Sel skule i Sel kommune ved Kaija Eide Drønen Sel rådhus Botten Hansens gt. 9 2670 Otta TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sel kommune Sel skule
Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Om tilsynet med Sel kommune Sel skule...4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler...4 2.2 Tema for tilsynet...4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet...5 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag...5 3.1 Rettslige krav...5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser...6 3.3 Fylkesmannens vurderinger...8 3.4 Fylkesmannens konklusjon...8 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte...8 4.1 Rettslige krav...8 4.2 Fylkesmannens undersøkelser...10 4.3 Fylkesmannens vurderinger...11 4.4 Fylkesmannens konklusjon...11 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...12 5.1 Rettslige krav...12 5.2 Fylkesmannens undersøkelser...12 5.3 Fylkesmannens vurderinger...13 5.4 Fylkesmannens konklusjon...14 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring...14 6.1 Rettslige krav...14 6.2 Fylkesmannens undersøkelser...14 6.3 Fylkesmannens vurderinger...15 6.4 Fylkesmannens konklusjon...15 7. Avslutning av tilsynet...15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...16
Sammendrag Tema og formål Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, herunder opplæringen i fag, underveisvurdering for å øke læringsutbyttet, underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Formålet med tilsynet er bedre regelverksetterlevelse på disse områdene slik at elevene får størst mulig utbytte av opplæringen. Gjennomføring Fylkesmannen i Oppland åpnet tilsynet 30.08.2017. Egenvurderingsskjema og dokumentasjon ble sendt til Fylkesmannen innen fristen 22.09.2017. 09.10.2017 ble det gjennomført intervjuer på skolenivå. Dato for sluttmøte er 20.11.2017. Avdekkede brudd på regelverket Det er ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. Status på rapporten og veien videre Tilsynet er med denne rapporten avsluttet.
1. Innledning Fylkesmannen åpnet 30. august 2017 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Sel kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Sel skule. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Sel kommune Sel skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende 1 http://www.udir.no/regelverk/regelverk/tilsyn/
I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Sel skule. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Sel kommune ble åpnet gjennom brev 30.08.2017. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.
Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Sel skule er en fådelt skole. Elevantallet ligger på omlag 60 elever hvert år, og personalet består av rektor, 6 lærere og 1 assistent og 20 prosentstilling til kontorteknisk personalet (GSI 2017-2018). Skolen har mandagsmøter, tirsdagsmøter og 15. min. morgenmøter hver dag, og alle ansatte deltar på alle møtene. På disse møtene drøftes både det faglige og læringsmiljøet for skolen generelt og for enkeltelever eller grupper av elever. Vi har mottatt Verksemdsplan 2017/2018 for Sel skule der hovedmålene for skoleåret er knyttet til overskriftene skolemiljø, lesing og regning. Når det gjelder opplæring i fag er det utarbeidet særlige mål for lesing og regning, med tiltak og hvem som har ansvar for disse. Der fremgår det aktiviteter/tiltak som blant annet å implementere leseplanen, lage lokal læreplan i digitale ferdigheter og i regning, gjennomføre klasselesekurs, drøfte kontinuerlig resultater av kartlegginger og utbytte av opplegg og mulige tiltak i team/plenum, gå gjennom hver elev med tanke på læringsutbytte to ganger i året, og
