Naturfag 1 ( trinn) ; Kjemi og geofag 1

Transkript

1 Naturfag 1 ( trinn) ; Kjemi og geofag 1 Emnekode: GLU2081_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Kristine Marie Olsen (Emneansvarlig) - Inge Christ (Faglærer) - Kjersti Gjedrem (Studiekoordinator) - Cato Molthe (Faglærer) - Kari-Anne Svensen Malmo (Praksiskoordinator) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) Introduksjon Enheten "Kjemi og geofag" har 2 adskilte fagkomponenter: Kjemi og Geofag 1, hvor kjemi tilsvarer 10 stp i arbeidsomfang og geofag 1 tilsvarer 5 stp. Emnet har også noe fellesstoff. Tema: Kjemi Innføring i generell kjemi. Emnet ser på en del sentrale begreper og prosesser i kjemien og prøver å knytte disse til fenomener vi kan observere i våre omgivelser. En vil dessuten legge vekt på arbeidsmåter og didaktiske utfordringer knytta til kjemiundervisning i grunnskolens klasse. Målet er at studentene skal utvikle fagkunnskaper og fagdidaktisk kompetanse i kjemi, slik at de kan tilrettelegge undervisning, gjennomføre praktiske aktiviteter og vurdere elevers læring i kjemirelaterte tema. Geofag 1 Geofag handler om naturmiljøet - berggrunn, luft og vann. Og himmelkulen over oss. Læringsutbytte Felles naturfagdidaktikk Kunnskap Studentene skal: side 1

2 GLU2081_1 - Naturfag 1 ( trinn) ; Kjemi og geofag 1 ha kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen ha kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter ha kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag ha kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff Kunnskap Kjemi: Etter fullført emne skal studentene: ha kunnskap om navnsetting, oppbygning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette ha kjennskap til hovedtypene av kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå, og hvordan disse kan relateres til fenomener i hverdagen og i naturen ha kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser ha kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå ha kjennskap til sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen og miljøet har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag ha kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet kunne håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger kunne gjøre rede for didaktiske/metodiske problemstillinger knytta til de aktuelle fagemnene. Dette omfatter også problemstillinger og tips for praktisk gjennomføring av undervisning. Diskusjon av begynneropplæring vil inngå Geofag: Etter fullført emne skal studentene: ha kjennskap til hovedtrekk i den geologiske, klimatiske og biologiske utviklingen på jorda har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse har kjennskap til hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og hvordan romfart og romforskning har bidratt til kunnskap om solsystemet og universet har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene kunne gjennomføre enkelte sentrale eksperimenter gjennomføre ekskursjon i nærområdet side 2

3 redegjøre for didaktiske og metodiske problemstillinger knyttet til de aktuelle fagemnene. Det vil bli lagt særlig vekt på begynneropplæring FERDIGHETER Følgende punkter vil bli tatt opp i alle fagkomponentene (kjemi og geofag). Undervisning og læringsaktiviteter vil bli gjort som et samarbeid mellom faglærer og praksisskolene. Det vil bli arbeidd mot at studenten, etter fullført kurs: kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer GENERELL KOMPETANSE Studenten skal har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kjenner krav om sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen side 3

4 GLU2081_1 - Naturfag 1 ( trinn) ; Kjemi og geofag 1 Innhold Kjemi Introduksjon Innføring i generell kjemi. Emnet ser på en del sentrale begreper og prosesser i kjemien og prøver å knytte disse til fenomener vi kan observere i våre omgivelser. En vil dessuten legge vekt på arbeidsmåter og didaktiske utfordringer knytta til kjemiundervisning i grunnskolens klasse. Målet er at studentene skal utvikle fagkunnskaper og fagdidaktisk kompetanse i kjemi, slik at de kan tilrettelegge undervisning, gjennomføre praktiske aktiviteter og vurdere elevers læring i kjemirelaterte tema. Geofag 1 Introduksjon Geofag handler om naturmiljøet - berggrunn, luft og vann. Og himmelkulen over oss. Formålet med faget er å tilegne seg kunnskap slik at vedkommende har et godt utgangspunkt til å planlegge og gjennomføre undervisning i geofaglige emner. Arbeidsformer Med bakgrunn i stoffets egenart og målet for studiet vil det veksles mellom forelesninger, seminarer, laboratoriearbeid, ev ekskursjoner, rapportskriving, prosjektarbeid og selvstudium. Forventa arbeidsinnsats Undervisning timer = 96 timer Eksamen og obligatoriske prøver 6 timer Praksis ((3x40)/2) = 60 timer Egenaktivitet 250 timer Sum 15 stp (27,5 x 15) = 412 timer Praksis Praksis i vår- og høstsemesteret/høst- og vårsemesteret blir sett i sammenheng. Vi forventer en faglig og pedagogisk utvikling fra det ene semesteret til det andre semesteret. side 4

