Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012



Like dokumenter
Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Kvinner og hjertesykdom

Stabil angina pectoris

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Når diabetes ikke er det eneste...

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Preeklampsi når skal vi forløse?

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Den gamle hjertepasienten

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Ergometrisk stressekkokardiografi

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensiv hjertesykdom

Den gamle hjertepasienten

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hypertrofi og hjertesvikt

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

Del II Ansvar: G=galenisk, SF=samf.farm., M=mikrobiologi, BA=bioanalyse, FG=farmakognosi, FK=farmakologi, LK=legemiddelkjemi, S=statistikk

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Den gamle hjertepasienten

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

NT-proBNP/BNP highlights

Systemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli. Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd.

Summary of findings (SoF) tabell

Det akutte hjertet på legevakten

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Forebygging av hjerteog karsykdom

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Hjertesvikt Behandling

Guidelines, recommendations...

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Klonidin for delirium

Transkript:

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1

Befolkningsutvikling SUS 2

Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen? Aldring av det kardiobaskulære systemet Kasuistikker 3

Aldring av hjertekarsystemet Økt stivhetav kar og myokard Redusert β-adrenerg og baroreseptor følsomhet Nedsatt sinusknutefunksjon/makspuls Nedsatt endotelfunksjon Netto-effekt: betydelig reduksjon i kardiovaskulær reserve 4

Medikamentell behandling hos eldre Redusert distribusjonsvolum Redusert renal og hepatisk clearance Endret farmakodynamikk Økt komorbiditet Økt risiko for medikament interaksjoner Mangelfull dokumentasjon fra kliniske studier 5

Koronarsykdom Den kliniske manifestasjonen av koronar hjertesykdom hos eldre kommer på toppen av fysiologiske aldersrelaterte effekter Ved obduksjon av eldre kvinner og menn har hhv. 50% og 75% obstruerende koronar hjertesykdom Koronar angiografi hos eldre individer med kardial hendelse viser oftere alvorlig flerkarsykdom ( minefelt ) 6

Symptomer hos eldre med koronarsykdom Kun circa halvparten har klassisk angina Dyspnø ofte relatert til en ischemisk hypertrof (stiv) venstre ventrikkel med forhøyet endediastolisk trykk og pulmonal hypertensjon Fravær av angina relatert til inaktiv livsstil sekundært til komorbiditet Kvalme, oppkast, synkope ved infarkt Lungeødem/Killip 3 Komplikasjoner post-mi: infeksjoner, blødninger 7

Arytmier Markert økningav både supraventrikulærog ventrikulær ektopi hos eldre 30% av friske eldre har korte løp med SVT 11% av friske eldre har innslag av ventrikulær bigemini og 4% har korte VT løp Utenledsagendehjertesykdomer det ikkevist at disse arytmiene er forbundet med forverret prognose 8 Fleg JL, et al. Am J Cardiol 1992;70:748

Arytmier: Forekomst av SVT under belastning 9 MS Maurer, et al. AJC 1995;75:988.

Prevalens av AF hos 75-åringer i Asker og Bærum kommune TveitA, et al. Cardiology 2008;109:258-262. 10

Forventet prevalens av atrieflimmer i Norge 11 Hjerteforum N 3 / 2011 / vol 24

Forekomst av aortastenose hos 80-åringer 16% Aortastenose 5% moderat Aortastenose 2% alvorlig Aortastenose 12 Aronow WS, et al. Am J Cardiol 2001;87:1131-3

ESC Guidelines for STEMI 2012 13

Akutt hjerteinfarkt i Bodø gjennom 15 år 14 Tidsskr Nor Lægeforen. Nr. 12; 2007:127, 1631.

Akutt hjerteinfarkt i Bodø gjennom 15 år 15 Tidsskr Nor Lægeforen. Nr. 12; 2007:127, 1631.

