Tilstandsrapport for grunnskolen i Oppdal 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Oppdal 2016

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Rapporten er utarbeidet av rådgiver oppvekst i samarbeid med rektorene. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av driftsutvalget og kommunestyret, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. 1

Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Skolens samfunnsoppdrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 5 3.1.2. Lærertetthet... 6 3.1.3. Særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige... 8 3.1.4. Skolefritidsordningen SFO... 10 3.2. Læringsmiljø... 10 3.2.1. Elevundersøkelsen... 10 3.2.2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)... 13 3.3. Faglige resultater... 15 3.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn... 15 3.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn... 19 3.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 24 3.3.4. Grunnskolepoeng... 27 3.3.5. Gjennomføring... 28 4. Utviklingsarbeid... 29 4.1. Regning som grunnleggende ferdighet... 29 4.2. Digital kompetanse som grunnleggende ferdighet... 30 5. Kompetanseutvikling... 30 5.1. Videreutdanning for lærere... 30 6. System for oppfølging (internkontroll)... 31 2

1. Sammendrag Elever og personale Gruppestørrelsen og lærertettheten på barnetrinnet og ungdomstrinnet er stabil god og en viktig forutsetning for å gi differensiert undervisning og tilpasset opplæring. Andel elever med spesialundervisning er lavere i år etter en svak økning de siste år. Øremerkede midler til økt lærerinnsats 1. -4. trinn medvirker til at en kan sette inn tiltak tidlig i skoleløpet. Andel minoritetsspråklige elever med rett særskilt norskopplæring er økende. Det har vært god rekruttering av lærere med bred kompetanse i Oppdalsskolen. Samtidig ser vi fortsatt at lærere er motivert for videreutdanning. Læringsmiljø Vi vet at lærer elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd, derfor er dette et møysommelig arbeid som vi aldri blir ferdige med, men hvor vi sammen stadig forsøker å utvikle og bedre praksisen. Selv om det store flertallet av elevene gir uttrykk for trivsel, ligger tallene for mobbing på ungdomstrinnet fortsatt over landsgjennomsnittet og krever kontinuerlig arbeid framover. Læringsutbytte og resultat Resultatene for den 10-årige grunnskolen har vært stabilt gode etter innføringen av Kunnskapsløftet (2006), med unntak av den grunnleggende ferdigheten i regning og faget matematikk. I 2016 ser vi en klar framgang i regning både på nasjonale prøver 5. og 8.trinn og i avsluttende matematikkarakterer. I 2015 startet skolene et 3-årig prosjekt omkring regning og digital kompetanse som grunnleggende ferdighet. 3

2. Skolens samfunnsoppdrag Skolen har et stort og viktig samfunnsoppdrag som vi finner formulert i Opplæringslovens formålsparagraf: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, åpne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. I arbeidet med fagfornyelse foreslår regjeringen at tre tverrfaglige temaer skal prioriteres. Det er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Dette er tema også Oppdalsskolen er opptatt av; her illustrert ved 6.klassinger fra Aune på reinsjakt. 4

3. Hovedområder og indikatorer 3.1. Elever og undervisningspersonale 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Antall elever og lærerårsverk Oppdal kommune skoleeier Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Tallet på elever 816 811 777 784 784 Årsverk for undervisningspersonale 84,7 82,1 79,8 81,2 84,0 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Oppdal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Antall elever pr. skole 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18* Aune barneskole 367 412 406 415 Drivdalen skole 34 36 38 43 Midtbygda skole 65 66 Lønset skole 68** 70** 15 15 Oppdal ungdomsskole 251 266 260 251 * Prognose ** Tall samlet for Lønset og Midtbygda pga. utbygging Midtbygda skole 5

