Prosjektplan. Vandreboka Mappevurdering som lim i et fireårig yrkesfaglig løp



Like dokumenter
Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

opplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Rapport 1.februar 2015

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

Den viktige overgangen. «Det 4-årige løpet»

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

Jessheim og Skedsmo vgs Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Avdeling for Elevservice

MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift. YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Fase: Forstudie Navn: Lære å lære

1.1 Tilsetting av lærling

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid

Dette er en underside

Prosjekt til fordypning

Avdeling for helse- og sosialfag

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Yrkesrelevant opplæring fra dag én. Trondheim, 2. februar 2016

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Prosjektplan forsering

TROMS FYLKESKOMMUNE Fagopplæringskontoret

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Vekslingsmodellene i Oslo

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Indikatorrapport 2017

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

Prosjekt til fordyping

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Veileder for lærebedrifter i Agder

Utvikling av felles retningslinjer PTF

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring avsatt i Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2012 fordeles på følgende tiltak:

Lærling og lærekandidat

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel)

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november Torgeir Nyen

UDIR. nov Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

God læring for alle!

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Om skolekonkurranser i Nordland

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

1 OM OPPDRAGSGIVER Akershus fylkeskommune Praksisbasert opplæring i Vg2 byggteknikk RAMMEAVTALENS INNHOLD...

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å Lære

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT

Fagstolthet Fellesskap - Forbedring. - Nøkler til vurdering i bedrift?

VEILEDER FOR LÆREBEDRIFTER I AGDER MARS 2016

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Eksempel på Prosjektplan

Prosjektplan Hovedprosjekt. Hyllestad Utviklingspark AS. Hyllestad kommune

Møte med ledergruppa i Karriere Oppland

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Oppstartssamling 2017/ september 2017 KS Agenda møtesenter - Oslo

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke

Lese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE

Transkript:

Oppland fylkeskommune Prosjektplan Vandreboka Mappevurdering som lim i et fireårig yrkesfaglig løp. Prosjekteier i Oppland fylkeskommune Jane K. O. Haave Prosjektleder

Innholdsfortegnelse: side 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn 1 1. Mål for prosjektet... 1 1.3 Rammer.. 1.4 Økonomi.. Omfang og avgrensinger.1 Hva inngår i prosjektet. Omfang 4.3 Avgrensinger.. 4 3. Organisering 3.1 Prosjektledelse 4 3. Øvrige roller 4 3.3 Delprosjekt.. 5 3.4 Rapportering. 5 3.4.1 Kommunikasjonskart.. 6 4. Besluttingspunkt 4.1 Besluttingspunkt.. 7 4. Milepæler. 9 5. Risikoanalyser 5.1 Kritiske risikofaktorer. 1 5. Kvalitetssikring 11 6. Gjennomføring 6.1 Hovedaktivitet, planlegging. 1 6. Tids- og ressursplan. 14 7. Økonomi.. 14 8. Kontrakter, avtaler Vedlegg: Planer over gjennomføring av hovedaktiviteter innenfor delprosjektene. Intensjonsavtaler mellom skole og lærebedrifter. Læringsplakaten

