Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016
Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105 104,5 53 040 100 52 879 98,3 52 800 95 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall Glåmdal Folketall indeksert Folketallet i Glåmdalen har gått ned med 889 siden 2000. Nedgangen tilsvarer 1,7 prosent. På samme tid har Hedmark hatt en vekst på 4,5 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,8. 08.11.2016 2
Demografi 1 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 1 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 0,5 0,5 0 0-0,5-0,5-1 -1-1,5-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1-2 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Folketall dekomponert Glåmdalen har et fødselsunderskudd på omtrent 0,5 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært nær null. Det er først og fremst innvandringen som står bak befolkningsveksten. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært negativ helt siden. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2016K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 08.11.2016 4
Arbeidsplasser Offentlig Privat Norge Glåmdal Hedmark 25 060 120 20 060 115 114,4 110 15 060 13 577 13 574 13 348 13 262 13 401 13 534 13 973 14 213 14 486 13 609 13 250 13 105 13 189 12 882 13 037 12 692 105 107,0 10 060 100 5 060 7 294 7 620 7 466 7 310 7 544 7 011 7 020 7 121 7 170 7 322 7 471 7 463 7 561 7 583 7 738 7 672 95 97,6 60 2002 2001 2000 Arbeidsplasser i Glåmdal 90 2000 2001 2002 Arbeidsplassutvikling indeksert Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av enn det var i 2000. Nedgang i næringslivet i delvis pga ny tellemetode i SSB. Glåmdalen har hatt 16,8 prosentpoeng lavere vekst i samlet antall arbeidsplasser enn landet. 08.11.2016 5
Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig 110 105 Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svakest. Næringslivet har hatt 16 prosentpoeng lavere vekst enn landet. 100 95 90 85 Offentlig Privat 86,4 84,0 I offentlig sektor er veksten 13,6 prosentpoeng lavere. 80 2000 2001 2002 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet. 08.11.2016 6
Arbeidsplasser Nasjonal vekst Relativ vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Glåmdalen har vært negativ i de fleste årene. Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Glåmdalen enn i resten av landet. Dersom Glåmdalen hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 3 346 flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. 1 000 800 600 400 200 0-200 -400-600 -800-1 000 203 2001-178 -305 2002 246-713 -273-494 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet. -30-485 -378-523 -35-525 68 77 08.11.2016 7
Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 800 600 Relativ vekst Nasjonal vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. 400 200 0-114 -137 105 44-163 -139 11-70 3 168 Glåmdalen har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet i største delen av perioden fra 2001 til. -200-400 -600-469 -494-403-357-383 Det var en positiv utvikling i noe enkelte år som i. I var det positiv relativ vekst i næringslivet. Det betyr at veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Glåmdalen var sterkere enn i resten av landet. Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. -800-1 000 2001 2002 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet 08.11.2016 8
Næringsstruktur Næringstyper 120 110 100 90 80 70 60 2000 2001 2002 Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert, og normalisert mot landet 102,1 86,3 68,9 Basisnæringene har hatt sterkest nedgang. Deretter følger besøksnæringene med litt mindre nedgang. De regionale næringene har vokst litt mere enn på landsbasis. Landbruk Gruve Anna industri Prosessindustri Handel Bygg og anlegg Næringsmidler Lokal Transport Aktivitet Verkstedindustri Diverse Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Finans, eiendom, utleie Agentur og Engros Servering Overnatting Tele og IKT Teknisk/vitenskap 0,2 0,5 0,5 0,4 0,5 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. 0,9 0,9 I Glåmdalen dominerer bransjer som landbruk, gruve og anna industri. LQ til både landbruk og gruve har økt fra 2000 til. 1,2 2,0 3,1 2000 3,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 08.11.2016 9
Pendling Innpendling Utpendling Glåmdalen har vekst i antall personer som pendler inn. Antall utpendlere er gått litt ned etter 2000. 7 060 6 060 5 060 4 060 5 895 5 233 Men utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene. 3 060 2 060 1 916 1 060 1 235 60 2002 2001 2000 Antall personer som pendler ut og inn av Glåmdalen. 08.11.2016 10
Pendling Innpendling Utpendling Hallingdal 6 96,6 96,7 Arbeidsmarkedsintegrasjon Fjellregionen 19 Nord-Gudbrandsdal 24 92,5 89,3 93,1 90,0 Hadeland 25 87,6 91,3 Valdres 28 88,4 89,2 Glåmdalen har omtrent middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Midt-Buskerud 33 Vestviken 41 Hamarregionen 44 84,5 78,0 78,7 87,5 83,5 79,6 Utpendlingen er høyere enn innpendlingen. Glåmdal 48 Gjøvikregionen 53 73,3 69,7 77,0 70,9 Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Midt-Gudbrandsdal 55 Drammensregionen 56 Sør Østerdal 65 Lillehammerregionen 69 67,7 64,8 54,2 47,6 71,8 67,3 56,6 45,4 Ringerike/Hole 72 Kongsberg/Numedal 74 37,5 42,7 45,2 36,2 0 50 100 150 200 250 Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 84 regionene til høyre for regionnavnet. 08.11.2016 11
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Glåmdalen? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
400 50 200 0 203 246-30 -35 68 77 0-50 -100-150 -59 6-109 -64-200 -178-200 -183-400 -600-305 -273-494 -485-378 -523-525 -250-300 -350-400 -225-220 -384-261 -243-363 -214-297 -800 2001 2002-713 -450 Relativ arbeidsplassvekst i Glåmdal Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Glåmdalen tapte 64 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og. 08.11.2016 14
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Glåmdalen: Størrelse: Glåmdalen er en relativ stor region. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Glåmdalen positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Glåmdalen lite. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Under middels. Trekker nettoflyttingen ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Glåmdalen er høy. Det bidrar positivt. Størrelse Nabovekst Arb.integrasjon Intern arb. Integrasjon Vestviken Drammensregionen Hamarregionen Hadeland Ringerike/Hole Lillehammerregionen Midt-Buskerud Gjøvikregionen Glåmdal - 0,4 0,8 Kongsberg/Numedal Midt-Gudbrandsdal Sør Østerdal Valdres Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Hallingdal - 4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Strukturelle flyttefaktorer 2000-08.11.2016 15
