Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1

Transkript

1 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Forord Denne oppgaven var ikke så lett å skrive. Jeg tror det er fordi det er den første oppgaven i faget og stoffet er ganske nytt. Jeg har slitt med å finne både problemstilling og kilder. Det er også spesielt vanskelig fordi det er et nettkurs og man ikke har forelesning jevnlig som de andre fagene jeg har tatt på høyskolen. Det er et mye større ansvar og en tyngre jobb å finne stoffet og begynne med arbeidet når man ikke blir minnet på oppgaven på skolen. Man må følge med på alle beskjeder som blir gitt på Fronter og det er ikke alltid lett å huske. Jeg hadde fått ansvaret som gruppeleder - uten at jeg helt hadde fått med meg det. Men jeg ble heldigvis minnet på det av en trofast venn som alltid har kontroll. Jeg tror gruppa mi fungerte greit etter det. Jeg var veldig treg med å skrive utkast, men fikk tilbud om redigering fra et gruppemedlem i siste sekund. Det er studentsolidaritet. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet på oppgaven min, selv om jeg slet i starten. Og jeg er spent på å lese de andre oppgavene skrevet om emnet. Dagens digitale samfunn Ingen kunne nok sett for seg dagens digitale samfunn for tretti år siden. Vi kan i dag gjøre alt på nettet; handle nærmest hva som helst, sjekke opp en ny kjæreste, diskutere hva som helst, publisere eller lese nyheter, skrive dagbok/blogg, spille spill, se på film, søke jobb, undervise, studere, kommunisere på mange ulike måter og mye mer. Det er nesten ingen begrensninger lenger for hva man kan gjøre på internett. Skolen har alltid speilet samfunnet og den har sakte, men sikkert blitt utviklet etter dagens digitale verden. I 2006 kom den nye læreplanen som satte den digitale ferdigheten i fokus sammen med lesing, skriving, regning og muntlighet. Disse fem ferdighetene skal utvikles hos hver enkelt elev i hvert fag gjennom skolegangen. Det er, med andre ord, tydelig at Utdanningsdirektoratet mener at digitale ferdigheter er svært viktig. Men hva inngår egentlig i begrepet digital ferdighet? Er det nettvett - er det grafisk designkunnskap er det god kildekritikk? Er det hvordan man lager en fin blogg, behersker et skriveprogram eller er det kanskje hvordan man behandler andre mennesker på nettet? De aller fleste skolebarn har tilgang til internett og det er ingen en enkel sak for unge hjerner å forstå hva som er trygt, lovlig og akseptabelt å bedrive på nett. I dagens samfunn er det mange arenaer og måter man kan kommunisere på nettet. Det er mulig å diskutere anonymt, både på lukkede private sider og åpne

2 offentlige sider. Vi har nettsteder som for eksempel Facebook og Twitter, hvor folk kan diskutere og publisere alt mulig fra saker i media til private hendelser. Det finnes nettaviser med debattfora og egne nettfora kun laget for å diskutere spesifikke saker. Det finnes blogger hvor man kan kommunisere med bloggeren. Et problemet med disse foraene er at man kan være helt anonym, og dermed er det ganske åpent for mobbing og trakassering. Dette kan rapporteres og til nød anmeldes om trakasseringen er ille. Noe annet jeg ser på som et problem er at det ser ut til at skriftspråket som brukes i diskusjoner i nettsamfunn er mer uformelt enn skriftspråket man finner i andre skriftlige publikasjoner. Det brukes en blanding mellom muntlig tale, sms- språket hvor det brukes mange forkortelser og rett og slett dårlig norsk. Fordel eller ulempe for skriveferdighetsutviklingen? Jeg som snart er utdannet lærer lurer derfor på om sosiale medier kan være en kilde til skrivetrening på skolen, og ikke bare en kilde til dårlig ortografi på fritiden? En undersøkelse gjort i Danmark viser at danskene er dårligere til å skrive og stave nå enn de var for 30 år siden. Dansk Sprognævn mener at de digitale mediene har skylden i dette. På grunn av blant annet begrenset plass, som på Twitter- meldinger, benyttes et forkortet og ukorrekt språk, sier direktøren i Dansk Sprognævn, Sabine Kirchmeier- Andersen, i en artikkel i Danmarks Radio. Hun sier at det tilsynelatende ikke er så viktig å skrive korrekt, og at utvikling på diverse sosiale medier som f.eks Facebook skaper nye skrivekonvensjoner (Bohn, 2013). Vi kan spørre oss om det slik i Norge også. En artikkel på nrk.no omtaler forskningen gjort i Danmark, og professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo er ikke enig i at det er de sosiale medier som skal få skylden. Han mener at problemet skyldes den store forskjellen mellom det danske talespråket og skriftspråket. Han påpeker at norske elever kan skille mellom de ulike skriftspråkene som brukes i formelle og uformelle sammenhenger ( Aune, 2013).