. Primær PCI ved STEMI hos eldre 16 Showkathali R et al. Heart 2011;97:A30-A31

Utfall av primær PCI ved STEMI 80år 17 Showkathali R et al. Heart 2011;97:A30-A31

Lipidsenkendebehandling hos eldre Skal en 85-åring etter infarkt tilbys Statin? 4S studie 1 1000 pasienter> 65år med angina ellertidligeremi Statin redusertedødelighetmed 34% ogbehovfor revaskulariseringmed 41% PROSPER trial 2 5000 pasienter alder 70 til82 år pravastatin40 vs. placebo Reduksjon i koronar død og ikke-fatalt hjerteinfarkt men ikke reduksjon i dødelighet SAGE trial 3 900 pasientermellom65 og80 år 80 mg Atorvastatinvs. 40 mg Pravastatin reduksjon i kardiovaskulære hendelser og dødelighet ved aggressiv Statin terapi 1. Lancet 1994;344:1383-1389 2. Lancet 2003;361:428 18 3. Circulation 2007;115;700-707

Lipidsenkendebehandling hos eldre Feil oppfatning at behandlingseffekt kommer etter år Effekter på kliniske endepunkter etter 6 måneder Forbedring av endotelfunksjon innen dager Bekymring for bivirkninger hos eldre Samme bivirkningsfrekvens hos eldre Ingen studie har vist økt bivirkningsforekomsthos eldre 19

Effekt av statiner på major koronare hendelser 4S < 65 26.4% 18.1% 0.66 83 > 65 33.4% 23.6% 0.66 98 CARE Placebo Statin RR Ungåtte hendelser < 65 25.6% 21.1% 0.81 45 > 65 28.1% 19.7% 0.68 84 LIPID < 65 13.4% 10.4% 0.77 30 > 65 19.7% 15.5% 0.79 42 20

% Surviving 30% risk reduction p = 0.0003 Years since randomization The Lancet, Vol 344, November 19, 1994

Behov for PCI/CABG % of patients without PTCA/CABG CABG 37% Risk Reduction p<0.00001 Years since randomization The Lancet, Vol 344, November 19, 1994

Newcastle 85+ study Prevalence of left ventricular dysfunction in a UK community sample of very old people 400 personer 85-87 år, mobil ekkokardiografi (Vivid I) 20% moderat til alvorlig diastolisk dysfunksjon 32% venstre ventrikkel dysfunksjon (EF<50%) 26% hadde udiagnostisert symptomatisk signifikant venstre ventrikkel systolisk eller diastolisk dysfunksjon Udiagnostisert, symptomatisk venstre ventrikkel dysfunksjon er vanlig hos very old people Utfordring ressursmangel, probnp/bnp nyttig 23 Yousaf F, et al. Heart 2012 online

Frail elderly may need higher blood pressure Bruk av gangtest (6m) til å identifisere skrøpelige eldre 2340 personer >65 år, rask (n=1307, 0.8m/s), langsom (n=790), inkomplett test (n=243) Hos spreke eldre/rask gange BT >140 mmhgassosiert med høyere dødelighet Hos skrøpelige eldre BT >140 mmhgforbundet med signifikant lavere dødelighet(hr 0.38) Studien bekrefterat spreke eldre profitererpå blodtrykksenkende behandling Skrøpelige eldre profiterer eventuelt på et høyere blodtrykk MC Odden, et al. Rethinking the Association of High Blood Pressure With Mortality in Elderly Adults.The Impact of 24Frailty. Arch Intern Med. 2012;172:1162-1168

Rettningslinjer Rettningslinjer bygger på store randomiserte studier Ofte øvre aldersgrense (75-80 år), eldre pasienter ekskludert eller underrepresentert Ingen grunn til å tro at effekten av behandlingen ikke er like god hos eldre Høy risiko for hendelser, stor gevinst Høyere risiko for skade/bivirkninger (nyrefunksjon, hypotensjon/fall/synkoper, blødninger) 25

Oppsummering Betydelig økning av eldre med hjertekarsykdommer Dødeligheten ved kardiovaskulære hendelser hos eldre er høy Evidens-basert behandling er effektiv hos eldre Kardiovaskulærbehandlingenhos eldre bør vurderes helhetlig og individuelt 26

27