sikre at elevene for tilbakemeldinger og framovermeldinger. Som vedlegg til virksomhetsplanen er aktivitetsplan og plan for team- og fellestid. Vi har også mottatt dokumentet «Sammen om Sel-skolen for mer og bedre læring», vedtatt i kommunestyret juni 2013 og oppdatert mars 2016. Dokumentet viser Sel kommunes målsettinger for skolene i perioden 2013-2017, og har fire fokusområder; bedre grunnleggende ferdigheter, bedre samarbeid hjem-skole, bedre vurderingspraksis og bedre læringsmiljø. Av årshjul for helhetlig kvalitetsvurdering av Sel-skolen framgår det blant annet når ulike prøver og undersøkelser skal gjennomføres, når og i hvilke fora resultater skal drøftes og hvem som har ansvaret, samt krav til tilstandsrapport som skal legges frem til politisk behandling i kommunestyret. Skolen har oversendt Tilstandsrapport for grunnskolen 2015. Fylkesmannen har mottatt skolens aktivitetsplan for høsten 2017, der de ulike aktivitetene er datofestet med hvem som er deltakere og hvem som har ansvar for aktiviteten. Som eksempel nevnes studieteknikkurs for 5.-7. trinn, foreldremøte 1.-7. trinn, Nasjonale prøver, Elevundersøkelse og Trivselsundersøkelse, elevgjennomgang av alle elever og ulike sosiale aktiviteter. Lærerne utarbeider periode- og årsplaner og emnebyteplan som er knyttet opp mot kompetansemålene. Det er tilsendt flere eksempler på disse planene. Det er utarbeidet en mal for årsplanen som brukes som utgangspunkt med tilpasninger til det enkelte fag og trinn. Siste planleggingsdag før sommerferien var avsatt til å arbeide med årsplan/emnebyteplan. De ansatte gikk igjennom planene og utarbeidet den ferdige planen i hvert enkelt fag på det spesifikke trinnet. Arbeidet fortsatte utover høsten, og planene er levende dokumenter. Alle årsplaner er lastet opp på It s Learning og rektor har tilgang til alle planene. Alle ved skolen bruker aktivt ukeplaner (lekseplan eller arbeidsplan), og det er en felles mal for denne som tilpasses ved behov. Kompetansemålene framgår der og planen blir gjennomgått hver mandag eller ved oppstart av nytt tema. I tillegg blir også målene gjennomgått muntlig for elevene. Ved starten av nytt tema blir også de konkrete målene i LK06 gjennomgått. Skolen har jobbet mye med Vurdering for læring for et par år siden, og dette er siden blitt videreført og vært oppe jevnlig på fellesmøter som tema. Hva som blir vektlagt i vurderingen blir drøfta både i samband med vurderingssituasjoner, men også i generelle drøftinger om den gode undervisningen. Status og ev. utfordringer blir tatt opp på mandagsmøter og teammøter, der målet er at lærerne opplever økt samkjøring og likere praksis, og at dette gjenspeiles overfor elevene. Lærerne gir både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger og framovermeldinger til elevene. Elevene skal også vurdere egen måloppnåelse hvor de må krysse av for «kan godt eller må øve mer» på arbeidsplanen/ukeplanen. Det framgår i tilsynet at skolen tidligere har hatt samtaler 2 ganger i året mellom rektor og kontaktlærer for bl.a. å sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og at elevene får den opplæringen de skal ha. Disse samtalene er nå gjeninnført og første samtale vil allerede bli gjennomført i høst. Rektor og kontaktlærere vil møtes for å ha en samtale om både det faglige og det sosiale for hver enkelt elev, og for å sikre progresjon i opplæringa. Skolen har elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og det utarbeides IOP hvert år for alle elever som har vedtak. Det fremkommer av skriftlig dokumentasjon tilsendt tilsynet at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket. Dette bekreftes også i intervju. Per dags dato er det ingen elever som ikke følger ordinære læreplaner. I intervju fremkommer det at dersom skolen får elever der opplæringen avviker fra ordinære læreplaner, vil IOP ha egne mål. I intervju fremkommer det at IOP i utgangspunktet blir utarbeidet av spesialpedagog. Det er tett og godt samarbeid mellom kontaktlærer og