3 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 3 Han synes det er viktig at barn er bevisst på at ulikt språk brukes ut ifra hva slags medium man bruker, og han mener det er skolens oppgave å lære dem dette. Jeg lurer på om de fleste voksne er klar over dette. Berge sier i samme artikkel at skriveferdighetene hos norske elever ikke er gode nok. Han ser at de stagnerer på ungdomskolen, og derfor er det lagt et større fokus på skriveferdigheten i LK06. Han synes skriveopplæring bør fokusere mer på å utvikle et faglig og presist språk og ikke vektlegge den skjønnlitterære stilen. Hvis skriveferdighetene ikke er gode nok, må det finnes en årsak til dette. Dagens barn og unge skriver mer på fritiden nå enn de gjorde for bare noen tiår siden. I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bruker unge fra 9-16 år internett 2,5 timer hver dag, det er nesten like mye tid som de bruker på å treffe venner (Bufdir, 2015). Ungdommer på år bruker en time mer i døgnet, men likevel ser vi at de ikke videreutvikler skriveferdigheten i denne alderen. Det er forskjell på hva de unge bruker internett til; gutter bruker det mest til spill, mens jenter mer bruker sosiale medier. Men begge gruppene kommuniserer mye på nett. Ifølge forfatterne av boka tekst.no har nettkulturen et eget språk preget av muntlighet, hvor verken regler for tegnsetting eller ortografi gjelder (Schwebs & Otnes, 2006:18). Videre sier de at mange er redde for at dagens ungdom vokser opp uten formelle skriftspråkkunnskaper og at det norske skriftspråket blir ødelagt. Men de konkluderer med at det trolig ikke er mulig eller ønskelig å styre språket i kommunikasjonssjangrene. Man kan ikke styre dette skriftspråket fordi dataverdenen ikke er underlagt regelverk eller kontroll. Jeg lurer da på hvorfor det ikke er ønskelig. Hvis dagens unge sitter gjennomsnittlig nesten fire timer på nettet, hvorfor kan vi ikke ønske at de leser og skriver korrekt norsk? Forfatterne sier at det er kort vei mellom produksjon og publikasjon, og det er ingen mulighet for korrekturlesing underveis (Schwebs & Otnes, 2006:19). Men jeg ser ikke på mangelen på en korrekturleser som problemet. Jeg mener at problemet nettopp ligger ved at ingen ser behovet for korrekt språk. Man er ikke lenger avhengig av god rettskrivning når man søker etter kilder på nettet. Skriver man feil, vil søkemotoren gjette hva du egentlig prøvde å søke etter.

