Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016
2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116 600 105 106,9 104,8 114 800 100 113 693 113 000 95 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall Grenland Folketall indeksert Folketallet i Grenland har økt med 7 802 siden 2000. Veksten tilsvarer 6,9 prosent. På samme tid har Telemark hatt en vekst på 4,8 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,8. 08.11.2016 2
Demografi 1 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 0,4 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 0,8 0,2 0,6 0 0,4-0,2 0,2-0,4 0-0,6-0,2-0,8-0,4 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1-1 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Grenland har et fødselsbalanse på omtrent null prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært negativ. Det er først og fremst innvandringen som står bak befolkningsveksten. Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært negativ helt siden. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 08.11.2016 4
Arbeidsplasser Offentlig Privat Norge Grenland Telemark 60 060 120 50 060 115 114,4 40 060 30 060 36 030 35 969 35 522 34 536 34 678 35 207 36 527 38 050 38 791 37 301 36 862 36 600 36 356 36 089 35 931 33 961 110 105 20 060 100 100,2 99,9 10 060 16 092 16 014 15 872 16 333 16 407 16 529 16 638 16 967 17 242 17 547 17 581 17 953 17 891 18 189 18 200 18 249 95 60 90 2000 2001 2002 Arbeidsplasser i Grenland 2000 2001 2002 Arbeidsplassutvikling indeksert Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av enn det var i 2000. Nedgang i næringslivet i delvis pga ny tellemetode i SSB. Vekst i offentlig sektor. Grenland har hatt 14,2 prosentpoeng lavere vekst i samlet antall arbeidsplasser enn landet. 08.11.2016 5
Arbeidsplasser 105 Næringsliv - offentlig 100 Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svakest. 95 90 Offentlig 93,1 Næringslivet har hatt 15,3 prosentpoeng lavere vekst enn landet. 85 Privat 84,7 I offentlig sektor er veksten 6,9 prosentpoeng lavere. 80 2000 2001 2002 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet. 08.11.2016 6
Arbeidsplasser Nasjonal vekst Relativ vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst 2 500 2 000 1 500 Den relative arbeidsplassveksten i Grenland har vært negativ i alle årene fra til. 1 000 500 0-500 -439-406 -366-99 -113-387 -262 108-844 -863-881 -598-789 Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Grenland enn i resten av landet. Dersom Grenland hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 7 152 flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. -1 000-1 500-2 000-2 500 2001 2002-564 -648 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet. 08.11.2016 7
Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Grenland har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet i nesten hele perioden fra 2001 til. Dersom Grenland hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 6 141 flere arbeidsplasser i næringslivet i dag. Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500-357 -212-106 40-237 -185-477 -330 2001 Relativ vekst Nasjonal vekst Total vekst 2002 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet -465-560 -851-673 -477-585 -556 08.11.2016 8
Næringsstruktur Næringstyper 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 2000 2001 2002 Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert, og normalisert mot landet 94,5 91,7 67,3 Basisnæringene har hatt sterkest nedgang. Besøksnæringene og de regionale næringene har hatt vekst, men har vokst mindre enn på landsbasis. Prosessindustri Verkstedindustri Handel Servering Gruve Bygg og anlegg Teknisk/vitenskap Anna industri Aktivitet Lokal Diverse Forr tjenesteyting Transport Agentur og Engros Finans, eiendom, utleie Utleie av arbeidskraft Overnatting Næringsmidler Landbruk Tele og IKT Fisk Olje og gass 0,2 0,1 0,5 0,4 0,6 0,5 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,9 0,9 0,8 0,9 1,0 0,8 1,1 1,0 1,0 1,2 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. I Grenland er prosessindustrien den dominerende bransjen. LQ til prosessindustrien i Grenland ar vært betydelig større i 2000 enn i. 3,5 2000 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 08.11.2016 9
Pendling Innpendling Utpendling 9 060 Grenland har vekst både i antall personer som pendler inn og antall personer som pendler ut. 8 060 7 060 6 060 6 405 7 748 Men utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene. 5 060 4 060 3 060 3 993 4 121 2 060 1 060 60 2002 2001 2000 Antall personer som pendler ut og inn av Grenland. 08.11.2016 10
Pendling Innpendling Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Hallingdal 6 Tønsbergregionen 29 96,6 88,2 89,0 96,7 Vest-Telemark 32 85,6 87,1 Grenland har over middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Midt-Buskerud 33 Grenland 36 84,5 83,1 87,5 84,2 Utpendlingen er litt høyere enn innpendlingen. Vestviken 41 Midt-Telemark 45 Drammensregionen 56 78,0 73,0 67,4 83,5 78,3 71,4 Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Sandefjord/Larvik 58 Øst-Telemark 64 Ringerike/Hole 72 64,8 53,6 37,5 67,7 57,2 45,2 Kongsberg/Numedal 74 42,7 36,2 0 50 100 150 200 250 Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 84 regionene til høyre for regionnavnet. 08.11.2016 11
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Grenland? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
200 108 0 0-200 -99-113 -100-200 -208-80 -162-208 -130-202 -400-366 -439-406 -387-262 -300-400 -330-397 -600-564 -598-648 -500-600 -577-564 -573-500 -800-844 -863-881 -789-700 -671-1 000 2002 2001 Relativ arbeidsplassvekst i Grenland -800 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Grenland tapte 500 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og. 08.11.2016 14
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Grenland: Størrelse Nabovekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Intern arb.integrasjon Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Størrelse: Grenland er en relativ stor region. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Grenland positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Grenland lite. Ringerike/Hole Grenland Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Midt-Telemark Kongsberg/Numedal - 1,6 1,1 1,7 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Under middels. Trekker nettoflyttingen ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Grenland er høy. Det bidrar positivt. Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal - 4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Strukturelle flyttefaktorer 2000-08.11.2016 15
