Dato: 7. februar 2011 TFBU /11 Rådet for byforming og arkitektur Bybanen Rådal - Flesland, Reguleringsplan AAVA SARK-5120-200819795-168 Hva saken gjelder: Saken gjelder forslag til reguleringsplan nr. 61170000 Bybanen Rådal - Flesland som legges ut til offentlig ettersyn i forbindelse med 1. gangs behandling.. Forslagsstiller: Etat for plan og geodata er forslagsstiller for planforslaget. Beskrivelse av planområdet: Planområdet strekker seg fra Rådalen (Lagunen) til Flesland (Bergen Lufthavn). Landskapet i planområdet er preget av de geologiske formasjonene i Bergensbuene, som danner nord -sør gående daldrag. Det mest markante søkket strekker seg fra Steinsviken i nord til Grimseidvatnet i sør. Disse formasjonene må bybanetraseen krysse på tvers. Kulturlandskapet og vegetasjonen i området er preget av høydedrag med harde bergarter og skrinn jord og dalsøkkene med myke, næringsrike bergarter som gir god jord. I daldragene er det derfor frodig vegetasjon eller dyrket mark med god bonitet. Flyplassvegen har fungert som en demarkasjonslinje for byutviklingen. Områdene nord for vegen er for en stor del bygget ut, mens området sør for vegen stort sett er landbruksområder. Områdene nord for vegen kan deles i tre områder: Rådstølen, Sandsli og Kokstad. De har noe forskjellig karakter. Råstølområdet er for det meste bygget ut med boliger. Sandsli er bygget ut både med boliger og næringsbygg, mens det på Kokstad for det meste er næringsareal med noe servicefunksjoner og lite boliger. Pågående planarbeid viser at det planlegges en god del utbygging i området langs den planlagte banetraseen. Råstølområdet er stort sett ferdig utbygget men det er utbyggingsplaner for områdene på Tunesflaten og Fagerheim gård. På Sandsli har Statoil store utbyggingsplaner for eget servicebygg men også utviklingsområder i tilknytning til dette. På Brakhaugen er det fremmet et planforslag for næringsområde. På Kokstad pågår det planarbeid for Kokstad Vest og det er under oppstart planarbeid med fortetting for østre deler av Kokstad. Sør for Birkelandskiftet viser kommuneplanen nye utbyggingsområde for bolig, B45 og B31, der det er satt i gang arbeid med kommunedelplan. 1
Lagunen er bydelsenteret i området. I tillegg er det to lokalsenter; Fanatorget og Blomsterdalen. Rv 580 Flyplassvegen er riksvegen mellom Rådal og Flesland med ÅDT på 40 000 ved Lagunen og 14 000 vest for Kokstad. Dette er stort sett en firefeltsveg med sambruksfelt fram til Kokstadvegen. Rundkjøringene ved Rådal, Sandsli, Birkeland og Kokstad har stor trafikk. Fv 172 Skagevegen er en samleveg som ligger parallelt med Flyplassvegen på sørsiden. På nordsiden er det Fv 179 Steinsvikveien, Fv 171 Sandsliveien, Fv 556 Ytrebygdsvegen, Fv 173 Kokstadvegen som mater bolig- og arbeidsområdene. Alle vegene har en ÅDT på 8000-10000. Gang- og sykkelvegsystemet i Birkelandsskiftet krysser over kryssområdet i en bro mellom øst og vest, og nord og sør. Langs Ytrebygdsvegen er det ny gang- og sykkelveg på østsiden, fra Birkelandskiftet og nordover. Ny rutestruktur for bussruter i Fana og Ytrebygda ble etablert den 16. august 2010. Den viktigste omleggingen er ruter som terminerer på Nesttun. Formål: Planforslaget bygger på planprogram vedtatt i Byrådet 30. juni 2010 og Kommunedelplan for Bybanen (vedtatt i Bystyret 13. mars 2000). Traseen for Bybanen er ca 7 km lang og krysser gjennom områder med mange boliger og arbeidsplasser. Planforslaget viser en trase med 5 tunneler og tre broer. Det legges opp til holdeplasser ved Råstøl, Sandsliveien, Sandslimarka, Kokstad øst, Birkelandsskiftet, Kokstad vest og Flyplassen. I arbeidet med traseen er det lagt vekt på: God lokalisering av holdeplasser som kan betjene dagens befolkning og reisebehov i området, og som legger til rette for en god kollektivorientert byutvikling langs traseen. God