1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Oppland fylkeskommune arbeider med flere utviklingstiltak innen fagopplæringen. Vi deltar i prosjektet "Alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæringen" Med oppstart i prosjektet september 3, og innenfor lærefagene Barne- og ungdomsarbeider, metallvareproduksjon, elektriker. Våren 4 søkte vi Utdanningsdirektoratet om å utvide prosjektet med flere bedrifter innenfor barne- og ungdomsarbeider og om en utvidelse med IKT- driftsfag og frisørfag. Vår søknad ble godkjent, og fylkeskommunen har gjennomført oppstartsamling for nye bedrifter og nytt fag. Så langt har ikke frisørfag deltatt. Erfaringer fra prosjektet Alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæringen, både gjennom prosjektet som formelt ble avsluttet i desember 3, og våre erfaringer viser at vi gjennom denne evalueringsformen bedre legger til rette for den enkeltes personlige - og faglige utvikling. Stortingsmeldingen nr. 3 Kultur for læring signalisere behovet for større fleksibilitet i tilretteleggingen av den videregående opplæringen. Våre erfaringer bekrefter dette behovet. Vi ser nødvendigheten av tiltak for at vi best mulig kan forberede ungdommen til arbeids- og yrkeslivet og som samfunnsdeltaker. Tiltak og prosesser som er med på å klargjøre og synliggjøre egen læringsstrategi er en faktor som vil ha stor betydning senere i arbeidslivet. En annen viktig faktor er evnen til selvinnsikt og til å utvikle handlings- og endringskompetanse. Mål for prosjektet Overordnede mål for prosjektet Forberede kvaliteten på opplæringen i skole og bedrift og dermed elevens/ lærlingens egen læring Forberede hver enkelt elev/ lærling best mulig for arbeidslivet. Til å bli en god fagarbeider og samfunnsdeltaker. Gjennomføring av en helhetlig pedagogikk gjennom det fireårige opplæringsløpet, der hele læretiden ( år i skole g år i bedrift) preges av at eleven/ lærlingen aktivt deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av eget læringsarbeid. Videreutvikle og høste erfaringer med økt samarbeid og fleksibilitet i den videregående opplæringen, mellom de to læringsarenaene vi tar i bruk innen yrkesfaglige studieretninger. Utvikle systemer for samordning av mappevurdering som metode og bruk av opplæringsbok og eller annen dokumentasjon av læretiden. Utvikle eller tilpasse e- mappe til bruk i både skole og lærebedrift. I prosjektet vil vi også se sammenhenger med andre satsingsområder og tiltak: Prosjektet Satsing mot frafall, som gjennomføres i Oppland fylkeskommune Erfaringer fra delt rådgivningstjeneste Dokka modellen, utprøvinger av ulike modeller i opplæringstilbudet. Større innsikt og samarbeid mellom de to lærlingsarenaene vil bidra til økt forståelse for regionalt behov for fremtidig kompetanse Side 1

Stortingsmelding nr. 3, Kultur for læring har en visjon om en helhetlig opplæring. "Rammeverket for kvalitet i opplæringen - Læringsplakaten" vil danne grunnlaget for å utvikle et best mulig læringsmiljø og læringsutbytte for elevene og lærlingene/ lærekandidatene og å utvikle skolen og lærebedriften som lærende organisasjon. Arbeidslivet ønsker fagarbeidere med kunnskaper som er i forkant av utviklingen, og fagarbeidere med evne til fornyelse. Arbeidslivet trenger omstillingsdyktige fagarbeidere som skal kunne arbeide systematisk og mot langsiktige mål. Nærhet til arbeidsmål og arbeidsliv vil bidra til økt motivasjon faglig- og personlig utvikling. Derfor blir det så viktig i prosjektet å fokusere på den enkeltes evner og muligheter, og at alle kan bidra til verdiskapning ut fra eget ståsted. Gjennom gjensidig samarbeid og respekt mellom aktørene. Spesialisering gjennom utplassering: Prosjektet Vandreboka Mappevurdering som lim i et fireårige yrkesløp, og med et tettere samarbeid mellom de to lærlingsarenaene vil bidra til at skolene bedre kan legge til rette for elevens rettigheter og krav på dette punktet. 1. Rammer Oppgavefordeling mellom bedrift, skole og fylkeskommune ligger fast. Oppland fylkeskommune har utarbeidet egen prosjektmal PLP (Prosjektlederprosessen) Vår prosjektplan er utarbeidet med bakgrunn i vår søknad til Utdanningsdirektoratet av 17. mars 4, og med utgangspunkt i prosjektplan laget for prosjektet samlet sett for de fire fylkeskommunene som søkere til dette prosjektet. Oppland fylkeskommune vil ha en prosjektleder som ivaretar prosjektledelsen. Tilrettelegger for samlinger og erfaringsutvekslinger. Et koordineringsansvar og tilrettelegging for deltakelse fra prøvenemnder i de lærefagene som deltar. Prosjektet skal gjennomføres fra 1.1.5 til 1.7.9 1.3 Økonomi Oppland Fylkeskommune vil avsette et årlig beløp til tilrettelegging for samlinger og til prosjektledelsen.. Omfang og avgrensinger.1 Hva inngår i prosjektet Dokka videregående skole Ved ansvarspersoner: Gjennom bruken av mappevurdering gi bedre veiledning mot elevens ønsket yrkesvalg. Gjennomføre utplasseringsperioder i samarbeid med bedrifter, både på Vg1 og Vg Oppnå større innsikt i lærebedriftenes opplæringspraksis- planlegging, gjennomføring og vurdering av lærlingen Oppnå større innsikt i lærebedriftenes behov og krav til fremtidens fagarbeidere. Bidra til at eleven er godt kjent med mappevurdering som dokumentasjon - og vurderingsform Side