Bostedsattraktivitet: Norges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. 1,2 1,0 0,8 Innvandring Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,6 0,4 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet. 08.11.2016 16
Bostedsattraktivitet: Grenland har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt lavere enn landsgjennomsnittet. 1,2 1,0 0,8 Struktureffekt Innvandring 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 17
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Grenland blir dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 1,2 1,0 Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Innvandring Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Grenland blir da lavere enn gjennomsnittet for landet. 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 18
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Grenland har vært bedre enn forventet fra til. 1,2 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Forventet nettoflytting 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 19
Bostedsattraktivitet: Grenland har hatt «unormalt» gode flyttetall i årene fra til. 1,4 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Relatv nettoflytting Forventet nettoflytting Det er en indikator for at Grenland har vært attraktiv som bosted. 1,2 1,0 0,8 0,6 0,1 0,1 0,3 0,1 0,1 0,2 0,4 0,2 0,4 0,0 0,0-0,2-0,4-0,2 0,0-0,1-0,1-0,1-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 20
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet Nasjonalt vekstbidrag 2 500 Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 2 000 1 500 1 000 500 0 296-235 -509 248 1505 1853 766 701 121 589 429 210 427 For Grenland er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Grenland ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -500-1025 -1414-1 000-1 500-2 000 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 23
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Forventet arbeidsplassvekst Strukturelle forhold 2 500 2 000 1 500 De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1 000 500 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 0-500 -1 000 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -1 500-2 000 2001 2002 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 24
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 2 500 2 000 1 500 Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 1 000 Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 500 0 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -500-1 000-1 500-2 000-2 500 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 25
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Grenland har hatt under «normal» vekst fra til. 2 500 2 000 Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Forventet arbeidsplassvekst I alt har Grenland tapt 2 755 arbeidsplasser i næringslivet fra til uten at vi finner noen strukturell forklaring. 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-126 -206-430 15-49 136-122 189-356 -489-206 -712-311 -1 500-147 -534-2 000-2 500 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 08.11.2016 26
Næringsattraktivitet Basis Besøk Regional 800 Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. 600 400 Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. 200 0-200 -60-137 I Grenland har næringsattraktiviteten i alle næringtyper vært lav fra til. -400-600 -800-1 000-293 2002 2001 27
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate 2000- Vekstrate -2030 Anna industri -2,4-1,4 Næringsmidler -0,6-0,9 Olje og gass utvinning 3,2-2,5 Prosessindustri -2,1-2,1 Verkstedindustri -0,8-1,1 Fisk -0,5-0,7 Gruve -0,8-1,1 Landbruk -4,0-2,6 Olje og gass tjenester 7,0-2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel -0,2-0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros -0,4-0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie -1,0-1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport -0,7-0,9 Utleie av arbeidskraft -1,5-0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater 08.11.2016 30
Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 31
2000 2001 2002 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. 96 95 95 94 94,9 94 Neppe bærekraftig. 93 93 93,3 92,8 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 92 92 91 92,3 Andel sysselsatte i Grenland som prosent av andel sysselsatte i Norge. 08.11.2016 32
Bostedsattraktivitet 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Stjørdalsregionen 2,0 0,0-2,0 Kongsberg/Numedal Hordaland Vest -4,0-6,0-8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet Periode: - 08.11.2016 33
Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Grenland: 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Høyvekst Stjørdalsregionen 2,0 0,0 Historisk Normal Kongsberg/Numedal Hordaland Vest - 2,0 Lavvekst - 4,0-6,0 Periode: - - 8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 34
Arbeidsplassvekst 65 000 Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 49 229 Vekst til 61 368 60 000 55 000 61 368 54 738 50 000 52 122 52 210 50 322 49 229 45 000 40 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2002 2001 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 08.11.2016 35
Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet I scenariene antar vi at Grenland vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Grenland har ikke hatt år med likeså høy næringsattraktivitet som i høyvekstscenariet i perioden fra 2001 til. Høyvekstscenariet forutsetter at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst -2 500 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 08.11.2016 36
Befolkningsvekst 140 000 Normal Historisk Høy vekst Lav vekst MMMM Faktisk 135 000 Mulighetsrommet er mellom: Vekst til 137 509 130 000 129 920 Nedgang til 120 700 126 224 125 000 137 509 120 000 121 073 120 700 115 000 110 000 113 726 105 000 100 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2002 2000 Scenarier for befolkningsvekst. 08.11.2016 37
Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 2 000 Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Bostedsattraktivitet Fødselsbalanse Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Forutsetning om høy og jevn bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. 1 500 1 000 Struktureffekten vil forbli litt negativ. 500 0-500 -1 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 Befolkningsendringer, dekomponert. 08.11.2016 38
Takk for meg Knut Vareide