Bamble kmmune v/ rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging Bamble kmmune Mai 2017 1
Innhldsfrtegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Om tilsynet med Bamble kmmune...4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler...4 2.2 Tema fr tilsynet...4 3. Generelle saksbehandlingsregler fr enkeltvedtak...5 3.1 Rettslige krav...5 3.2 Fylkesmannens vurderinger...7 3.3 Fylkesmannens knklusjn...9 4. Enkeltvedtak m spesialundervisning...9 4.1 Rettslige krav...9 4.2 Fylkesmannens vurderinger...10 4.3 Fylkesmannens knklusjn...12 5. Enkeltvedtak m særskilt språkpplæring...12 5.1 Rettslige krav...12 5.2 Fylkesmannens vurderinger...13 5.3 Fylkesmannens knklusjn...13 6. Frist fr retting av brudd på regelverket...14 7. Skleeiers frist til å rette...16 2
Sammendrag Tema g frmål Felles nasjnalt tilsyn 2014-17 handler m sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen g består av tre mråder fr tilsyn: Sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen, frvaltningskmpetanse g sklebasert vurdering. Temaet fr dette tilsynet er frvaltningskmpetanse. Gjennmføring Tilsyn med Bamble kmmune ble åpnet gjennm brev 20.1.2017. Veiledning g frmøte ble gjennmført 8.februar. Gjennmføringen av intervjuer med Langesund ungdmsskle ble avhldt 14.februar. Det ble avhldt sluttmøte 6.april. Frist fr tilbakemelding etter freløpig rapprt var 9.mai. Det km ikke inn nen tilbakemeldinger på freløpig rapprt. Fylkesmannens vurderinger g knklusjner er basert på skriftlig dkumentasjn g pplysninger fra intervju med ledelsen ved Langesund ungdmsskle. Frist fr retting g brudd på regelverk Fylkesmannen har knstatert lvbrudd. I denne rapprten gis Bamble kmmune en frist til å rette. Frist fr retting er 1.ktber 2017. Skleeier må innen denne daten sende inn en erklæring m at bruddet på regelverket er rettet g en redegjørelse fr hvrdan bruddet er rettet. 3
1. Innledning Fylkesmannen har tilsyn med tema frvaltningskmpetanse avgjørelser m særskilt tilrettelegging i Bamble kmmune. Det er innhentet enkeltvedtak m spesialundervisning g særskilt språkpplæring fra Langesund ungdmsskle, sm gså har fylt ut g sendt inn egenvurderingsskjema. I tillegg ble det bedt m enkeltvedtak m spesialundervisning g særskilt språkpplæring fra alle skler i kmmunen: Grasmyr ungdmsskle, Rønhlt, Herre, Rugtvedt, Stathelle g Langesund barneskle. Det er kmmunen sm har det verrdnede ansvaret fr at kravene i pplæringslven blir verhldt, jf. pplæringslven 13-10 første ledd. Kmmunen er derfr adressat fr denne tilsynsrapprten. I denne tilsynsrapprten er det fastsatt frist fr retting av brudd på regelverket sm er avdekket under tilsynet. Fristen er 1.ktber. Dersm brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Telemark vedta pålegg m retting med hjemmel i kmmunelven 60 d. Et eventuelt pålegg m retting vil ha status sm enkeltvedtak g vil kunne påklages, jf. frvaltningslven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Bamble kmmune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler jf. pplæringslven 14-1 første ledd, jf. kmmunelven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på pplæringsmrådet er lvlighetstilsyn jf. kmmunelven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med ffentlige skler er myndighetsutøvelse g skjer i samsvar med frvaltningsrettens regler fr dette. I de tilfeller Fylkesmannen knkluderer med at et rettslig krav ikke er ppfylt, betegnes dette sm lvbrudd, uavhengig av m det er pplæringslven eller frskrifter fastsatt i medhld av denne, sm er brutt. 2.2 Tema fr tilsynet Temaet fr tilsynet er sklens frvaltningskmpetanse i avgjørelser m særskilt tilrettelegging av pplæringen. Særskilt tilrettelegging fr elever innebærer avvik fra rdinært pplæringstilbud g er enkeltvedtak etter lven. Hvedpunkter i tilsynet er: - Generelle saksbehandlingsregler fr enkeltvedtak - Enkeltvedtak m spesialundervisning - Enkeltvedtak m særskilt språkpplæring Enkeltvedtak m tegnspråkpplæring g punktskriftpplæring har vi ikke sett på i dette tilsynet, ettersm det ikke er nen elever sm har dette på tilsynstidspunktet. 4
