Tromsø. Oktober 2014



Like dokumenter
Vekst i det vanskelige

Mentalisering og tilknytning

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Hva trenger barnet mitt?

Arendal mars ulrika håkansson

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Emosjoner, stress og ledelse

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Velg å bli FORVANDLET

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til

Barn som pårørende fra lov til praksis

Hvem skal trøste knøttet?

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Intervensjoner: Prinsipper

De yngste barna i barnehagen

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Elevenes læringsmiljø

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

Ser du meg? Liker du meg?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

Traumebevisst omsorg

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Møte med mennesker i krise

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

STYRKET BARNEHAGETILBUD

Tilknytning i barnehagen

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?

Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Åtte temaer for godt samspill Q-0923

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

HelART i Ulåsen barnehage

8 temaer for godt samspill

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Refleksive læreprosesser

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Oversikt kl

Når uro er tegn på trygghet

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Helsesøster konferanse

Hvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste Målet % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

- fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet

Barns utviklingsbetingelser

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København Anne Greve

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Velg GODE RELASJONER med andre

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Et godt hjem Nore og Uvdal Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad

Et godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

Prosessen fra bekymring til handling

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Transkript:

Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1

Hva er et barn? ulrika håkansson 2

Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson

There is no such thing as a baby Winnicott A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (Fonagy, 2002) ulrika håkansson 4

Å ikke vaske yndlingsbuksene mentalisering Side 5

Side 6

Relasjon for å overleve Det lille barnets (og senere større barnet) liv er totalt avhengig av en relasjon - fysisk og psykisk omsorg Signaler og feilsignaler Barnet søker å tilpasse seg det miljøet de er kommet inn i nødvendig for overlevelse Hvordan må jeg være for å bli sett, få passe nærhet, omsorg, anerkjennelse osv.?

Vi vokser aldri fra våres relasjoner Vi forstår verden ut fra hvordan vi har blitt sett, møtt og undret over fra våres omsorgsgiver implisitt hukommelse vanskelig å endre Indre arbeidsmodell hvordan skal vi oppføre oss for å få nærhet? Abstrahert relasjon med viktige omsorgspersoner, spesielt primær-tk men også andre Vi har alle erfaringer fra våres fortid og nåtid som påvirker måten vi forholder oss til andre på Hvor akseptabel og kompetent er jeg - agens? Hvor mye er jeg elsket? Hvor tilgjengelig og støttende er omsorgspersonen Side 8

Tidlig erfaring og senere utvikling Indre Arbeidsmodell kan fungere som selvoppfyllende profeti Barn som har en forventning om at verden er trygg vil oppføre seg på en måte som gjør at det er lett å være psykologisk tilgjengelig for andre Barn med utrygg modell innbyr ofte til avvisning eller inkonsekvent omsorgsutøvelse hos andre Hva vekker det i oss som fagpersoner Egne greier Avvisning Sinne Klenging Å møte et barn som sender ut motsatte signaler av egne indre behov Side

Vi tilskriver intensjoner i alt vi ser vi leser mening for å kunne forstå Noen ganger gjør vi det bra og andre dårlig - hvorfor det? Noen mennesker gjør det ofte dårlig hvorfor det? EMOSJONSREGULERING (x: utroskap) Side

Toleransevindu og relasjontraumatisering den tredelte hjernen Smi mens jernet er lunka Side

Ingen mulighet for sårbare barn? X; som et sår De to viktigste ytre faktorene som fører til resiliens når livet er strevsomt for et barn 1. Hjelpe barnet med sosial kompetanse mestre barnehage, skole, venner andre voksne 2. Økt omsorgskompetanse hos de som ivaretar barnet Korrigerende viktige personer i barndommen - korrigerende omsorgserfaringer senere i livet Ervervet trygghet senere i livet Relasjoner til omsorgspersoner kan forandres - Økt refleksiv funksjon/mentalisering beskyttelse i sårbare familier Side 12 Side 12

Barn trenger ikke spesialister, men summen av oss Barn trenger korrigerende levde erfaringer, reguleringsstøtte på de arenaene hvor de lever Utviklingstraumatiserte barn trenger først og fremst vanlig omsorg.bare en overdose av det

Hvordan hjelpe der barnet er utsatt for omsorgssvikt og traumer? Hvis man er skadet i relasjon må man heles i relasjon Vet hvordan barnet har lært seg kjærlighet tilknytning preger måten barnet sender signaler på Omsorgsatferden må være sensitiv ift Barnets uttrykte behov Barnets skjulte emosjonelle behov Gjenkjenne mentalt funksjonsnivå og møte på samme nivå Aktivere følelsesapparatet, gjøre det motsatte og reparere Å lage nye narrativ nye historier om seg selv, sin historie og sitt liv få en egen forståelse Side 14 Side 14

Mentaliseringshuskeliste* VIKTIGST: empatisk holdning, men ved emosjonell dysregulering kan det være lurt å ha en huskeliste Stopp opp! (nå må jeg stoppe opp alarmen går Tommy viser sinne) Nå må jeg stoppe opp barnet trenger Time out? ( trenger jeg en time-out for meg selv for å klare å støtte Tommy, eller er jeg rolig nok for å være med han) Vi kan bli overmannet av egne følelser avvisning/sinne/tristhet autopiloten tar over Trenger jeg en pustepause for å kunne, eller er jeg rolig nok for å (rom for å kjenne etter inne i seg selv hva som skjer og akseptere situasjonen) Deretter er det lettere å være tilstede her og nå for barnet Tanke og følelsesleser mentalisere barent (gjette seg til hvordan Tommy har det inni seg hva føler han?) Gjette hva barnet/forelderen har inni seg hva føler hun/han Advokat mentalisere eksplisitt si ting høyt (sette ord på det jeg tror han føler og si det høyt) Sette ord på det jeg trur at han/hun føler og si det høyt Holde ut og være med (vise at jeg er sammen med Tommy og tåler hans uttrykk) Vise at jeg er sammen med og tåler hans/hennes uttrykk Side 15 Hildonen, 2011 Side 15

Hva trenger barnet IKKE fra deg Å ta for gitt at du VET sannheten Å ha enkle løsninger på vanskelige situasjoner Å se atferd som atferd og ikke signal på hva som skjer i det indre hos barnet (hemmer mentalisering) Frys ikke ut barna Hemme emosjonsregulering og mentalisering (time-out) (den voksne kan ev ta en time-out) Ignorering av atferd De man liker minst skal man streve etter å like best Side

Forandre omsorgsgivers opplevelse av barnet Ta utgangspunkt i hvordan foreldrene oppfatter barnet, barnets intensjoner og foreldrenes opplevelse av egen betydning Øke sensitivitet gjennom å vise på barnets behov og uttrykk snakke med foreldre og vise hvordan barnet viser initiativ, interesse og behov Omtale barnet positivt Peke på likheter mellom trekk hos barnet og hos omsorgsgiver Vise interesse for barnets utvikling Vise hvordan barnet reagerer på omsorgsgiver. Tydeliggjøre hvor viktige foreldre er for barns utvikling Få foreldre å delta i samtaler om hvordan de selv bidrar til å forme barns utvikling Bekrefte positive ting foreldre allerede gjør

Side 18

Takk for meg Ta gjerne kontakt; Ulrika Håkansson ulrika.hakansson@hil.no t Side