TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND 2012
Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Side 2 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Side 3 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Innhold 1. Sammendrag... 5 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og årsverk... 6 2.1.2. Lærertetthet... 8 2.2. Læringsmiljø... 9 2.2.1. Elevundersøkelsen Barnetrinnet... 9 2.2.2. Elevundersøkelsen Ungdomstrinnet... 14 2.3. Resultater... 19 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 19 2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. og 9. trinn... 21 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 23 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn... 25 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 28 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn... 30 2.3.7. Karakterer engelsk, matematikk og norsk... 31 2.3.8. Grunnskolepoeng... 39 2.4. Gjennomføring... 40 2.5. IKT og digital kompetanse... 41 2.5.1. Kartlegging og refleksjon... 41 2.5.2. Datamaskiner for elevene... 42 3. Grunnskoleopplæring for voksne.... 43 3.1. Vanlig grunnskole for voksne... 43 3.2. Grunnleggende ferdigheter for voksne... 43 4. System for oppfølging (internkontroll)... 44 5. Konklusjon... 46 Side 4 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
1. Sammendrag Opplæringsloven ble endret fra 2010 og pålegger kommunestyret en gang i året å drøfte resultatene av grunnskoleopplæringen i kommunen. Denne rapporten omtaler de indikatorene som en er pålagt å rapportere på. Generelt vil administrasjonen trekke frem at grunnskolen i Kristiansund ligger litt under gjennomsnittlig resultat av opplæringen.(grunnskolepoeng). Det er viktig å påpeke at det er fremgang fra året før. Resultatene på Nasjonale prøver viser at elevene i Kristiansund presterer bedre enn landsgjennomsnittet i lesing på 5.trinn og 9.trinn og i regning på 5., 8. og 9.trinn. I engelsk og lesing på 8.trinn presterer elevene i Kristiansund litt under landsgjennomsnittet. Det er viktig å minne om at nasjonale prøver er en relativ måling der eleven/skolen/kommunen blir målt mot et landsgjennomsnitt der det sentralt blir sagt hvor stor del av elevene som skal ligge på de forskjellige mestringsnivåene. Eksamensresultatene viser at Kristiansund ligger over landsgjennomsnitt i norsk og matematikk muntlig. Når det gjelder matematikk og engelsk skriftlig ligger vi på landsgjennomsnittet. I norsk skriftlig, både hovedmål og sidemål, ligger vi under landsgjennomsnittet. Dette gjelder også engelsk muntlig. Elevundersøkelsen viser gjennomgående svært høy trivsel mellom elevene, stor grad av motivasjon og tilfredshet med lærerne. Det er positivt at elevene opplever mindre mobbing sammenlignet med undersøkelsen fra 2010. Kristiansund ligger nå på landsgjennomsnittet. Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet som innbefatter luften og temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking og uteområdet rapporterer elevene på ungdomstrinnet at de er mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet, mens elevene på barnetrinnet er mer fornøyd enn gjennomsnittet. Den pedagogiske læringsplattformen Fronter tatt i bruk ved alle skoler. I 2012 ble det etter planen Aksjon skole 2010 handlingsplan for IKT i skolene prioritert innkjøp av elevpc er til alle skoler. Målsettingen i planen med 3 elever pr. PC på ungdomstrinnet og 4 elever på barnetrinnet er nådd. Side 5 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Antall elever og årsverk Antall elever, antall elever med enkeltvedtak og sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren viser også antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Antall elever 2907 2869 2831 2836 2846 2863 2849 Antall elever med spesialundervisning Antall lærerårsverk Antall assistentårsverk 207 251 262 314 359 337 290 237 241 236 237 251 248 258 25 31 30 47 41 43 47 5000 Utvikling uketimetall 4500 4000 4239 4219 4185 4007 4205 4133 4331 3500 3000 2500 2388 2000 1500 1000 500 812 1138 791 916 1696 1487 1405 1404 1217 1037 1146 1028 1098 0 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Ordinær undervisning Spesialundervisning Assistenttimer Indikatoren viser utvikling i uketimetall når det gjelder ordinær undervisning, spesialundervisning og timer brukt til assistenter i undervisningen. Lokale mål Side 6 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Kommunen har ikke fastsatt egne mål for minstetimetall. 