Frafall i videregående opplæring i Oppland

Innlandet Revisjon IKS Rapport nr 12-2009 Revisjonsrapport fra prosjektet Frafall i videregående opplæring i Oppland For kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune januar 2010

Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Frafall i videregående skole i Oppland som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Formålet med forvaltningsrevisjon er i følge kommunelovens 77, nr 4: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Prosjektarbeidet er utført i perioden juni desember 2009 av Kristian Lein. Vi vil takke fagenhet videregående opplæring i Oppland fylkeskommune for samarbeidet. Vi retter spesiell takk til ansatte ved hhv. Dokka, Gjøvik, Lena, Raufoss, Valle videregående skole og Valdres vidaregåande skule. Alle vi spurte stilte velvillig opp for intervju. Fylkesrådmannen har fått rapportutkastet til uttalelse og hans kommentarer er vedlagt rapporten. Lillehammer, januar 2010 Kristian Lein Oppdragsansvarlig 2

Innhold Forord... 2 Sammendrag... 4 1 Innledning... 7 2 Problemstillinger og revisjonskriterier... 8 3 Gjennomføring og metode... 10 4 Om frafall i videregående skole... 11 4.1 Kunnskapsløftet... 11 4.2 Fakta om frafall i videregående opplæring... 12 4.3 Årsaker til frafall i videregående opplæring... 14 4.4 Tiltak mot frafall... 16 5 Faktabeskrivelse frafall i videregående skole i Oppland... 18 5.1 Om frafall i videregående skole i Oppland... 18 5.2 Fylkeskommunens målsetninger knyttet til frafall i videregående opplæring... 21 5.3 Tiltak mot frafall... 22 6 Arbeid for å forhindre frafall ved noen videregående skoler... 25 6.1 Utfordringer i arbeidet for å begrense frafallet i videregående skole i Oppland... 25 6.2 Tiltak for å begrense frafallet ved de videregående skolene... 26 6.2.1 Informasjon om bortvalgsutsatt ungdom... 27 6.2.2 Oppfølging, tilpasning og tilrettelegging i skolesituasjonen... 30 6.2.3 Alternative opplæringsløp... 32 6.2.4 Rutiner knyttet til avbrudd... 34 6.2.5 Oppfølgingstjenestens rolle... 35 6.3 Kunnskap om effekter av tiltak... 35 7 Revisjonens vurderinger... 37 7.1 Frafall i videregående utdanning i Oppland sammenlignet med landet for øvrig... 37 7.2 Tiltak mot frafall i de videregående skolene... 38 7.3 Vurdering av arbeidsformer og rutiner... 39 8 Anbefalinger tiltak for å hindre frafall... 47 Referanser... 49 Vedlegg 1 - Intervjuer... 52 Vedlegg 2 - Intervjuguide rektorer i videregående skoler... 54 Vedlegg 3 - Intervjuguide rådgivere/lærere i videregående skoler... 56 Vedlegg 4 - Intervjuguide rådgivere i ungdomsskoler... 58 Vedlegg 5 - Uttalelse fra Fylkesrådmannen... 59 3

Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 19/09 i møte 27.5.09 å starte opp et prosjekt innenfor temaet frafall i videregående skole. Kontrollutvalgssekretariatet har på bakgrunn av vedtaket utformet en bestilling til revisjonen. Prosjektet har arbeidet etter følgende problemstillinger Foreta en nærmere kartlegging av frafall i videregående skole i Oppland, bl.a med sikte på hvilke faktorer som påvirker omfanget av frafall. Undersøke hvordan de ulike videregående skoler i Oppland arbeider med sikte på å begrense frafall. Herunder hvordan de videregående skolene benytter rutiner og samhandling i arbeidet for å begrense frafall. Vurdere arbeidsformer og rutiner i de videregående skolene i Oppland sett i forhold til målsetningen om å redusere frafallet i videregående opplæring. På bakgrunn av innhentet informasjon fra videregående skoler i Oppland og øvrig kunnskap vurdere endringer i rutiner, oppfølging, organisering på sentralt, faglig hold i Oppland fylkeskommune. I samråd med fagenhet videregående opplæring ble det gjort et utvalg av regioner som ble brukt som studiecase. Valget falt på to regioner - Gjøvik-regionen og Valdres-regionen. Disse ble valgt fordi de er ganske ulike mht størrelse: Valdres har én videregående skole, mens Gjøvik-regionen har fem. Intervjuer ble gjort med skoleledere, rådgivere og lærere ved alle de seks skolene. I tillegg ble rådgivere ved ungdomsskoler i disse regionene intervjuet. Til sammen ble det foretatt 38 intervjuer. Statistikken forteller at om lag en tredel av ungdommene har ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år etter at de har startet på videregående skole. Det er stor forskjell på gjennomføringsgraden for elever/lærlinger på de ulike studieretningene. Frafallet er betydelig større for yrkesfag enn for allmennfag, gutter har høyere frafall enn jenter og det er større frafall blant innvandrere enn blant norskfødte. Sterkest direkte effekt på sannsynligheten for å gjennomføre videregående utdanning har karakterene fra tiende klasse i ungdomsskolen. Det er utført forskning om frafall i videregående skole, som også drøfter tiltak som kan iverksettes av videregående skoler og skoleeier for å bidra til å hindre frafall. Viktige tiltak kan være: Bedre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Øke den individuelle tilpasningen, der man i større grad enn i dag tar i bruk tilgjengelig informasjon om hver enkelt elev. Utnytte ordninger for kompetanse på lavere nivå, herunder lærekandidatordningen. Profesjonalisere rådgivningstjenesten. Bedre tilgangen på læreplasser. Oppland kan vise til god statistikk mht gjennomføring av videregående skole. Ikke minst gjelder det når en tar i betraktning at det er sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå generelt og 4

