Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Disposisjon 1. Vår mat seddel vs matproduksjon 2. Målsettinger om matproduksjon 3. Ressursmessige begrensninger i matproduksjonen 4. Bærekraftig matproduksjon? 5. Hva skal vi dyrke mat eller fôr? 6. Egen produksjon vs import av proteinfôrmidler? 7. Er intensivering av husdyrproduksjonene løsningen? 8. Har produksjon av rødt kjøtt en framtid? 9. Oppsummering
Betydning av noen viktige matvarer i vårt kosthold på energibasis, og andel produsert i Norge (Utviklingen i norsk kosthold 2014) Matvaregrupper 1979 1989 1999 2013 Norsk produsert,% Vegetabilske matvarer: 59 63 65 63 1979 2013 Korn/kornprodukter/ris 25 27 28 28 13 31 Poteter/potetprodukter 5 5 5 4 Ca 88 71 Grønnsaker 1 1 1 2 72 44 Frukt og bær 3 4 3 4 29 4 Animalske matvarer: 41 37 35 37 Kjøtt/kjøttbiprodukter 10 10 10 16 91 92 Herav drøvtyggere, ca, % 50 48 44 (33) Melk og melkeprodukter 22 19 17 21 Ca 98 94 Fisk 2 2 2 2 94 80 Produsert i norsk jordbruk,% 41 44 46 47 Vegetabilske matvarer produsert i Norge, % av totalt produsert i Norge på energibasis Animalske matvarer produsert i Norge, % av totalt produsert i Norge på energibasis 27 73 Mjølk og kjøtt fra drøvtyggere, % av totalt produsert i Norge på energibasis 55
Politiske målsetting - matproduksjon Øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen, dvs 1% per år Matsikkerhet viktig begrunnelse! Hva med fôrgrunnlaget i husdyrproduksjonene vs matsikkerhet? Legitimiteten?
Ressursgrunnlaget i matproduksjonen 1. Jord - Begrenset 2. Klima og værforhold - usikre utslag på avling/kvalitet 3. Jordbruksteknologi - Økt produktivitet, f.eks: a) Planteproduksjon: avling/kvalitet b) Husdyr: - Avlsframgang - Bedre/riktigere fôring - Bedre helse, fruktbarhet etc
Sone Tilgjengelig jordbruksareal Arealutnytting, 2012 ( i 1000 daa) (økt matproduksjon på norske arealer, 2014) Fulldyrka eng Hvete/ rug Bygg/ havre Oljevekster Ute av drift 1 1922 321 488 734 38 110 5,7 2 434 244 22 24 <1 24 5,6 3 2012 464 175 916 16 150 7,4 4 1026 4120 11 413 <1 63 6,1 Ute av drift, % 5a 399 198 6 85 <1 54 13,6 5b 1854 1198 3 69 <1 196 10,5 5c 2390 1157 <1 < 1 <1 448 18,8 6 1049 611 <1 3 <1 276 26,3 7 193 105 <1 <1 <1 66 34,3 Sum 11279 4718 683 2245 55 1387 12,3 Beiteressurser i utmark: ca 50 % utnyttes i dag
Bærekraftig matproduksjon «Produksjon som dekker dagens behov av mat uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til å produsere nok mat for seg» Klimagasser Nitrogen og fosfor
Lavt Høyt Hva skal vi dyrke- mat eller fôr? Utnyttelse Klimagasser Korn-/oljevekster 1/3 av dyrka areal Høyt Lavt Mjølk Kjøtt Engvekster 2/3 av dyrka areal Lavt Høyt Mjølk Kjøtt
Olje-/proteinvekster eller matkorn? Matkorn Avling, kg tørrstoff/daa 400 225 Brutto energi, MJ/daa 7320 6098 Protein, kg/ daa 52,4 50 Oljevekster Husdyrfôr Mjølk Kjøtt Nyttbar energi, % av bruttoenergi 70 10-17* Nyttbar energi som mat, MJ/daa 5100 600-1100 Nyttbart protein, % av avling 85 3-23* Nyttbart protein som mat, kg/daa 44,5 1,7-13,8 * Breirem og Ekern, 1979
Er intensivering av husdyrproduksjonene løsningen? 1. Svin og fjørfe 2. Storfe (mjølk og kjøttproduksjon)
Raskere vekst, dvs færre fôringsdager før slakting Mindre utskillelse av nitrogen/kg produkt Mindre utskillelse av fosfor/kg produkt Mindre utskillelse av nitrogen/kg produkt Mindre utskillelse av fosfor/kg produkt Konsekvens: Mindre spredeareal per dyr
Mjølkeku Fosfor, kg/år Nitrogen, kg/år Gjeldende norm, kg/år 8000 kg EKM/år 14 15 18 83 130 146 10 000 kg EKM/år Utskillelse per kg mjølk : Nedgang både for fosfor og nitrogen Behovet for spredeareal / ku øker med økt ytelse
Mjølkeproduksjonen - bærebjelken i norsk jordbruk Mjølk står for nesten 45% av matenergien produsert i Norge. I tillegg kommer kjøtt Mjølkeproduksjonen står for ca 28% av inntektene i jordbruket I tillegg kommer verdien av kjøttet
Scenarier Forutsetninger Scenario A Scenario B Scenario C Scenario D Produksjonsmål (norsk) - 2030: Mjølk, millioner liter/år 1500 1770 1770 1230 Mjølk forbruk/person Nedgang Konstant Konstant Nedgang Storfekjøtt, tonn 110 000 110 000 110 000 80 000 Storfekjøtt forbruk /person konstant Konstant Konstant Nedgang Krav til andel norske fôrressurser Ingen Ingen Grovfôr = 60% Kraftfôr=85% norsk Ingen Økning i mjølkeytelsen/ku/år: 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % Konsekvenser for: - Behov for spesialisert kjøttproduksjon - Behov for grovfôr og kraftfôr dyrket i Norge - Arealbehov - Utslipp av klimagasser (- Total matproduksjon på norske fôrressurser) (- Kostnader)
Ytelsesnivå- sammenhenger Økning i mjølkeytelsen per ku resulterer i: Færre kyr ved fast kvote (1500 millioner liter) Større behov for spesialisert kjøttproduksjon Konsekvenser?