4 Retteprogrammer hjelper oss med rød eller grønn strek om vi skriver feil. Så man kan kanskje gå så langt som til å spørre om folk i fremtiden vil behøve å lære seg ortografi i det hele tatt. Det er en skremmende tanke, og jeg som er fremtidig norsklærerne har ikke lyst til bare å gi opp. Men om vi skal tro på det Schwebs og Otnes sier - at språket som brukes i sosiale medier ikke er mulig å styre i en retning av det formelle og korrekte skriftspråket, bør nok vi lærere ta Berges råd om fokusere mer på å bevisstgjøre elevene våre på hvilket språk som passer i ulike medier. Hvis vi ser på skriveferdighetsutviklingen innenfor den digitale ferdigheten kan vi vel prøve å motivere elevene til å skrive så korrekt som mulig til en hver tid? Og vi forklare når det formelle skriftspråket kreves. Jeg tror at lærerne må påpeke viktigheten av å lære ortografi og la elevene oppdage og utforske språket på nettet i trygge rammer. Kanskje problemet med kommunikasjonen og skrivefeilene på nettet ligger i at det skjer oftest på fritiden? Det er ingen grunn til at elevene ikke kan jobbe med blogg, chat og diskusjonsforum på skolen. Dette blir ofte nedprioritert til fordel for dikt, noveller og andre skjønnlitterære sjangre. Elevene har imidlertid stort behov for å lære å skrive faglige tekster i videregående utdanning, så dette bør etter min mening prioriteres høyere. Den digitale muligheten For at vi lærere skal kunne hjelpe elevene våre med å utvikle skrivekompetansen og den digitale ferdigheten er vi nødt til å skaffe oss ny kunnskap. Vi er nok pent nødt til å bevege oss inn i den digitale verdenen og bruke den for alt den er verdt. Kanskje vi må gå fra Gutenberg til Zuckerberg, altså bruke Facebook som en læringsplattform (Harboe, 2012:19). Vi lærere har i dag uendelig muligheter til å kommunisere med elevene og undervise på en helt ny måte. Vi må bare lære oss hvordan. Jeg mener ikke at vi bør oppfordre elevene våre på barneskolen til å bli medlemmer på Facebook, men det går an å dra nytte av det hvis de allerede er medlemmer. I boka Norskboka.no står det flere gode råd om hvordan man kan bruke Facebook i norskundervisningen. Det unike ved Facebook og andre sosiale medier er det dialogiske (Harboe, 2008:11). Dette bør vi lærere gripe fatt i. Man kan blant annet opprette en lukket faggruppe og linke til tekster elevene skal

5 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 5 lese og kommentere. Det er kanskje ikke ønskelig at barneskoleelever er på Facebook, men det finnes andre muligheter. Man kan bruke Google Dokumenter eller Google docs. Her kan elevene skrive tekster, lagre på nett og kommentere hverandres og sine egne tekster underveis (Harboe, 2008:12). På den måten kan elevene utvikle en god skrivekompetanse og den digitale ferdigheten samtidig. Og læreren vil alltid ha mulighet til å være korrekturleser. Mulighetene er mange, og vi lærere må nok jobbe hardt for å holde oss oppdaterte i den digitale verdenen som elevene våre vokser opp i. Jeg tror det viktigste er at vi tar ansvar og hjelper de unge så de kan mestre den digitale verden. Vi må bruke de sosiale mediene for det de er verdt for de blir brukt av elevene uansett. Kilder: Bokkilder: Harboe, Leif. (2012). Grunnleggende ferdigheter for lærere. Oslo: Universitetsforlaget Harboe, Leif. (2008). Norskboka.no. Oslo: Universitetsforlaget Schwebs, T. & Otnes, H. (2006). Tekst.no strukturer og sjanger i digitale medier. Oslo: Cappelens forlag Nettkilder: Oddvin, A. (2013). Sosiale medier ødelegger språket. Hentet fra sosiale- medier- odelegger- spraket Bohn, M. (2013) Sprognævn: Facebook gør os dårligere til at stave. Hentet fra facebook- goer- os- daarligere- til- stave

6 Barne-, ungdom- og familiedirektoratet. (2014) Barn og unges mediebruk. Hentet fra ediebruk/