Det verrdnede frmålet med det nasjnale tilsynet er å bidra til at elever får et gdt utbytte av pplæringen. Fr å sikre at dette gjelder fr alle elever, er elever med behv fr særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i pplæringslven. Tilsynet skal bidra til at kmmunen sm skleeier sørger fr at sklen sikrer elevens rettssikkerhet gjennm å invlvere elever g freldre i vurderingene før sklen tar avgjørelser m avvik fra rdinært pplæringstilbud følger reglene fr innhld i enkeltvedtak sørger fr å vurdere g kartlegge elevens behv på en faglig frsvarlig måte fatter vedtak sm gir gde føringer fr å tilrettelegge innhldet i pplæringen Manglende frvaltningskmpetanse i avgjørelser m særskilt tilrettelegging av pplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan gså medføre at avgjørelsene ikke gir gde faglige føringer fr innhldet i pplæringen. Elevene står da i fare fr å få en pplæring sm ikke gir et frsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene fr enkeltvedtak sm kntrlleres i tilsynet. Opplæringslven g frskrift til lven har gså krav sm gjelder spesialundervisning, punktskriftpplæring g særskilt språkpplæring sm ikke er inkludert i dette tilsynet. 3. Generelle saksbehandlingsregler fr enkeltvedtak 3.1 Rettslige krav: Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene sm gjelder generelt fr saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g/eller frvaltningslven kravene er knyttet til. Elever g freldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak m avvik fra rdinært pplæringstilbud. Dersm freldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før sklen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. frvaltningslven 16. Sklen skal gi frhåndsvarslet skriftlig. Varslet til freldre gjelder fr elever under 18 år. Når eleven er ver 15 år, skal sklen varsle eleven selv m eleven er representert av freldre. Sklen kan la være å varsle dersm eleven eller freldre har - søkt eller bedt m vedtaket 5
- hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at sklen skal gjøre et vedtak g har hatt rimelig tid til å uttale seg Frhåndsvarslet skal gjøre rede fr hva saken gjelder, g gi pplysninger m hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, g hvilke frhld rundt elevens sklesituasjn sm er grunnlaget fr vedtaket. Frhåndsvarslet skal innehlde det sm er nødvendig fr at elever g freldre kan ivareta sine interesser på en frsvarlig måte, jf. frvaltningslven 16. Varslet må derfr innehlde de faktiske frhldene: Hva det varslende vedtaket vil innebære fr eleven, hvilke type avvik fra rdinær pplæring det dreier seg m g hvilke frhld sm er grunnlaget fr vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehlde begrunnelse fr vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske frhld sm er lagt til grunn, g hvilke hensyn sm er vektlagt. Eleven eller freldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. Fr å gi eleven eller freldrene en reell mulighet til å argumentere fr sitt syn, må vedtaket være skriftlig g begrunnet, jf. frvaltningslven 24 g 27. Begrunnelsen skal vise til de regler g faktiske frhld vedtaket bygger på, g hvilke hensyn sklen har lagt mest vekt på, jf. frvaltningslven 25. Sklen trenger ikke å begrunne vedtaket dersm vedtaket innvilger en søknad, g sklen ikke har grunn til å tr at elevene g freldrene vil være misfrnøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehlde infrmasjn m klageadgang, klagefrist, klageinstans g fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal pplyse m de frmelle frhld sm gjelder dersm eleven eller freldrene vil klage, jf. frvaltningslven 27. Nærmere regler