gjennomføringsgraden i videregående skole, og at Oppland er et av de fylker i landet med lavest formelle utdanningsnivå. I henhold Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument skal følgende tiltak bidra til å minimere antall elever som slutter i løpet av skoleåret: 1. Videregående opplæring tilbys ungdommen nær hjemstedet og gir brede tilbud for alle. 2. Tiltak for systematisk individuell oppfølging er utviklet. 3. Rådgivnings-tjenesten er tilgjengelig og profesjonell. 4. Det er utarbeidet klare kriterier for informativ og sammenlignbar statistikk. Det er i utgangspunktet ikke enkelt å isolere tiltak for å begrense frafallet ved de videregående skolene - det finnes få arbeidsområder, tiltak og virkemidler som er utformet slik at de utelukkende påvirker frafall. Ofte virker tiltakene bredt i forhold til f.eks trivsel/miljø, utbytte av undervisningen, skoleprestasjoner, videre utdannings- karrierevalg, osv. Vi har spesielt kartlagt tre grupper av tiltak med utgangspunkt i intervjuene. Den første går på identifisering av ungdommer som står i fare for eller er særlig utsatt for å falle ut av videregående skole. Her står samarbeidet med ungdomsskolen sentralt. Den andre går på oppfølging og tilrettelegging på skolen i forhold til frafallsutsatt ungdom - vi har her også tatt for oss hva som gjøres i forhold til alternative opplæringsløp og kompetanse på lavere nivå, slik som lærekandidat og praksisbrev. Til slutt har vi sett på rutiner og oppfølging knyttet til avbrudd av videregående opplæring. Våre vurderinger er knyttet til følgende tiltak/innsatsområder: - Bedre kunnskap om nye elever fra ungdomsskolen, særlig bruken av overgangsskjemaer. - Forsterket oppfølging av elever som potensielt står i fare for å falle ut av skolen. - Muligheter for å praksisrette og tilpasse undervisning. - Utnytte muligheten for alternative opplæringsløp for elever som ikke vil kunne oppnå full kompetanse. - Rutiner knyttet til avbrudd av videregående opplæring samt oppfølgingstjenestens rolle. - Innholdet i og bruken av drop-out statistikken Etter revisjonens oppfatning viser erfaringer fra videregående skoler i Oppland at overgangsskjema, til tross for enkelte svakheter, er et nyttig hjelpemiddel for å skaffe kunnskap om nye elever i videregående skole, og derigjennom bidra til mindre frafall. Likevel fungerer ikke overgangsskjemaene og systemet rundt disse på en slik måte at de bidrar optimalt til å gi de videregående skolene god kunnskap om elever som potensielt står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Tiltak for å minske teoribelastningen ser ut til å være nyttig for mange elever, særlig på yrkesfaglige retninger. Dette kan gjøres, og gjøres flere steder i praksis, ved å tilrettelegge for mer praktisk arbeid på skolen, eller mer utplassering i bedrift om mulig. I tillegg gjøres det så langt som økonomisk og praktisk mulig tilpasninger i undervisningssituasjonen, bl.a ved å dele inn i mindre grupper og gi forsterket faglig oppfølging av elever med behov for det. Problemet er at mer praktisk opplæring og mindre grupper krever mer ressurser i form av lærere og kanskje også arbeidsmaterialer. Dagens læreplaner legger også til en viss grad begrensninger. 5

I noen grad står det også på skolenes egen motivasjon, kreativitet og initiativ å finne gode løsninger. Gjennom intervjuene har det kommet fram mange eksempler på tilpasning og oppfølging som er basert på lokalt initiativ og ikke minst stort engasjement, ofte fra enkeltlærere. Pr i dag virker alternative opplæringsløp løp for lite kjent og for lite tilgjengelige for de elever som vil kunne ha nytte av kompetanse på lavere nivå, og som kanskje ellers står i fare for å falle ut av videregående skole. Det er høyst variabelt hvilken kunnskap ungdomsskolen og videregående skole sitter på og hva de formidler til elevene. Dette bidrar i seg selv til at mange elever og foreldre vegrer seg mot å gå inn på alternative opplæringsløp. Fylkeskommunen har et skjema som skal benyttes når en elev avbryter videregående utdanning, og overføres til oppfølgingstjenesten. Inntrykket fra intervjuene er at prosedyren som skjemaet fastsetter følges, og at de tiltak som er angitt er prøvd ut før utskriving skjer. To av skolene som ble intervjuet har en rutine som involverer avdelingsleder før utskriving. Vår vurdering er at oppfølgingstjenestens rolle mht forebygging av frafall er relativt uklar, og at den primært skjer gjennom at OT-koordinatorene flere steder i tillegg har rollen som rådgiver ved en videregående skole. Dermed er det vanskelig å vurdere hvem som egentlig arbeider forebyggende: OT-koordinatoren eller rådgiveren. Vårt inntrykk er dermed at fagenheten og skoleledelsen i liten grad ser på OT-koordinatorstillingen som en funksjon som i seg selv skal bidra i det frafallsforebyggende arbeidet ved skolen. Frafall blir typisk målt i ettertid etter at elevene skal ha gjennomført sin utdanning. Derfor er det vanskelig å ha et klart øyeblikksbilde over frafallet til enhver tid. Av den grunn er det nyttig å ha en indikator som kan følges mer løpende. Her kan drop-out prosenten være nyttig fordi den gir en årlig status på hvor mange elever som har sluttet i løpet av et skoleår. Gjeldende datagrunnlag over drop-out kan ha svakheter i forhold til at statistikken bør kunne gi relevant input i relasjon til målet om å redusere frafallet i videregående skole. I rapporten anbefaler revisjonen å - Gjennomgå dagens overgangsskjema - og erfaringene med å bruke det bl.a med sikte på hvilke opplysninger det bør inneholde, hvilke elever det skal benyttes for, samt å sikre at det tidsnok kommer fram til skolen eleven begynner på. - Arbeide mer målrettet med kompetanse på lavere nivå, herunder å gjøre ordningen mer kjent og ufarlig samt å tilrettelegge det tilbud elevene skal få, både i skole- og arbeidssituasjon. - Forankre prosessen med utskriving av elever sterkere enn tilfelle er ved de fleste skolene i dag, jf erfaringer fra hhv Gjøvik og Valdres vgs. - Klargjøre målene for oppfølgingstjenesten. Dersom OFK ønsker at tjenesten skal ha noen rolle med hensyn til forebygging av frafall bør dette presiseres. - Se på alternativ, evt supplerende statistikk, til de drop-out tall som benyttes pr i dag. Ideelt sett burde det benyttes data som, så langt det er mulig, inneholder drop-out som skolen har mulighet til å påvirke. 6

1 Innledning Kontrollutvalget vedtok i sak 19/09 i møte 27.5.09 å starte opp et prosjekt innenfor temaet frafall i videregående skole. Kontrollutvalgssekretariatet har på bakgrunn av vedtaket utformet en bestilling til revisjonen. Om formål sier kontrollutvalget i Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2011 at et prosjekt bør kartlegge og vurdere om fylkeskommunen har tilstrekkelig rutiner som forebygger frafall i den videregående skolen, herunder samhandlingen med U-skoler for å kunne legge til rette tiltakene så tidlig som mulig for den enkelte elev. Dessuten bør det i forarbeidet til prosjektet vurderes om utfordringer nevnt i revisjonsrapporten fra 2007 skal inntas i nytt prosjekt; Utfordringer ved skolebasert modell, grensedragning ift. andre hjelpeapparater, vanskelig å få gehør for nyskapende tilbud, rutiner for melding av avbrudd og problemstillinger omkring personopplysninger/logg. Rapporten er bygd opp som følger: Kapittel 2 tar for seg problemstillinger og revisjonskriterier. Kapittel 3 inneholder opplegget for prosjektarbeidet. I kapittel 4 er det gitt en oversikt over fakta, årsaker og mulige tiltak knyttet til frafall i videregående skole. Kapittel 5 tar for seg frafall i videregående skole i Oppland, kapittel 6 gir en framstilling av tiltak med utgangspunkt i et utvalg av skoler. Kapittel 7 inneholder revisjonens vurderinger, og kapittel 8 oppsummerer anbefalinger. 7