spes.ped.lærer ved utarbeidelsen og gjennom skoleåret, både gjennom jevnlige møter og i det daglige arbeidet. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Det er etter Fylkesmannens vurdering en stor bevissthet blant alle ansatte om kompetansemålene i fagene, og at opplæringen skal ha et innhold som bygger på disse og som bidrar til at målene blir nådd. Det kommer også tydelig fram at elevene blir gjort kjent med mål for opplæringen gjennom årsplaner, emnebyteplaner og ukeplaner, og at målene blir gjennomgått både skriftlig og muntlig. Vi har grunn til å tro at elevene kjenner kompetansemålene og hva læreren vektlegger når læreren skal vurdere et arbeid. Skolen har i flere år jobbet aktivt med Vurdering for læring og holder fortsatt fokus på dette. Dette langsiktige arbeidet har ført til bedre forståelse for læreplaner og kompetansemål, og de har utviklet en felles vurderingskultur. Det er vår vurdering at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget, og at rektor sikrer at undervisningspersonalet dekker elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Videre sikrer rektor at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet /i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Dette gjøres fortrinnsvis gjennom at alle ansatte gjennomgående deltar på all kompetanseutvikling (kurs/satsinger o.l.), på alle møter på skolen (mandagsmøter, tirsdagsmøter og morgenmøter), og gjennom bruk av maler som er tilpasset trinn og fag. I tillegg har de blitt enig om å gjeninnføre de to samtalene i året mellom rektor og kontaktlærer som beskrevet i skolens Verksemdsplan. Formålet med disse samtalene er å sikre at hver enkelt elevs opplæring og progresjon blir ivaretatt, og at alle kompetansemål i faget på hovedtrinnet blir nådd. Gjennom innsendt dokumentasjon og intervju vurderer Fylkesmannen videre at arbeidet knyttet til elever med spesialundervisning er i varetatt. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning har IOP, og innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjør eventuelle avvik fra LK06. Det er stor bevissthet om at IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner selv om dette ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt. Det er tett samarbeid mellom kontaktlærer og spesialpedagog, og vi vurderer at skolen har en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at Sel skule har et forsvarlig system som oppfyller de rettslige kravene for skolens arbeid med opplæringen i fag, jf. Oppll 2-3, og forskrift til Oppll 1-1, 3-11, 3-1, Oppll 5-5, 5-1 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og 3-11. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.
Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Elevene ved Sel skule blir veiledet i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til ved at arbeidsplan eller ukeplan blir gjennomgått hver mandag når den deles ut, og målene repeteres eller utdypes i starten av undervisningsøktene. I tillegg går lærerne gjennom målene for klassen, og jobber mye mot hver enkelt elev muntlig i timene for å forsikre seg om at alle forstår og vet hva det skal jobbes opp mot, og hvordan de blir vurdert på måloppnåelse. Det fremkommer i intervju at alle elevene ved skolen godt vet hva Kunnskapsløftet er. Dette gjelder også de elevene som har IOP. Alle ukeplaner ligger ute på It s Learning. Noen ganger skriver lærerne opp målene både for en hel økt eller for timen, på tavla. Det fremkommer i tilsynet at lærerne har et bevisst forhold til når og hva som tas opp av kompetansemål med elevene utfra læringssituasjon og formål. På fredager gjennomgås ukeplanene eller arbeidsplanen på nytt, denne gangen for å ta en utsjekk på hva som er gjort. Når dette skjer arrangerer ofte lærerne små oppgaver eller tester for elevene. Elevene får også utdelt tilbakemeldingsskjema som de fyller ut, og går gjennom med læreren. På mandager snakker de om forventninger til målene de skal nå. Dette tar læreren opp igjen med elevene