Skoleeiers egenvurdering: Etter flere år med nedgang i elvtallet ser det nå ut til å ha stabilisert seg på kommunenivå. Det forventes ytterligere nedgang i elevtallet ved ungdomsskolen i årene framover. Det lave elevtallet ved Lønset skole gir utfordringer spesielt på mellomtrinnet i forhold til å ha lærere med bred nok kompetanse i alle fag. En må etter hvert også stille spørsmål om elevene får stort nok sosialt miljø rundt seg etter hvert som de blir eldre. Tilgangen på kvalifiserte lærere i Oppdal har vært god. Skolene har gjennom flere år arbeidet bevisst i forhold til rekrutteringsarbeid. 3.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål: Opprettholde stabil og god lærertetthet på alle trinn. Øke innsatsen til de yngste elevene gjennom øremerkede midler til økt lærertetthet 1. 4. trinn. Lærertetthet på den enkelte skole Ungdoms- Aune Drivdalen Midtbygda Lønset Indikator og nøkkeltall skolen Årsverk for undervisningspersonale 37,4 5,2 7,5 2,6 31,4 Lærertetthet 1.-7. trinn 12,5 8,4 9,5 6,3 Lærertetthet 8.-10.trinn 12,4 Lærertetthet i ordinær undervisning 14,6 11,6 11,3 7,6 14,1 Lærertetthet sammenlignet geografisk 6

7

Skoleeiers egenvurdering Tallene viser at Oppdal har en akseptabel lærertetthet. Skolene opplever at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen ikke bør bli større. Både på barnetrinnet og ungdomstrinnet er det fag somkrever mindre grupper, eks. musikk, kunst -og handverk, mat og helse, svømming. I basisfagene norsk, matematikk og engelsk er det vesentlig med fleksibilitet i gruppene for å kunne tilpasse opplæringen best mulig. Spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 2014/15 2015/16 2016/17 8,5 8,9 8,3 5,8 6,8 5,5 10,1 8,9 9,2 10,0 11,0 10,8 19,4 18,9 14,5 Skoleeiers egenvurdering Både andel elver med spesialundervisning og andel lærertimer som brukes til spesialundervisning har gått noe ned siste år. Spesialundervisningen er i hovedsak organisert i mindre grupper og inn i klassen. 3.1.3. Særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 2013 2014 2015 2016 1,8 3,2 4,2 5,1 Skoleeiers egenvurdering Antall minoritetsspråklige elever har vist en økning gjennom flere år, dette er en utvikling som vil fortsette framover. Vi ser at Oppdal er sårbare i forhold til kompetanse for denne elevgruppen. 8

Aune som Mottaksskole og vårt arbeid med flerspråklige barn. Aune startet opp som Mottaksskole i 2010. Etter flere års erfaring med undervisning av flerspråklige barn så vi at noe måtte endres og samtidig settes i system. Da ble en ide født, og Team 9 ble etablert. Paragrafer, lovverk og læringsplan for språklige minoriteter ble gjennomgått og lært. Undervisningsmetoder, kartlegginger av elevene, produksjon og innkjøp av materiell og ikke minst kompetanseheving av personalet ble igangsatt. Det ble laget et eget undervisningsrom med tilpasset materiell, og gjennom de årene som har gått, har Aune opparbeidet seg en unik kompetanse på feltet. Vi fikk delta i prosjektet «Kompetanse for Mangfold» i 2015, og var en aktiv bidragsyter inn her. Før tilsyn i 2014 fikk vi på plass gode rutiner, og det ble laget mal for enkeltvedtak for særskilt språkopplæring av elever fra språklige minoriteter, og mal for vedtak om opphør av enkeltvedtak i denne opplæringa. Aune har rutiner på hvordan vi tar imot og følger opp nye elever som kommer hit fra andre land. Vi startet med ipad også til disse elevene i 2016, og dette er et verktøy de lett kan gjøre seg nytte av. Vi har i dag 49 flerspråklige elever fra 20 land på Aune. Hos oss blir den nye eleven med i egen klasse fra første dag. Eleven trekkes ut ca. 8 t/u for særskilt språkopplæring, og deltar alltid på de praktisk estetiske fagene samt øvrige teorifag der det er naturlig. Undervisningen på Team 9 justeres årlig ut fra elevens ståsted og ferdigheter gjennom kartlegginger. Undervisningen på Team 9 er ofte praktisk og inneholder begrepsopplæring, bokstav og lydopplæring, setningsbygging og temaarbeid. Kjøkkenet brukes aktivt inn i opplæringa, og nærmiljøet er en viktig arena. Undervisningen bygges opp rundt våre 13 språkkasser samt opplæring med språkverksted og utgangspunkt i samfunnsfag på mellomtrinnet. Elevene kartlegges alltid ved ankomst ved hjelp av språkbiografi, og jevnlig ved hjelp av kartleggingsmateriell fra U.dir. Ellers har Team 9 jevnlige møter med ansvarlige på småtrinn og mellomtrinn og kontaktlærerne for elevene er ofte innom Team 9 for råd og veiledning. Våre flerspråklige elever er alltid avhengig av at vi som jobber med dem, kan se dem slik de er og yte det lille ekstra som trengs når man er helt ny i et nytt land. I Oppdal er fritidsaktivitetene en viktig sosial arena, og det å klare og få dem inn også her er verdifullt. 9