Bostedsattraktivitet: Norges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. 1,2 1,0 0,8 Innvandring Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,6 0,4 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet. 08.11.2016 16
Bostedsattraktivitet: Glåmdalen har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt lavere enn landsgjennomsnittet. 1,2 1,0 0,8 Struktureffekt Innvandring 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 17
Bostedsattraktivitet: Struktureffekt Innvandring Nettoflyttingen til Glåmdalen blir dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 1,2 1,0 0,8 Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Glåmdalen blir da lavere enn gjennomsnittet for landet. 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 18
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Glåmdalen har vært bedre enn forventet i de fleste årene, men ikke i. 1,2 1,0 0,8 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Forventet nettoflytting 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 19
Bostedsattraktivitet: Glåmdalen har hatt «unormalt» gode flyttetall i årene fra til. 2,0 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Relatv nettoflytting Forventet nettoflytting Det er en indikator for at Glåmdalen har vært attraktiv som bosted. Men utviklingen snudde i og. Her var flyttingen lavere enn forventet. 1,5 1,0 0,5 0,3 0,1 0,2 0,6 0,0 0,3 0,2 0,4 0,0 0,4 0,0-0,5-0,1-0,1-0,4-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 20
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet Nasjonalt vekstbidrag 800 Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 600 400 200 0 111-89 -191 95 296 578 709 262 44 212 154 76 152 For Glåmdalen er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Glåmdalen ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -200-383 -513-400 -600 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 23
Næringsattraktivitet Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 800 600 400 200 0-200 Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Forventet arbeidsplassvekst Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -400-600 -800 2001 2002 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 24
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 800 600 400 Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 200 Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 0-200 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -400-600 -800-1 000 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 25
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Arbeidsstruktur Forventet arbeidsplassvekst Glåmdalen har hatt over «normal» vekst i og. 800 600 Arbeidsplassvekst Fra 2000 til har Glåmdalen dog tapt 420 arbeidsplasser i næringslivet uten at vi finner noen strukturell forklaring. 400 200 0-200 -400 120 39 47 155-125 -4-293 85-205 -194 118-221 120 263-600 -800-327 -1 000 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 08.11.2016 26
Næringsattraktivitet Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. I Glåmdalen har næringsattraktiviteten i alle næringtyper vært høy i. 400 300 200 100 0-100 -200-300 -400 101 24 87-500 2002 2001 27
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate 2000- Vekstrate -2030 Anna industri -2,4-1,4 Næringsmidler -0,6-0,9 Olje og gass utvinning 3,2-2,5 Prosessindustri -2,1-2,1 Verkstedindustri -0,8-1,1 Fisk -0,5-0,7 Gruve -0,8-1,1 Landbruk -4,0-2,6 Olje og gass tjenester 7,0-2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel -0,2-0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros -0,4-0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie -1,0-1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport -0,7-0,9 Utleie av arbeidskraft -1,5-0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater 08.11.2016 30
Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 31
2000 2001 2002 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. 96 94 92 93,9 92,8 90 Neppe bærekraftig. 88 88,3 88,8 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 86 84 Andel sysselsatte i Glåmdalen som prosent av andel sysselsatte i Norge. 08.11.2016 32
Bostedsattraktivitet 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Stjørdalsregionen 2,0 0,0-2,0 Kongsberg/Numedal Hordaland Vest -4,0-6,0 Periode: - -8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 33
Bostedsattraktivitet 10,0 Fire scenarier for Glåmdalen: 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Høyvekst Stjørdalsregionen 2,0 Historisk 0,0 Normal Kongsberg/Numedal - 2,0 Lavvekst Hordaland Vest - 4,0-6,0 Periode: - - 8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 34
Arbeidsplassvekst 24 000 Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 17 915 Vekst til 23 136 23 000 22 000 21 000 20 000 20 871 20 364 23 136 20 295 19 000 19 368 18 000 17 915 17 000 16 000 15 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 08.11.2016 35
Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet 800 Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Naringsattraktivitet I scenariene antar vi at Glåmdalen vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. 600 400 Glåmdalen har hatt enkelte år med likeså høy næringsattraktivitet som i høyvekstscenariet, f.eks. i. 200 0-200 Høyvekstscenariet forutsetter at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. -400-600 -800-1 000 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 08.11.2016 36
Befolkningsvekst 58 000 Normal Historisk Høy vekst Lav vekst MMMM Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Vekst til 56 517 Nedgang til 49 426 56 000 54 000 53 813 52 000 52 988 56 517 55 407 53 251 50 000 49 426 48 000 46 000 44 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2002 2000 Scenarier for befolkningsvekst. 08.11.2016 37
Befolkningsvekst i høyvekstscenariet Forutsetning om høyere bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. Struktureffekten vil forbli litt negativ. Bostedsattraktivitet Struktureffekt Nasjonal Innvandringsbidrag 1 000 800 600 400 200 0-200 -400-600 Arbeidsplasseffekt Fødselsbalanse Befolkningsvekst -800 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 Befolkningsendringer, dekomponert. 08.11.2016 38
Takk for meg Knut Vareide