Bidra til utvikling av vurderingsteam, som skal konkretisere vurderingskriterier ut fra læreplanens mål og hovedmomenter. Vurderingsteam (bedrift ved faglig leder, prøvenemnd og skole ved faglærer)skal delta på hverandres lærlingsarenaer. Vurdere dokumentasjonssystem som skal ivaretar elevens/ lærlingens gjennomgående dokumentasjon gjennom fire år. Samarbeidende bedrifter Ved ansvarspersoner: Delta i planlegging av utplasseringsperioder Gjennomføre utplasseringer ut fra oppsatt plan, med påfølgende evaluering av utplasseringen. Bli kjent med eleven gjennom utplasseringer Være samarbeidsaktør for aktuelle ansvarspersoner på studierettingen Større innsikt og kompetanse i eget vurderings og evalueringsarbeid. Større innsikt i skolens arbeide med læreplanmålene Delta i vurderingstema, og gjennomføre vurderinger i skolen. Delta i hospiteringsordninger. Vurdere dokumentasjonssystem som skal ivaretar elevens/ lærlingens gjennomgående dokumentasjon gjennom fire år. Elev/ lærling: Innsikt i egen mestrings - og læringsstrategi. Innsikt og kunnskap om mappe som metode fra Vg1og Vg. Har brukt mappe i videregående skole som arbeidsform- og vurderingsform. Har brukt mappe som dokumetasjonsform i videregående skole. Gjennom utplassering bli bedre bevisst i eget yrkesvalg. Innsikt i eget ansvar med å skaffe læreplass Gjennom utplassering forberede seg til læretid og opplæring i bedrift. Ansvar og eierforhold til egen mappe. Innsikt i regionalt næringsliv rundt Dokka videregående skole (Samfunnsbevisste menneske) Vurdere dokumentasjonssystem som skal ivaretar elevens/ lærlingens gjennomgående dokumentasjon gjennom fire år. Prøvenemndas representanter: I tillegg til prøvenemndas juridiske ansvar ut fra Opplæringslova og forskrift. Bidra med kompetanse om helhetlig vurdering i faget - resultat av opplæringen i skole og bedrift Vurdere hvordan prøvenemnda kan bidra direkte overfor ungdommen mens de er elever- møte mellom elever og prøvenemnd? Side 3