400 Utvikling antall elever med spesialundervisning - Kristiansund 350 359 337 300 314 290 250 255 262 200 219 209 209 150 100 2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 60 Antall elever med spesialundervisning skoleåret 2012/13 - Kristiansund 57 50 40 38 39 30 33 20 27 25 22 25 10 12 12-1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn Vurdering Fra skoleåret 2011/12 til 2012/13 er det en økning på 10 lærerårsverk. I samme periode er timer til spesialundervisning redusert. Dette har medført at ordinær tilpasset undervisning er styrket. Noe av årsaken til reduksjon av timer til spesialundervisning kan være et resultat av prosjektet Rett diagnose, feil medisin? som ble iverksatt av PPT Ytre Nordmøre i 2010. En av målsettingene med prosjektet er å vri ressursbruken fra spesialundervisning over på tilpasset ordinær undervisning. Det kan se ut som utviklingen er i ferd med å snu. Det er bekymringsfullt at bruk assistentressurser fortsatt har stor økning. Dette er et område som prosjektet vil behandle nærmere. Side 7 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på 1.- 10. trinn. Indikatoren inkluderer alle timer som brukes til undervisning. Antall elever pr. lærer alle timer som brukes til undervisning 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Kristiansund 14,00 14,02 14,41 13,68 13,98 13,78 Nasjonalt 13,51 13,45 13,35 13,41 13,39 13,46 Lærertetthet 1.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på 1.-10. trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer ikke timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Antall elever pr. lærer ordinær undervisning 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Kristiansund 17,44 17,61 18,00 17,44 17,88 17,33 Nasjonalt 16,71 16,76 16,64 16,85 16,86 16,88 Lokale mål: Kommunen har ikke vedtatt egne mål for lærertetthet i skolen. Vurdering: Kristiansund kommune har hatt en lærertetthet under landsgjennomsnittet over flere år. Økt budsjettramme for 2012 har bedret lærertettheten. Med bakgrunn i budsjettet for 2013 er det mulig å nærme seg nasjonalt nivå. Side 8 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 2.2.1. Elevundersøkelsen Barnetrinnet Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat med unntak av mobbing der lav verdi viser liten forekomst av mobbing. Lokale mål er markert som rød linje i diagrammene. (Hentet fra styringsdokumentet SPOR ) Sosial trivsel 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 4,4 4,5 4,5 4,6 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Side 9 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Trivsel med lærerne 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 4,2 4,3 4,3 4,4 4 4,1 4,1 4,1 4 4,1 4,1 4,1 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Mestring 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 4,0 4,1 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 2,6 2,4 2,2 2,0 2010 2011 2012 Mål ispor Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Side 10 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Elevdemokrati 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,8 3,8 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,3 3,2 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. Fysisk læringsmiljø 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 3,1 3,2 3,2 3,2 3,2 3,0 3,1 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål ispor Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet: Luften i klasserommene, temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking og uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. Side 11 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Mobbing i skolen 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 2009 2010 2011 2012 Spor Indeksen viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite eller