linjeføring med god komfort for de reisende og mulighet for høy hastighet (70-80 km/t) Gode holdeplassområder med vekt på åpenhet, tilgjengelighet og sikkerhet for de reisende Lavest mulig konfliktgrad med eksisterende virksomhet og bosatte. Det legges opp til at 4 eneboliger på strekningen innløses og rives. Sikker fremføring av Bybanen, med færrest mulig konfliktpunkter og plankryssinger med andre trafikanter. Der kryssinger er lagt inn er det satt av plass til nødvendige sikkerhetstiltak og sikt. Best mulig tilpassing til terrenget og landskapet Bybanen går gjennom. Traseen går på tvers av et kupert landskap og det er nødvendig med broer og tunneler for å knytte områdene sammen. 2
I planprogrammet er det krav om at det sees nærmere på å holde Bybanen på nordsiden av Flyplassvegen hele vegen, etter ønske fra Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Det er sett nærmere på en trase som går gjennom Kokstad i stede for å svinge nedom Birkelandsskiftet. Konsekvenser er grundig vurdert i Dok 146, og hovedargumentasjonen er tatt med under svaret til Statens vegvesen sin merknad (Dok 54). Det anbefales ikke at Bybanen skal gå direkte gjennom Kokstad. Det vil bli fremmet et eget planforslag for verksted og depot til Bybanen i løpet av våren 2011. Planforslagene er samordnet, og anleggene forutsettes bygget ut samtidig, siden drift av Bybanen til Flesland krever økt kapasitet både for verksted og depot. Gjeldende Kommunedelplan for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Bergen lufthavn, Flesland, bør oppheves når en har rettskraftige reguleringsplaner for Bybanen på hele strekningen. Den gamle planen stemmer ikke overens med foreslåtte løsninger hele veien, og det er behov for å oppheve virkningen av denne planen, for å frigi arealer til andre formål. Idet reguleringsplan på strekningen Rådal- Flesland trer i kraft, er hele bybanetraseen fra Sentrum til Flesland omfattet av reguleringsplan. Bystyret opphever de deler av Kommunedelplan 16230000, vedtatt i bystyret i møte 13. mars 2000 som omfatter strekningen Bergen sentrum - Bergen Lufthavn vist på vedlagt kart (dokument 155). De deler av Kommunedelplanen som omfatter traseen på Store Lungegårdsvannets østside med banetilknytning til Haukeland sykehus oppheves ikke. Det er avvik mellom linjeføring i gjeldende reguleringsplan for Bybanen fra Nesttun til Rådal, plannummer 19170000, og foreliggende planforslag for områdene mellom Fanavegen og Steinsvikvegen. Bakgrunnen er praktisk tilpasning til grunnforhold, vegsystem og baneteknikk. Del av gjeldende plan på vestsiden av Fanavegen som overlappes av ny plan foreslås derfor opphevet, samtidig som ny plan vedtas. Beskrivelse av planforslaget: I arbeidet med reguleringsplanen er linje BA fra FASE 1 av planarbeidet videre bearbeidet og implementert i bymiljøet. Forslag til regulert trase er en kombinasjon av BA og verksted/depot- alternativ D, se fig 5 under. Traseen kan beskrives slik: Rådal Steinsviken Fra Rådal (Lagunene), krysser banen Rv580 Fanavegen på bru, går i tunnel gjennom Sørås og Folldal, og kommer ut i dagen langs nordsiden av Steinsvikvegen, der holdeplass Råstølen er plassert. Holdeplassen legges i plan med omstigningspunkt for buss i en miljøgate. Traséen går videre i kort tunnel under Steinsvikskrenten før den krysser på bru over Steinsvikvegen. Steinsviken Ytrebygdsvegen nord. Banen går i tunnel og dukker opp igjen før holdeplass ved Sandslivegen. Det legges bussholdeplasser i tilknytning til holdeplassen og gangvegnettet bygges om for sikre tilgjengelighet til banen. Herfra går banetraséen i dagen opp til Sandsli og ny holdeplass. Videre legger banen seg sør for Plantasjen og går i kulvert under Ytrebygdsvegen, som må legges noe om. Ytrebygdsvegen nord Birkelandsskiftet. Banen følger så vestsiden av Ytrebygdsvegen ned til holdeplass Kokstad Øst, som ligger i høyde med Kokstadvegen. Videre følger banen Ytrebygdsvegen til Flyplassvegen, som passeres i bro. På Birkelandsskiftet er holdeplass lagt sammen med kollektivterminal og innfartsparkering. 3
