BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Forurenset grunn

Transkript

1 Bergen kommune BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland November 2010

2 Side 1 av 11 Prosjektnr: Prosjektnavn: BYBANE I BERGEN: Vedlegg til reguleringsplan nr Tittel: Rådal - Flesland Forfattere: Asplan Viak AS Åshild Skare Oppdragsgiver: Bergen kommune Sammendrag: Rapporten omhandler konfliktpunkter mellom planlagt Bybanetrasé og forurenset grunn i området. Asplan Viak AS Bergen, 17. november 2010 Åshild Skare Ola Nordal Olav Turøy fag fagkontroll. Finn Mellum godkjent

3 Side 2 av 11 FORORD Dette er en rapport som er utarbeidet for å gi nødvendige innspill om forurenset grunn til reguleringsarbeidet med bybanen på strekningen Rådal Flesland. I følge forurensingsforskriftens kapitel 2 skal tiltakshaver vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført. Dersom det er grunn til å tro at det er forrenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser. Det er kommunene som er forurensingsmyndighet. Denne rapporten tar for seg de enkelte områdene der bybane-traséen kan komme i konflikt med forurensede masser. Det er nødvendig å søke ansvarlig forurensingsmyndighet om rammetillatelse for graving i forurenset grunn. Det er flere faktorer som det må tas stilling til. Dette omfatter: Godkjenning av graving i og håndtering av mulig forurenset masse Godkjenning for gjenbruk av moderat forurensede overskuddsmasser i prosjektet. Vurdering av etablering av midlertidig lager/deponi for forurenset masse. Dette gjør det mulig å foreta utsortering av fraksjoner som ikke er forurenset for å redusere mengden av masser som må leveres til godkjent mottak. Godkjenning av sluttdisponering av forurensede masser En fullstendig søknad om rammetillatelse om iht. forurensingsloven må også omhandle andre tema, blant annet støy- og luftforurensing i anleggsfasen, disponering av tunnelmasser, samt vurderinger mhp. mulig avrenning til vassdrag.

4 Side 3 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 GENERELT OM DISPONERING AV MASSER... 5 KARTLEGGING AV FAREOMRÅDER... 6 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG... 7 OPPSUMMERING... 11

5 Side 4 av 11 SAMMENDRAG Det er gjort en vurdering av mulig forurenset grunn i planlagt bybanetrasé fra Lagunen til Flesland. Traséen er klassifisert strekningsvis, og delt inn i følgende kategorier med bakgrunn i forventet forurensingsgrad: Strekning uten mistanke om forurensingsproblem Strekning med mistanke om generell moderat forurensning. Strekning med konkret mistanke om betydelig forurensning. Strekningene er vist på kart i tillegg til verbal beskrivelse. Det er registrert tre områder der det er konkret mistanke om forurensing i grunnen. Dette omfatter deponiet på Såtemyrane og Steinsviksvegen, som ligger tett opp mot traséen, samt startpunktet ved Lagunen og endestrekningen på Flesland. I tillegg anses områder langs de trafikkerte bilveiene Ytrebygdsvegen og Flyplassvegen samt hele Kokstad industriområde som mulig moderat forurenset. Den strekningsvise gjennomgangen i denne rapporten viser hvor man kan forvente seg at forurensing i grunnen kan kreve spesielle tiltak. Rene masser kan gjenbrukes eller disponeres fritt. Forurensede masser kan siktes/sorteres slik at de grove fraksjonene kan gjenbrukes. Lett forurensede masser kan om mulig gjenbrukes i prosjektet, alternativt leveres til godkjent mottak for slike masser. Sterkt forurensede masser skal leveres til godkjent mottak. Det bør gjennomføres prøvetaking av jord i alle områder med mistanke om forurenset grunn. På basis av prøveresultatene bør det gjøres en risikovurdering for å fastsette grenseverdi mellom lett forurensede masser og sterkt forurensede masser. Resultater og vurderinger bør så innarbeides i en felles tiltaksplan for hele prosjektet som beskriver hvordan masser skal håndteres Der det er nødvendig å gjøre prøvetaking bør disse samkjøres med tilsvarende behov for geotekniske undersøkelser.

