Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Transkript

1 Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange unnskyldninger for ikke å lære meg nye dataprogrammer og arbeidsmåter med IKT, men har nå bestemt meg for at nå skal jeg. Det er slitsomt med 85% stilling og studier. Men det er også morsomt når man får til OneNote, klarer å registrere seg i Padlet og blir litt klokere i den store bloggverdenen. Det har også vært veldig inspirerende å lese faglitteratur. Spesielt har jeg satt stor pris på boka Smart læring av Arne Krokan samt at jeg har veldig sans for fortellerstemmen til Ida Jackson. Jeg har vært veldig opptatt av at jeg skal kunne bruke det jeg lærer i jobben min ved Voksenopplæringa i Skien. Det er min største motivasjon for å ta dette studiet, men samtidig ser jeg at det er interessant å lese teori rundt IKT-faget. Jeg spurte tidlig Kristin Læret om hun kunne gi meg noen tips om stoff til oppgava mi. Hun tipset meg om den nye boka til Ida Aalen-Sosiale medier. Jeg må innrømme at jeg først ble litt oppgitt, skulle jeg lese enda mer? Men jeg har lest boka og den gir meg en mer helhetlig forståelse av hva sosiale medier er. Så det er behagelig å være uvitende, men det inspirerende å lære mer. Denne innstillingen møter jeg jo også hver dag som lærer-hvorfor trenger jeg dette? Jeg har tro på at IKT kan være motiverende i undervisninga samt at min jobb som lærer er å få elevene til gå for egen maskin. Mine elever må lære disse ferdighetene, de er ikke digitale innfødte (det finnes selvfølgelig unntak her også). Det har ikke vært lett å finne stoff om innvandrere og bruk av IKT. Jeg har kun funnet noe på nettet. Så jeg har valgt å ha en generell innføring i hva man kan bruke Facebook til i undervisninga. Det som er forskjellen på norske elever og mine elever er at mine elever må lære mange av basisferdighetene først, dvs. grunnleggende bruk av datamaskinen, ord og uttrykk, touch -metoden samt nettvett. Når jeg har lest artikler om bruk av sosiale medier i MAREN VEBERG 1

2 undervisninga har jeg følt at min skole ligger 5 år tilbake i tid når det gjelder bruk av IKT i undervisninga. Data blir sett på som et verktøy i undervisninga og ikke noe som forandrer selve undervisninga. Wølner og Gjertsen skriver i sin bok om Interaktive tavler-endret undervisningspraksis:" Igjen er det nødvendig å påpeke at lærerne må forsøke å se de nye mulighetene som engasjerer elevene" (Morgan,2008; Holmes,2009). Det er dette jeg har hatt lyst til å utforske: Jeg har sett at mine elever skriver, chatter, legger ut bilder, deler lenker på Facebook. Kan vi bruke Facebook i undervisninga av minoritetsspråklige elever? Vi ble delt inn i grupper når vi var på Bakkenteigen sist. Jeg sto øverst på lista og fikk innpiskerrollen. Jeg har brukt studentmailen, men jeg oppdaget fort at de andre ikke sjekket den jevnlig. Har derfor også gått over til privatmail og fjesboka. Har kommet opp i det dilemmaet at vi har forskjellige grenser når det gjelder innleveringsfrister. Noen jobber ekstra godt under tidspress, mens jeg liker å ha god tid. Sosiale medier har på mange vis gitt oss mennesker leirbålet tilbake (Robert Greiner). Ida Aalen sier i sin bok at det dreier seg om å forstå mennesker. Hun sier videre at hun er lei av to synspunkt når det gjelder sosiale medier. Enten at alt er rosenrødt eller at dette er starten på undergangen. Jeg har i min oppgave også prøvd å se på hva som er positivt med Facebook og hva som er ulempene. Da gjenstår det bare kjære leser- Velkommen til å lese min artikkel! MAREN VEBERG 2

3 Barn og unges mediebruk en arena for læring Barn og unge som vokser opp i dag har en helt annen tilgang på medier enn det tidligere generasjoner hadde. Don Tapscott mener at barn og unge tar styringen på den «elektroniske motorveien» (Tapscott i Erstad,2008, s. 45). Jeg velger å bruke en vid definisjon av sosiale medier. Sosiale medier er ulike tilbud på Internett som gjør at brukerne kan kommunisere og samhandle med hverandre. Er bruk av sosiale medier kun tidsfordriv og underholdning eller kan det endre læringsprosessen? I mitt arbeid med minoritetsspråklige elever har jeg registrert at mange av elevene er veldig aktive på Facebook. Kan bruk av Facebook være motiverende i undervisningen? Hvordan kan vi bruke Facebook i undervisninga? Er det kun en morsom metode å lære på eller endrer den selve læringsprosessen? Digitalt innfødt eller innvandrer Fagbokforfatter Aalen bruker merkelappen digitale innfødte på dagens barn og unge. Mine elever kommer fra mange land, med store variasjoner i utdanningsnivå og yrkeserfaring. Er elevene mine også innvandrere digitalt? Ni av ti innvandrere bruker pc, nesten like mange bruker Internett. 70 prosent av dem som bruker pc gjør dette daglig. 92 prosent bruker pc minst én gang i uka. Nesten alle har tilgang til pc hjemme (83 prosent) og de aller fleste oppgir å bruke den til private formål. Drøyt en av fire bruker pc på jobb. Innvandrere har relativ god erfaring med å benytte digitale verktøy for å holde kontakt med hjemlandet. Eksempler på denne typen teknologi er e-post, Skype og IP-telefoni. Denne kunnskapen ser dog ikke ut til å være overført til andre ikt-områder i særlig stor grad. 41 prosent av MAREN VEBERG 3

