qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw Mine erfaringer med å studere over nettet
Innhold Introduksjon... 2 Ulike måter å fjernstudere på... 2 Ulike IKT-verktøy som kan brukes ved diskusjoner... 3 Adobe Connect... 3 Facebook... 3 Fronter... 3 GitHub... 3 Google docs... 3 Memex... 3 Nettby... 3 Skype... 3 Utvikling i fjernstudier... 3 Læringsutbytte... 4 Diskusjoner over nett vs. diskusjoner ansikt til ansikt... 5 Oppsummering... 6 Referanser... 6 Side 1 av 6
Introduksjon Det å være fjernstudent er ikke noe nytt for meg. Jeg har tidligere vært student ved to ulike varianter av fjernstudier, og i år prøver jeg ut en tredje variant. Jeg vil i starten av denne refleksjonen gjøre rede for de ulike måtene av fjernstudering jeg har erfaring med, før jeg ser på noen av de ulike verktøyene jeg som fjernstudent har erfaring med i diskusjoner. I lys av mine erfaringer som fjernstudent, vil jeg reflektere over følgende spørsmål: Har det vært noen utvikling i fjernstudier når det gjelder læring? Vil fjernstudenter lære like mye som de som er fysisk til stede? Er det noen forskjell på læringsutbyttet til de som deltar på forelesninger over nett i sanntid og de som ser opptak i ettertid? Er diskusjoner over nett like fruktbare som diskusjoner ført ansikt til ansikt? Avslutningsvis vil jeg oppsummere det jeg har kommet frem til. Ulike måter å fjernstudere på Skoleåret 2006/2007 var jeg det IKT-lærerne ved Høyskolen i Vestfold kalte deres første ekte fjernstudent, i og med at jeg da bodde og studerte i Finland. På IKT-studiet jeg da tok, gikk alle de andre studentene på skolen på «vanlig» måte, mens jeg studerte pensum på egen hånd. I tillegg deltok jeg på gruppeoppgaver via Skype når det var påkrevd, og også med noen medstudenter ved diskusjon av andre oppgaver. I tillegg hadde vi tidvis skriftlige diskusjoner på Nettby. Forrige skoleår var jeg fjernstudent ved Høgskulen i Volda, men da på et kurs som kun var beregnet for fjernundervisning. Her var tilbudet skriftlig bruk av Adobe Connect i sanntid, men det var også mulig å lese utskrift av chatten i ettertid for de som ikke kunne være tilstede. Det meste av de skriftlige diskusjonene foregikk gjennom læringsplattformen Fronter, men vi benyttet også Google Docs et par ganger. Enkelte av oss studenter samarbeidet i tillegg via chatten på Facebook. I høst startet jeg på masterstudiet i IKT i læring ved Høgskolen i Oslo og Akershus mens jeg selv bor i Finnmark. Jeg følger som regel undervisningen i sanntid via Adobe Connect, men jeg benytter meg også av muligheten til å se opptak når jeg ikke har mulighet til å delta i sanntid. Forskjellen på dette studiet og fjernstudiet jeg tok forrige skoleår, er at i år underviser lærerne elever i en klasse, og vi andre er «fluer på veggen» - riktignok med mulighet for både å snakke via mikrofon og å vise ansiktet vårt på webkamera. I tillegg har vi tre ulike arenaer for skriftlig kommunikasjon: Fronter, Facebook og Memex. Side 2 av 6
Ulike IKT-verktøy som kan brukes ved diskusjoner Adobe Connect er et slags digitalt klasserom, med mulighet for bruk av lyd og bilde i tillegg til skriftlig chat. Diskusjoner her kan derfor foregå både muntlig og skriftlig. Adobe Connect kan brukes både til forelesninger og til gruppeoppgaver. Facebook er et nettsamfunn der vi kan diskutere skriftlig. Jeg synes Facebook egner seg best til skriftlige beskjeder og korte spørsmål, da det fort kan bli uoversiktlig. Fronter er en digital læringsplattform. Her gir lærere beskjeder til studenter, studenter laster opp innleveringer, og vi kan diskutere i diskusjonstråder. GitHub er et webhotell som brukes til å dele kildekoder med andre. Ikke bare kan man publisere egne koder, men man kan også invitere flere til å delta på samme side, og dermed kan alle redigere alle sine koder. Verktøyet kan brukes til diskusjoner for eksempel ved å skrive i readme- eller wiki-fila, som begge finnes på sida. Disse er muligens ikke tiltenkt dette i utgangspunktet, men det funker fint for oss som er på eksamensgruppe. Google docs er et skriveverktøy på internett der flere deltakere kan redigere felles dokumenter. Man kan legge til kommentarer, noe som ofte utvikler seg til smådiskusjoner. Hvis folk er til stede samtidig, kan de også diskutere via en chat. Memex er et lukket nettsted der vi får