på slutten av uka. Elevene gir hverandre ofte tilbakemeldinger gjennom såkalt «snap-chat», det vil si at to og to elever (læringskamerater) snakker sammen om målene som skal nås, hvordan det skal gjøres, deres forståelse av det de holder på med, og i hvilken grad målene for undervisningsøkten er oppnådd. Det fremkommer i intervju at på storskolen lærer elevene mye om ulike fremgangsmåter, læringsstrategier og om refleksjon. Dette bruker for eksempel 5. trinn mye tid på. Det er i tillegg mye løpende dialog/veiledning og tilbakemelding gjennom hele uka. Det fremkommer også i tilsynet at lærerne sender med beskjed hjem til foreldre/foresatte med krav om underskrift på en del lekser eller større oppgaver. Det er en felles fremgangsmåte (mal) for halvårsvurderinger for både småskolen og storskolen. Denne ble utarbeidet for seks år siden og har blitt justert årlig. Halvårsvurderingen fylles ut av foresatte og eleven sammen før de kommer på møte med læreren. Dette er et avkrysningsskjema som tar opp kompetansemål. Her må de krysse av for om målet er nådd (kan/kan litt/kan ikke). Dette skjemaet tas med og diskuteres med de foresatte på halvårsvurderingen. På ukeplanene ved Sel skule står det nederst en beskjed til de foresatte. Her kan det for eksempel stå at hvis en elev henger etter med lesing kan læreren ta kontakt med mor
eller far. Hører ikke den foresatte noe er det greit. Det fremkommer i tilsynet at det er lav terskel for å kontakte foresatte ved skolen, og lærerens inntrykk er at de opplever kontakten mellom skole-hjem som god. Det arrangeres også et kontaktmøte med de foresatte som ønsker det hvert år på begynnelsen av skoleåret. Dette er et frivillig tilbud, men noen «får et tilbud de ikke kan si nei til». De foresatte har gitt tilbakemelding på at ordningen med signatur på ukeplan og lekser er tillitsbyggende og god. Vedrørende elever med vedtak om spesialundervisning utarbeider kontaktlærerne og spes.ped.-læreren sammen årsrapporten som inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. I forkant av at rapporten skrives er det daglige, løpende samtaler mellom kontaktlærer og spes.ped.-lærer. I tillegg er det et eget fastsatt møte der dette skrives inn i en egen rapport. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at elevene ved Sel skule får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til, og veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget både skriftlig gjennom for eksempel ukeplaner, og muntlig både i fellesskap og til hver enkelt elev. Dette er gjennomgående og systematisk, og en etablert fremgangsmåte i skolen. Fylkesmannen vurderer videre at det ved Sel skule er gode rutiner og veletablerte fremgangsmåter for at elevene får tilbake- og fremovermeldinger fra sine lærere, og selv er godt involvert i eget læringsarbeid. I tillegg er det vår vurdering i tilsynet at skolen har etablert et tett og godt skole-hjemsamarbeid som også bidrar på en positiv måte til elevenes læringsarbeid. Fylkesmannen vurderer at Sel skule har en etablert fremgangsmåte for halvårsvurderinger for sine elever som er i samsvar med forskriften. Dette gjøres ved at det er utarbeidet en felles mal ved skolen som justeres etter behov. Det gode skolehjemsamarbeidet gjennom hele skoleåret bidrar også på dette området positivt inn. Det er også en innarbeidet fremgangsmåte ved skolen vedrørende utarbeidelse av årsrapporter som sikrer at den inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at Sel skule har et forsvarlig system som oppfyller de rettslige kravene for skolens system for organisering og innholdet i underveisvurdering, jf forskrift til Oppll 3-1, 3-2, 3-12, 3-13, oppll 5-5. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Ved Sel skule er det relativt få elever og ansatte som alle sammen er tett på hverandre i skolehverdagen og i et lokalsamfunn der alle kjenner alle. Det fremkommer i tilsynet at lærerne ved skolen har en systematisk og løpende vurdering av om alle elevene, hver enkelt, har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, ved at alle blir sett hele tiden. I tillegg er det faste mandag- og tirsdagsmøter der dette er et tema. Arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø vurderes og diskuteres av lærerne som jobber sammen i team kontinuerlig, og dette tas også opp på de ukentlige møtene, eller på morgenmøtene klokken 08.00-08.15. På samme måte vurderes det fortløpende om en elev eventuelt har behov for spesialundervisning, og det er lav terskel for å ta dette opp med rektor, og med hele kollegiet. Skolen har en egen sjekkliste som tas opp på fellesmøter. I tillegg fremkommer det i tilsynet at rektor er «veldig på» angående dette, og aktivt spør etter enkeltelever. I tillegg til løpende vurdering og oppfølging i opplæringen, arrangerer skolen kartleggingsprøver og klasselesingsprøver hvor lærerne fanger opp de elevene som ikke når målene sine. Etter nasjonale prøver og/eller kartleggingsprøver har personalet alltid samtaler om resultatene. I år har de på grunn av økte ressurser i forhold til forrige skoleår, satt i gang små arbeidsgrupper der elevene får økt sitt læringsutbytte. Elever
som vurderes som svake i lesing, for eksempel, får såkalte intensive lesekurs med egen lærer. BUP og PPT har utedager hvor de besøker skolen. De kommer rundt fire ganger i året. Det fremkommer i tilsynet at lærerne føler de har tett dialog med rektor om elever som eventuelt har behov for spesialundervisning. Personalet melder om at det er lav terskel for å ringe PPT og BUP om råd og veiledning i vanskelige saker. Det er også lav terskel for å ta kontakt med foreldre/foresatte. «Å ta en telefon» er noe lærerne gjør stadig vekk. De har gode rutiner på inspeksjon og vet hvem og hva de skal se godt etter. Morgenmøtene er en god arena for å ta opp problematikk rundt det psykososiale, og lærerne snakker uformelt med hverandre om elever de må følge med på. Tidligere var det en innarbeidet fremgangsmåte ved skolen at alle lærerne gikk gjennom hele sin klasseliste sammen med rektor to ganger i året hvor hver enkelt elevs utbytte av opplæringen ble tatt opp. På den måten ble elever «i begge endene av skalaen» fanget opp, og skolen kunne sørge for tilpasset opplæring på en systematisk og oversiktlig måte. Etter ønske fra både ansatte og rektor er dette gjeninnført, og det er planlagt oppstart allerede inneværende høst. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at lærerne ved Sel skule systematisk og løpende vurderer om alle elevene ved skolen har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er også vår vurdering at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er heller ingen tvil gjennom tilsynet at skolen iverksetter tiltak basert på de vurderingene de gjør for å tilpasse opplæringen best mulig for alle sine elever. Videre er det Fylkesmannens vurdering at det er gode rutiner og en veletablert fremgangsmåte på Sel skule for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Rektor ved skolen blir i alle saker tidlig involvert i disse vurderingene, og eventuelle behov for spesialundervisning meldes sånn sett tidlig og rutinemessig til rektor. Ved å følge opp Verksemdsplanen og gjeninnføre den tidligere praksisen ved skolen om at lærerne går gjennom hele sin klasseliste sammen med rektor to ganger i året, vil etter Fylkesmannens vurdering være en ytterligere styrking av arbeidet med underveisvurdering for tilpasset opplæring og spesialundervisning. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Sel skule ivaretar lovens krav om å foreta en vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og om det er behov for tilpasninger av den ordinære opplæringen, evt. behov for spesialundervisning, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-11, jf opplæringsloven 1-3 jf 5-1 og 5-4.
