Emne GLU1090_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:46 Ernæring, livsstil og helse (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1090_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Merete Hagen Helland (Faglærer) - Kjersti Gjedrem (Studiekoordinator) - Kitty Marie Garborg (Praksisansvarlig) Introduksjon Ernæring, livsstil og helse vil sammen med Praktisk mat og kultur utgjøre totalt 30 sp. i mat og helse. Det kan bygges på med 30 sp. fordypning og med mastergrad ved ulike læresteder i innog utland. Læringsutbytte Studentene skal kunne redegjøre for matens sammensetning, omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, samt kunne kommunisere denne kunnskapen i skolen. Studentene skal kunne konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner. KUNNSKAP Ved fullført studium skal studentene: ha kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen ha kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse ha kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn ha kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene ha kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en side 1
GLU1090_1 - Ernæring, livsstil og helse (1.-7. trinn) gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold ha kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat ha kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift ha kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv ha kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet FERDIGHETER Ved fullført studium skal studentene: kunne redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen kunne lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, med fokus på elevers første møte med faget "Mat og helse". kunne bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger kunne planlegge, samt lage trygg og innbydende mat i tråd med nasjonale kostanbefalinger kunne bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov kunne bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kunne formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk kunne være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster kunne finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse kunne omforme vitenskaplige funn til praktiske råd om kosthold kunne vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget kunne planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold kunne konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner kunne bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk side 2
Emne GLU1090_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:46 GENERELL KOMPETANSE Ved fullført studium skal studentene: kunne formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever Innhold Ernæringslære - Livsstilssykdomer - Barn og unges kosthold - Spiseforstyrrelser - Bærekraftig matforbruk - Metoder for helsefremmende arbeid - Kostberegning og kostvurdering - Tilsetningsstoffer i mat - Kontaminanter i mat - Mikroorganismer i mat - Norsk ernæringspolitikk. Arbeidsformer Det legges opp til 1 uke med tilpasset undervisning, der 5.-10. trinn studenter samles og aktuelle utfordringer/problemstillinger tas opp og diskuteres. Forventet arbeidsmengde: Undervisning: 74 timer Arbeidskrav: 24 timer Eksamen: 6 timers skriftlig eksamen Praksis : 80 timer (Totalt 2 uker- er delt mellom Mat og helse. Fagdidaktikk og Praktisk mat og kultur) Selvstudium: 262 timer Praksis Grunnskolelærerstudenter skal ha 2 uker veiledet praksis knyttet til mellomtrinnet (10 dager; 1 dag pr. uke i 10 uker). Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/1 6 timer A - F Ingen hjelpemidler tillatt. side 3
GLU1090_1 - Ernæring, livsstil og helse (1.-7. trinn) Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav - Innlevering av fordypningsoppgave knyttet til dataprogrammet "Mat på data". Arbeidskravene må vurderes til "godkjent", for å kunne gå opp til eksamen. Det legges opp til en tett sammenheng mellom teoretiske og praktiske leksjoner og det er derfor et krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Åpen for Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Emneevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg. Litteratur Bere, E., Andersen, L.F., Klepp, K-I. (2009) Ernæring og kosthold: utfordringer og muligheter i ungdomsårene. Hentet fra boken: Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk Bere, E., Øverby, N.C. (2011). Om mat og ernæring. En introduksjon til hva man bør spise. Kristiansand: Høyskoleforlaget Brunborg, L.A. (2007). Ungdom, sjømat og mental helse. Mat og helse i skolen (årg.1, nr.1) Dahl, L. (2006). Fisk - ikke bare omega-3. Tidsskrift for Den norske lægeforening 126(3); 309- [311]* Departementene (2007) Oppskrift for et sunnere kosthold: handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) Ek, J., Fausa. O., Lundin, K.E.A. Hva du bør vite om cøliaki. NCF Norsk Cøliakiforening. Fauskanger, J., Mosvold, R., Reikerås, E. (2009) Å regne i alle fag. Kap.15; 213-225. Oslo: Universitetsforlaget Gastronomi med Henry Notaker. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/55548 (hentet 26.10.12) Genmodifisert mat Nettside: http://www.matportalen.no/merking/tema/genmodifisert_mat_gmo/ Halvorsen, E.M. (2008) Didaktikk for grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget (Del 1; 9-119 + Kapittel 12; 283-299) Hernes, S., Harman, B. (2000) mat kultur helse: Ressursbok for lærere. Bergen: side 4
Emne GLU1090_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:46 Fagbokforlaget. Holte, A., Wilhelmsen, U. (red) (2009) Mat og helse i skolen en fagdidaktisk innføring. Del 1 & 3. Bergen: Fagbokforlaget http://www.gronnhverdag.no/nettsider/groenn-hverdag/tm/mat-og-drikke/tips/baerekraftig-mat Jacobs, D. R., Jr., Meyer, H. E., & Solvoll, K. (2004). Inntak av fullkorn og kronisk sykdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(10); 1399-1401 Kunnskapsdepartementet (2006) Kunnskapsløvtet - Læreplan i mat og helse. Mat på Data. www.matportalen.no Notaker, H. (2006). Mat og måltid. Del 1&2. Oslo, Aschehoug Nymoen, L.L., Haugen, M., Meltzer, H.M. (2009) Kosthold og bærekraftig utvikling. Hvordan kan vi som fagfolk bidra til at befolkningen spiser mer miljøvennlig. Norsk tidsskrift for ernæring. Nr2 Selvåg, H.J. (2007) Mat og helse på 5.-7. trinn. Hvordan gjør vi det? Mat og helse i skolen (1) Helsedirektoratet (2012) Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11 Helsedirektoratet (2008) Rapport: Ungkost 2000 Helsedirektoratet Rapport: Ungkost 2000 - Kosthold blant 4-åringer. Helsedirektoratet (2005). Rapport: Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet (2005). Gradientutfordringen: Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Helsedirektoratet (2011) Rapport: Utviklingen i norsk kosthold 2012 Helsedirektoratet (2009) Rapport: Småbanskost - 2 år. IS-1299 Helsedirektoratet Nøkkelhullet Helsedirektoratet. Kostråd Helsedirektoratet. Mat og helse. Torjusen, H, Wittersø, G. (1998) Bærekraftig matforbruk. Rapport. Oslo: SIFO rapport 11/98 Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. (2009) Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Artikkel 1; 18-32, Artikkel 13; 242-259. Oslo: Universitetsforlaget Wilhelmsen, B.U. & Holthe, A. (2010). Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen barnehagen som arena for folkehelsearbeid (Kap 2; 32-48) Oslo: Universitetsforlaget side 5
GLU1090_1 - Ernæring, livsstil og helse (1.-7. trinn) Aarskog, D. & Bjerknes, R. (2004). Overvekt og fedme hos barn og unge. Pediatrisk endokrinologi, 18; 6-23 Det lages et eget kompendium i faget, hvor artikler og små kapitler fra pensum samles. side 6