ingen mobbing. Motivasjon 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 4,3 4,3 4,4 4,4 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål ispor Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Side 12 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Faglig veiledning 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,6 3,6 3,4 3,5 3,4 3,5 3,3 3,4 3,3 3,4 3,4 3,4 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Side 13 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.2.2. Elevundersøkelsen Ungdomstrinnet 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 Sosial trivsel 3,2 3,0 4,4 4,2 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 4,3 4,3 4,3 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Trivsel med lærerne 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,7 3,8 3,9 3,6 3,7 3,8 3,8 3,7 3,7 3,8 3,8 3,5 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Side 14 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Mestring 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 4,2 4,1 4,1 3,9 3,7 3,8 3,8 3,8 3,8 2,6 2,4 2,2 2,0 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. (Denne indikatoren ble ikke målt i 2009). Elevdemokrati 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,9 3,0 3,1 3,1 3,2 3,2 3,3 3,1 3,2 3,2 3,2 3 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. Side 15 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Fysisk læringsmiljø 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 2,7 2,7 2,8 2,8 2,8 2,6 2,6 2,7 2,7 2,8 2,6 2,7 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet: Luften i klasserommene, temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking og uteområdet som elevene kan bruke i friminuttene. Mobbing i skolen 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Side 16 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Motivasjon 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,9 3,7 3,8 3,9 3,7 3,8 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Faglig veiledning 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 3,1 3,2 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Side 17 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Karriereveiledning 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,6 3,7 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,4 3,6 3,6 2,4 2,2 2,0 2009 2010 2011 2012 Mål i spor Denne indeksen viser elevenes vurdering av den informasjonen de får om utdanningsvalg. Vurdering: Både på barnetrinn og ungdomstrinn viser elevundersøkelsen bedring eller samme resultat på de fleste områder. Det er viktig å merke seg høy grad av trivsel og fin framgang når det gjelder trivsel med lærerne. Det er også verdt å merke seg fremgang når det gjelder motivasjon, mestring og faglig veiledning på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet vurderes elevdemokratiet og det fysiske læringsmiljøet som dårligere enn tidligere og ligger også under gjennomsnittet. På barnetrinnet vurderes både elevdemokrati og fysisk læringsmiljø bedre enn tidligere år og ligger i tillegg over landsgjennomsnittet. Mobbing i skolen har tilfredsstillende resultater i forhold til landsgjennomsnittet, men der vil det alltid være nødvendig å jobbe med en null-visjon. Side 18 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål er markert som rød strek. Ikke alle fag har konkrete mål i SPOR. Vi har lagt inn de samme målene for alle fag i tilstandsrapporten. 60,0 Lesing 5.trinn 2012 50,0 40,0 46,7 48,0 47,3 30,0 20,0 23,0 30,9 27,6 30,4 21,1 25,1 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Side 19 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Lesing 5.trinn - Kristiansund 60,0 50,0 40,0 49,9 46,6 48,3 46,7 30,0 20,0 26,6 26,5 24,7 23 23,5 26,9 27,0 30,4 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 35,0 30,0 25,0 Lesing 5.trinn nivå 3 30,4 25,9 22,8 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Vurdering: Som figuren viser har vi størst andel elever på det høyeste nivået i lesing av registrerte kommuner i Møre og Romsdal. Vi har ikke nådd målene i SPOR, men fremgangen fortsetter fra årene før. Elevene i Kristiansund