fr saksbehandling ved klage går frem av frvaltningslven 27-32. Sklen må pplyse m at klagefristen er tre uker fra eleven eller freldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til sklen, g hvem sm er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av pplæringslven 15-2. Enkeltvedtaket skal innehlde infrmasjn m retten til å se sakens dkumenter. Freldrene g elevene har rett til å gjøre seg kjent med dkumentene sm inngår i saken, jf. frvaltningslven 27. Brevet m enkeltvedtaket skal infrmere m denne retten. I nen tilfeller har sklen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere m innsynsretten g unntak fra innsyn går frem av frvaltningslven 18 g 19. 6
3.2 Fylkesmannens funn g vurderinger: Elever g freldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak m avvik fra rdinært pplæringstilbud. Frmålet med frhåndsvarselet er å sikre at saken er så gdt pplyst sm mulig før sklen fatter vedtak, g ivareta elevenes g fresattes rettsikkerhet g anledning til å uttale seg m frhld sm angår dem. Ledelsen pplyser at eleven g freldre kalles inn til en samtale etter at sklen har fått den sakkyndige vurderingen. I denne samtalen er tema hva enkeltvedtaket skal innehlde g hvrdan undervisningen skal tilrettelegges. Før det fattes vedtak m særskilt språkpplæring er det en velkmstsamtale der eleven g fresatte infrmeres. Det benyttes alltid tlk på dette møtet. Frhåndsvarslet skal gjøre rede fr hva saken gjelder, g gi pplysninger m hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, g hvilke frhld rundt elevens sklesituasjn sm er grunnlaget fr vedtaket. Eleven g freldrene varsles muntlig på møtet sm hldes i frkant av vedtaket. Fylkesmannen vurderer det sm tilstrekkelig at pplysningene sm varselet skal innehlde, fremkmmer i møtet med freldre/fresatte. Hensikten med varselet er å gi elev g fresatte innsikt i saken g mulighet til å uttale seg, g det får de her. Det samme vil gjelde møtet sm hldes i frkant av avgjørelsen m særskilt språkpplæring. Enkeltvedtaket skal innehlde begrunnelse fr vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske frhld sm er lagt til grunn, g hvilke hensyn sm er vektlagt. Fylkesmannen har bedt m g mttatt vedtak m spesialundervisning g vedtak m særskilt språkpplæring fra alle sklene i Bamble. Vedtakene m spesialundervisning fra Langesund ungdmsskle: Vedtakene henviser til pplæringslven 5-1, men rdlyden i bestemmelsen er ikke tatt med. Henvisningen er ett av fire kulepunkter under tittelen Langesund ungdmsskle har lagt følgende til grunn fr vedtaket, der det står: PP-tjenestens tilrådning, pplæringslven 5-1, prinsippet m tilpasset pplæring g erfaring fra skleåret. Det står lite eller ingen ting i vedtakene m hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn fr avgjørelsen, brtsett fra henvisningen til PP-tjenestens tilrådning. Det står heller ikke ne m hvilke hensyn det er lagt vekt på. Rønhlt: Henviser til hjemmel i pplæringslven sm ett av fem punkter det står at vedtaket er fattet på bakgrunn av. Ordlyden i bestemmelsen er ikke tatt med. De øvrige punktene er: prinsippet m tilpasset, likeverdig g inkluderende pplæring, sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, årsrapprt fr spesialundervisning g kvalitet i det rdinære pplæringstilbudet. Det står ikke hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn eller hvrdan sklen har vektlagt. Grasmyr: Henviser til hjemmel i pplæringslven 5-1, men har ikke med rdlyden. Står sm ett av fem kulepunkt under tittelen «Sklen har lagt følgende til grunn fr vedtaket. De øvrige fire punktene er: PP-tjenestens tilråding, prinsippet m tilpasset pplæring, 7
