kraft? d d d d d d d d eksempel: fjærkraft k k d k d k v kan velge, f. eks. k hva hvs kraften er meget komplsert v kjenner kraften fra målng numersk ntegrasjon d YS-MEK 4.3.5 9

YS-MEK 4.3.5 B A d numersk ntegrasjon v deler ntervallet n små ntervaller: n A B A n B A d d n bedre tlnærmng enn rektangel: trapes n d B A

YS-MEK 4.3.5 eksempel: e sn.55396 sn e d d sn e n I cumulatve trapezodal ntegraton.55396 = ekstremverd tl?

http://pngo.upb.de/ access number: 878 Grafen vser den potenselle energen tl en partkkel som beveger seg langs -aksen. Partkkelen starter ved = 4 og beveger seg negatv -retnng. Ved hvlket av de merkede punktene er kraften på partkkelen null? O 3 4. Ved både og 3. Kun ved 3. Kun ved 4 4. Ved både og 4 d d stgnng for funksjonen er null og 4 YS-MEK 4.3.5

http://pngo.upb.de/ access number: 878 Grafen vser den potenselle energen tl en partkkel som beveger seg langs -aksen. Partkkelen starter ved = 4 og beveger seg negatv -retnng. Ved hvlket av de merkede punktene er farten størst? O 3 4. Ved =. Ved = 3. Ved = 3 4. Ved = 4 E K konstant knetsk energ er maksmal når potensell energ er mnmal ved YS-MEK 4.3.5 3

YS-MEK 4.3.5 4 Energdagrammer mg energbevarng: K K E K K hvs

E K ma E K ma K b knetsk energ kan bl null atom er fanget potensalet og svnger frem og tlbake b atomet kan bevege seg overalt YS-MEK 4.3.5 5

http://pngo.upb.de/ access number: 878 En partkkel befnner seg possjon = a med total energ E og beveger seg mot høre. Hva kommer tl å skje?. Partkkelen svnger om possjon =a.. Partkkelen stanser og forblr ved =c. 3. Partkkelen slpper unna mot uendelg negatv retnng. 4. Ikke nok nformasjon for å avgjøre. c = a: v > E K konstant K E partkkelen beveger seg mot høre = c: K = v = d d kraft mot venstre partkkelen snu og har negatv hastghet fremover YS-MEK 4.3.5 6

Lkevekt partkkel med v= d d partkkel blr d d ltt knetsk energ partkkel svnger med små ampltude rund partkkel 3 med v= d d d d partkkel blr 3 mnmum potensell energ stablt lkevektspunkt d d ltt knetsk energ partkkel beveger seg enten mot eller mot og fjerner seg langt fra 3 maksmum potensell energ d ustablt lkevektspunkt d YS-MEK 4.3.5 7

YS-MEK 4.3.5 8 Potensal tre dmensjoner konservatv kraft: k j z k z j k z j,, z r potensell energ:, t t v dt W arbed: dr ntegral uavhengg av veen, bare avhengg av start og sluttpossjon r r én dmensjon: d d z z,, tre dmensjoner: konservatv kraft arbed uavhengg av veen

YS-MEK 4.3.5 9 Eksempel: gravtasjon på jorden mg k mgz mgz k z j k z mgz j mgz z mg mg k mg k j mg k z

Gravtasjon generell: mm mm G u r G 3 r r GmM r j z k r mm G r GmM r GmM z 3 z GmM mm G r 3 på samme måte mm j G r 3 mm k G r 3 z sfærske koordnater: YS-MEK 4.3.5

YS-MEK 4.3.5 Eempel: 3 3, 3 3 4 j 4 3 3, gradent retnng av den største helnngen potensalet