6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Sel skule har ikke hatt mange fremmedspråklige elever tidligere. Forrige skoleår var det en liten håndfull elever innom som sluttet på Sel skule, etter forholdsvis kort tid. Inneværende skoleår er det enda færre elever i denne kategorien innom skolen. Også disse elevene skal slutte på Sel skule og begynne på en annen skole i regionen om kort tid. I egenvurderingsskjema og intervju fremkommer det at lærerne og rektor ved skolen selv mener den måten skolen tar i mot og håndterer de aktuelle elevene på vanskelig kan betegnes som «en innarbeidet fremgangsmåte», med bakgrunn i at det er så få elever det gjelder, og at de har vært innom så kort tid. Siden elevene dette gjelder ble flyttet etter kort tid, eller flytter snart, fokuserer skolen derfor på det psykososiale fremfor kartlegging og vurdering av elever med et annet morsmål enn norsk. Samtidig ser vi i tilsynet at det har blitt gjort en kartlegging og vurdering av elever med behov for særskilt språkopplæring ved skolen. Kartleggingen av de aktuelle elevene ble gjort av en tidligere ansatt spesialpedagog. Under kartleggingen brukte hun kartleggingsprogrammet fra Udir. Elevene som går ved skolen nå har blitt delvis kartlagt. Det fremkommer videre i tilsynet at kartlegginger har blitt gjort når behovet har vært der, men det oppfattes ved skolen at det ikke er en fastsatt rutine for hvordan dette gjøres. Vurdering for behov om morsmålsopplæring har ikke blitt gjort ved Sel skule.
6.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at det ved Sel skule ikke kan sies å være relevant å vurdere hvorvidt de få og kortvarige eksemplene på at elever med behov for særskilt norskopplæring får kartlagt sine ferdigheter i norsk etter «en innarbeidet fremgangsmåte». Det er videre Fylkesmannens vurdering at de få elevene dette gjelder har i det korte tidsrommet de har vært innom Sel skule, blitt tatt i mot og håndtert innenfor de oppgitte kravene i Opplæringsloven. Det har vært en høy bevissthet i hele personalet på mottak og oppfølging av denne gruppen når det har vært aktuelt. Elevene har fått kartlagt sine ferdigheter i norsk av en spesialpedagog, og det foregår også en kartlegging underveis av fag- og kontaktlærere. Dette har blitt dokumentert i Udir sitt kartleggingsverktøy. En vurdering av behovet for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er slik fylkesmannen ser det i tilsynsøyeblikket ikke en relevant problemstilling ved Sel skule. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Sel skule oppfyller opplæringslovens krav til vurdering av retten til særskilt språkopplæring og plikten til å kartlegge elevenes norskferdigheter underveis i opplæringen, jf. opplæringsloven 2-8. 7. Avslutning av tilsynet Fylkesmannen i Oppland har ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. Tilsynet blir med dette avsluttet. Våre konklusjoner bygger på et konkret kildemateriale og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert. Skoleeier har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18.
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Aktivitetsplan for høsten 2016 Egenvurderingsskjema om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen utfylt av rektor, to kontaktlærere ved mellomtrinnet, timelærer og kontaktlærer ved småskolen Kompetansemål for kunst og håndverk, 3.-4. trinn Kompetansemål for naturfag og samfunnsfag, 3.-4. trinn Kompetansemål for naturfag og samfunnsfag, 5.-7. trinn Kompetansemål for samfunnsfag, 5.-7. trinn Mål for hjemmearbeid Rulleringsplan i matematikk, 3.-4. trinn Årsplan i engelsk, 3.-4. trinn Årsplan i KRLE, 3.-4. trinn Årsplan i kroppsøving, 3.-4. trinn Årsplan i musikk, 3.-4. trinn Årsplan i naturfag, 3.-4. trinn Årsplan i norsk, 3.-4. trinn Årsplan i samfunnsfag, 3.-4. trinn Verifikasjoner mottatt under tilsynet 09.10.2017: Samfunnsfag 5.-7. trin 2015-2018 Naturfag (5.-7.trinn) Aktivitetskalender høsten 2017 Heimearbeid ved Sel skule Emnebyteplan i matte for 3. og 4. klasse 2016/2017 Årsplan i engelsk 3. og 4. klasse 2017/2018 Årsplan i kroppsøving 3.- og 4. klasse 2017/2018 Årsplan i KRLE 3. og 4. klasse 2017/2018 Årsplan for 3. og 4. trinn, Sel skule 2017-2018 Det ble gjennomført stedlig tilsyn 09.10.2017. Det ble avholdt intervjuer med: 4 lærere fra ulike trinn Rektor