. Omfang: Skolen ved hver studieretting (ansvarsperson) inngår avtaler med aktuelle bedrifter. Viktig i forhold til nærhet til de som deltar og eierforholdet i prosjektet/arbeidsprosessen. Hver studieretning organiseres som delprosjekter i hovedprosjektet. 1) Rekruttering og etablering av forpliktende samarbeid med bedrifter. ) Skolen ved faglærer/ kontaktlærer og bedriftene ved faglig leder inngår avtaler. Det settes opp en konkret plan for gjennomføringen. Dette implementeres i prosjektplanen. 3) Avtalen, og planen skal formaliseres. Omfang / rammer for samarbeidet Utplasseringsperioder på Vg 1 og Vg Ansvarspersoner Deltakelse i styringsgruppen Dokka vdg. skole har vært i kontakt med flere opplæringskontor, og gjennomført samtaler med noen bedrifter. Skolen trenger mer tid til å få dette avklart både i forhold til omfang og deltakelse. Tidsrammen for dette arbeidet går fram av oppsatt milepæler og beslutningspunkt..3 Avgrensinger: I forhold til prosjektets omfang er det gjort følgende avgrensinger: Innenfor fagene Helse- og sosial, elektro og IKT er det ønskelig å ta i bruk elektronisk mappe. Innenfor bygg - og mekaniske fag er dette usikkert. Det må tas forbehold om bruken av elektronisk mappe under utplassering. Det er langt fra alle bedrifter som har utstyr for dette arbeidet. Ved utvelgelse av utplasseringsbedrifter skal ikke tilgangen til data være avgjørende. Ved første beslutningspunkt skal omfanget og bruken av elektronisk mappe bli konkretisert. Ellers vil dette bli løpende vurdert gjennom hele prosessen. 3 Organisering 3.1 Prosjektledelse Prosjekteier: Prosjektleder i Oppland: Jane K. O. Haave 3. Øvrige roller Prosjektgruppe: Ansvarsperson fra administrasjon på Dokka vdg. skole, faglærere/ kontaktlærer fra de ulike studieretninger og delprosjekter. Ansvarsperson (er) fra samarbeidende bedrifter, prøvenemnder i de ulike lærefagene og elevrepresentant. Prosjektgruppen blir forankret i prosjektet Dokka modellen under skole- bedrift. Prosjektansvarlig Dokkamodellen rektor Trond Hofstad Prosjektmedarbeider Ledelse, skole- bedrift: Gunnar Ryttersveen Avdelingsleder Helse- og sosialfag: Brita Mjelde Avdelingsleder Elektro, mekanisk og byggfag: Rudi Thorsteinsen Gruppeansvarlig Helse- og sosialfag: Anne Flugstad Øistuen Gruppeansvarlig Elektro: Leif Gilje Side 4

Gruppeansvarlig Bygg: Bjørnar Ulsakerhaugen Gruppeansvarlig IKT- driftsfag: Øyvind Lunde Gruppeansvarlig Mekanisk: Roar Granum Representanter fra bedrifter og elever som skal delta i prosjektgruppen er enda ikke avklart Fra 7 skal lærlinger som har deltatt i prosessen delta i styringsgruppen. Dette er viktig i forhold til deres erfaringer av det fireårlige opplæringsløpet. Deres erfaringer skal vektlegges ved evalueringen av prosjektet. Viser til Stortingsmelding nr.3 Kultur for lærling Læringsplakaten: Viktig element i prosjektet er å legge til rette for elevmedvirkning slik at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid. Samt stimulere og videreutvikle den enkeltes faglig leders og lærers kompetanse. Stimulere elevene og lærlingene/ lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etiske, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Arbeidsgrupper: Det etableres egne referansegrupper for hvert enkelt delprosjekt som består av gruppeansvarlig, faglærere på samme studieretningen og representanter fra bedriftene. 3.3 Delprosjekt 1. Delprosjekt Barne- og ungdomsarbeider. Delprosjekt Mekaniske fag 3. Delprosjekt IKT- driftsfag? 4. Delprosjekt Elektro 5. Delprosjekt Byggfag Det enkelte lærefag har sitt delprosjekt med sine milepæler(mp), organiserer og gjennomfører sine hovedaktiviteter. Hovedaktivitetene og milepæler i delprosjektet må være i tråd med milepæler i hovedprosjektet og ligge foran i tid i beslutningspunktene(bp)i hovedprosjektet. 3.4 Rapportering Ansvarsperson i hvert delprosjekt rapportere til prosjektleder. Dette skjer ut fra beslutningspunkt oppsatt i prosjektplanen. Prosjektgruppen gjennomfører møter på dato for beslutningspunkt. Arbeidsoppgaver, prosjekter som det er arbeidet med i aktuelt tidsrom i skole og bedrift vedlegges rapporten til prosjektleder. Leveres prosjektleder ved hvert beslutningspunkt. Med utgangspunkt i rapporteringene utarbeider prosjektleder rapporter som sendes prosjekteier og Utdanningsdirektoratet. Rapportering til Utdanningsdirektoratet skjer etter hvert beslutningspunkt. Side 5