en del informasjon om de ulike kursene. I tillegg kan medlemmene diskutere skriftlig i diskusjonstråder. Vårt kull har ikke benyttet oss av denne muligheten selv om vi har blitt oppfordret til det, men det lille jeg har testet ut virker uoversiktlig. Nettby var et norsk nettsamfunn som var veldig populært da jeg fjernstuderte første gangen. Her sendte vi hverandre beskjeder når det var noe vi ønsket å diskutere, i stedet for å sende mail. Skype er en gratis internettelefon, der man både kan ringe og chatte. Da jeg fjernstuderte første gangen, brukte vi Skype for det meste som en telefonkonferanse. Utvikling i fjernstudier Har det vært noen utvikling i fjernstudier når det gjelder læring? Ja, det vil jeg (heldigvis) påstå. Min første erfaring er åtte år gammel. Den gang var det ikke spørsmål om å delta på forelesninger via internett, noe jeg heller ikke tenkte på i og med at jeg også studerte fullt i Finland. Når jeg ser tilbake, ser jeg på undervisningen omtrent som det gamle brevkurset men en forskjell var at mail ble brukt som kommunikasjonsform med lærerne i stedet for brev i posten. En annen forskjell i forhold til brevkurs, var en viss samhandling med Side 3 av 6
medelever, både skriftlig (Fronter, Nettby) og muntlig (Skype). Det hendte vi snakket i munnen på hverandre på Skype, spesielt hvis det var grupper på 4-5 stykker, men når jeg ser tilbake på det, så vi ikke på det som noe stort problem. Da jeg så startet mitt neste fjernstudie for et år siden, var jeg veldig fornøyd over utviklingen: Endelig fikk jeg delta i undervisningen selv om jeg bodde langt unna! Grunnen til dette var Adobe Connect, som for meg virket nært det å sitte i et klasserom. Allikevel ble de ingen naturlige muntlige diskusjoner. Jeg mener det var to grunner til det: både fordi både lærere og studenter satt på hver sin PC på hvert sitt sted (ikke noe klasserom), men også fordi vi fikk beskjed om at vi måtte snakke minst mulig da kun chatten ble loggført (det var mulig å ta opp lyd/bilde den gang også, men det ble ikke gjort, av uviss årsak). Til og med lærerne skrev i chatten, og forklarte minst mulig muntlig. Det var også her jeg fikk mitt første møte med diskusjon i Google Docs, noe jeg synes var nyttig. Fronter ble brukt også her, mest til utdeling av beskjeder og oppgaver fra lærerne, til oppgaveinnlevering, men også noen få ganger til diskusjoner i diskusjonstråder. På masterstudiet har vi det Østerud (2009: 50 1 ) kaller et interaktivt klasserom: en kombinasjon av Adobe Connect på internett, og alt det digitale utstyret som er tilgjengelig i det fysiske klasserommet i Oslo. Vi bruker flere diskusjonsverktøy enn jeg har opplevd ved tidligere fjernstudier, uten at jeg synes det er verken positivt eller negativt. Jeg mener det er bra å ha et større utvalg verktøy, slik at man kan velge det/de verktøy som passer best. Samtidig kan det være at når man har mange ulike verktøy, kan man lett bli forvirret over hvor man diskuterer hva. Dette tror jeg er noe av årsaken til at årets kull har valgt å diskutere mest mulig på Fronter. Diskusjonsmuligheten i Fronter har blitt brukt betydelig mer enn jeg har vært vant til fra andre skoler, men det kan ha sammenheng med at vi har fått i oppgave å diskutere pensum enten skriftlig eller muntlig. I dette studiet diskuterer vi også i større grad i gruppeoppgaver både i Google Docs, på Facebook og i Adobe Connect. Læringsutbytte Jeg har fått et mye bedre inntrykk av Adobe Connect enn jeg hadde i fjor selv om inntrykket da ikke var dårlig. Jeg liker det at fjernstudentene har på webkameraet samtidig som vi kan se de i Oslo, noe som gir en større klasseromsfølelse. Men lærer vi like mye som de som er fysisk til stede? Jeg mener ja så sant man går inn for det selv: fjernstudentene må være flinke til å stille spørsmål underveis hvis de lurer på noe, og de bør også være aktive i chatten. I vårt kull synes jeg vi er veldig flinke til å chatte (til tider litt mye som ikke har med temaet å gjøre men det mener jeg gjør at vi får større følelse for et samhold). Vi burde absolutt bli flinkere til å tørre å avbryte lærere og medstudenter i Oslo. Noe som gjør at jeg ikke helt tør det så ofte, er at overføringa 200 mil Side 4 av 6