har et bedre resultat enn snittet i Møre og Romsdal og nasjonalt. Side 20 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 45 Lesing 8.trinn 2012 40 35 38,5 40,8 38,9 30 25 31,2 28,9 28,1 30,2 30,3 33 20 15 10 5 0 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Side 21 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Lesing 8.trinn - Kristiansund 45,0 40,0 35,0 30,0 41,3 39,6 38,5 35,1 25,0 20,0 15,0 26,7 24,5 22,0 21,3 24,6 22,5 23,2 18,3 10,0 11,9 5,0 7,1 8,4 7,1 6,7 6,7 7,5 7 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Lesing 9.trinn 2012 50 52,6 48,2 49,1 40 30 33,2 33,2 33,1 20 10 14,2 18,5 17,7 0 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Side 22 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Lesing 9.trinn - Kristiansund 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 33,2 31,4 29,5 24,9 23,7 31 23,4 21,6 21,6 15,0 16,9 17,7 10,0 5,0 0,0 12,7 5,4 7,1 1,5 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 2010/11 2011/12 2012/13 Vurdering: Resultatene for 8.trinn viser en svak tilbakegang fra året før. Kristiansund viser resultater som er litt under snittet på fylkes- og nasjonalt nivå. Resultatene gir innsyn i leseopplæringa på barnetrinnet og sier lite om opplæringa på den enkelte ungdomsskole da undersøkelsene gjennomføres tidlig på høsten i 8. klassetrinn. Resultatene for 9.trinn viser en klar fremgang fra året før og er klart bedre enn fylkes- og nasjonalt nivå. Dette kan ses i sammenheng med den systematiske satsingen som har vært på lesing som grunnleggende ferdighet gjennom flere år. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Side 23 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 60,0 Regning 5.trinn 2012 50,0 40,0 46,2 51,3 49,8 30,0 20,0 22,7 27,6 25,6 31,2 21,1 24,5 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Regning 5.trinn - Kristiansund 60,0 50,0 40,0 49,2 48,5 47,3 46,2 30,0 20,0 19,7 27,7 29,5 22,7 31,2 23,9 23,3 31,2 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Side 24 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Regning 5.trinn nivå 3 35 30 31,2 25 22,7 24 20 15 10 5 0 Vurdering: Som figuren viser har vi størst andel elever på det høyeste nivået i regning av registrerte kommuner i Møre og Romsdal. Vi har ikke nådd målene i SPOR, men det er stor fremgang fra i fjor. Elevene i Kristiansund har et bedre resultat enn snittet i Møre og Romsdal og nasjonalt. 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 25 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Regning 8.trinn 2012 45 40 40,9 40,9 39,7 35 30 25 28,2 27,9 35,4 30,9 32,4 20 23,7 15 10 5 0 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Regning 8.trinn - Kristiansund 45,0 40,0 35,0 45,5 45,3 41,8 40,9 30,0 25,0 20,0 15,0 22,0 20,2 19,5 17,2 22,8 21,3 18,8 24 10,0 5,0 0,0 11,4 9,4 9,7 8,4 6,1 6,6 4,9 4,2 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Side 26 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Regning 9.trinn 2012 50 45 48,9 46,7 45,5 40 35 35,3 35,7 36,1 30 25 20 15 15,8 17,6 18,4 10 5 0 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Regning 9.trinn - Kristiansund 45,0 40,0 35,0 37,4 35,7 35,3 30,0 25,0 20,0 15,0 17,8 25,2 23,8 27,1 19,8 19,6 21,8 10,0 14,0 12 5,0 0,0 3,6 3,1 3,8 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 2010/11 2011/12 2012/13 Side 27 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Regning 8.trinn nivå 4+5 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 35,4 29,7 27,8 Vurdering: For 8.trinn har vi nådd målet i SPOR for nivå 1+2 og har et resultat som er over fylkes- og landsgjennomsnitt. På nivå 4 + 5 er det framgang og som figuren viser ligger vi blant kommunene i fylket som har størst andel elever på dette nivået. På 9.trinn er det også fin fremgang, og kommunen ligger over fylkes- og landsgjennomsnitt. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 28 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Engelsk 5.trinn 2012 60,0 50,0 40,0 46,7 48,4 49,2 30,0 20,0 23,7 30,4 26,3 26,3 21,2 24,5 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Engelsk 5.trinn - Kristiansund 70,0 60,0 60,1 50,0 40,0 51,7 49,2 46,7 30,0 31,2 29,6 20,0 10,0 24,4 16,2 23,7 23,9 23,7 19,5 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 2008/09 2009/10 2010/11 2012/13 Vurdering: På 5.trinn er det fremgang fra 2010. Prøvene ble ikke gjennomført i 2011 på grunn av sentrale tekniske problem. Målene i SPOR er ikke nådd, men snittet ligger over fylkes- og landsgjennomsnitt. Side 29 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 50 Engelsk 8.trinn 2012 45 40 41,6 43 41,4 35 30 25 20 33,6 29,1 29,5 24,9 27,9 29 15 10 5 0 Nivå 1+2 Nivå 3 Nivå 4+5 Side 30 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Engelsk 8.trinn - Kristiansund 45 40 35 41,6 40,6 39,6 37,3 30 25 20 15 10 5 14,0 12,6 12,2 11 24,0 21,8 22,6 21,4 18,9 15,9 16,3 16,5 7,7 10,3 8,4 7,4 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Vurdering: Vi har ikke nådd målene i SPOR på tross av framgang på nivå 1 og 2 i forhold til 2011. Resultatene er dårligere enn gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. 2.3.7. Karakterer engelsk, matematikk og norsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 31 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Engelsk skriftlig eksamen 4,5 4 3,5 3,7 3,7 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3 2,5 2010 2011 2012 Engelsk skriftlig standpunkt 4,5 4 3,5 3,9 3,9 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,6 3 2,5 2010 2011 2012 Side 32 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Engelsk muntlig eksamen 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4 4,2 4,2 4 3,5 3 2,5 2010 2011 2012 Engelsk muntlig standpunkt 4,5 4 4 4 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 3,8 3,5 3 2,5 2010 2011 2012 Side 33 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Matematikk skriftlig eksamen 4,5 4,0 3,5 3,0 3,3 3,3 3,2 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1 2,8 2,5 2010 2011 2012 Matematikk muntlig eksamen 4,5 4 4,3 4,3 4,2 4,2 4,1 4,1 4,1 4,1 3,5 3,7 3 2,5 2010 2011 2012 Side 34 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Matematikk standpunkt 4,5 4 3,5 3,5 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,5 3 2,5 2010 2011 2012 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 4,5 4 3,5 3,6 3,6 3,6 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 3 3,1 2,5 2010 2011 2012 Side 35 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Norsk hovedmål skriftlig standpunkt 4,5 4 3,5 3,7 3,9 3,8 3,9 3,9 3,8 3,8 3,8 3,7 3 2,5 2010 2011 2012 Norsk sidemål skriftlig eksamen 4,5 4 3,5 3 3,3 3,2 3,2 3,4 3,4 3,5 3,3 3,2 3,3 2,5 2010 2011 2012 Side 36 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Norsk sidemål skriftlig standpunkt 4,5 4 3,5 3,6 3,7 3,6 3,8 3,8 3,8 3,7 3,5 3,7 3 2,5 2010 2011 2012 Norsk muntlig eksamen 4,8 4,5 4,6 4,6 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4 3,5 3 2,5 2010 2011 2012 Side 37 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Norsk muntlig standpunkt 4,5 4 4 4 4 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 3,5 3 2,5 2010 2011 2012 Lokale mål: I SPOR er det vedtatt lokale mål i norsk. Over karakter 3,7 i skriftlig og over karakter 4,0 i muntlig. Vurdering: I engelsk og viser resultatene stort sett tilbakegang fra året før, og reultatene ligger under snittet for fylket og nasjonalt nivå. I matematikk er det en fin fremgang, og resultatene ligger enten over eller likt gjenomsnittet for fylkesog nasjonalt nivå. Side 38 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.3.8. Grunnskolepoeng Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Informasjonen om grunnskolepoeng er et supplement til den øvrige informasjonen om læringsutbytte. På aggregert nivå som fylke og nasjon er det stor stabilitet i karakternivået fra år til år. På lavere nivå som skole og kommune er det derimot ofte store variasjoner i karakternivået, fordi variasjoner i enkeltelevers karakterer her kan gi store utslag. Karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet. For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig statistisk elevgrunnlag på skolen. For skoler som har færre enn 30 elever per trinn, vil variasjoner i resultatene i liten grad si noe om kvaliteten på opplæringen, men i hovedsak bare vise variasjoner i elevgrunnlaget fra år til år. 