6 Side 5 av 11 GENERELT OM DISPONERING AV MASSER Etter forurensingsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, plikter tiltakshavere å vurdere, og eventuelt undersøke, om det er forurenset grunn i områder som blir berørt av terrenginngrep. Kommunen er forurensingsmyndighet for slike saker. Masser som oppstår i forbindelse med gravearbeidene ved etablering av bybanetrasè kan disponeres ulikt avhengig av forurensingsgraden til massene. Masser som ikke kan brukes på stedet, må transporteres vekk. Følgende alternativer for disponering er aktuelle: Grove fyllmasser, ikke forurenset: Kan brukes til fyllmasser andre steder langs traséen, eller deponeres fritt andre steder. Løsmasser, ikke forurenset: Kan disponeres/deponeres fritt. Løsmasser, lett forurenset: Gjenbrukes om mulig i prosjektet. Alternativt leveres til godkjent mottak for slike masser. Løsmasser, sterkt forurenset: Leveres til godkjent mottak. Grense mellom lett forurenset masse som kan gjenbrukes og sterkt forurenset masse som ikke kan gjenbrukes vil bli fastsatt i Tiltaksplan for forurenset masse på bakgrunn av risikovurdering og Tilstandsklasser fastsatt av KLIF. Overskuddsmasser med blandet små og store fraksjoner: Kan siktes/sorteres slik at de grove fraksjonene kan gi fyllmasse/overdekning med tilstrekkelig bæreevne på stedet. De minste fraksjonene må transporteres vekk dersom forurensingsnivået er for høyt (se punkt om løsmasser). Masseoverskudd Generelt vil det oppstå et stort masseoverskudd i forbindelse med anleggsarbeidene. Noen steder er det behov for omfattende masseutskiftning, dersom fundamentering for banen eller VA-anleggene krever det. Hvis massene er gode, er det kun den støpte platen (ca cm tykk) som forårsaker masseoverskudd. Noen få steder må det lages fylling som banen skal gå på, men omfanget av fylling er lite. På bakgrunn av disse generelle betraktningene ser vi for oss dette enkle regnestykket: - Gjennomsnittlig dybde: 0,7 m - Gjennomsnittlig bredde: 8 m - Lengde: ca 5,2 km (eksl. tunneler) Antatt masseoverskudd (grovt regnet): 0,7 m * 8 m * 5200 m m 3 Overskuddsmasser kan disponeres som beskrevet ovenfor.

7 Side 6 av 11 KARTLEGGING AV FAREOMRÅDER Om bybanetraséen kommer i konflikt med forurenset grunn, avhenger av flere forhold: Hvor finnes forurensede løsmasser langs traséen? Hvor mye løsmasser må fjernes fra traséen? Hvordan skal banen fundamenteres på steder med forurensing. Hvilke gravearbeider er nødvendig i tillegg til banekonstruksjonen, for eksempel ledningsanlegg, og hvor mye må da graves? Vil anleggsarbeidet medføre noen forurensingsrisiko, for eksempel ved graving i sjøen? Fylkesmannen kan kreve at forurensede sedimenter fjernes, i stedet for å bygge lokk over dem. For å skaffe oversikt over mulige forurensede områder, må man basere seg på ulike kilder, blant annet fordi tidligere tiders aktivitet kan ha forårsaket forurensing som fremdeles ligger der. Det har blitt lett i følgende kilder etter informasjon: Databaser fra Grønn Avdeling, Bergen kommune Historisk kartlegging fra BerGIS-prosjektet ved Historisk institutt, Universitetet i Bergen Diverse historiske bedriftsregistre Forurensede bedrifter i 1990 Murhus med potensielt PCB-innhold Historiske kart Gemini Forvaltning/INDSYS-register Utslippstillatelser fra databasen Forurensing, KLIF Bedriftsregister 2007 Rapporter med koordinatfesting fra div. konsulenter Markerte elementer i grunnkart Ortofoto Ut i fra de nevnte kildene har det blitt utarbeidet et aktsomhetskart for det aktuelle planområdet. Med utgangspunkt i kjente forhold har registreringer av fareområder blitt utført. Grunnforurensinger som ikke framkommer av aktsomhetskartet kan likevel forekomme. Det må derfor utvises en viss aktsomhet under anleggsarbeidene, selv om ikke forurensing er kjent på stedet. Dersom ukjente forurensingsområder dukker opp under anleggsarbeidene, må dette ta hensyn til fortløpende.