2 Problemstillinger og revisjonskriterier Problemstillingene skal konkretisere kontrollutvalgets formål med prosjektet. Problemstillinger skal i følge RSK 001 være tilstrekkelig konsentrert og avgrenset slik at det er mulig å svare på dem. Prosjektet har arbeidet etter følgende problemstillinger Foreta en nærmere kartlegging av frafall i videregående skole i Oppland, bl.a med sikte på hvilke faktorer som påvirker omfanget av frafall. Undersøke hvordan de ulike videregående skoler i Oppland arbeider med sikte på å begrense frafall. Herunder hvordan de videregående skolene benytter rutiner og samhandling i arbeidet for å begrense frafall. Vurdere arbeidsformer og rutiner i de videregående skolene i Oppland sett i forhold til målsetningen om å redusere frafallet i videregående opplæring. På bakgrunn av innhentet informasjon fra videregående skoler i Oppland og øvrig kunnskap vurdere endringer i rutiner, oppfølging, organisering på sentralt, faglig hold i Oppland fylkeskommune. I forvaltningsrevisjonsprosjekter skal det iht RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon etableres revisjonskriterier med utgangspunkt i problemstillingene. Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsprosjektet skal revideres/vurderes i forhold til. (RSK 001, punkt 25). Revisjonskriterier skal iht. RSK 001 pkt 26 være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. Kriteriene kan hentes fra lover/forskrifter, kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger, anerkjent praksis, fagteori, mål satt av revidert virksomhet (jf Bråthen, m.fl 2007, s 98). Hva angår revisjonskriterier finner vi det naturlig å ta utgangspunkt i de av fylkeskommunens politiske resultatmål for 2009 som omhandler frafall i videregående skole: - Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet (resultatmål 3.1.1.4). - Andeler elever som slutter i løpet av skoleåret er lavere enn landsgjennomsnittet (resultatmål 3.1.1.11). - Ta initiativ til økt samhandling for å lage skreddersydde opplegg for elever som står i fare for å falle ut av videregående opplæring (resultatmål 3.1.2.6). Ettersom målet om å redusere frafallet i videregående skole ikke er lovregulert, finner vi det riktig også å kunne støtte våre vurderinger på fagkunnskap og forskning rundt temaet frafall i videregående opplæring. Vi vil komme tilbake til hva som gjort på dette feltet i kapittel 4. Her oppsummerer vi hva vi oppfatter som viktige forskningsresultater relatert til hva som kan gjøres av videregående skoler og Oppland fylkeskommune som skoleeier for å bidra til å hindre frafall: Bedre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. 8

Øke den individuelle tilpasningen, der man i langt større grad enn i dag tar i bruk tilgjengelig informasjon om hver enkelt elev. Utnytte ordninger for kompetanse på lavere nivå, herunder lærekandidatordningen. Utnytte oppfølgingstjenesten til i større grad å forebygge frafall. Utarbeide god og sammenlignbar statistikk over frafall. De refererte resultatmål og forskningsresultater utgjør til sammen revisjonskriteriene for dette prosjektet. 9

3 Gjennomføring og metode Fakta om frafall i videregående skole er hentet fra SSB og Utdanningsdirektoratet. Årsaker til og tiltak rettet mot frafall i videregående opplæring (kapittel 4) er studert ved hjelp av relevant litteratur. Statistikk over frafall i videregående skole kan hentes i Kostra og SSB-statistikkbanken. I tillegg offentliggjør fylkeskommunen frafall ved hver videregående skole i i Oppland. Alle problemstillingene krever input fra skolene. Etter vårt syn var det derfor viktig å involvere skoler fra flere regioner, både videregående skoler og ungdomsskoler. I samråd med fagenhet videregående opplæring ble det gjort et utvalg av regioner som ble brukt som studiecase. Valget falt på to regioner - Gjøvik-regionen og Valdres-regionen. Disse ble valgt fordi de er ganske ulike mht størrelse: Valdres har én videregående skole, mens Gjøvik-regionen har fem. Intervjuer ble gjort med skoleledere, rådgivere og lærere ved alle de seks skolene. I tillegg ble rådgivere ved ungdomsskoler i disse regionene intervjuet. Intervjuene med ansatte ved de videregående skolene ble gjennomført i to trinn. Først ble alle rektorene intervjuet. I dette intervjuet ble det gitt en innføring i arbeidet mot frafall ved skolene og det ble bestemt hvilke andre ansatte ved skolene som skulle stille opp for samtale. Til sammen ble 31 ansatte ved de seks videregående skolene intervjuet 1. Alle intervjuene ble gjort i september oktober 2009. Med unntak av ett ble alle intervjuer med ansatte i videregående skoler gjennomført som personlige intervjuer én til én. Ett intervju ble gjort pr telefon. Seks rådgivere ved like mange ungdomsskoler ble intervjuet om frafall i videregående skole og samarbeidet med videregående skoler i regionen. Alle disse intervjuene ble gjennomført pr telefon. Det ble tatt referat fra alle intervjuene. Referatet er blitt forelagt for den som ble intervjuet for gjennomlesning, og evt kommentarer. Vi har i rapporten lagt vekt på at det ikke skal være mulig å identifisere uttalelser og meninger fra enkeltpersoner. Hvem som ble intervjuet framgår av vedlegg 1. Som grunnlag for intervjuene ble det utarbeidet intervjuguider. Disse ligger vedlagt (vedlegg 2-4). 1 Inkludert leder for prosjekt Kompetansemotor i Gjøvik-regionen. 10