Oversikt over ansvar og kommunikasjonskart Prøvenemnd: Mekanisk: Jan Arne Jakobsen IKT: Hans Kristian Enger BUA: Kari Bugge Kjellemo Elektro: Atle B Sveen Byggfag: Thor Thoresen Dokka vdg. skole: Rektor: Trond Hofstad Mellomledere: Rudi Thorsteinsen, Brita Mjelde, Gunnar Ryttersveen Elevrepresentant: Mål for prosjektet i Oppland: - Forbedre kvaliteten på opplæringen i skole og bedrift - Forbedre hver enkelt elev/lærling best mulig for arbeidslivet. Til å bli en god fagarbeider og samfunnsdeltaker - Gjennomføring av en helhetlig pedagogikk gjennom det fire årige opplæringsløpet - Videreutvikle og høste erfaringer med økt samarbeid og fleksibilitet - Utvikle eller tilpasse e-mappe til bruk i skole og lærebedrift. Bedrifter v/ ansvarsperson: Mekanisk: IKT: BUA: Bygg: Prosjektgruppe: Navn: Oppland fylkeskommune Prosjektleder: Jane Kjerstin Olsson Haave Fylkeskommunene: Troms: Anne Fjellanger Hedmark: Tove Solum Østfold: Terje Berge Side 6

4 Besluttingspunkt, oppfølging og milepæler 4.1 Besluttingspunkt (BP) BP- 1 15.1.4 Prosjektplan overleveres prosjekteier (PA) Sendes Utdanningsdirektoratet uke 1 I samarbeid med prosjektgruppen er prosjektplan og beslutningspunkt planlagt, utarbeidet og formalisert BP - BP - 3 BP - 4 BP - 5 BP - 6 BP - 7 BP - 8 1.1.5 1.6.5.1.6 1.6.6 19.1.7 1.6.7 1.1.8 Oppstart i prosjektet Alle ansvarspersoner i skole er informert og involvert i prosjektet. Det er opprettet kontakt med Opplæringskontor og enkeltstående bedrifter som vil kunne være aktuelle samarbeidspartnere i prosjektet. Økonomi i prosjektet er avklart. Plan for høsten 5 er ferdig for mappevurdering i studieretningsfag/ programfag på GK /VKI for helse og sosialfag, mekanisk, elektro- og byggfag Tilsvarende for VKI/ VIII BUA, Plate -sveis, elektro, tømrer og IKT- driftsfag Alle ansvarspersoner er informert og involvert i prosjektet fra de respektive bedrifter Plan for våren 6 ferdig for de respektive studierettinger/ programfag Gjennomført og evaluert elevenes mappe, både fra bedrift og skole. Elevene har deltatt i evalueringen Plan for høsten 6 ferdig for mappevurdering i studieretningsfag/ programfag Vg1. Gjennomført og evaluert elevenes mappe, både fra bedrift og skole. Elevene har deltatt i evalueringen. Evaluering av skolens ansvarsforhold i prosessen. Plan for våren 7 ferdig for de respektive studieretninger/ programfag Gjennomført og evaluert elevenes mappe, både fra bedrift og skole. Elevene har deltatt i evalueringen Plan for høsten 7 ferdig for mappevurdering i programfag på Vg1 og Vg Gjennomført og evaluert elevenes mappe, både fra bedrift og skole. Elevene / lærlingene har deltatt i evalueringen. Evaluering av skolens ansvarsforhold i prosessen. Plan for våren 8 ferdig for de respektive programfag Gjennomført og evaluert elevenes mappe, både fra bedrift og skole. Elevene / lærlingene har deltatt i evalueringen. Side 7