Framover ønsker Aune barneskole og Oppdal ungdomsskole å videreutvikle undervisningen for denne elevgruppen, og kanskje kan vi sammen få til en Mottaksskole for 1. 10. trinn der vi trekker nytte av erfaringer begge skolene innehar. 3.1.4. Skolefritidsordningen SFO 2014/15 2015/16 2016/17 Aune 101 110 111 Drivdalen 6 9 12 Lønset 4 4 2 Midtbygda 9 Skoleeiers egenvurdering Antall barn på SFO vil sannsynligvis øke framover spesielt ved Aune barneskole. Her vil en få en utfordring i forhold til inneareal. 3.2. Læringsmiljø 3.2.1. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. 10

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Alle elever i Oppdalskolen skal oppleve et utviklende og trygt skolemiljø Hver skole setter egne mål i sitt målekart. Oppdal kommune skoleeier 7.trinn -Sammenligning geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 11

Oppdal kommune skoleeier 10. trinn - Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resuktatet fra elevundersøkelsen viser at de aller fleste elever trives og opplever læringsmiljøet som godt. Oppdalskolen har gjennom flere år skåret høyt på vurdering for læring nedgangen her på barnetrinnet tyder på at det er behov for å gjenoppta bevisstheten omkring vurdering for læring. Elevdemokrati og medvirkning er også områder der skolen har et utviklingspotensiale. 12

3.2.2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål: Grunnskolen i Oppdal har nulltoleranse for mobbing. Oppdal kommune skoleeier 7. trinn Sammenlignet geografisk Mobbing Oppdal kommune skoleeier 7. trinn Sammenlignet perioder Mobbing 13

Oppdal kommune skoleeier 10.trinn Sammenlignet geografisk Mobbing Oppdal kommune skoleeier 10.trinn Sammenlignet perioder Mobbing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering: Tallene viser en økning i elever som rapporterer om mobbing på 7.trinn og en nedgang på 10.trinn. Tallene er for høye og krever kontinuerlig arbeid gjennom: -God klasseledelse -Oppmerksomme og kompetente voksne -Fokus på lærer-elev relasjon -Tett samarbeid med foreldre -Oppfølging til mobbing opphører -Tydelige prosedyrer som er kjent for personalet 14

3.3. Faglige resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Lokale mål: Resultatene for Oppdalsskolen skal ligge over landsgjennomsnittet. 3.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster 15

forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform 16

Oppdal kommune skoleeier 5.trinn Sammenlignet geografisk Lesing Oppdal kommune skoleeier 5.trinn Sammenlignet geografisk - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 17

Oppdal kommune skoleeier 5. trinn Sammenlignet geografisk - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Oppdal kommune skoleeier 5.trinn Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 18

