Notat Prosjekt: Skrevet av: Digitale planprosesser og arealplaner i 3D Tor Gunnar Øverli Dato 02.06.2017 Eksempelsamling reguleringsbestemmelser Oppstartseminar: 1 juni 2017. Navn Epost Bekreft et Kjell Kristian cobsen, Oslo Roar Askeland, Bærum Torbjørn Kayser, Trondheim Hege Cecilie Ludvigsen, Skedsmo Ingunn Holm og Kristine Johansen, Riksantikvaren Lillian Hoem, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kjell.jacobsen@pbe.oslo..no roar.askeland@baerum.. no torbjorn.kayser@trondheim.komm une.no hegecl@skedsmo..no ingunn.holm@ra.no kristine.johansen@ra.no fmstlih@fylkesmannen.no Karl Inge Rommen, KMD Karl-Inge.Rommen@kmd.dep.no Hilde Johansen Bakken, KMD Hilde- Johansen.Bakken@kmd.dep.no Cecilie Gardan Sørum, KMD cecilie-gardan.sorum@kmd.dep.no Ragnhild Olin Amdam og Rose Byrkjeland, DiBK rgb@dibk.no roa@dibk.no
Andreas Fadum Haugstad, NAL afh@arkitektur.no Ida Rørbye Ida.Rorbye@kartverket.no Martine Haaland, Norconsult Martine.Haaland@norconsult.com Gunnar Stenvik, Cowi gms@cowi.no Sissel Mjølsnes, Asplan Viak Sissel.Mjolsnes@Asplanviak.no Tor Gunnar Øverli, Asplan Viak Wenche Ø. Clarke, Stavanger Helge Fosså, Sandnes Tove Krattebøl, Hedmark fylkes Rigmor Myhre, Gausdal Eva Kathrine Thaule, Hordaland fylkes Øyvind Aarvig, Klima- og miljødepartementet tgo@avinet.no wclarke@stavanger..no helge.fossaa@sandnes..n o Har videresent internt avventer svar. rigmor.myhre@gausdal.. no Eva.Katrine.Taule@hfk.no aar@md.dep.no Nei Nei Ikke svart Ikke svart Sissel Mjøsnes - Asplan Viak Egen powerpoint. Spørreundersøkelse i 2014 Kommunene som ble spurt ville ikke / klarte ikke å gi eksempler på gode og dårlige reguleringsplaner. Stor etterspørsel etter godt veiledningsmateriell. Kommentar til mal for reguleringsbestemmelser fra flere; "Juridisk bindende dokumenter" - er det riktig å ha med? Kan et helt dokument gjøres juridisk bindende?
I høringssvarene til mal for reguleringsbestemmelser var det bare 15% av de som ga svar som etterlyste en eksempelsamling. Noen dilemmaer; Stort spenn i reguleringsbestemmelser. Skal eksemplene være uttømmende - for alle formål? for alle forhold? Hvordan få med at ulike planer gir ulike føringer - og formuleringer? Stedstilpasning - lokalt selvstyre Kompetanse hos forslagsstiller - viktig å kunne avvike fra eksemplene Pass på så det ikke blir "malen framfor planen". Reguleringsbestemmelser må; - være entydige - være hjemlet i plan- og bygningsloven - samsvare med overordnet plan - avklare interessemotsetninger - ha et riktig detaljeringsnivå - avklare den konkrete planens behov og hensikt Sissel stiller spørsmål om en statlig eksempelsamling er riktig. Kan fort bli copy - paste uten delete! Dvs. at reguleringsbestemmelsene blir langt mer enn hva som er nødvendig for den konkrete planen. Behovet er langt større for god og grundig veiledning. Trakk også fram "spørsmål og svar" som veldig nyttig. Hvis det skal lages eksempeltekster så følgende viktig; - Presisjon - Nyanser og alternativer - Stort omfang - Retningslinjer for bruk av eksempler vs. overordnet plan. - Avklare om eksemplene skal ligge i malen - eller som helhetlige planeksempler. Ragnhild Olin Amdam og Rose Byrkjeland, DiBK Brukertester i regi av DiBK viser at få finner fram til reguleringsplaner og forstår disse. Disse problematiserer; Finne en plan Grad av utnytting - "umulig å forstå" (dette ble kommentert av flere!) "Skjønner ikke hva strekene i kartet betyr!", "Hva har jeg lov til i et LNF område?"