BP - 9 BP - 1 BP - 11.6.8.1.9 1.7.9 Plan for høsten 8 ferdig for mappevurdering i programfag på Vg1 og Vg Gjennomført og evaluert elevenes mappe, både fra bedrift og skole. Elevene / lærlingene har deltatt i evalueringen. Evaluering av skolens ansvarsforhold i prosessen Plan for våren 9 ferdig for de respektive programfag Gjennomført og evaluert elevenes mappe, både fra bedrift og skole. Elevene / lærlingene har deltatt i evalueringen. Prosjektet evalueres av styringsgruppen Evalueringen overleveres prosjekteier (PA) og Utdanningsdirektoratet Prosjektet er formelt avsluttet. Lærlingene er forberedt til praktisk fag-/svenneprøve Side 8

4. Milepæler (MP) MP - 1 11.- 1.11.4 1.1.4 15.1.4 Oppstartsamling i Prosjektet: Mappevurdering som lim i det fireårige yrkesfagligløp Sted: Radisson SAS Airport Hotell, Gardermoen Prosjektplan utarbeidet. Besluttingspunkt (BP) og milepæler (MP) for styringsgruppen er fastlagt. Prosjektplan er underskrevet av PA i Oppland, og sendes Utdanningsdirektoratet og styringsgruppe MP - 1.1.5 Oppstart i prosjektet Planer for våren 5 ferdig MP - 3 5..5 Gjennomført felles informasjonsmøter / samlinger med aktuelle bedrifter MP - 4 31.3.5 Endelig avklaringer og konkretiserte avtaler med de bedriftene som blir med i prosjektet MP - 5 19.5.5 Avholdt kurs for bedrifter, lærere og prøvenemnder. Avklart kriterier for innhold i elevens mappe. Metoden implementert i de respektive studieretninger som deltar. Opprettet vurderingsteam med representanter fra bedriftene MP - 6 16.1.6 Gjennomført 1 termin med mappevurdering, både på Vg1 og VKI MP - 7 15.5.6 Gjennomført termin med mappevurdering. Elever ut i bedrift. Nye læreplaner på Vg1 tas i bruk på høsten 6 MP - 8 15.1.7 Nye læreplaner på Vg1, har vært gjeldende halvt år. MP - 9 15.5.7 Nye læreplaner på Vg tas i bruk høsten 7 MP - 1 15.1.8 Nye læreplaner i Vg har vært gjeldende i halvt år MP - 11 15.5.8 Nytt opplegg for eksamen i Vg tas i bruk første gang våren 8- mappevurdering. De første elevene i prosjektet tas inn som lærlinger i bedrift. MP - 1 15.1.9 Nye læreplaner for opplæring i bedrift. De første lærlingene har gjennomført mappevurdering gjennomgående fra Vg1 har gjennomført praktisk fagprøve etter ny modell. MP 13 15.6.9 De første lærlingene som har gjennomført mappevurdering i det fireårige yrkesfaglige løpet er oppmeldt til praktisk fagprøve etter ny modell MP - 14 15.7.9 Prosjektet er evaluert av styringsgruppen / evnet. arbeidsgruppen og andre aktuelle samarbeidspartnere Evalueringen sendes PL Side 9