ressurssituasjnen ved sklen g årsrapprten. Det står ingen ting i vedtakene m hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn g hvilke hensyn sm er lagt vekt på. Herre: Vedtakene henviser til pplæringslven 5-1, men rdlyden i bestemmelsen er ikke tatt med. Henvisningen er ett av fire kulepunkter under tittelen Herre skle har lagt følgende til grunn fr vedtaket, der det står: PP-tjenestens tilrådning, pplæringslven 5-1, prinsippet m tilpasset pplæring g ressurssituasjnen ved sklen. Det står ikke hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn fr avgjørelsen, brtsett fra henvisningen til PP-tjenestens tilrådning. Det står heller ikke ne m hvilke hensyn det er lagt vekt på. Langesund barneskle: Henviser til pplæringslven 5-1 innledningen, men har ikke med rdlyden. Nevner PP-tjenestens tilrådning sm ett av tre kulepunkter sm ligger til grunn fr vedtaket. Har ikke med hvilke faktiske frhld sm er tatt med, eller hva sm er vektlagt. Stathelle: Henviser til hjemmel i pplæringslven 5-1, men har ikke med rdlyden. Det står ingen ting g hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn, eller hva sm er vektlagt. Det vises til PP-tjenestens tilrådning under hva sklen har lagt til grunn fr vedtaket, Rugtvedt: Henviser til hjemmel i pplæringslven 5-1, men har ikke med rdlyden. Står sm ett av fire kulepunkt under tittelen «Sklen har lagt følgende til grunn fr vedtaket. De øvrige fire punktene er: PP-tjenestens tilråding, prinsippet m tilpasset pplæring g ressurssituasjnen ved sklen. Det står ingen ting i vedtakene m hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn g hvilke hensyn sm er lagt vekt på. Vedtakene m særskilt språkpplæring: Alle vedtakene vi har sett innehlder et avsnitt sm heter rettslig grunnlag. Her henvises det til lvhjemmelen, samt en gjennmgang av hva særskilt språkpplæring innebærer. I tillegg gjøres det rede fr innføringstilbud g hvrdan dette reguleres. Det står gså m regelverket fr avvik fra læreplanverket. Gjennmgående sier vedtakene hva slags kartlegging sm er gjrt av eleven, men det står sjelden utfyllende m hva sm er vektlagt i vurderingen av innretningen på språkpplæring sm eleven får. Enkeltvedtaket skal innehlde infrmasjn m klageadgang, klagefrist, klageinstans g fremgangsmåte ved klage. Alle enkeltvedtakene innehlder et standardisert avsnitt med infrmasjn m klageadgang, klagefrist, klageinstans g fremgangsmåten ved klage. Enkeltvedtaket skal innehlde infrmasjn m retten til å se sakens dkumenter. Det er sendt inn vedtak fra samtlige skler i kmmunen. Ingen av vedtakene m spesialundervisning hadde med retten til å se sakens dkumenter. I vedtakene m særskilt språkpplæring står det: Bestemmelsene fr å se dkumenter i saken finner du i frvaltningslven 18 g 19. Dette frutsetter at eleven/fresatte finner frem til bestemmelsene i frvaltningslven, g klarer å lese ut av dem at de har rett til å se sakens dkumenter. 8
3.3 Fylkesmannens knklusjn: Elever g freldre varsles før det fattes enkeltvedtak m avvik fra rdinært pplæringstilbud. Frhåndsvarslene gjør rede fr hva saken gjelder, hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, g hvilke frhld rundt elevens sklesituasjn sm utgjør grunnlaget fr vedtaket. Enkeltvedtakene m spesialundervisning innehlder henvisning til hjemmelen. Den står fte nevnt sm ett av flere punkter, g rdlyden er ikke tatt med. Det vises ikke til hvilke faktiske frhld sm er lagt til grunn ut ver at sakkyndig vurdering er nevnt. Det vises ikke til hvilke hensyn sm er vektlagt. Enkeltvedtakene m særskilt språkpplæring innehlder hjemmelen fr vedtaket, g hva bestemmelsen innebærer. De fleste vedtakene sier gså hva slags tester sm ligger til grunn fr avgjørelsen av m eleven har behv fr særskilt språkpplæring. I liten grad sier vedtakene ne m hvilke hensyn sm er vektlagt når man har valgt mfanget g innretningen på språkpplæringen. Enkeltvedtakene innehlder infrmasjn m klageadgang, klagefrist, klageinstans g fremgangsmåte ved klage. Enkeltvedtakene har ikke tilstrekkelig infrmasjn m retten til å se sakens dkumenter 4. Enkeltvedtak m spesialundervisning 4.1 Rettslige krav: Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene i tilsynet sm gjelder fr enkeltvedtak m spesialundervisning. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g/eller frvaltningslven kravene er knyttet til. Kravene kmmer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene sm er mtalt ver i kapittel 3. Freldre / elever ver 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behvet fr spesialundervisning. Sklen må hente inn samtykke fra freldrene til elever under 15 år, før PPT fretar sakkyndig vurdering av behvet fr spesialundervisning, jf. pplæringslven 5-4. Elever sm har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker m spesialundervisning g m at freldre skal rienteres (frutsatt at de er samtykkekmpetente). Dersm freldrene/eleven selv har bedt m spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Freldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg m innhldet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Freldrene har rett til å gjøre seg kjent med innhldet i den sakkyndige vurderingen g til å uttale seg før sklen fatter et enkeltvedtak, jf. pplæringslven 5-4. Sklen kan gi begrensinger i denne retten, jf. frvaltningslven 19 g reglene m taushetsplikt. 9
Sklen g PPT har ansvar fr at samarbeidet med eleven g freldrene blir ivaretatt på en gd måte på de ulike trinnene i prsessen. Freldrene må få se den sakkyndige vurderingen g få rimelig tid til å uttale seg m innhldet. Elever sm etter sakkyndig vurdering har behv fr spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må sklen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersm sklen innvilger spesialundervisning g dersm sklen ikke innvilger dette. Kravet m enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefalte spesialundervisning g når de ikke anbefalte dette. En avgjørelse m spesialundervisning gjelder rettigheter fr en bestemt persn g er derfr et enkeltvedtak, jf. frvaltningslven 2 g kapittel IV g V. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersm sklens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må sklen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvrfr eleven likevel får et pplæringstilbud sm ppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. pplæringslven 5-3. Sklen må få klart frem hva avviket består i, g hva pplæringstilbudet innebærer fr eleven. Begrunnelsen må være slik at freldrene frstår hvilke vurderinger sm ligger til grunn fr at sklen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket skal innehlde pplysninger m hvilke mfang, innhld g rganisering spesialundervisningen skal ha, g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva sm gir et frsvarlig pplæringstilbud, ta stilling til innhldet i pplæringen g gjøre rede fr andre særlige frhld sm er viktig fr pplæringen, jf. pplæringslven 5-3. Sklens vedtak m spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag g mråder spesialundervisningen skal dekke, m det skal være avvik fra LK06, hvrdan undervisningen skal rganiseres, g hvilken kmpetanse persnalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens funn g vurderinger: Det er innhentet enkeltvedtak m spesialundervisning fra alle sklene i Bamble. Det er imidlertid bare Langesund ungdmsskle sm har fylt ut egenvurderingsskjemaet g svart på alle spørsmålene. Det er altså kun enkeltvedtakenes innhld sm sådan, sm har blitt vurdert fr alle sklene. Freldre skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behvet fr spesialundervisning. Opplæringslven 5-4 andre ledd innehlder krav til t samtykker fra fresatte. Det skal samtykkes både før det blir gjrt sakkyndig vurdering, g før det blir fattet vedtak. Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering, må sklen sørge fr at det freligger et samtykke fra fresatte. Dersm eleven eller fresatte selv har bedt m spesialundervisning, trenger de ikke gi samtykke til en sakkyndig vurdering. 10