4 Om frafall i videregående skole 4.1 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet ble innført som en stor reform i grunnskolen og videregående opplæring (grunnopplæringen) fra og med høsten 2006. Den har stor betydning for den videregående opplæringen, og omtales derfor kort her. Omtalen er i hovedsak hentet fra Oppland fylkeskommune (2009b). Målet for Kunnskapsløftet, slik Kunnskapsdepartementet har formulert det, er: Alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring. I videregående opplæring ble reformen innført trinnvis: - Høsten 2006: Vg1 - Høsten 2007: Vg2 - Høsten 2008: Vg3 Det innebærer at det første kullet med reformelever avsluttet sin videregående opplæring våren 2009. Våren 2010 avlegger de første lærlingene fag- og svenneprøve etter læreplaner i Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er både en strukturreform og en innholdsreform. Med strukturreform menes at 15 studieretninger er redusert til 12 utdanningsprogram, herav 3 studieforberedende og 9 yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Antall VK I- og VK II-kurs er redusert til færre Vg2- og Vg3-kurs, bredere programfag i flere utdanningsprogram og innføring av to nye fag, utdanningsvalg (grunnskolen) og prosjekt til fordypning. Med innholdsreform menes at det er nye læreplaner i alle fag, det er utarbeidet prinsipper for opplæringen inkludert en Læringsplakat, og det er lagt stor vekt på opplæring i fem grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy). Den enkelte elev skal få tilpasset opplæring slik at alle opplever god og jevn progresjon i læringsarbeidet. Parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet ble det fra nasjonalt hold lagt stor vekt på, og bevilget ressurser til, etter- og videreutdanningstiltak for skoleledere, lærere, instruktører og faglige ledere i lærebedrifter, rådgivere m.fl. Hovedhensikten med satsingen på kompetanseutvikling ble nedfelt i en egen fireårig strategi i årene 2005-2008. Samtidig med innføringen av Kunnskapsløftet er det også bygget opp et eget nasjonalt kvalitetssystem i grunnopplæringen. Systemet skal samle inn og gjøre tilgjengelig informasjon om den norske grunnopplæringen med blant annet data om ressursinnsats, resultater fra elevundersøkelsen, statistikk over gjennomføring m.m. Skoleeier har fått et tydeligere ansvar om å følge opp systematisk resultatene i det nasjonale kvalitetssystemet for egne skoler. 11

Med innføringen av Kunnskapsløftet er det også gjort flere større endringer i lov- og forskrift. Elevenes rettigheter er blitt tydeligere. Tilsvarende er skoleeiers rolle og ansvar i opplæringen blitt klarere. For å sikre at skoleeierne har forsvarlige systemer som ivaretar rettssikkerheten til elevene og lærlingene, er det satt krav til skoleeier om å ha et skriftlig kvalitetssystem som både fanger opp eventuelle avvik fra lov- og regelverksgjennomføringen og følger opp resultatene fra det nasjonale kvalitetssystem. Fylkesmennene fører tilsyn med kommunene og fylkeskommunene for å avdekke eventuelle avvik fra opplæringsloven og tilhørende forskrift. 4.2 Fakta om frafall i videregående opplæring 2 En vanlig definisjon av frafall er de som har begynt i videregående opplæring et bestemt år, og som ikke har fullført, eller har befunnet seg i videregående opplæring innen 5 år senere (Utdanningsdirektoratet 2009). Begrunnelsen for å velge 5 år, og ikke normert tid (3 år for studieforberedende og 4 år for yrkesforberedende), er at det kan være mange gode grunner til at elever og lærlinger er borte fra utdanningssystemet ett år, for eksempel permisjon og utveksling. Tall fra SSB viser at andelen elever og lærlinger som oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år ligger på rundt 70 prosent 3. 56 prosent av elevene som begynte på grunnkurs i videregående opplæring høsten 2003, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse på normert tid. Nær hver femte elev (18 prosent) som startet på videregående opplæring høsten 2003 sluttet underveis i opplæringsløpet. Dette er tilnærmet likt resultat som for tidligere elevkull (etter 1994). 12 prosent av elevene/lærlingene fullførte på mer enn normert tid og 6 prosent var fortsatt i videregående opplæring per 1. oktober 2008. 8 prosent gjennomførte hele utdanningsløpet, men oppnådde ikke noen formell kompetanse. Det er stor forskjell på gjennomføringsgraden for elever/lærlinger på de ulike studieretningene. Frafallet er betydelig større på yrkesfaglige enn for allmennfaglige studieretninger 4. I sistnevnte har vel 80 prosent av elevene oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år, mens andelen for de yrkesfaglige studieretningene ligger på ca 55 prosent 5. Andelen elever som slutter i løpet av opplæringsløpet i yrkesfaglige studieretninger, varierer fra 26 til 30 prosent, mens andelen er i underkant av 10 prosent for elevene på allmennfag (jf Utdanningsdirektoratet 2009, s 90). Av de yrkesfaglige studieretningene kom medier og kommunikasjon best ut med en gjennomføringsgrad etter fem år om lag på nivå med allmennfag. Flest faller fra i mekaniske fag og trearbeidsfag, her slutter fire av ti elever underveis i utdanningsløpet. Tallene fra SSB viser at mange elever starter på yrkesfag, men ender opp med studiekompetanse. Av de elevene som startet opp på yrkesfag høsten 2003, og som i løpet av fem år oppnådde full 2 Hovedkilde for dette avsnittet er http://www.ssb.no/emner/04/02/30/vgogjen/. 3 Andelen av elever som oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem vil vi referere til som gjennomføringsgraden. 4 Etter kunnskapsløftet heter det ikke lenger allmennfag, men studieforberedende utdanningsprogram. SSB bruker imidlertid allmennfag som begrep fordi dette var det som ble brukt før Kunnskapsløftet i 2006. 5 Ettersom de yrkesfaglige studieretninger er basert på et fire-årig løp kan det være mer riktig å se på fullføring etter seks år for elever på disse studieretningane, slik som Utdanningsdirektoratet gjør. Resultatet blir da at andelen som fullfører på mer enn normert tid øker ca 5 prosentpoeng. Andelen som oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter seks år ligger i overkant av 60 prosent. 12

kompetanse, hadde vel 60 prosent fullført utdanningen med yrkeskompetanse/fagbrev. Det betyr at nesten 40 prosent av de som fullførte med utgangspunkt i grunnkurs på yrkesfag endte opp med studiekompetanse. Nesten alle de som starter opp på allmennfag, og som gjennomfører, ender opp med studiekompetanse. Frafallet er klart større blant gutter enn jenter. Blant jentene oppnår ca 75 prosent studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Andelen blant guttene ligger på 62-63 prosent. Forskjellene finner vi også igjen for hhv allmenn- og yrkesfag. Mer enn 85 prosent av jentene fullfører i løpet av 5 år for allmennfag. Tilsvarende andel for guttene er snaut 80 prosent. Forskjellen er enda mer markert for yrkesfag. Gjennomføringsgraden for guttene (i løpet av fem år) ligger på ca 50 prosent, men den for jentene ligger rett over 60. Én av tre av innvandrerne (utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre) som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2003, sluttet underveis i opplæringsløpet. Halvparten av elevene/lærlingene med innvandrerbakgrunn oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre er gjennomstrømningssituasjonen mer lik gjennomsnittet for hele elevmassen: 66 prosent oppnådde en formell kompetanse, målt fem år etter at de startet på grunnkurs i videregående i 2003, mot 68 prosent for hele elevmassen. Statistikken viser at jo høyere utdanningsnivå foreldrene har, jo lavere er frafallsprosenten i videregående skole. I gruppen elever med foreldre som har høyere utdanning har mer enn 80 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. For elever som har foreldre med videregående utdanning har om lag 65 prosent fullført i løpet av fem år, mens for elever som har foreldre med grunnskoleutdanning ligger andelen på ca 45 prosent. Som vi snart skal komme tilbake til er karakternivå fra ungdomsskolen en viktig faktor for gjennomføring av videregående skole. Ni av ti elever med høyest grunnskolepoengsum (55-66 poeng 6 ) fra avsluttet grunnskole som startet på videregående opplæring i 2003, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse på normert tid. Nesten alle disse elevene/lærlingene gjennomførte utdanningen i løpet av fem år. Blant elevene som gikk ut av grunnskolen med færre enn 40 grunnskolepoeng, oppnådde halvparten eller færre formell kompetanse. For eksempel var det bare én av tre elever/lærlinger med 30-34 grunnskolepoeng som fullførte i løpet av fem år. Over 40 prosent av disse sluttet underveis i utdanningsløpet. Et begrep som også er mye brukt i sammenheng med frafall er drop-out prosenten, som er definert som andelen elever som faller fra i løpet av et skoleår. Vi kommer tilbake til denne i kapittel 5. 6 Grunnskolepoeng oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoeng ble til og med skoleåret 2005/06 beregnet ved å legge sammen tallverdiene til 11 fagkarakterer. 13