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 Kristiansund 38,8 38,9 39,1 39,3 Møre og Romsdal 39,6 40,1 40,1 40,3 Nasjonalt 39,5 39,8 39,9 40,0 Lokale mål: Ikke vedtatt lokale mål. Vurdering Kristiansund kommune viser framgang hvert år de 4 siste år, men ligger noe under snittet for fylkes- og nasjonalt nivå. Side 39 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Det er et politisk mål at flest mulig elever skal begynne i videregående opplæring etter endt grunnskoleopplæring. Indikatoren er et uttrykk for hvor godt grunnskolene i kommunen forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren teller den delen av elevene som er registrerte i videregående opplæring høsten etter at de har avsluttet grunnskolen. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. 2008 2009 2010 2011 Kristiansund 97,0 98,6 94,4 97,5 Møre og Romsdal 97,7 97,9 97,9 97,8 Nasjonalt 96,1 96,5 96,6 97,7 Lokale mål: Ikke vedtatt lokale mål Vurdering Gjennomføringen for Kristiansund viser en positiv tendens. Noe av årsaken kan være kommunens deltakelse i prosjektet Ny Giv. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og fylkeskommunen og har som målsetting å bedre overgangen fra grunnskole til videregående skole og hindre frafall i videregående skole. Side 40 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.5. IKT og digital kompetanse 2.5.1. Kartlegging og refleksjon Innføring av IKT som et pedagogisk verktøy i utdanningen krever en helhetlig forståelse av skoleutvikling. Ideelt sett innebærer en slik utvikling en dreining fra organiseringsformer der kunnskaps- og kompetanseoverføring foregår på individnivå i privatiserte former, mot mer åpne organisasjonsformer, undervisningsformer og kompetanseutvikling hvor elevers og læreres felles kompetanseutvikling og samarbeidsevne er det sentrale. Skolene har gjennom kartlegging og refleksjon vurdert seg selv på 6 hovedområder. Hvert hovedområde er gradert i 5 nivå der nivå 5 er det optimale. Egenvurdering av IKT og digital kompetanse Ledelse og rammevilkår Skolens ressurser Kartlegging og planlegging Digital kompetanse Pedagogisk praksis Organisasjon Kristiansund 1,5 2,5 2,2 1,5 2,3 1,9 Møre og Romsdal 2,1 2,9 2,3 2,2 2,6 2,2 Nasjonalt 2,2 3,1 2,5 2,0 2,6 2,6 Ledelse og rammevilkår. Gjennom utsagnene og spørsmålene i dette området er målet å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling. Skolens ressurser dreier seg om det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift og infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Kartlegging og planlegging dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. Digital kompetanse dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for medvirkning. Organisasjon dreier seg om hvordan skolekulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i undervisning og læring. Skolekultur omhandler i denne sammenheng momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Lokale mål: Ikke vedtatte lokale mål. Vurdering: Denne kartleggingen ble foretatt i 2010. Samme kartlegging vil bli gjennomført i løpet av våren 2013. Det har vært stor utvikling siden 2010. Læringsplattformen Fronter er bl.a. tatt i bruk av alle lærere, elever og foreldre. Skolene har også begynt å ta i bruk interaktive tavler og en felles digital plan for bruk av IKT i opplæringen. Utfordringene har først og fremst vært på følgende områder: Økt kompetanse i grunnleggende og pedagogisk bruk av IKT Bedre stabilitet i nettverk/internett og teknisk utstyr Større forpliktelser og pålegg for lærerne til å ta i bruk IKT Et stort flertall ser derimot ut til å være fornøyd med tettheten av datamaskiner for lærerne. Side 41 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