18
Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Norsk kornandel i kraftfôret, % 6000 4255 1227 69 7000 4272 1587 64 8000 4214 2065 60 9000 4165 2848 57 10000 4125 3027 54
+46%
Effekt av økt mjølkeytelse pr ku på produksjon av mjølk og kjøtt vs bruk av fôrressurser Scenario År Ant kyr i 1000 Produksjon Mjølk, kg EKM/ku Mill liter/år Slakt, tonn/år Behov- fôrressurser Kraftfôr, Tonn/år Råprotein, tonn/år 2012 228 7509 1500 58000 715000 120000 3,49 Grasareal, mill daa A-2% 2030 164 10670 1500 41400 930000 163000 2,41 B-1% 2030 224 9000 1770 57500 970000 167000 3,38 B-0% 2030 270 7700 1770 67500 847000 143700 4,00
Scenarier Forutsetninger Scenario A Scenario B Scenario C Scenario D Produksjonsmål (Norge) - 2030: Mjølk, millioner liter/år 1500 1770 1770 1230 Mjølk forbruk/person Nedgang Konstant Konstant Nedgang Storfekjøtt, tonn 110 000 110 000 110 000 80 000 Storfekjøtt forbruk /person konstant Konstant Konstant Nedgang Krav til andel norske fôrressurser Ingen Ingen Grovfôr = 60% Kraftfôr=85% norsk Ingen Økning i mjølkeytelsen/ku/år: 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % Konsekvenser for: - Behov for spesialisert kjøttproduksjon - Arealbehov til dyrking av grovfôr og kraftfôr - Utslipp av klimagasser (- Total matproduksjon på norske fôrressurser) (- Kostnader)
Effekt av å sette krav til minimum andel norskprodusert fôr i rasjonen til mjølkeku Scenario År Ant kyr i 1000 Produksjon Mjølk, kg EKM/ku Mill liter/år Slakt, tonn/år Behov- fôrressurser Kraftfôr, Tonn/år Råprotein, tonn/år 2012 228 7509 1500 58000 715000 120000 3,49 Grasareal, mill daa A-2% 2030 164 10670 1500 41400 930000 163000 2,41 B-1% 2030 224 9000 1770 57500 970000 167000 3,38 B-0% 2030 270 7700 1770 67500 847000 143700 4,00 C 2030 1770 - Mer grovfôr - Mindre areal til korn - Olje-/proteinvekster flaskehals* - Fiskemjøl interessant
Ytelsesnivået i mjølkeproduksjonen vs klimagasser fra storfesektoren* Viktigste faktorer klimagasser: - Fôropptak pr produktenhet - Forholdet grovfôr: kraftfôr - Innhold av protein * Importert kraftfôr og beite er ikke med
Virkning av ytelsesnivå på importbehovet (Volden 2012). Ytelse, kg EKM /ku Antall årskyr Mill daa til grovfôr Import, i mill kg TS 6000 275000 2,851 105 7000 235714 2,605 135 8000 206250 2,252 170 9000 183333 1,983 225 10000 165000 1,771 230 Forutsetninger: Som i siste plansje
Rødt kjøtt betydning som matvare og som kilde til klimagasser Beregnet forbruk, gruppert på dyreart og år, kg/person/år (Animalia, 2014) Dyreart/År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Storfe 14,3 13,5 12,9 13,2 13,5 13,6 Lam 3,9 3,4 3,5 3,3 3,3 3,5 Svin 21,0 20,6 21,0 21,2 20,8 20,3 Fjørfe 8,7 8,3 8,2 8,4 9,1 10,3 Viltkjøtt 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 Uspesifisert 3,2 3,3 3,2 3,4 3,3 3,5 Totalt 52,4 50,4 50,2 50,7 51,3 52,4 Rødt kjøtt: Bidrar med vel 10 % av matenergien produsert i Norge, dvs mer enn 4 ganger bidraget fra norsk produsert grønnsaker og frukt. Fôrgrunnlag: Grovfôr vs kraftfôr Klimagasser: Kombinert vs spesialisert kjøttproduksjon på storfe?
Oppsummering Bærekraftig økning i matproduksjonen viktige tiltak: 1. Dyrking av matkorn prioriteres 2. Ytelsesnivået i mjølkeproduksjonen: - Stor innvirkning på nyttelsen av egne fôrressurser til matproduksjon - Stor innvirkning på utskillelse av nitrogen og fosfor i gjødsla, og dermed på krav til spredeareal - Betydning på utslippet av klimagasser fra storfeproduksjonene (basert på foreløpige resultater) 3. Drøvtyggere utnytter ressurser uten alternativ verdi til produksjon av kjøtt, og er en viktig produsent av mat 4. Flere resultater presenteres på seminar 19 mars på Litteraturhuset