4.3 Årsaker til frafall i videregående opplæring I de siste årene har det vært stort politisk fokus, både på sentralt og regionalt nivå, på frafall i videregående skole. Dette har bidratt til at det har vært gjort mye forskning knyttet til temaet. Nedenfor refererer vi noen resultater som er relevante for dette prosjektet. NIFU Step (Markussen m.fl 2008) har foretatt en omfattende undersøkelse av frafall i videregående skole ved å følge 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. De ble fulgt fram til høsten 2007 for å studere hvilke valg de gjorde og hvilken kompetanse de oppnådde. Oppland er ikke med i undersøkelsen, men det er all grunn til å anta at funnene i prosjektet er gyldige også i vårt fylke (jf OFK 2007) 7. Etter 5 år hadde ca to tredeler av ungdommene, som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002, oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Ca en tredel, 34,2 prosent hadde ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Disse fordelte seg med 14,8 prosent som hadde sluttet før de var ferdige og 19,4 prosent som hadde gjennomført hele løpet, men uten å bestå. Studier av tverrsnittsdata viser at det forholdet som ble funnet å ha sterkest direkte effekt på sannsynligheten for å gjennomføre uten å bestå eller for å slutte, er karakterene fra tiende klasse i ungdomsskolen (Markussen m.fl 2008, s 37). Disse er igjen påvirket av en rekke bakgrunnsvariabler, kjønn og sosial bakgrunn (foreldres utdanning, majoritets/minoritetsbakgrunn, bosituasjon 8, foreldres syn på utdanning, foreldres støtte i skolearbeidet). Disse bakgrunnsvariablene har dermed både direkte og indirekte effekt på gjennomføring, frafall og kompetanseoppnåelse. Sammenhengen er slik at jo høyere utdanning foreldrene har, jo viktigere foreldrene synes utdanning er, når ungdommene bor sammen med begge foreldrene og når de unge tilhører majoritetsgruppen, jo bedre karakterer de unge har fra tidligere nivåer, jo høyere utdanning de unge har planlagt å ta, jo mindre fravær de har på tidligere nivåer og jo mer de tilpasser seg forventet atferd: - jo større er sjansen for at de unge velger studieforberedende, at de ikke slutter og at de består vkii etter tre år (Markussen 2006, s 22). Studien fant også bl.a lavere kompetanseoppnåelse på de yrkesfaglige enn de studieforberedende retningene gutter slutter i større grad enn jenter de som fikk oppfylt sine førsteønsker har bedre kompetanseoppnåelse enn de som ikke fikk oppfylt sitt førstevalg Byrhagen m.fl (2006) isolerer betydningen av ulike faktorer ved statistisk analyse. Analysen viser at karakternivået fra grunnskolen er en viktig selvstendig forklaringsfaktor bak frafall i videregående opplæring. Estimeringsresultatene innebærer at en økning i gjennomsnittskarakterene fra ungdomsskolen på et karakterpoeng reduserer sannsynligheten for å avvike fra normal studieprogresjon i begynnelsen av tredje studieår med over 20 prosentpoeng. Analysen viser at, sammenlignet med effekten av gjennomsnittskarakteren fra ungdomsskolen, har sosioøkonomiske forhold relativt liten betydning for frafallet. Familiebakgrunn er først og fremst 7 NIFU Step bruker bortvalg som begrep, og ikke frafall, for å understreke at en del ungdom tar et aktivt valg om å avbryte videregående utdanning. 8 I denne forbindelse: om eleven bor sammen med 1 eller 2 foreldre. 14

viktig fordi det påvirker ungdomsskolekarakterene. Karakterene er også viktig for å forstå kjønnsforskjeller. Gutter har generelt dårligere studieprogresjon enn jenter, men når en tar hensyn til karakterer viser imidlertid analysen at gutter har klart lavere tilbøyelighet til avvik fra normal progresjon enn jenter. For gutter og jenter med samme karakterer har guttene om lag 3,5 prosentpoeng lavere frafall. Noe av det samme gjelder for innvandrere. Det at en tilfeldig valgt elev med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha relativt dårlig progresjon skyldes delvis gjennomsnittlig dårligere karakterer fra ungdomsskolen enn andre, men vel så viktig er det at foreldrene typisk har lavt utdanningsnivå. Byrhagen m fl (2006) kom fram til at ulikhetene mellom studieretningene i stor grad kan forklares av ulikt karakternivå fra ungdomsskolen. Studieretningsforskjellene i frafall blir nemlig mer enn halvert når det tas hensyn til gjennomsnittskarakterer fra ungdomsskolen. Noen studieretninger framstår imidlertid med klart høyere sannsynlighet for avvik fra normal studieprogresjon enn studieretningen allmenne, økonomiske og administrative fag. Det er trearbeidsfag, hotell- og næringsmiddelfag, mekaniske fag, elektrofag og salg og servicefag. Alternativet til å studere mange elever på et gitt tidspunkt, er å følge noen elever over tid. Brenden (2008) har fulgt fem gutter som kuttet ut videregående skole, og viser at en hel rekke samvirkende forhold ledet til frafall: Gi-faen - holdning til skolen fra slutten av ungdomsskolen gjør at resultatene blir dårlige, og en kombinasjon av elendige karakterer og uklarhet i veiledningen gjør at de havner i en (gutte-) klasse som gjerne har preg av «samling i bånn». Når guttene ikke finner seg til rette i det nye miljøet, og ryker uklar med læreren, er ikke veien lang til kompenserende aktiviteter som dataspill. Det er imidlertid lite forskning på hva som skjer i overgangen fra tiende klasse til første klasse i videregående, særlig i et perspektiv som ser problemstillingene fra innsiden og nedenfra (Krüger m.fl 2009). Stortingsmelding 16 (2006-07) ser utdanning som et sentralt virkemiddel for å skape likhet og likeverd i samfunnet. Utdanning ses i et livslangt perspektiv og det foreslås tiltak fra småbarnsalder til høyere utdanning og voksenopplæring. Frafallet i videregående opplæring forklares i hovedsak med (side 35-39): Manglende grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen Begrensninger i rådgivningen Manglende individuell oppfølging Vanskeligheter med å få læreplass i yrkesfaglige utdanningsprogram Utfordringer for borteboere. Markussen m.fl (2006) trekker i tillegg fram forventningsbrist som en viktig årsak til frafall/bortvalg. Særlig er dette framtredende på yrkesfag, der mange elever opplyser at de hadde feil forestillinger om hva et fag/yrke innebærer. 15