Samtykket vil da ligge sm en frutsetning i henvendelsen. På Langesund ungdmsskle skriver eleven g freldre under på tilmeldingskjemaet til PPT, g samtykket sikres her. Freldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg m innhldet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Tilbudet m spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utfrmes i samarbeid med fresatte g eleven, g det skal legges str vekt på deres syn. Sklen må derfr sørge fr å ha en rutine sm sikrer at fresatte gis mulighet til å uttale seg til PPT m innhldet i den sakkyndige vurderingen. I dette ligger at eleven /fresatte må få kpi av vurderingen g rimelig tid til å uttale seg m innhldet. Sklen har et samarbeidsmøte når den sakkyndige vurderingen er klar. Her har eleven g freldre mulighet til å uttale seg m innhldet. Elever sm etter sakkyndig vurdering har behv fr spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Gjennm Fylkesmannens tilsyn er det ikke avdekket eksempler på elever sm har behv fr spesialundervisning g sm ikke har fått enkeltvedtak. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Rektr svarer i egenvurderingsskjemaet at sklen strekker seg langt fr å imøtekmme tilrådingen fra PPT. Vi viser til rapprt m elevenes utbytte 3.5, der det kmmer frem eksempler på at det tilrådes avvik fra LK06 i sakkyndig vurdering, men at dette ikke er synlig i enkeltvedtaket. Det er ikke begrunnet i enkeltvedtaket dersm sklen avviker fra sakkyndig vurdering, g det kmmer heller ikke frem av enkeltvedtaket dersm sklen har bestemt avvik. Enkeltvedtaket skal innehlde pplysninger m hvilke mfang, innhld g rganisering spesialundervisningen skal ha, g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Langesund ungdmsskle: Vedtakene innehlder pplysninger m mfang g kmpetansekrav. I en av sakene står det at nen av timene skal det være en assistent, men det er ikke angitt frdeling mellm assistent g pedagg. Det står hvilke fag eleven skal ha spesialundervisning i. Vi ser frmuleringen «det er faglærer i nrsk g engelsk sm har spesialundervisninga» men det fremkmmer ikke hvrdan dette er tenkt rganisert. Det vises til IOP. Herre: Vedtakene har med mfang g kmpetansekrav, men sier ingen ting m innhld g rganisering. Det vises til IOP g at spesialundervisningen skal utfrmes i samarbeid med eleven g fresatte. Rønhlt: Har pplysninger m mfang g kmpetansekrav, men ikke hvilke fag det skal gi spesialundervisning i eller hvrdan dette skal rganiseres. 11
Langesund barneskle: Har pplysninger m mfang g kmpetansekrav, men ikke innhld g rganisering. Det står ikke alltid hvilke fag det gis spesialundervisning i. Vedtaket henviser til IOP. Grasmyr: Vedtakene har med mfang g kmpetansekrav, i tillegg til at det sies hvilke fag det gis spesialundervisning i. Ut ver dette står det ingen ting m hvrdan det er tenkt rganisert. Vedtakene har med en generell frmulering m at «spesialundervisningen vil være en del av det ttale pplæringstilbudet g kan gis i klassen med en eller flere pedagger til stede, i grupper med andre elever eller individuelt». Rugtvedt: Vedtakene har med mfang g kmpetansekrav, g hvilke fag det gis spesialundervisning i. Det står ne m rganisering, blant annet at en elev gis 266 timer spesialundervisning g dette skal være i liten gruppe på inntil åtte elever med pedagg eller tlærer. Stathelle: Har med mfang g kmpetansekrav. Vi har gså sett vedtak der det står hvilke fag det gis spesialundervisning i. I tillegg sies det ne m hvrdan dette skal rganiseres, f.eks. at «ressursen vil bli gitt ukentlig i frm av tlærer i tre uketimer g nrsk g t i matematikk». 