Skoleeiers egenvurdering Oppdal kommune har over flere år scoret lavt i regning, og det er det tatt tak i gjennom satsingsprosjektet "Grunnleggende ferdigheter - regning og digital kompetanse". Tallene for 2016 viser en fin framgang for regning. Det svake resultatet for lesing kan ha en sammenheng med at dette var første gang prøven ble gjennomført på I-pad, noe som medførte noen startvansker. En ser videre at de mange elever behersker lesing teknisk, men mangler trening i å tolke og reflektere over skjønnlitterære tekster. En medvirkende årsak til forskjeller i resultat fra år til år er ulik læringskultur og utholdenhet i ulike årskull. Oppdalsskolen arbeider grundig med resultatene av de ulike prøvene, og bruker aktivt oppfølgingsverktøyet som følger med. 3.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning 19

Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Resultatene for Oppdalsskolen skal ligge over landsgjennomsnittet. Oppdal kommune skoleeier 8.trinn Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 20

Oppdal kommune skoleeier 8.trinn Sammenlignet geografisk Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 21

Oppdal kommune skoleeier 8.trinn Sammenlignet geografisk Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 22

Oppdal kommune skoleeier 8.trinn Sammenlignet geografisk Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 23

Oppdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene for 8.trinn ligger godt an på alle basisfag, med resultat på og over landsgjennomsnittet. Dette viser at det arbeides godt faglig på barnetrinnet i Oppdalsskolen. 3.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 24

Oppdal kommune skoleeier Eksamensresultat 2016 Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 25

Oppdal kommune skoleeier Eksamenssresultat- Fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevene har gode resultater på eksamen. Det er liten differanse mellom eksamenskarakter og standpunktkarakter. Resultatene for flyktninger som går på grunnskole for voksne er også med i statistikken. 26

3.3.4. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Resultatene for Oppdalsskolen skal ligge over landsgjennomsnittet. Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 27

Skoleeiers egenvurdering Elevene i Oppdal skårer fortsatt godt ved avsluttet skolegang. 3.3.5. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Oppdal kommune har som mål at 100 % skal gå over i videregående opplæring. Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 2015 Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Oppdal kommune skoleeier 97,6 98,9 100,0 99,0 100,0 Kommunegruppe 11 97,4 98,1 98,1 98,3 98,7 Sør-Trøndelag fylke 98,3 98,6 Nasjonalt 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Oppdal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Tallene viser at Oppdal i stor grad lykkes med at elevene går over i videregående opolæring etter fullført grunnskole. Frafall i videregående skole (B) andel (prosent), standardisert, totalt Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på 28

grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Tallene viser at elever hjemmehørende i Oppdal har et lavere frafall enn landsgjennomsnittet. 2011-2013 2012-2014 2013-2015 Oppdal 19 19 18 Nasjonalt 24 24 23 4. Utviklingsarbeid Utviklingsprosjektet; Grunnleggende ferdigheter regning og digital kompetanse 2015-18 er et 3-årig prosjekt som gjennomføres fra 1. -10.trinn. Bakgrunn for prosjektet var lave resultater på matematikk og en opplevelse hos lærerne om at de hadde behov for utvikling på å lære barn digitale ferdigheter. Målet med prosjektet er at regning og digitale kompetanse skal implementeres i alle fag. Kommunestyret har bevilget kr.100.000 i hvert av de 3 årene til gjennomføring av prosjektet. 4.1. Regning som grunnleggende ferdighet Oppdalsskolen har som mange andre kommuner har hatt et litt for smalt fokus på regning og at det stort sett har vært koblet til matematikkfaget. Gjennom fagdager med Matematikksenteret, utprøving i praksis og erfaringsdeling på tvers av skolene i Oppdal har en allerede utviklet en større bevissthet og forståelse hos lærerne til å bruke regning inn i alle fag der det er naturlig. På erfaringsdelingene ser vi at det tas i bruk mer varierte arbeidsmåter og at regning knyttes til praktiske oppgaver. Dette er et fokus som skal utvikles videre i prosjektperioden. 29