5 Risikoanalyse 5.1 Kritiske risikofaktorer Dokka videregående skole: Manglende samarbeidsrutiner med aktuelle lærebedrifter i skolens nærmiljø. Manglende samarbeidsrutiner i forhold til utplasseringer på Vg1 og Vg Legger ikke til rette for elevmedvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæring. Bidrar ikke til veileding på elevens egen evaluering. Bidrar ikke til å veilede elevene i bruk av dokumentasjon - mappe. Bruker ikke læreplanverket systematisk Deltar ikke i vurderingsteam. Lærere tilknyttet prosjektet slutter eller blir langtidssykemeldt i prosjektperioden Elever: Elever som deltar slutter ved Dokka videregående skole. Deltar ikke i utplasseringer Manglende interesse/ motivasjon for metoden, og lærefaget? Har ikke tilstrekkelig kompetanse i metoden fra videregående skole. Har ikke innsikt i egen læreplan Ikke eierforhold til egen mappe som dokumentasjon på opplæringen Lærling: Får ikke læreplass i lærefaget i bedrifter som har deltatt i prosjektet Avbrudd i læreforholdet Samarbeidende bedrifter: Vansker i forhold til utplasseringer Ansvarspersoner ønsker ikke å delta i vurderingsteam. Ønsker ikke inntak av lærlinger som har deltatt i prosjektet. Prøvenemnd: Blir ikke involvert i prosjektet, og prosessen Ovennevnte risikofaktorer vil bidra til at vi ikke får evaluert prosjektet tilstrekkelig i alle ledd og i alle delprosjektene. Prosjektet skal preges av at eleven og lærlingen/ lærekandidaten aktivt deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av eget læringsarbeid. Som innbefatter varierte arbeidsformer som skal stimulere til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. På bakgrunn av dette er det ønskelig med gjennomgående kvalitetssikring i prosjektperioden. Side 1

5. Kvalitetssikring For å unngå risikofaktorene blir en viktig forutsetning at eierforholdet til prosjektet legges ut på skolen og samarbeidende bedrifter. Dette gjøres ved å dele prosjektet opp i delprosjekt ut fra det enkelte lærefag som deltar. Den enkelte studieretning som deltar involverer aktuelle samarbeidende bedrifter, som har og ønsker inntak av lærlinger fra studieretningen. Det formaliseres avtaler, som konkretisere samarbeidsrutiner og ansvarspersoner. Dette bidrar til eierforhold rundt egen prosess og arbeidssituasjon. Elever og siden lærlinger / lærekandidater som deltar skal informeres om prosjektet av sin kontaktlærer. Det er viktig at elevene får informasjon om prosjektets hovedmål og delmål. De skal få innsikt og eierforhold i prosjektet og hvorfor det er viktig for dem. For å ivareta elevens og lærlingens/ lærekandidatens viktige deltakelse skal eleven og lærlingen/lærekandidaten delta i styringsgruppen. Hvem som skal delta må elevgruppen selv velge ut fra demokratiske valg og retningslinjer utarbeidet på skolen. Utvelgelsen av hvem som skal delta når elevene blir lærlinger/ lærekandidater må avklares på et senere tidspunkt. Det er viktig at: Eleven og lærlingen/ lærekandidaten oppnår eierforhold til sin mappe gjennom det fireårige opplæringsløpet. Eleven og lærlingen/ lærekandidaten mottar veiledning på utførte arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgavene kan være utgangspunkt for refleksjonsnotater som skrives etter endt utplassering og praksis. Refleksjonsnotatene med veiledning legges i elevens mappe. Eleven og lærlingen/ lærekandidaten skal gjennomføre en helhetlig pedagogikk, der hele læretiden preges av aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og egen vurdering. Ansvarspersoner i bedrift og skole utvikler og formalisere avtaler og planer for gjennomføringen av prosjektet. Ansvarspersoner i bedrift og skole utvikler og formalisere gjennomgående aktuelle skjema for bruk ved utplasseringer og ved evaluering. Prosjektet kvalitetssikres gjennom å overholde tidsfrister i hovedprosjektets beslutningspunkter, og rapporteringer til prosjekteier og Utdanningsdirektoratet. Prosjektet kvalitetssikres ved at prøvenemndene i lærefagene skal delta i prosjektet. Med sin kompetanse innenfor konkretisering av vurderingsarbeid. Kvalitetssikres gjennom prosjektleders formaliserte samarbeid med prosjekteier og prosjektledere fra de tre andre fylkeskommunene som deltar. Møter i styringsgruppen skal også fungere som refleksjonsmøter. Side 11