5 Mange av ferdighetsmåla (ser over) må løses i samarbeid med praksislærer og praksis. Oppgave / praksisrapport I tilknytning til praksis skal hver studentgruppe velge ut et naturfaglig tema og velge ut en undervisningsøkt fra dette temaet. Hvis mulig skal temaet ha vært undervist for studentene i løpet av semesteret. For den utvalgte økta skal gruppa i samarbeid lage en detaljert plan: Hvordan innlede økta, Hvordan introdusere dagens tema, Hvilke faglige ideer skal behandles og hvorfor, Hvilke praktiske aktiviteter skal gjennomføres og hvorfor, Hvordan oppsummere og avslutte økta. Hver aktivitet skal (ca) tidfestes. I forkant og i samråd med praksisveileder og / eller faglærer må gruppa selv på forhånd ha valgt ut 2-3 observasjonsspørsmål (observasjonsskjema) som de særlig vil fokusere på i forbindelse med gjennomføringa av økta. Det er forventa at gruppa søker veiledning hos praksisveileder og faglærer. En av studentene i gruppen gjennomfører økta etter den oppsatte planen. De andre observerer og ev videofilmer timen. Etter timen skal gruppa evaluere undervisningsøkta og i fellesskap komme med forslag til forbedringer. Arbeidet skal munne ut i et skriftlig arbeid med skikkelige didaktiske og metodiske vurderinger. Arbeidet vil bli vurdert til godkjent / ikke godkjent. Tema / undervisningstime må avtales med praksisskole / praksisveileder i god tid før praksisperioden slik at mesteparten av planlegginga er gjort før selve praksisperioden starter. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/1 5 timer A - F Godkjent kalkulator., Periodisk tabell. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering side 5

6 GLU2081_1 - Naturfag 1 ( trinn) ; Kjemi og geofag 1 Obligatoriske krav Praksis: Didaktisk-metodisk oppgave knytta til praksis. Da det er praktiske aktiviteter i alle undervisningsøkter, er det krav om minst 80% tilstedeværelse i undervisningen. Kjemi: Demonstrasjoner, praktiske aktiviteter som studentene selv gjennomfører og ekskursjoner, vil utgjør en sentral del av undervisninga og vil være obligatorisk. Eventuell fravær fra denne undervisingen, og eventuell plan for alternativt opplegg, må avtales med faglærer. Laboratorieprøve. Studenten vil bli prøvd i gjennomgåtte øvinger, stoffkunnskap og sikkerhet. Studenten må bestå prøven for å gå opp til eksamen (se under). Tidspunkt for prøven blir bestemt etter avtale med studentene. Geofag: Demonstrasjoner, praktiske aktiviteter som studentene selv gjennomfører, og ekskursjoner vil utgjøre en sentral del av undervisningen. Eventuelt fravær fra denne undervisingen, og eventuell plan for alternativt opplegg, må avtales med faglærer. Skriftlig arbeid må være godkjent.(journaler fra ekskursjoner og laboratoriearbeid) (Den enkelte student må dekke sine utgifter til ekskursjon). Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kjemi (ALU336_1) 10 Geofag (ALU337_1) 5 Åpen for Grunnskolelærerutdanning trinn Emneevaluering side 6

7 Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg. I tillegg vil faglærere eventuelt arrangere egne evalueringer. Litteratur Kjemi: Hannisdal, M. og Ringnes V., 2011: Kjemi for lærere. - Gyldendal akademiske NordLab-Se 2003: Materiens bevarande (19 s.) Geofag 1: Nørgård, H. Stjernehimmelen.- Høst og Søn, København Sørbel, L Fysisk geografi. - Gyldendahl Norsk Forlag A/S ISBN: Universitetet i Oslo. Almanakk for Norge. Gyldendal Kompendier utarbeida av faglærer side 7