8 Side 7 av 11 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG Det har blitt delt inn i tre tilstandsklasser; ingen registrert konflikt, aktsomhet og registrert konflikt. Det er laget et samlet kart og en tabell for hver delstrekning. Tegnforklaring til kartene er gitt i tabellen nedenfor. Områder der det har foregått utfylling av masser er omtalt som deponier. Da det ikke foreligger informasjon om innholdet av massene i disse deponiene, vurderes disse som mulig forurensede. Tilstandsklasse Ingen konflikt utover bakgrunnsnivå Forklaring Strekning uten mistanke om forurensingsproblem Aktsomhet Strekning med mistanke om generell moderat forurensning. Lav prøvetakingshyppighet. Ut i fra undersøkelser kan man avgjøre krav til massehåndtering og hvorvidt det er nødvendig å utarbeide egen risikovurdering. Registrert konflikt Strekning med konkret mistanke om betydelig forurensning. Prøvetaking kreves. Høyere prøvetakingshyppighet. Risikovurdering/tiltaksplan nødvendig. Tunnel Strekning ligger i tunnel. Hele strekningen skal følges opp med prøvetaking. Antall prøver og hyppighet avhenger av antatt forurensingsgrad. Dersom det påvises områder med forurenset grunn, må risikovurdering og tiltaksplan utarbeides før arbeidene starter.

9 Side 8 av 11 Nr. Beskrivelse mhp. forurensing 1 Traséen går fra startpunkt ved Lagunen til inngang tunnel ved Steinsviksvegen. Bybanen går her ut fra 2. etasje av Lagunen, i bro over Fanavegen og deretter inn i tunnel. Det er her gravearbeider i forbindelse med etablering av fundamenter som er aktuelt. Området ved Lagunen anses som et område med høy sannsynlighet for forurensing. Dette skyldes blant annet gamle fyllinger i vann, samt bensinstasjonsdrift på området. På motsatt side av Fanavegen anses området for å være mulig forurenset grunnet aktiv anleggsområde. Rapport for grunnforhold i Rå barnehage viste ingen funn av forurenset jord (NIVA, 2009). Risikovurdering aktuelt. 2 Strekningen ligger i tunnel. 3 Traséen går langs Steinsvikvegen. På strekningen fins det to fyllingsområder som anses som mulig forurenset. Det ene gjelder byggeplass/anleggsområde i Kvernslåttvegen av ukjent innhold, det andre omfatter bakkeplanering i Vindharpvegen. Begge er aktive og tilhører Grønn Etat. Sistnevnte er av tilsynelatende rene masser. I følge foreliggende rapport er det ikke påvist jordforurensning over anbefalte kvalitetskriterier i barnehage i nærhet av traséen (NIVA, 2009). Det bør vises aktsomhet i anleggsperioden på strekningen. 4 Traséen går langs Steinsvikvegen. Det er ingen kjente forurensingsområder langs strekningen. 5 Strekningen ligger i tunnel. 6 Steinsvik. Traséen kommer ut i dagen og går i bro over Steinsviksvegen. Steinsvik deponi ligger rett sør for traséen. Dette er en kommunal, nedlagt fylling. Det foreligger ingen konkret informasjon om disse massene, men deponiet anses som høy sannsynlighet for forurensede masser. Traséen berører ikke deponiet direkte, men grunnet ukjent innhold og avrenning, må det vises aktsomhet i området. Risikovurdering aktuelt. 7 Strekningen ligger i tunnel.