4.3 Fylkesmannens knklusjn: Freldrene gir samtykke før det settes i gang utredning av behvet fr spesialundervisning. Freldrene/eleven har mulighet til å uttale seg m innhldet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Elever sm etter sakkyndig vurdering har behv fr spesialundervisning, får enkeltvedtak. Enkeltvedtakene innehlder pplysninger m mfang g kmpetansekrav. De fleste enkeltvedtakene er gjennmgående svake på innhld g rganisering av spesialundervisninger, g tilfredsstiller ikke lvkravene på dette. 5. Enkeltvedtak m særskilt språkpplæring 5.1 Rettslige krav: Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene i tilsynet sm gjelder fr enkeltvedtak m særskilt språkpplæring. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g/eller frvaltningslven disse kravene er knyttet til. Kravene kmmer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene sm er mtalt ver i kapittel 3. 12
Elever sm har rett til særskilt språkpplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever med annet mrsmål enn nrsk g samisk har rett til særskilt nrskpplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i nrsk til å følge rdinær pplæring i sklen, jf. pplæringslven 2-8. Om nødvendig har elevene gså rett til mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring eller begge deler. Sklen må sørge fr å kartlegge nrskferdigheter før sklen vedtar særskilt språkpplæring. En avgjørelse m særskilt språkpplæring gjelder rettigheter fr en bestemt persn g er derfr et enkeltvedtak, jf. frvaltningslven 2 g kapittel IV g V. Enkeltvedtaket skal innehlde pplysninger m mfanget av pplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge, rganiseringen av pplæringen g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Eleven skal kartlegges før vedtak m særskilt språkpplæring, jf. pplæringslven 2-8. Kartleggingen vil danne grunnlag fr å vurdere behvet fr språkpplæring g fr å kunne ta stilling til mfanget (antall timer g varighet), fr kbling mt rdinær pplæring g eventuelt behvet fr tspråklig pplæring i fag eller mrsmålspplæring. Skleeier må gså ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i grunnleggende nrsk fr språklige minriteter, eller rdinær læreplan i nrsk. Sklen skal bruke en egen læreplan fr mrsmålspplæring fr elever sm får slik pplæring. Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kmmunen kan rganisere tilbudet m særskilt språkpplæring i egne grupper fr nyankmne elever i inntil t år, jf. pplæringslven 2-8. Vedtak kan bare gjøres fr ett år m gangen. Det er en frutsetning at sklen vurderer at egne grupper er det beste fr eleven. Denne vurderingen må kmme frem av vedtaket. I vedtaket kan sklen gså gjøre avvik fra læreplanverket. På bakgrunn av mfang, valg av læreplan g rganisering må sklen i vedtaket ta stilling til hvilken kmpetanse sm kreves av persnalet fr å gjennmføre pplæringen. Det skal fattes enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring når eleven verføres til den rdinære pplæringen. Sklen må kartlegge elever sm får særskilt språkpplæring, underveis i pplæringen, jf. pplæringslven 2-8. Dette fr å vurdere m elevene har tilstrekkelige ferdigheter i nrsk til å følge rdinær pplæring på sklen. Før sklen verfører eleven til å følge rdinær pplæring, må sklen fatte et enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring. Dette gjelder rettigheter fr en bestemt persn g er derfr et enkeltvedtak, jf. frvaltningslven 2 g kapittel IV g V. 5.2 Fylkesmannens funn g vurderinger: Elever sm har rett til særskilt språkpplæring, skal ha et enkeltvedtak. På bakgrunn av innsendt materiale finner vi det sannsynliggjrt at Bamble fatter vedtak fr elever sm har rett til særskilt språkpplæring. Viser til det sm står i rapprten m elevens utbytte av pplæringen, under særskilt språkpplæring. 13