2.5.2. Datamaskiner for elevene Indeksen viser antall elever pr. datamaskin. Antall elever pr. datamaskin 6,5 6,3 6,0 5,7 5,5 5,0 4,9 4,9 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 3,7 3,7 3,5 3,2 3,4 3,1 3,2 2,9 3,5 3,0 2,8 2,0 1,5 1,0 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Lokale mål: I Strategiplan for IKT i skolen 2008-2011 er det vedtatt følgende mål: Maksimum 4 elever pr PC på barnetrinnet. Maksimum 3 elever pr PC på ungdomstrinnet. (Et gjennomsnitt på 3,6 elever pr datamaskin) Vurdering: Lokalt mål for antall elever pr PC er nådd. Det er nå 3 elever pr PC på ungdomstrinnet og 4 elever pr PC på barnetrinnet. Gjennomføringen av Aksjon skole 2010 handlingsplan for IKT i skolene startet våren 2010 og ferdigstilles i løpet av 2013. Prosjektet har hatt en investeringsramme på 10 mill kr i prosjektperioden. Utfordringen blir å opprettholde kvaliteten på det som er oppnådd i prosjektperioden over i ordinær drift. Side 42 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
3. Grunnskoleopplæring for voksne. 3.1. Vanlig grunnskole for voksne Kristiansund opplæringssenter tilbyr grunnskole for voksne. Dette er hjemlet i Opplæringsloven 4A. Retten til opplæring omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring. Opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte. Målgruppene for tilbudet er alle grupper voksne som har behov for å forsterke eller komplettere sine kunnskaper enten i enkeltfag eller i flere fag. I Kristiansund tilbys grunnskoleopplæring for voksne til minoritetsspråklige voksne. Det er et mål at de voksne får grunnskolekompetanse slik at de kan gå over til videregående opplæring. Alle som ønsker grunnskolekompetanse må opp til eksamen, både skriftlig og muntlig. Det er samme eksamen som 10. klasse på ungdomstrinnet. Våren 2012 gikk 11 voksne opp til eksamen og alle besto. 3.2. Grunnleggende ferdigheter for voksne Kristiansund opplæringssenter har fått utviklingsmidler fra VOX (nasjonalt fagorgan med vekt på voksnes læring) til å være med i et nasjonalt prosjekt for å utvikle dette tjenesteområdet. Grunnleggende ferdigheter for voksne er et nasjonalt satsningsområde de kommende årene. 8 deltaker skoleåret 2012/13 i samarbeid med NAV, Bergan sykehjem og Varde. Side 43 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
4. System for oppfølging (internkontroll) Kommunen har ansvaret for at krava i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfylles. Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Kristiansund kommune har system for oppfølging og kvalitetsvurdering: Årshjul for kvalitetsvurdering Måned: Siste frist: Oppgave Januar 31.01. Utarbeide stillingsplan for pedagogisk personale Ansvarlig: Utført: Merknad: Februar 10.02 Melde inn sensorer i muntlige fag Februar 15.02. Sende brev til alle nye 1. klassinger Februar 25.02. Gjennomføre samtale og utarbeide senioravtale Februar 29.02 Gjennomføre frivillig kartleggingsprøve i engelsk 3.trinn Mars 30.03 Gjennomføre kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet April 15.04. Melde inn grupper til muntlig eksamen April 27.04 Gjennomføre kartleggingsprøver i leseferdighet for 1., 2. og 3.trinn April 27.04 Gjennomføre frivillig kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for 1. og 3.trinn April 30.04 Gjennomføre elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn April 30.04 Gjennomføre foreldreundersøkelsen April 30.04 Gjennomføre lærerundersøkelsen Hvert 2. år Mai 10.05 Sende melding om skyssbehov til skolefaglig ansvarlig Mai 31.05 Gjennomføre skriftlig eksamen Mai 31.05 Dele elevene i grupper og rapportere inn i administrativt fagsystem med kontaktlærere og faglærere Juni 10.06 Rapportering om leirskole (navnelister, dokumentasjon eller prognoser for høst) Barneskoler Juni 20.06 Gjennomføre muntlig eksamen Side 44 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
Juni 25.06 Levere rapportskjema: Møter og enkeltvedtak Juni 30.06 Fylle ut og levere skjema (uketimetall m.m.) til kommunalsjef. August 31.08 Utarbeide arbeidstidsavtale med alle lærere Sept., okt., nov. Gjennomføre nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn Sept. 30.09 Drøfte og analysere karakterstatistikk (u-skolen) med ansatte og aktuelle råd og utvalg Sept. 30.09 Sende inn navn på medlemmer i SU/SMU, FAU og elevråd til kommunalsjef Okt. 01.10 Telledato for GSI-registrering Okt. 15.10 Melde ferdig GSI-data (Skolen) Okt. 31.10 Gjennomføre infomøte med FAU, SU/SMU om opplæringslovens kapittel 9a Okt. 31.10 Drøfte og