10 Side 9 av 11 8 Traséen kommer ut i dagen ved Sandslivegen. Fra holdeplass i Sandslivegen går traséen videre vestover mot Sandsli holdeplass. Strekningen går i bro over dalsøkk. Det fins ingen kjente forurensingskilder i nærhet til området. Det foreligger to rapporter fra barnehagejord i området; en prøve viste noe høyere verdi for bly (NIVA, 2009). Det antas ingen forurensing utover bakgrunnsnivå. 9 Strekningen ligger i tunnel. 10 Traséen går fra utgang av tunnel i retning mot Ytrebygdsvegen, krysser denne i kulvert og går videre langs veien og Kokstad industriområde sørover til rundkjøring ved Flyplassvegen. Kokstad industriområde anses som mulig forurenset grunnet industrivirksomhet på området. Ytrebygdsvegen anses som mulig foruenset grunnet mulig forurensing av bly, olje og lignende som et resultat av biltrafikk. Ved utgangen av tunnelen er det også en fylling med rivningsavfall ved Plantasjen som klassifiseres som mulig forurenset område. Det bør utvises aktsomhet på strekningen. 11 Traséen går fra rundkjøring sørover langs Ytrebygdsvegen og svinger så vestover mot Flesland. Flyplassvegen krysses i bro. Bakkeplanering som er av tilsynelatende rene masser ved Øvre Birkeland, kan være forurenset. I tillegg anses Ytrebygdsvegen som mulig forurenset grunnet biltrafikk. Det bør utvises aktsomhet på strekningen. 12 Traséen krysser her hovedveien. Deponi Såtemyrane ligger rett sør/sørvest for traséen. Traséen berører deponiets nordside. Fra nordenden av deponiet, går traséen i kulvert under hovedveien til nordsiden av Flyplassvegen. Deponiet er en aktiv, stor fylling av ukjent innhold, og det anses som høy sannsynlighet for forekomst av forurensede masser. Risikovurdering aktuelt. 13 Traséen går langs nordsiden av Flyplassvegen, langs sørlige del av Kokstad industriområde og vestover mot flyplassområdet. Både industriområdet og hovedveien anses, som nevnt, som mulig forurenset. Det bør utvises aktsomhet på strekningen. 14 Traséen svinger her inn på Flesland flyplassområde, og går sørover til endestasjon på Flesland. Strekningen skal her gå i kulvert. Dette innebærer betydelige gravearbeider. Forsvaret har ingen registrert grunnforurensing på Fleslandområdet utenom brannøvingsfeltet som er felles med sivilt brannøvingsfelt, men dette ligger godt utenfor Bybanetraséen. Grunnet flyplassdrift anses likevel området som mulig forurenset. Det har også lagt en bensinstasjon på nordsiden av traséen.

11 Side 10 av 11 Det bør utvises aktsomhet på strekningen. 15 Strekningen er en midlertidig trasé inntil ny permanent flyplasstunnel er på plass.. Traséen svinger her sørvestover inn på flyplassområdet. Forsvaret har ingen registrert grunnforurensing på Fleslandområdet utenom brannøvingsfeltet som er felles med sivilt brannøvingsfelt, og som ligger godt utenfor Bybanen. Grunnet flyplassdrift anses likevel området som mulig forurenset. Det har også lagt en bensinstasjon på nordsiden av traséen. Det bør utvises aktsomhet på strekningen.

12 Side 11 av 11 OPPSUMMERING Opplisting av mulige kilder/områder for forurensing Kokstad industriområde Generelt høyt bakgrunnsnivå langs hovedveien i Ytrebygdsveien og Flyplassveien Militært område/flyplass på Flesland Fylling Ytrebygdsvegen, ved Plantasjen. Fylling i vann, Birkedalsvatnet. Fylling anleggsområde Kvernslåttvegen Fylling bakkeplanering Vindharpvegen. Bensinstasjon på Flesland Opplisting av sannsynlige kilder/områder for forurensing Nedenfor er det listet opp de stedene der det er registrert konflikt, og der man med sikkerhet vet at tiltak er nødvendig mhp. forurensede masser under byggearbeidene. I tillegg til disse, kan man forvente å finne forurensing i områdene som er merket med aktsomhet i den strekningsvise gjennomgangen. Steinsviksvegen kommunale fylling Såtemyrane deponi Området ved Lagunen; beskrevet som senterområde, bensinstasjon Flesland flyplassområde: Forsvaret har ingen registrert grunnforurensing på Fleslandområdet utenom brannøvingsfeltet som er felles med sivilt brannøvingsfelt, og som ligger godt utenfor Bybanen. Det er likevel sannsynlig å anta at det kan forekomme grunnforurensinger som et resultat av flyplassdrift på området.