4.4 Tiltak mot frafall NIFU STEP 9 drøfter tiltak for å øke gjennomføringsgraden med utgangspunkt i en grunnforståelse som går på at norske 16-åringer har så ulikt utgangspunkt og så ulike forutsetninger at en ikke ubetydelig andel av årskullene mangler de nødvendige forutsetningene for å klare de vanskelige kravene som må til for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse (jf s 30). NIFU Step anbefaler med dette som basis å: Øke den individuelle tilpasningen, der man i langt større grad enn i dag tar i bruk tilgjengelig informasjon om hver enkelt elev. Utnytte ordninger for kompetanse på lavere nivå, herunder lærekandidatordningen. Profesjonalisere rådgivningstjenesten. Bedre tilgangen på læreplasser. Siden Reform 94 har det vært fokus på retten til ett av tre valg og førsteønske. Det er fordi innvilget førsteønske er nær knyttet til motivasjon og fullføring (jf bl.a Markussen mfl. 2008). OECD har kritisert fokuset på førsteønske, da det kan føre til at mange får plass på utdanningstilbud til tross for at mulighetene for å få læreplass og jobb innen yrket er små (Kuczera mfl. 2008). OECD mener også at det er få bevis for at et innvilget førsteønske reduserer sannsynligheten for å slutte, siden karakterer er den viktigste årsaken til gjennomføring av videregående opplæring. NIBRs evaluering (Baklien m.fl 2004) trekker fram særlig to grupper tiltak for å forebygge frafall: tiltak som bidrar til å gjøre skolehverdagen lettere å holde ut og tiltak for å forhindre feilvalg. Forebygging av feilvalg er noe som må skje i grunnskolen, før valgene skjer. Her har rådgivningstjenesten en nøkkelrolle. For øvrig viste evalueringen behovet for brede tiltakskjeder, og store aktørnettverk i innsatsen mot frafall. SINTEFs evaluering 10 av tiltak i Satsing mot frafall, som pågikk i årene 2003-2006, peker også på rådgivertjenesten som nøkkelaktør i arbeidet mot frafall. Brede, heterogene støttenettverk, med aktører både i og utenfor skolen, fremheves som en av nøklene til effektiv forebygging og oppfølging av frafall. Det er i følge rapporten ikke de revolusjonære enkelttiltakene som er avgjørende hvis en ønsker resultater i arbeidet. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhetstenkning og systematikk. SINTEF fremhever, i tillegg til god rådgivning, i sin analyse viktigheten av tilpassede opplæringsløp, alternative læringsarenaer og bedre overganger mellom skoleslag og mellom skole og bedrift. I likhet med NIFU STEP, legger SINTEF vekt på at samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole må bli bedre, med tanke på å gi særskilt tilrettelagte løp og/eller tilpasset skolestart for de som sliter. Systemer for overføring av informasjon fra ungdomsskole til videregående bør være et viktig ledd i dette. Nordlandsforskning (Wiborg og Rønning 2005) legger også vekt på bedre samarbeid rundt rådgivning i og mellom ungdomsskole og videregående. Basert på intervjuer med rådgivere og Oppfølgingstjeneste-koordinatorer i Nordland anbefales følgende tiltaks-/arbeidsområder: 9 Markussen m.fl 2008. 10 Buland m.fl (2007) 16

Strategier for å hindre feilvalg Skolens sosiale miljø Tidlig avdekking og oppfølging av problemer Tilrettelegging av undervisning/undervisningsformer Bruk av delkompetanse God kontakt med foreldre I likhet med SINTEFs og NIFU STEPs evalueringer, fremhever også denne rapporten at forebygging av frafall bør starte i ungdomsskolen, og at rådgivningstjenesten har en nøkkelrolle i dette. I Stortingsmelding 16 (2006-07) ble det blant annet foreslått følgende tiltak og oppfølging (jf side 82-86): Deling av rådgivningstjenesten i en sosialpedagogisk del og en yrkes- og utdanningsveiledningsdel 11. Endre betegnelsen kompetanse på lavere nivå til grunnkompetanse. Prøve ut et 2-årig praksisbasert løp i noen fylkeskommuner i samarbeid med arbeidslivets parter. Synliggjøre retten til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever gjennom endring av opplæringsloven. Vurdere å endre forskriften for oppfølgingstjenesten, slik at dennes innsats blir mer forebyggende enn i dag. Bidra til at det opprettes flere læreplasser, bl.a ved å arbeide for å øke antall læreplasser i statlig sektor. Før sommeren 2009 la regjeringen fram Stortingsmelding 44 Utdanningslinja. I denne fremheves kampen mot frafall som jobb nr 1. I meldingen vektlegges særlig ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæringen. Hensikten er både å forebygge frafall tidlig og sikre fullføring gjennom forbedringer i videregående utdanning. I meldingen varsles (jf Kunnskapsdepartementet 2009b): - et nytt, praksisbasert fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag) - bedre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien) - yrkesfagopplæringen skal få sterkere forpliktelser til å yrkesrette fellesfagene - det skal også vurderes om læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige studieprogram. Det kan nevnes at meldingen ikke legger opp til at tiltakene skal innebære økonomiske konsekvenser. Unntaket er at elever som skårer dårlig på kartleggingsprøver i videregående skal få tettere oppfølging. 11 Innført i Oppland i de videregående skolene fra 2006. 17