[Merknad - DiBK sine videobrukertester er kanskje primært relatert til det å finne rett reguleringsplan - ikke tolke den!] => Ønske om at ting blir enklere! Digitalisering leder til at lover og regler i Norge blir håndtert mer likt. I dag er det ganske mange "ja" og "nei" kontorer. Kommuner ringer blant annet til DiBK for hjelp til å tolke egne planer. => Ofte uklare begreper i gamle planer. Undersøkelse / workshop i 2016 - uttrykte ønsker; - Automatiserbare bestemmelser - eks. knyttet til tomteutnyttelse, kulturminner,... - Helhetlige og presise høydebestemmelser - Standardiserte begreper i en plan - ref. TEK17. - Bedre verktøy - Reguleringsplaner er for detaljerte - ikke rom for skjønn - Behov for bedre visualisering ved politisk behandling - Behov for kompetanseheving i ne - Mer "spørsmål og svar" tjenester Trakk fram eksempelsamling til 31-2, 4 ledd - utarbeidet av DiBK og Norsk kommunalteknisk forening som kilde til inspirasjon. Påpekte at veilederen var blitt omfattende. Alt for mange dispensasjoner. Ingunn Holm og Kristine Johansen, Riksantikvaren Riksantikvaren har lang tradisjon for lage veiledere til PBL. Dårlige bestemmelser gir dårlig vern. Med siste lovendring har de også laget eksempelsamling (bokmål og nynorsk) for reguleringsbestemmelser. Intensjonen med disse er; - Idebank - Inspirasjon... men erfarer stor grad av klipp og lim! Antagelig har flere sektormyndigheter egne eksempelsamlinger. NVE og Bane Nor ble nevnt. Lillian Hoem, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Erfarer at mange reguleringsbestemmelser er uklare. Kunne være ønskelig med gode eksempler på reguleringsplaner (både kart og bestemmelser) for hytteområder til fjells, utbygging av hytter ved sjøen, sentrumsområde (med støy). Kan også være ønskelig med eksempler på støybestemmelser og minimumskrav til tetthet. Cecilie Gardan Sørum, KMD (erfaringer fra Sarpsborg ) Har laget eksempler på maler for reguleringsbestemmelser. Positiv erfaring: Enklere for byggesak. Negativ erfaring: Mer arbeid for planavdeling og byggesak. Ble lagt inn bestemmelser i reg.plan litt tilfeldig ut fra eksemplene vanskelig å se / avdekke motstridende bestemmelser. Torbjørn Kayser, Trondheim Trondheim opplever mange utfordringer med planbestemmelser, eks. at det foreslås bestemmelser en ikke har hjemmel for. Opplever at bestemmelser ofte skrives til sist i en planprosess tilfeldig hva som kommer med. Trondheim har eksempelsamling mange etater har vært med å utvikle denne (byplan, byggesak, miljø, kommunalteknikk m.m.). Er positive til eksempelsamling men er redd at det kan bli for mye standard. En eksempelsamling kan aldri bli komplett eller perfekt. Kan være bestemmelser som er unike for Trondheim. Plan og byggesak kvalitetssikrer bestemmelser. Deler gjerne gode planer! Gunnar Stenvik, Cowi Planbestemmelser er blitt veldig varierende og omfattende uten at en opplever at prosjektene er blitt bedre! Mye copy paste uten delete! Eksempelsamlinger; Prosjektplaner (store prosjekter der planlegging og prosjektering skjer parallelt) flytende mellom plan- og byggesak.
o Eksempelsamlinger er ofte relatert til middels boligprosjekter og derfor kanskje litt lite relevante. Mal er bra men kan ofte bli for rigide. Gjør at komplekse planer kan få veldig lange reguleringsbestemmelser o Trakk fram Oslo sin veileder som positiv. Erfarer at i mindre r så vil en ofte liste opp alt regelverk i reguleringsbestemmelsene. Andreas Fadum Haugstad, NAL Veldig positiv til eksempelsamling. Tre perspektiver; Små r trenger komplette eksempler «Selvbyggeren Sjur» - dvs. publikum trenger enkle bestemmelser som er forståelig for sluttbruker (eller orakeltjenester ala Kvinneguiden.NO). Store prosjekter i storbyer kan gi planlegger gode faglige argumenter også overfor oppdragsgiver Fleksibilitet i en byggesak => hvor detaljert skal en plan være. Kjell Kristian cobsen, Oslo Oslo har tatt i bruk KMD sin mal har justert den litt i forhold til lokale behov. Har testet den på to konkrete planer gir mer struktur og unngår gjentagelser. Har tatt med fellesbestemmelser også for et arealformål. Har utviklet en ny veileder for plansak 90 sider. Tidligere veiledere har vært utviklet av jurister denne fra et mer planfaglig perspektiv. «Veileder for utforming av reguleringsbestemmelser og planer» https://www.oslo..no/getfile.php/1314337/innhold/plan%2c%20bygg%20og %20eiendom/Overordnede%20planer/Send%20inn%20reguleringsplan/Veileder%20for %20utforming%20av%20reguleringsbestemmelser%20og%20plankart.pdf Veilederen gir eksempler som skal bearbeides og knas videre til konkret plan. Mye av eksemplene er konkrete og spesifikke for Oslo. Hege Cecilie Ludvigsen, Skedsmo Skedsmo får inn veldig mange planer av varierende kvalitet. Har ønske om en eksempelsamling har så langt kun et litt tilfeldig utvalg gode formuleringer samlet i et tekstdokument lite strukturert.