Birkelandsskiftet - Flesland. Banen går sør for Telenorbygget og går i kulvert under Flyplassvegen og kommer opp fra kulvert på nordsiden av Flyplassvegen og ligger langs Flyplassvegen fram til holdeplass i Kokstad Vest. Før rundkjøringen ved bensinstasjonen på Flesland går Bybanen i tunnel frem til endeholdeplass i den nye terminalbygningen til Flyplassen. Det reguleres også en alternativ løsning, med endeholdeplass ved dagens flyplassterminal, som kun blir aktuell dersom en ikke får til samtidig utbygging med Avinor sin utvikling av flyplassen. Fagetatens kommentarer: Byutvikling: Et hovedmål for arbeidet med banetrasé og plassering av holdeplasser er å finne en balanse mellom betjening av eksisterende bolig- og næringsområder, og betjening av områder med potensial for byutvikling eller fortetting. Den viste traseen i planforslaget betjener eksisterende områder og vil bidra til byutvikling flere steder: Utvikling av Tunesflaten til et møtested for Råstølen området. Området har potensial til å bli et lokalsenter, med planlagt ny skole og flerbrukshall. Det ansees imidlertid ikke aktuelt å utvikle vesentlig mer handel i området. Betjener nytt administrasjonsbygg for Statoil via holdeplassen i Sandslivegen. Holdeplassen på Sandsli vil bidra til byutvikling i dette området, der det er arealpotensial og eksisterende bebyggelse for bolig og næring, som gjør at det kan utvikles til et fokuspunkt for fortetting av boliger og næring i området. Holdeplassen Kokstad øst, vil bidra til fortetting i næringsareal på Kokstad og Brakhaugen. Birkelandsskiftet blir et knutepunkt også i framtida, med bussterminal for omstigning mellom buss-buss og buss-bane. Knutepunktet ligger nær lokalsenteret i Blomsterdalen og vil kunne bidra til senterutvikling og fortetting langs aksen mellom disse to stedene. Holdeplassen på Kokstad vest vil kunne bidra til næringsutviklingen en ser for seg i dette området. Bybaneholdeplassen på Flesland legges som en integrert del av det nye terminalbygget. Dette gir flyplassen direkte tilknytning til Bergen sentrum med Bybanen. Landskap Konsekvensene for landskapsbildet er størst der det er store inngrep og anlegget mest synlig. De to stedene langs den planlagte banetraseen der inngrepet er vurdert til å gi middels negativ konsekvens i forhold til landskapsbildet er: Steinsviken, der Bybanen krysser daldraget i bro. Birkelandsskiftet der Bybanen og gang/sykkelveg krysser over Flyplassvegen. I begge disse tilfellene vil banens konstruksjoner bli visuelt eksponert i landskapsrommet. Utforming av banen og god terrengtilpasning vil derfor være viktige avbøtende tiltak, som bør vektlegges i detaljutformingen av prosjektet. 4
Friluftsliv Det er i stor grad tatt hensyn til grønnstruktur og viktige turveger ved planlegging av banetraséen. Alle daldrag og viktige eksisterende turveger krysses med banebro eller tunnel / kulvert. Banelinjen og tilhørende inngrep legger ikke beslag på områder med spesiell verdi for friluftslivsformål. Det foreligger ikke konflikt med landbruksinteresser langs traséen. Kulturminner I influensområdet til den planlagte Bybanen er det flere kjente lokaliteter med automatisk freda kulturminner, vedtaksfreda kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Bybanetraseen vil kun ha visuell innvirkning på flere av disse kulturminnene og kulturmiljøene. Den samlede visuelle konsekvensen i forhold til kulturminner vurderes å være lav. Traseen går i utkanten av kulturmiljøetet på Liland, og vil derfor ikke direkte berøre kjente automatisk freda kulturminner i dette området. Åge Vallestad seniorarkitekt 5