5 Faktabeskrivelse frafall i videregående skole i Oppland 5.1 Om frafall i videregående skole i Oppland I debatten om frafall, og i statistikk over frafall, blir det ofte referert til drop-out. I og med at dette begrepet rent språklig er synonymt med frafall (som ble omtalt i kapittel 4.2), så skulle en tro at det dekket det samme. Men det gjør det ikke. Drop-out er et mer snevert begrep, definert som andel elever som avslutter skolegangen i løpet av skoleåret (etter 1.10). Begrepet fanger ikke opp ungdom som aldri begynner på videregående utdanning ikke får tilbud om læreplass (eller opplæringskontrakt), og dermed slutter slutter i løpet av læretida går ut av videregående skole uten å ha bestått På den annen side inneholder drop-out som regel elever som bytter skole som følge av flytting, og dermed ikke har sluttet i videregående opplæring 12. Årsaken til at drop-out til tross for disse feilkildene likevel ofte benyttes, er sannsynligvis at drop-out er lett å måle på skolenivå, og at begrepet forholder seg direkte til målet om å holde på elevene i skolen. Samtidig er det et begrep som er lett å følge år for år, mens frafallsbegrepet forholder seg til et kull elever som startet i videregående skole 5, evt 6 år før. I følge Fagenhet videregående opplæring - Melding om kvalitet og aktivitet i 2008 og 2009 har dropoutprosenten 13 i Oppland gått ned fra 5 i 2005-06, til 4,5 i 2007-08 og 4,3 i 2008-09, (etter at den hadde økt fram til 2005). Når en ser bort fra elever som har sluttet for å begynne på en annen skole er prosenten 3,6. I følge Kostra ligger frafallet i Oppland om lag på nivå med landsgjennomsnittet de to siste årene, men det er store variasjoner fra år til år. For siste skoleår ligger altså frafallet på 4,3 prosent, mens landsgjennomsnittet er 4,5 prosent. 12 Dette har Oppland endret i sin siste statistikk, jf OFK (2009d), dvs at drop out tallene ikke inkluderer elever som bytter skole etter 1.10. I tallene fra SSB er imidlertid elever som begynner på annen skole talt med i drop out. I dette kapitlet følger vi SSBs definisjon fordi dette gir mulighet til å sammenligne data over tid. 13 De som slutter mellom skolestart og 1.10 regnes ikke med i frafallstallene fordi noen elever prøver og feiler litt i starten av skoleåret. 18

Kilde: SSB Kostra Siste statistikk fra SSB viser at 67 prosent av elevene som startet videregående opplæring i Oppland i 2003 har fullført og bestått utdanningen (vitnemål eller fag-/svennebrev) innen 5 år, noe som er 1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Siste statistikk fra Utdanningsdirektoratet (2009) viser derimot at Oppland har best gjennomstrømning av samtlige fylker på de studieforberedende utdanningsprogrammene, og har god gjennomstrømning på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (bare Akershus og Rogaland er bedre). Dermed kommer Oppland betydelig mer positivt ut i statistikken fra Utdanningsdirektoratet (Udir) enn i SSBs tall. En grunn til dette er at tallene fra Udir baserer seg på et gjennomsnitt av de som begynte på videregående skole i 2001 og 2002, der Oppland har bedre gjennomføring i forhold til landsgjennomsnittet enn for de som startet i 2003. En annen viktig grunn er at Oppland har en noe annen fordeling mellom elever på yrkesfag og studiespesialisering/allmennfag enn landssnittet: 19

Gjennomføring i videregående skole i løpet av fem år etter oppstart på grunnkurs. Oppland og hele landet 1. År for oppstart av grunnkurs Gjennomføring allmennfag Oppland Hele landet Gjennomføring yrkesfag Oppland Hele landet Andel som begynner på yrkesfag 2 Oppland Hele landet 1994 82,5 81,8 55,7 55,1 47 44,6 1997 91,9 82,2 62,6 56,0 52,8 47,3 1998 89,6 83,7 57,2 56,9 50 47,6 1999 88,0 83,7 60,0 55,6 51,2 47,2 2000 87,2 81,9 57,6 54,9 50,3 47,2 2001 90,9 84,3 58,8 54,7 57,3 51,8 2002 89,7 82,7 57,3 54,8 58,9 52,7 2003 86,5 82,4 55,2 55,6 61,6 53,8 Kilde: SSB - statistikkbanken. 1 I tabellen har vi slått sammen elever som har gjennomført til normert tid, og elever som har gjennomført på ett eller to år mer enn normert tid. Fordelingen mellom disse to gruppene er ganske lik mellom Oppland og landet for øvrig. 2 Det året elevene startet grunnkurs første gang. Tabellen viser at andelen som gjennomfører er svært stabil for hhv yrkesfag og allmennfag på landsbasis. Som påpekt i kapittel 4.2 ligger gjennomføringsgraden markert høyere for allmennfag enn for yrkesfag. Hvis en sammenligner kullene som startet i 1994/97 med de siste kullene har gjennomføringsgraden samlet gått svakt ned, fra 70-71 prosent til 68-69. Dette henger blant annet sammen med at andelen elever som begynner på yrkesfag har økt i perioden, jf kolonnen til høyre i tabellen. I Oppland ligger som nevnt gjennomføringsgraden samlet litt lavere enn for landssnittet med utgangspunkt i de som startet på videregående skole i 2003. Ser en på kullene som startet i perioden 1994-2002 er bildet motsatt, her ligger Oppland noe høyere enn landet for øvrig. Tallene for Oppland viser om lag samme forskjell i gjennomføringsgrad mellom allmennfag og yrkesfag som landet for øvrig. Men det er også interessante avvik fra landsgjennomsnittet på flere måter: Oppland viser større variasjon fra år til år, for begge utdanningsretninger. Årsaken er ikke undersøkt, men vi anser dette som et forventet resultat så lenge antall elever i Oppland bare utgjør ca 3 prosent av alle vg-elever i landet. Lignende svingninger finnes også for andre fylker. Andelen elever som startet opp på yrkesfag har økt mer i Oppland enn for landet for øvrig, spesielt etter 2000. Gjennomføringsgraden er høyere i Oppland for alle år og begge retninger, unntatt for de elever som startet på yrkesfag i 2003. Forskjellen er størst for allmennfag. Gjennomføringsgraden i Oppland falt for de elevene som startet i 2001/-02 til 2003, både på yrkesfag og allmennfag. Oppsummeringsvis kan vi si at frafallet i Oppland har økt for det siste årskullet (2003) grunnet en kombinasjon av noe høyere frafall på begge retninger, samt sterkere økning i antall elever som 20