Har gode erfaringer med mal for reguleringsbestemmelser minus juridisk bindende dokumenter. Har nå begynt å ta med byggesak i planfasen tidlig. Vanskelig å definere god kvalitet men deler gjerne «gode planer». Roar Askeland, Bærum Har et løpende arbeid med reguleringsbestemmelser (internt prosjekt) involverer mange fag lokalt. Har brukt mal for reguleringsbestemmelser på 4-5 planer gode erfaringer (minus juridisk bindende dokumenter). Har egen samling eksempler på reg. bestemmelser + veileder. Har integrert disse eksemplene i malen. Opplever stor variasjon i kvalitet på det som leveres av forslag til reg. bestemmelser. Skriver derfor alle bestemmelser selv og konstruerer også plankartet selv. Martine Haaland, Norconsult Åpent spørsmål hvor detaljert skal en planlegge? For detaljerte planer gir problemer med gjennomføring. Norconsult arbeider med å utvikle en egen eksempelsamling for reguleringsbestemmelser. Wenche Ø. Clarke, Stavanger Et hjertesukk mange planer fra Vegvesenet har ofte mye som ikke gjelder selve planen men Vegvesenets egne (og interne) rutiner og forutsetninger. Gjør planene komplekse og dårlige. Stavanger har en «startpakke» med eksempelsamling og mal (ganske lik KMD sin mal men har rekkefølgebestemmelsene først). Er svært sjeldent Stavanger binder opp illustrasjoner juridisk. Ønsker ikke å binde opp prosjekter for mye gjennom reguleringsplan. Politikere kommer ofte med egne og ikke nødvendigvis kvalitetssikrede bestemmelser under politisk behandling. Ofte ikke hjemmel for disse! Helge Fosså, Sandnes Har alltid to saksbehandlere på plansaker gir erfaringsutveksling og samordning. Har en mal fra SMART samarbeidet har ikke tatt KMD sin mal i bruk enda.
Ber om at forslag til bestemmelser sendes inn før formell oversendelse av planforslag. Dette gjør at en ser bedre helhet i bestemmelser og kart før formell oversendelse. Positiv til bedre retningslinjer og eksempler på reguleringsbestemmelser. Påpeker at det finnes mye informasjon i eksisterende dokumentasjon og veiledere bør samle og strukturere disse bedre. SAMTALE Samtale rundt følgende problemstillinger; 1. Hva er en god planbestemmelse og hvordan definerer en god? Vurder ulike indikatorer for planbestemmelser; Forståelig for fagperson eller publikum. Klart språk. Innhold og kvalitet Entydighet, presis og klar Gjennomførbar / realiserbar Rettslig forankret i lov og forskrift Opplysende og informativ Standardisert / fri tekst / maskinlesbar Antall dispensasjoner Gi eksempler på gode og dårlige bestemmelser. 2. Erfaring med bruk av reguleringsbestemmelser; Klarer ne å følge opp og bruke planbestemmelser? Forandrer forståelsen av en bestemmelse seg over tid eks. med nye ressurser og politikere? Hvor stor frihet erfarer en det ligger i å utforme planbestemmelser (veiledere, eksempelsamlinger, innspill / innsigelser fra sektormyndigheter, copy / paste fra forrige plan)? 3. Kommuner og andre som har eksempelsamlinger... (gode og dårlige)? Hvilke erfaringer har en - gode og dårlige? Indikatorer;
Antall dispensasjoner dårlig indikator. Kan være mange årsaker til dispensasjoner. Noe uenighet om det er en svakhet om en nylig besluttet plan forutsetter dispensasjoner eller ikke. En bestemmelse er for øvrig verken god eller dårlig det er samlingen dvs. hele reguleringsbestemmelsen samlet som har en kvalitet. Klart språk noen mener klart språk vil gi lengre bestemmelser. DIFI (Sissel Mostvet) har et klart språk prosjekt. Innspill Tydeliggjøre hva som hører hjemme i en plan! Se på metodene til justisdep. sin lovavdeling hvordan formulere regler. Målrettet - kan en ide være at alle bestemmelser starter med hensikt med bestemmelsen? Bruk planbeskrivelsen mer for å utdype og eksemplifisere. Ta med prosessråd i veilederen. Åpent spørsmål hvem er målgruppe for eksempelsamling. Riksantikvaren: viktig at en også tar med bestemmelser for hensynssoner. Moment: PBL er en «ja» lov! Rettslig forankret i lov og forskrift - ikke en indikator men forutsetning. Viktig å ta med forholdet PBL og særlovene i arbeidet. Begreper; problemstillingen uklare begreper ble tatt opp flere ganger. Knytter seg primært til eldre planer med uklart definerte begreper. Ide hyperkoble til ordliste (Riksantivaren har en ordliste som kanskje kan være et utgangspunkt). Støy; Retningslinjer for støy er bra men veilederen er veldig omfattende. Innspill: Kan en være eksplisitt på bestemmelser det ikke er lov å ta med. Samle alle uttalelser fra KMD og andre fagetater.
Arealformål bestemmelser skal være utfyllende. Kan en oppgi mer konkret hva rettsvirkning av et arealformål er i veileder? Spissing vs. generelle bestemmelser må prøve seg fram. Fokus på små rs behov. De store klarer seg