Trygdeforskningsseminaret 2014 Do pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd Folkehelseinstituttet, Avdeling samfunn og psykisk helse, Bergen 1 Umeå Universitet Avdeling for samfunnsmedisin og klinisk medisin Umeå senter for genus studier i medisin Norrland Universitetssykehus Gøteborg Universitet Avdeling for sosial medisin Finansiert av det svenske forskningsrådet, prosjekt Jämställd vård 2 1
Multimodal smerterehabilitering (MMR). Biopsykososial tilnærming Informasjon/opplæring: smertemekanismer, innflytelse på dagligliv Kognitiv adferdsterapi Smertepsykologi Smertemestring Fysioterapi Trening Ergonomi 3 Bakgrunn og Mål Normative Den svenske helselovgivningen presiserer at kjønn, alder, etnisitet og sosial status ikke skal virke på beslutninger om prioritering til helsetjenester. Prioriteringsprinsipper i. Alvorlighet ii. Nytte iii. Kost nytte Empiriske MMR er anbefalt for pasienter med kompleks og kronisk smerte. Gardea & Gatchel 2000, Scascighini et al. 2008, Bromley Milton et al. 2013 Studier har målt effekt (nytte) av MMR, men studier av seleksjon til MMR har ikke vært prioritert. Turk & Rudy 1990 Konsekvens 1: Usikkerhet om hva som vektlegges når pasienter selekteres til MMR Konsekvens 2: Usikkerhet om karakteristika ved populasjonen det måles effekt av MÅL: Å undersøke hvorvidt pasienter som rapporterer høyere skåre på smertemål har høyere sansynlighet for å bli prioritert til multimodal smerterehabilitering, og om menn og kvinner blir selektert på likt grunnlag. 4 2
Populasjon og design N=899 Primær helse tjenesten Smerterehabilitering. 1. Spørreskjema 2. Undersøkelse av interdisiplinært team 3. Beslutning Svenske kvalitetsregisteret for smerterehabilitering. (SQRP) Pasient journaler Registereringsfeil 48 ekskludert Studiepopulasjonen N=851 (262 menn and 589 kvinner) 5 Metode SMERTEMÅL/PREDIKTORER Alvorlighetsgrad (0 6) Funksjon (0 6) Smertepunkter (0 36) Lokalisert smerte versus smerten flytter på seg UTFALL Tildelt plass ved smerterehabiliteringskilinikken eller ikke (Pasient journaler) Kovariater Alder (18 64 år) Fødeland (3 kategorier) Sivil status (3 kategorier) Udannelse (3 nivåer) Angst og depresjon (HADS) Dager siden smerten intierte Dager med vedvarende smerte (Svenske kvalitetsregisteret for smerterehabilitering) 6 3
7 Ingen sammenheng mellom høyere skåre på smerte og funksjonsmål, og prioritering til MMR 8 4
For kvinner Negativ sammenheng mellom høyere skåre på smerte og prioritering til MMR 9 Diskusjon Hva kan forklare den manglende sammenhengen mellom høyere smerte og prioritering til MMR. Nytte blir prioritert fremfor alvorlighetsgrad Turk & Rudy 1990. Pasienter med høyere smerte har mindre nytte av MMR. Stemmer ikke (Kowal et al., 2011; Myhr and Augestad, 2013; SBU, 2010). Subgrupper (lavere utdannet, angst/depresjon) har mindre nytte av MMR. Ikke et entydig svar (Ang et al., 2010; Myhr and Augestad, 2013; Rahman et al., 2008) Hva kan forklare at kvinner med høyere smerte ble nedpriotert til MMR? Gender bias : En ikke intendert og systematisk neglisjering av kvinner i undersøkelse og behandling (Borkhoff et al., 2008; Chang et al., 2007; Crilly et al., 2007; Hamberg et al., 2002; Nyberg et al., 2008; Raine, 2000) Kvinners uttrykk for smerte kan være annerledes enn menns, og kan bli fortolket som mer uspesifikt og vanskelig å behandle (Malterud 2000, Leresce 2011). Kvinner med smerter må anstrenge seg mer enn menn for å oppfylle normen for den troverdige pasient (Werner & Malterud 2003) Svakheter: Manglende informasjon om beslutningsprosessen, diagnoser og livsstil 10 5
Konklusjon Vi trenger mer kunnskap om grunnlaget for prioritering av pasienter til multimodal smertebehandling, for å legge til rette for at de riktige pasientene får behandling. 11 6