begynner på yrkesfag. Som nevnt ovenfor er det rimelig å forvente større svingninger i en liten elevmasse (Oppland) enn en stor (hele Norge), men det kan også tenkes at det kan være mulig å peke på konkrete årsaker. Vi vil i den sammenheng vise til at drop-out tallene for Oppland var spesielt høye i 2003, noe som kan ha gitt seg utslag i stort frafall på vk1 (dagens vg1-1. klasse), ettersom det er på dette trinnet frafallet er størst (jf Kostra-data). Noen linjer i Oppland har høyt frafall, for mange retninger innen yrkesfag ligger drop-out prosenten godt over 5. Høyest ligger påbygging, design og håndverksfag, naturbruk og restaurant- og matfag, med omkring 10 prosent frafall. Studiespesialisering har lavt frafall (under 2 prosent drop out for skoleåret 2008/-09). Drop out prosenten varierer fra 1 til 10 prosent mellom de videregående skolene i Oppland. Lavest for skoleåret 2008/2009 ligger Gausdals vgs, og høyest ligger Mesna vgs og Valle vgs. Tallene for skolene varierer noe fra år til år. Naturlig nok har skoler som i hovedsak tilbyr studieforberedende utdanningsprogrammer det laveste frafallet, som følge av at yrkesfag har høyere frafall enn allmennfag. Siste oversikt fra Utdanningsdirektoratet (2009) viser at Oppland er det fylket der flest elever får oppfylt førsteønsket til videregående opplæring. Oppland kommer særlig godt ut for vg1, der 76,8 prosent fikk innfridd sitt førsteønske i 2008, mot 67 prosent på landbasis 14. Oppland ligger bedre enn landssnittet for vg2 og vg3, men her er det noen få andre fylker som kommer bedre ut. Som nevnt i kapittel 4 er overgang mellom skole og læretid (som regel etter 2 års skolegang) kritisk, og særlig for elever med dårlige karakterer. Mange faller dessuten fra i løpet av læretida. I 2008 ble 8,5 pst av lærekontraktene hevet i Oppland, noe som betyr at ca hver 6. lærling faller fra i løpet av den to-årige læretida. Statistikken fra Utdanningsdirektoratet viser at Oppland ligger om lag på landsgjennomsnittet mht innfrielse av ønske om læreplass, målt på samme måte som ønske om skoleplass. 5.2 Fylkeskommunens målsetninger knyttet til frafall i videregående opplæring Målområde 1 og 2 i Regional Handlingsplan 2009 (s. 16) for videregående opplæring er å hhv å - Styrke kvaliteten på videregående opplæring gjennom innføring av Kunnskapsløftet. - Oppfylle rettighetene etter opplæringsloven. Blant de konkrete politiske resultatmål 2009 underlagt disse målområdene finner vi følgende: - Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet (under mål 1). - Andeler elever som slutter i løpet av skoleåret er lavere enn landsgjennomsnittet (under mål 1). - Ungdom som ikke er i videregående opplæring får tett oppfølging (under mål 2). - Ta initiativ til økt samhandling for å lage skreddersydde opplegg for elever som står i fare for å falle ut av videregående opplæring (under mål 2). 14 Målt etter hvor stor andel av søkerne som pr 1.10 fikk oppfylt sitt førsteønske pr 1.3.08. 21

Fagenheten har formulert satsingsområder for 2009, hvor frafall/gjennomføring er nevnt først: Bedre gjennomføring Kompetanse på lavere nivå Elev/lærlingmedvirkning Pedagogisk bruk av IKT Samarbeid arbeidsliv og skole Årsplanen for fagenheten tar utgangspunkt i disse satsingsområdene. 5.3 Tiltak mot frafall I henhold Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument (s 29) skal følgende tiltak bidra til å minimere antall elever som slutter i løpet av skoleåret: 1. Videregående opplæring tilbys ungdommen nær hjemstedet og gir brede tilbud for alle. 2. Tiltak for systematisk individuell oppfølging er utviklet. 3. Rådgivnings-tjenesten er tilgjengelig og profesjonell. 4. Det er utarbeidet klare kriterier for informativ og sammenlignbar statistikk. Oppfølgingstjenesten henvender seg som tidligere nevnt til ungdom som av en eller annen grunn ikke er i skole eller arbeid. Videregående opplæring spiller på et bredt spekter av tiltak og tilrettelegging for å øke trivsel og tilhørighet og dermed hindre at elevene slutter i videregående skole. Tiltak mot frafall står nærmere beskrevet i OFK (2007a): Sikre tilgjengelighet av videregående opplæring Å få oppfylt elevenes første ønske ved søkning til videregående utdanning har betydning for motivasjon og gjennomføringsgrad. Oppland er det fylket som har færrest søkere på venteliste ifølge statistikk fra Utdanningsdirektoratet. En desentralisert skolestruktur reduserer antall borteboere. Tiltak for systematisk individuell oppfølging av elever/lærlinger/lærekandidater Oppland fylkeskommune har de siste årene gjennomført en rekke tiltak med det formål å styrke den systematiske, individuelle oppfølgingen. Alle elever skal i følge målsetningene ha en individuell elevplan som utarbeides i samarbeid med kontaktlærer. Elevplanen ble innført fra og med skoleåret 2006/2007 og er et dokument som skal sikre målrettet veiledning for eleven gjennom sin videregående opplæring, og bidra til at måloppnåelse og kompetansenivå blir vurdert underveis i opplæringsløpet 15. Elevene skal utarbeide en karriereplan som er et hjelpemiddel i planlegging av overganger mellom skoleslag, overgang skole - bedrift, valg av prosjekt til fordypning m.m. I Fylkeskommunens årsberetning for 2008 heter det at Elevplanen brukes i stor utstrekning ved de fleste skoler. Ved noen skoler er det fortsatt ulike syn på om nytteverdien av en slik plan for alle elever står i forhold til merarbeidet. Dette vil bli fulgt spesielt for de aktuelle skolene, bl.a ved skolebesøkene. 15 Det skal lages én elevplan pr skoleår. 22

I dokumentet fra 2007 fremheves også utvikling av karrieremapper og karriereplaner samt betydningen av å lette overgangen mellom grunnskole og videregående skole samt overgangen mellom videregående skole og opplæring i bedrift. Styrke og profesjonalisere rådgivningstjenesten De siste årene har det vært gjort mye for å rydde i arbeidsoppgaver i hjelpeapparatet på de videregående skolene, for å utvikle en mest mulig effektiv og profesjonell elevtjeneste som skal være til hjelp og støtte under opplæringen. Elevtjenesten har som mål å styrke kontaktlærerordningen, systematisere den individuelle oppfølgingen av elever og lærlinger, samt styrke karriereveiledningen. Alle videregående skoler har en sosialpedagogisk rådgivningstjeneste og en utdannings- og yrkesrådgivningstjeneste som samarbeider med fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten (OT). I evaluering av Kunnskapsløftet i Oppland fra juni 2009 trekkes tiltak mot frafall og bedre gjennomføring fram som en hovedmålsetting. Det fremheves i denne evalueringen at det er satt inn en rekke tiltak for å redusere frafall og øke gjennomføringen i videregående opplæring: - styrking av rådgivningstjenesten - styrking av oppfølgingstjenesten - økt fokus på fravær blant elever - bedre rutiner og oppfølging av elever som står i fare for å slutte ute på den enkelte skole - bedre og en mer gjennomgående vurderingspraksis, bl.a. gjennom deltakelse i prosjektet Vandreboka. I sin årsplan for 2009 har fagenhet videregående opplæring formulert en rekke tiltak for å minimere frafall og øke gjennomføringsgraden, blant disse nevnes: 23