4 innvandrerne mestrer i liten grad dagens teknologi. Det tilsvarende tallet for hele den norske befolkningen er 27 prosent. Innvandrerne har generelt lavere ikt-ferdigheter enn den norske befolkningen (Vox). Innvandrere har skjønt at Internett er nyttig ift. kommunikasjon. Som lærer er viktig å ta i bruk noe elevene liker og behersker. Hvorfor har jeg valgt å ta i bruk Facebook? Jo, fordi det er der elevene er. Som lærer er det viktig å kjenne elevene sine og vite hva de opplever som interessant og motiverende. Mitt mål er å ta i bruk noe som er kjent, men å utvide bruken av Facebook til å dreie seg om mer enn å pleie kontakten med familie og venner. Endrer sosiale medier elevers læring? Lave og Wenger ser på læring som aktiviteter som finner sted i sosiale situasjoner der vi kommuniserer med andre. Vi lærer også gjennom andres erfaringer (Lave og Wenger i Krokan,2012, s. 134). Krokan sier at vi må åpne opp for at kunnskap ikke bare er det vi vet, men også det vi har kapasitet til å vite, samt kompetanse og ressurser til å finne det ut (Krokan, 2012, s. 133). Sosiale medier åpner for en delingskultur. Gjennom nettverket sitt får elevene ressurser som de ikke ville fått hvis de hadde hørt på en forelesning. I samarbeid med andre kan de få vite mye mer enn de ville ha klart på egenhånd. Sosiale medier gjør det mulig å lære på nye måter. Vi får tilgang på nye ressurser samt at vi kan samarbeide på en helt annen måte enn før. På sosiale medier kan man få til likeverdige møter mellom elever. Det ligger læring i kommunikasjon og relasjoner. Sosialkonstruktivistisk læringsteori har sitt ståsted i at vi lærer gjennom samhandling med andre (Krokan, 2012 s. 124) Med bruk av sosiale medier kan man få til reelle subjekt subjekt relasjoner. Dette er i motsetning til lærer-elev som er en asynkron relasjon. Det er lettere å få hjelp og støtte av en som betraktes som likeverdig. Fordeler med Facebook Facebook er enkelt å bruke og med et grensesnitt som elevene kjenner fra før. Det er lettere å oppnå kontakt på Facebook enn på læringsplattformene (Fronter/It`s learning) fordi mange elever har smarttelefoner som gjør at de får beskjeder med en gang det skjer oppdateringer på Facebook. Mange elever er innom Facebook hver dag, men de sjekker ikke Fronter hver dag. Facebook viser også gruppas oppdateringer. Den har også den funksjonen MAREN VEBERG 4

5 at man kan se om elevene har lest meldingene. Lærer har da muligheten til å purre opp elever som prøver å lure seg unna. Gruppechat, chat mellom lærer og elev samt muligheten til å starte diskusjonstråder er også andre funksjoner i Facebook. På Facebook har elevene også et større nettverk, ikke bare klassekamerater, men også muligheten til å få kontakt med andre potensielle hjelpere. Facebook ivaretar vårt behov for kontakt og kommunikasjon. Det er nok også grunnen til at elevene mine er der. Men jeg har også oppdaget at elever som ikke skriver noe særlig på skolen, produserer mye på Facebook. Det kan være vanskelig å motivere minoritetsspråklige elever til å skrive. Mye tid går med på å lære grammatikk og arbeidsbøkene til de ulike læreverkene har mange «drilloppgaver» hvor man drille inn ulike grammatiske strukturer. Det å bli en god skriver krever øvelse og tid. På Facebook kan man skrive for mange mottakere. Det å få respons med en gang er også inspirerende. Klassen kan opprette egne grupper hvor man kan legge opp til samskriving eller diskusjoner. Læreren kan involvere seg ift. å komme med innspill og veiledning. Hun kan også bruke Facebook til overvåkning slik at hun kan gripe inn hvis samarbeidet ikke fungerer godt. Elevene kan samarbeide med hverandre uavhengig av tid og sted. Hvis de er borte fra skolen har de muligheten til å koble seg på hjemme. De kan også se hverandres arbeid og det gjør at de kan få ideer og innspill til sitt eget arbeid. Dalsgaard og Paulsen (Dalsgaard og Paulsen i Button, 2013) bruker begrepet transparens med tanke på læring, som en beskrivelse for graden av tilgang og innsikt deltakerne har i hverandres arbeid og ressurser gjennom hele arbeidsprosessen. Med transparens menes gjennomskinnelighet eller gjennomsiktighet. Vi kan også bruke ordet åpenhet, det vil si at elever skal se og bli sett. Når alle kan se hva du har gjort kan dette føre til at kvaliteten blir hevet. Det er pinlig å levere dårlig arbeid. Synligheten kan også gjøre at du får innspill og ideer til eget arbeid. Andre elever kan komme med forbedringsforslag og feil kan rettes tidligere fordi mange kan se arbeidet ditt. Lærer kan opprette en egen side hvor elevene kan hente informasjon. Den kan fungere som en wiki. Hun kan også legge ut lenker til andre sider, presentasjoner med mer. Hun kan også MAREN VEBERG 5

