Nye digitale løsninger innenfor plan- og byggesaksområdet. Status og erfaringer fra piloteringsarbeidene

Transkript

1 Nye digitale løsninger innenfor plan- og byggesaksområdet. Status og erfaringer fra piloteringsarbeidene Tromsøkonferansen den 9. februar 2016 Michael Pande- Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata

2 Tjenestereise / prosessanalyse

3 Fulldigitale romlige arealplaner i regi av KMD Teknologigruppa (ViaNova, Norkart, Norconsult, Arkitektum, Geodata) Eksempelplan i 3D GML Erfaringer knylet Ml digital plandialog 3 planer (fra Bergen og Trondheim) «oversal» Ml 3D Bestemmelsesgruppa (Skedsmo, Bærum og Trondheim kommune, Hedemark T, Asplan Viak, DiBK og KMD) Seminar digitale reguleringsbestemmelser To arbeidsmøter DrøVet prinsipper Hentet inn eksempler

4 Noen gevinster Først og fremst gevinst for byggesaksbehandlingen Utarbeidelse av planforslag kan gi forenklinger Felles, standardisert struktur og formuleringer vil være arbeidsbesparende I dag bruker kommunene mye Md på å bearbeide/kvalitetssikre bestemmelser fra forslagssmller Unngå bestemmelser som allerede følger av plan- og bygningsloven Unngå bestemmelser som ikke hører hjemme som planbestemmelser Færre juridiske tolkningsspørsmål i elerkant

5 Tanker om hvordan «fulldigitale» bestemmelser kan bli laget ForslagssMller/kommunen bruker et program som gjør det enkelt å lage bestemmelser Programvaren er koplet Ml en database med bestemmelser på en standardisert form ForslagssMller velger bestemmelser fra en kategorisert meny Bestemmelsene må kunne stedfestes, formål/hensynssone, bestemmelsesområde eller hele planområdet. Også på ulike vermkalnivå. Koplet Ml plankartet/planbasen. Bestemmelsene må også kunne vises i form av et dokument Ml bruk i vedtak og arkivering, Mlsvarende plankart i dag.

6 SM/AV

7 Stort spenn av reguleringsplaner - Bolig - Næring - Reiseliv og frimdsbebyggelse - Sentrum - Skoler og barnehager - Vei og bane - MasseuLak - Sjø og vassdrag - Vern - m fl SM/AV

8 StedsMlpasset planlegging Foto fra Visit Norway SM/AV

9 10- på topp

10 Digitale reguleringsbestemmelser Bestemmelser som egen objeklype (datasel) Bestemmelser som egenskap Ml kartobjektene

11 Nasjonale prosjekt i regi av KS Representanter fra utvalgte kommuner Direktoratet for byggkvalitet, Kartverket og SSB Involverer ArbeidsMlsynet, RiksanMkvaren og Statens vegvesen Løpende dialog med leverandørindustrien PROSJEKT ebyggesøknad PROSJEKT ebyggesak PROSJEKT edialog og Noark 5 PROSJEKT ekostra

12 Prosjektene har fokus på to typer leveranser Standardiserte krav Ml leverandørindustrien vi ønsker langsikmge leverandører som kan Mlby «hyllevare» Nasjonale og kommunale felleskomponenter/- løsninger som systemleverandørene kan forholde seg Ml Tjenesteorientert arkitektur Godt dokumenterte tjenestegrensesnil Forutsigbarhet (SLA),,

13

14 FIKS Fordeler Ml rikmg kommune SvarInn for automamsk arkivering Strategi for postmolak/ svarinn (arkiv eller saksbehandlingssystem) Strategi for adaptere mot FIKS og fra FIKS hvor skal forretningslogikk legges? Nær nasjonale løsninger eller nær lokale løsninger?

15

16 GI- standarden, behov for ny versjon og en mer avklart modell for forvaltning og driv Forbedre standarden på bakgrunn av erfarte svakheter Enes om metainformasjon som skal legges på dokumentet når FIKS legger nye søknader i arkivet (GI Arkiv) Økonomi og kommunaltekniske løsninger er ikke ivaretal i dagens standard Omlegging av hjemmesidene, Mlpasset annen teknisk dokumentasjon som KS har ansvar for KS.no, KommIT.metakat.no, tjenestekatalog (data.kommit.no) og KS Læring Opplegg for innmelding av feil og ønsker Testlab for maskinell validering av tjenester og som kan erstale dagens ordning med egenerklæringer Verktøy for å feilsøke integrasjoner (primært leverandørenes ansvar) BrukerstøLe og support når det ikke fungerer (bistand feilsøking og ansvarsplassering) Katalog over godkjente/ikke godkjente system og versjoner - kan genereres ut fra en maskinell validering Starte med et forprosjekt

17 Søknadsløsning Eier Tiltakshaver Utarbeide og sende søknad ebyggesøknad - åpner opp for private tjenesteytere Byggesøknadsportalen Finne eiendom Beskrive tiltaket Finne gjeldende plan Avklare dispensasjon Laste opp vedlegg Finne naboer Sende søknad Fellestjenester bygg (DIBK) Beslutningstre Tjenestekatalog Validering BIM Altinn - Innsendingstjeneste Nasjonale felleskomponenter Matrikkel Kommunale fagsystem Planregister Arkiv NOARK5 kj erne

18 Beslutningstre/støLe Søke Ikke søke? Tiltakstyper

19

20

21 Validering BIM ihht bsn Guide ER ebyggesak Krav Ml leveranse av BIM ved byggesøknad (SAK) Preufyller deler av byggesøknad Fleksibel uthenmng av forskjellige areal Skal ikke inneholde mer enn det som er nødvendig Andre krav er aktuelle ved Mlsyn (TEK)

22 Nedslående resultater

23 Bygg og eiendom I matrikkelen registreres datoer, bygningstype og areal som viser byggeakmviteten her i landet Informasjon benyles Ml vikmg stamsmkk

24 Endring av plan- og byggesaksprosessen handler om mer enn teknologi Modell fra SAMVEIS

25 Endring av adferd i næringen og forvaltningen er vanskelig

26 Endring av adferd i næringen og forvaltningen er vanskelig

27 Fem faser for omsmlling på plan- og byggesaksområdet 1. Konsept 2. Planlegge 3. Gjennomføre 4. AvsluGe 5. Realisere Forarbeid for å vurdere om prosjektet bør gjennomføres Planlegging av prosjektet og gevinstrealisering Anskaffelse og innføring av nye løsninger Overlevering av gevinstrealisering Ml linjen Oppfølging av planlagte gevinster

28 Metodikken bygger på etablerte metodikker i offentlig sektor

29 Trondheim har lagt en plan for realisering av gevinster

30 KS MlreLelegger leveransene fra prosjektene i en «verktøykasse» Gevinstplaner Konkurransegrunnlaget, kravspesifikasjon, kravtabell og standardavtaler Kommunale felleskomponenter KS SvarUt Gebyrkalkulator Brukerhistorier, prosesskart og informasjonsmodell Verktøy for støle i lokale prosesser