Enkeltvedtaket skal innehlde pplysninger m mfanget av pplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge, rganiseringen av pplæringen g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Vedtakene m særskilt språkpplæring innehlder pplysninger m mfanget av pplæringen. Et mindretall av vedtakene sier hvilken læreplan elevene skal følge, men ikke alle. Ingen av de kntrllerte vedtakene angir kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. Flere av vedtakene sier en del m hvrdan pplæringen skal rganiseres, men dette gjelder ikke alle. Det kmmer gdt frem av de fleste vedtakene at elevene er kartlagt, g resultatet av kartleggingen. Det er gså tydelig at Bamble kmmune både vurderer g gir både særskilt nrskpplæring, tspråklig fagpplæring g mrsmålspplæring. Det er sendt med vedtak sm er avgjørelser både på spesialundervisning g særskilt språkpplæring. I de vedtakene vi har sett blir det utydelig hvilket faktum g hvilke vurderinger sm ligger til grunn fr hva. Det skal fattes enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring når eleven verføres til den rdinære pplæringen. Langesund ungdmsskle pplyser at det ikke er fattet enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring, men at infrmasjnen er gitt fresatte muntlig i møte. 5.3 Fylkesmannens knklusjn: Elever sm har rett til særskilt språkpplæring, får enkeltvedtak. Enkeltvedtakene innehlder pplysninger m mfanget av pplæringen, men ikke alltid hvilke læreplaner eleven skal følge, rganiseringen av pplæringen g kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre pplæringen. 6. Frist fr retting av brudd på regelverket Fylkesmannen har knstatert lvbrudd. I denne rapprten gis Bamble kmmune en frist til å rette brudd på regelverket, jf. kmmunelven 60 d. Frist fr retting er 1.ktber. Skleeier må innen denne daten sende Fylkesmannen en erklæring m at bruddet på regelverket er rettet g en redegjørelse fr hvrdan bruddet er rettet. Dersm brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg m retting. Et eventuelt pålegg m retting vil ha status sm vedtak g vil kunne påklages, jf. frvaltningslven kapittel VI. 14
Vi varsler at følgende pålegg kan bli vedtatt: Generelle saksbehandlingsregler fr enkeltvedtak 1. Bamble kmmune må sørge fr at saksbehandlingen ved sklene ppfyller frvaltningslvens krav til enkeltvedtak, jf. frvaltningslven 24, 25 g 27. Kmmunen må i denne frbindelse se til at: a. Enkeltvedtaket innehlder en begrunnelse sm tydelig viser til - hjemmelen fr enkeltvedtaket g innhldet av reglene - faktiske frhld sm er lagt til grunn - hvilke hensyn sm er vektlagt b. Enkeltvedtaket innehlder infrmasjn m retten til å se sakens dkumenter. Enkeltvedtak m spesialundervisning 2. Bamble kmmune må sørge fr at sklene ved behv fr spesialundervisning ppfyller pplæringslven 5-3 g 5-4, jf. frvaltningslven 2 g kapittel IV g V. Bamble kmmune må i denne frbindelse se til at: a. Enkeltvedtak m spesialundervisning innehlder begrunnelse fr eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering. b. Enkeltvedtaket innehlder pplysningen m - fag/mråder g m eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen - rganisering av spesialundervisningen - kmpetansekrav fr de sm skal gjennmføre spesialundervisningen Enkeltvedtak m særskilt språkpplæring 3. Bamble kmmune må sørge fr at sklene ved behv fr g pphør av behv fr særskilt språkpplæring ppfyller frvaltningslven 2 g kapittel IV g V g pplæringslven 2-8. Kmmunen må i denne frbindelse se til at: a. Enkeltvedtaket innehlder pplysningen m - hvilken læreplan eleven skal følge - rganisering av den særskilte språkpplæringen b. Det fattes enkeltvedtak m pphør av særskilt språkpplæring når eleven verføres til den rdinære pplæringen. 15
7. Skleeiers frist til å rette: Sm nevnt i kapittelet venfr er skleeier gitt frist fr å rette bruddene på regelverket sm er knstatert i denne rapprten. Det er mulig å ta kntakt med leder av tilsynet ved spørsmål m rettingen g fristen sm er satt. Frist fr tilbakemelding er 1. ktber 2017. Kmmunen har rett til innsyn i sakens dkumenter, jf. frvaltningslven 18. Skien, 15.mai 2017 Liv Tne Gundersen Berit Aarnes Helga Lilleland 16