analysere resultatene av elevundersøkelsen med alle ansatte og råd og utvalg Okt. 31.10 Drøfte og analysere resultatene av foreldreundersøkelsen med alle ansatte og aktuelle råd og utvalg Okt. 31.10 Drøfte og analysere resultatene av lærerundersøkelsen med alle lærere og aktuelle råd og utvalg Okt. 31.10 Gjennomgå og evt. revidere handlingsplan mot mobbing Nov. 10.11 Rapportering om leirskole (navnelister, dokumentasjon eller prognoser for vår) Nov. 30.11 Gjennomføre, drøfte og analysere ståsteds- og organisasjonsanalyse Nov. 30.11 Drøfte og analysere resultatene av nasjonale prøver Des. 31.12 Levere rapportskjema: Møter og enkeltvedtak Barneskoler Hvert 2. år Side 45 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen
5. Konklusjon Grunnskolen i Kristiansund kommune viser i 2012 resultat på de fleste måleindikatorer som er en bedring fra tidligere år. Resultatene ligger i hovedsak på nivå med gjennomsnittet av nasjonale resultat og bedre. Arbeidet med å skape en god skole for alle elever blir høyt prioritert fra skoleeier, fra skoleledelsen og de tilsatte ved skolene. En god skole er en skole der elever både har et godt læringsutbytte og et godt læringsmiljø. Læringsutbytte for elevene er målt gjennom nasjonale prøver og eksamensresultatene. Resultatene på Nasjonale prøver viser at elevene i Kristiansund presterer bedre enn landsgjennomsnittet i lesing på 5.trinn og 9.trinn og i regning på 5., 8. og 9.trinn. I engelsk og lesing på 8.trinn presterer elevene i Kristiansund litt under landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene viser at Kristiansund ligger over landsgjennomsnitt i norsk og matematikk muntlig. I matematikk og engelsk skriftlig ligger vi på landsgjennomsnittet, mens vi i norsk skriftlig (hovedmål og sidemål) og i engelsk muntlig ligger under landsgjennomsnittet. Både nasjonale prøver og eksamensresultater viser ulikheter mellom skolene, noe som skoleeier følger opp bl.a. gjennom samtaler, evalueringer og ulike skoleutviklingsprosjekter. Læringsmiljøet for elevene blir målt gjennom elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen viser gjennomgående svært høy trivsel mellom elevene, stor grad av motivasjon og tilfredshet med lærerne. Det er positivt at elevene opplever mindre mobbing sammenlignet med undersøkelsen fra 2010. Kristiansund ligger nå på landsgjennomsnittet, men vi jobber for en ytterligere nedgang. Andel elever fra Kristiansund som startet opp med videregående opplæring økte fra 2010 til 2011. Fortsatt ligger denne andelen noe lavere enn gjennomsnittet på nasjonalt nivå, noe vi ikke kan være fornøyde med. Kristiansund kommune har en bedret lærertetthet i 2012 og ligger nå tett opp til landsgjennomsnittet. Økte budsjettrammer i 2013, samt Statsbudsjettets øremerkede tilskudd for økt lærertetthet i ungdomstrinnet, vil sannsynligvis bedre dette bildet ytterligere. Det er også positivt å se at tendensen med økning i spesialundervisning har snudd, noe som også vil kunne bidra til økt lærertetthet og økt læringsutbytte. Lærerne har en nøkkelrolle for elevenes læring. Hattieundersøkelsen (2009) viser at relasjonen mellom lærer og elev, tilbakemeldingene fra lærer, lærerens struktur i undervisningen samt fred og ro i klasserommet er de enkeltfaktorene som har stor effekt for elevers læringsutbytte. Her er læreren som motivator, veileder og som tydelig klasseleder viktig. PPT for ytre Nordmøre har startet et treårig prosjekt Ta Grep med fokus på klasseledelse. I tillegg deltar Kristiansund kommune med tre barneskoler og alle tre ungdomsskolene i den nasjonale satsningen Vurdering for læring (2013-2015). Oppsummert deltar grunnskolen i Kristiansund p.t. i følgende utviklingsprosjekter: Fra ord til handling Ny Giv. Rett diagnose, men feil medisin.(i samarbeid med PPT for ytre Nordmøre, Averøy, Smøla og Aure kommune). Ta Grep (I samarbeid med PPT for ytre Nordmøre, Averøy, Smøla og Aure kommune) (ny) Vurdering for læring (ny) Det forventes at disse prosjektene vil gi en ytterligere positiv innvirkning på resultatene i tiden framover. Kristiansund, 31.1.2012 Christine Reitan kommunalsjef Side 46 av 46 - Tilstandsrapport for grunnskolen