noen ganger tar litt tid, og før jeg vet ordet av det, avbryter jeg noen eller noen avbryter meg, uten at jeg kan se at de har ønsket ordet. Vi fjernstudenter ser nemlig medstudentene som små legomennesker i Adobe Connect, mens vi selv tar stor plass. Dette har selvfølgelig med avstanden til kameraene å gjøre. En annen ting som kan påvirke læringsutbyttet negativt, er at det er mye lettere å «falle ut» når man ikke er fysisk tilstede på forelesningene. Men skal kanskje bare sjekke noe kjapt på nettet, og før man vet ordet av det, har det gått fem minutter. Når man har en lærer som ikke ser hva man driver med, er det lettere å gjøre andre ting samtidig. I følge Dalsgaard & Paulsen (2009: 2 2 ) kan gjennomsiktighet mellom studentene være viktig for læringsutbyttet. Med gjennomsiktighet menes for eksempel det å dele interesser, tanker, ideer, oppgaver osv. Det er ikke gitt at man kan få til dette ved fjernundervisning, men jeg synes vi til dels har fått til dette ved Høgskolen i Oslo både ved bruk av Facebook og GitHub. I tillegg har lærerne lagt ut alles pseudokoder på Fronter så alle kan se dem. Er det så noen forskjell på læringsutbyttet til de som deltar på forelesninger over nett i sanntid og de som ser opptak i ettertid? Det kan være en forskjell. Hvis fjernstudenten har spørsmål til det som har foregått på skolen, kan han/hun ikke spørre direkte. Det å spørre skriftlig i ettertid, for eksempel på Fronter, Facebook eller i epost, kan virke unaturlig flere timer eller dager etter at selve diskusjonen fant sted. Diskusjoner over nett vs. diskusjoner ansikt til ansikt På felleskurset har vi gjennomført en variant som kombinerer disse to diskusjonstypene: etter at vi har hørt en litteraturpresentasjon, har vi først diskutert muntlig både de som er tilstede i Oslo, og de som deltar over nett. Noen ganger tar diskusjonene såpass tid at vi fortsetter skriftlig på Fronter. Men er diskusjoner over nett like fruktbare som diskusjoner ført ansikt til ansikt? Igjen mener jeg at det kommer an på hvor mye man selv legger i det. Jeg har selv hatt både svært gode og svært dårlige diskusjoner begge steder. Det kan være vanskeligere å få fram hva man mener skriftlig, og man kan bli misforstått. Da er det viktig å tenke nøye over hvordan man formulerer seg, og lese gjennom et par ganger før man publiserer teksten. En annen ulempe kan jo være at innen man selv har fått skrevet det man ønsker, kan det ha kommet flere andre som har skrevet. Jeg mener fordelene med diskusjoner over nett veier sterkt: man kan gå tilbake og lese diskusjonen i ettertid hvis det er noe man har bruk for. Forskere har tidligere pekt på at diskusjoner over nett/chatting kan føre til at man glemmer det at det er en form for kommunikasjon, og at man dermed har et «publikum», fordi man går glipp av for eksempel ansiktsuttrykkene til samtalepartnerne (Hancock & Dunham 2001: 326 3 ). Side 5 av 6
Oppsummering I denne refleksjonen har jeg gjort rede for mine erfaringer med å være fjernstudent. Videre har jeg sett på de digitale verktøyene jeg har vært borti som fjernstudent ved tre ulike høgskoler over en tidsperiode på åtte år. Jeg har så reflektert over utviklingen i fjernstudier, om det er noen forskjeller i læringsutbyttet når man er fjernstudent mot når man er «vanlig» student, i tillegg til diskusjoner over nett i forhold til diskusjoner ansikt til ansikt. Ut ifra hva jeg selv har sett fra jeg startet som fjernstudent første gang for åtte år siden, og fram til i dag, har kommet fram til at joda, det har vært utvikling. Det har kommet til flere digitale verktøy som hjelper folk med å diskutere på avstand. Når det gjelder forskjeller i læringsutbyttet, mener jeg det er opp til den enkelte student. Vil man ha et godt læringsutbytte, og går inn for det, klarer man det uansett om man deltar i et klasserom eller over internett. Jeg mener det samme gjelder diskusjoner; går man inn for å ha en god diskusjon, så klarer man det. Referanser 1 Østerud, Svein (red.) 2009: Enter. Veien mot en IKT-didaktikk. Gyldendal Norsk Forlag. 2 Dalsgaard, C & Paulsen, M.F. 2009: Transparency in Cooperative Online Education. International Review of Research in Open and Distance Learning Volume 10, Number 3. 3 Hancock, J.T. & Dunham, P.J. 2001: Impression Formation in Computer-Mediated Communication Revisited: An Analysis of the Breadth and Intensity of Impressions. Communication Research 28. Side 6 av 6