4.2. Digital kompetanse som grunnleggende ferdighet Oppdal ungdomsskole har skoleåret 2015/2016 og 2016/17 hatt fokus på kursing i digitale ferdigheter. Ledergruppa var på studietur til Hvaler i april 2016. Hvaler ungdomsskole har ligger i front innen digitale hjelpemidler og er demonstrasjonsskole for Utdanningsdirektoratet. Vi var og innom Lillestrøm og besøkte et firma som heter Rikt, et firma som har spesialisert seg på opplæring av lærere når det gjelder opplæring en til en på pc og I-pad. Det ble deretter besluttet å starte opplæring av personalet ved Oppdal ungdomsskole i pedagogisk bruk av digitale hjelpemidler i klasserommet. Kursingen startet høsten 2016. Rikt leverer en kurspakke som heter skoleutvikling. Det vil si 6 kursdager med personalet og 3 dager der det foregår kursing i klasserommet med elever. Vi mener at dette skal gi et løft når det gjelder bruk av digitale verktøy i klasserommet. Kursingen har så langt vært vellykket. Også barneskolene har satset stort på digital utvikling i 2016. Det ble innført ipad til lærere og elever, og opplæring i å bruke dette som pedagogisk verktøy ble grundig gjort av dyktige veiledere. Fra å ha utdatert digitalt utstyr som begrenset læringsmulighetene, har vi nå fått et verktøy som fremmer læring og som motiverer til grundig og godt arbeid. Oppdalsskolen har kommet langt i dette arbeidet, og har det siste året hatt flere besøk fra andre kommuner og skoler som ønsker å lære av arbeidet som er gjort. 30

5. Kompetanseutvikling Skoleeier skal sørge for at medarbeidere har nødvendig kompetanse i forhold til ansvar de har og oppgaver de skal utføre. Opplæringsloven 10-8 krever et system for å sikre nødvendig kompetanseutvikling i skolene. For å ivareta sitt ansvar for kompetanseutvikling er det skoleeieres oppgave; Å sørge for at den enkelte skole vurdere hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres for å kunne fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen Å fremme god personal/medarbeiderpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse for medarbeiderne og arbeidstakerorganisasjonene i arbeidet Å utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling i samarbeid med berørte parter 5.1. Videreutdanning for lærere Gjennom den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet gis lærere mulighet til å ta videreutdanning. 2015/16 2016/17 2017/18 Antall søknader 18 9 10 Antall søknader 15 7 7 godkjent av skoleeier Antall søknader godkjent av Utdanningsdirektoratet 11 4 Tallene kommer først etter 15.april

6. System for oppfølging (internkontroll) Skolefaglig ansvarlig Rådgiver oppvekst Skolefaglig ansvarlig har ansvaret for å realisere, følge opp og vedlikeholde internkontrollsystemet for grunnskoleopplæringen i tråd med kravene i Opplæringsloven med forskrift. Skolefaglig ansvarlig har med dette instruksjonsmyndighet overfor skolene i henhold til Opplæringsloven 13.10. andre ledd. Skolefaglig ansvarlig har ansvaret for å se til at den skolebaserte vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Dette gjøres bl.a. gjennom årlig styringssamtale og tilstandsrapportering. Rektor Rektor har ansvaret for den skolebaserte vurderingen i tråd med 2-1 i Opplæringsloven. System for dialog og læring I tillegg til styringsdialogen som rådmannen har med enhetslederne 2 ganger i året, gjennomføres en faglig- pedagogisk styringsdialog mellom rådgiver oppvekst, organisasjonssjef og ledelse på den enkelte skole. Styringsdialogen vil omhandle: områder som vil bli vektlagt i kommende tilstandsvurdering og lovlighetskontroll. områder i utviklingsarbeidet som skolen skal ha fokus på Målsettingen med den faglig-pedagogiske styringsdialogen er: å styrke kvaliteten på opplæringen i grunnskolen ved å etablere tettere dialog og samarbeid mellom skoleeier og den enkelte skole støtte skolene i deres utviklingsarbeid og vurdering av egen praksis gi skoleeier kunnskap om kvaliteten på opplæringen i Oppdalsskolen 1