6 starte diskusjoner. Noen elever liker bedre å skrive enn å snakke. Ting som er ubehagelige å snakke om, kan være lettere å skrive om. Folk man ikke tør å snakke med, kan være lettere å chatte med. I boka; Sosiale medier av Ida Aalen kalles dette for sosial kompensasjon. I en amerikansk studie blant studenter, fant man ut at elever med lav selvtillit endte opp med å få mer brobyggende sosial kapital hvis de økte bruken av Facebook (Aalen, 2015, s. 135). Facebook gjør det enklere for personer med lav selvtillit å holde kontakten med bekjentskaper. Læreplanen sier også at mine elever skal lære seg å diskutere. Facebook kan brukes til å få fram ytringer. I boka Liker, liker ikke i 2012 sier en av tre nordmenn at de deltok i diskusjoner om politikk og samfunn på nettet. Den største arenaen var Facebook hvor en av fem nordmenn deltok (Aalen 2015 s. 219). På Facebook er det enkelt å følge andre grupper, det er også enkelt å starte diskusjoner. Ulemper ved Facebook Facebook er en "skytjeneste". Tjenestene lagres på et stort antall servere, og vi vet ikke hvor serverne befinner seg. Vi forholder oss til direkte tjenester på nett og vi slipper å installere noe på vår egen maskin. Selv om vi sletter ting, betyr det at bilder/tekst ikke blir borte. Facebook er en stor kommersiell aktør som registrerer hvilke spill vi spiller, hvilke nettsteder vi liker osv. Den tilpasser reklame ift. vår profil. En kan også legge til events og dele stedsoppdateringer. Dette er informasjon som Facebook lagrer og selger videre. Når vi legger ut informasjon på Facebook må man tenke på hvilken informasjon man gir til vennene sine, men også hvilken informasjon man gir til firmaet Facebook. Facebook overvåker hva vi legger ut og den sensurerer også stoff. Noen elever har ikke Facebook-konto. Hvis man skal bruke det i undervisninga, betyr det at de må lage konto. Skoler kan ikke bruke Facebook til innleveringer eller eksamen, dette bryter med personvernet. Facebook kan brukes til spill og tester. En kan diskutere om det ligger så mye læring i dette. I en klasse må en ha spilleregler på hva en skal bruke tid til på skolen. MAREN VEBERG 6

7 Noen av elevene mine har flyktet fra regimer med sterk kontroll og noen land ønsker fortsatt å kontrollere sine tidligere innbyggere. Dette krever at man må ha en gjennomgang av nettvett og personvern. Det kan være vanskelig å forstå konsekvensene av det man legger ut. Bilder er populært å legge ut, men kunnskapen om at det krever samtykke, er ikke like godt kjent (personopplysningsloven). Konklusjon Sosiale medier har kommet for å bli. De gir oss nye samhandlingsmuligheter og dem må vi benytte. Sosiale medier gjør noe med selve måten å lære på. Vi kan lære mer sammen enn vi kan gjøre alene. Sosiale medier gir oss utallige muligheter til å samarbeide og kommunisere på tvers av landegrenser. Facebook kan hjelpe oss til å holde kontakten med venner og bekjente, men den gir oss også en fantastisk mulighet til å dele ressurser. Som lærer er det viktig å forstå hva som interesserer og motiverer elevene dine. Jeg mener at bruk av Facebook i undervisninga kan motivere elevene til å lære. Motiverte elever kan lære hva som helst. Kilder: Aalen, Ida, (2015): Sosiale medier, Bergen, Fagbokforlaget Button, Christian (2013): Facebook i skolen. Bedre skole. Hentet fra: Erstad, Ola (2008): Digitale kompetanse i skolen-en innføring. Oslo, Universitetsforlaget Guthu og Holm, (2010): Innvandrere på nett. En analyse av innvandreres digitale kompetanse. Vox. Hentet fra 2.pdf MAREN VEBERG 7

8 Jackson, Ida (2010): Sosiale medier- Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset. Oslo, Aschehoug & Co. Krokan, Arne (2012): Smart læring. Hvordan ikt og sosiale medier endrer læring, Bergen, Fagbokforlaget. Paulsen, Morten Flate (2007): Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert undervisning. Et foredrag på NVU-konferansen i Bergen. Hentet fra: Lov om behandling av personopplysninger(2015) Personopplysningsloven. Hentet fra: Bildet Spørsmål og svar om nettbasert opplæring for voksne innvandrere Hentet fra MAREN VEBERG 8