6. Gjennomføring 6.1 Hovedaktivitet Mål og tiltak i planleggingsfasen av prosjektet: Arbeidsmål Tiltak/ oppgaver Resultat Tidspunkt/ Ansvar tidsfrister Dokumentasjon. Bruken av opplæringsbok i skole og bedrift Samling av lærere og lokal bedrift i Barne- og ungdomsarbeiderfaget Innsikt i hverandres arbeidsform og dokumentasjonsarbeid 15.9.4 Saksbehandler i lærefaget Prosjektleder (PL) Mellomleder ved Dokka vdg. i Planlegge deltakelse i prosjektet Utarbeide felles ideer/ opplegg Hva gjør vi videre? Samling for lærere og bedrifter i Oppland Fylk.kom: Hedmark, Troms og Østfold deltok Oppstartsamling Hvordan arbeider vi videre Skape felles plattform og utvikle sosialt og faglig nettverk for deltakerne i prosjektet studieretningen. 17.9.4 Rektor Dokka vdg. skole Prosjektansvarlig (PA) Prosjektleder (PL) 11.11-1.11. 4 Fylkeskommunene som deltar i prosjektet. Planlegge gjennomføringen Møter med aktuelle bedrifter og ansvarspersoner Formaliserte avtaler for videres samarbeid 3.11.4 31.3.5 Ansvarspersoner ved de enkelte studieretninger og bedrift Opprette arbeidsgrupper innenfor studieretningen???? Hva er målet med prosjektet? Hva er en mappe? Lærere og elever definere og samarbeider om hva som obligatoriske skal legges i mappen, og hva som kan legges i egen mappe. Bli kjent med læreplanverket. Hva blir deres arbeidsoppgave og ansvar? Informere, motivere og stimulere elever som skal delta om prosjektet NB Gjennomgå Læringsplakaten Avklaring på spørsmålet Inngått avtaler hvor elevenes tanker og ideer synliggjøres Eleven har innsikt i generell- og spesifikk del av læreplanen 3.11.4 Ansvarspersoner ved de enkelte studieretninger Elever Ansvarspersoner ved de enkelte studieretninger Side 1

Refleksjon over begrepet: dokumentasjon bruken og nytteverdien for en god fagutøver. Samarbeid mellom faglig leder fra bedrifter og faglærer Konkretiser og drøft hva som ligger av ansvar i begrepet "Ansvar for egen lærling" Arbeide med gjennomføring i eget delprosjekt Konkretisering av milepæler og beslutningspunkter Ferdig oppsatt prosjektplan Samarbeid mellom faglig leder fra bedrift og faglærer 1.1.4 Hovedansvar: Adm. ved Dokka vdg. Ansvarspersoner ved de enkelte studieretninger Konkretisering og vedlegg til prosjektplanen sendes PL i fylkeskommunen Alle deltakere har fått en felles forståelse av: Målet med prosjektet Hvem som skal delta. Prosjektplanen blir ferdigstilt. Hver studieretning har ansvaret for å utarbeide arbeidsoppgaver ut fra eget delprosjekt Ferdig oppsatt prosjektplan med vedlegg Bedrift v/ ansvarsperson 15.1.4 PL Underskrives av rektor ved Dokka vdg. og ansvarspersoner i Oppland fylkeskommune Ansvarspersoner ved Dokka vdg. og ansvarspersoner i samarbeidende bedrifter Hvem som har hvilket ansvar Hvem som skal utføre hvilke oppgaver og til hvilken tid Hver lærebedrift har ansvaret for å gi nødvendig informasjon om prosjektet til aktuelle ansvarspersoner. Hvilke kommunikasjonslinjer Hver lærebedrift må frigjøre aktuelle ansvarspersoner til å delta i prosjektet Side 13

6. Tids- og ressursplaner Hovedaktivitet Tidsplan 4 5 6 7 8 9 uke uke uke uke uke uke uke uke Planlegging 46 51 Prosjektplan levert 1 Rapporteringer 3 3 4 3 4 Prosjektet avsluttet 7 Milepæler 46 5 1,8, 13,19 3 3 3 3 5,9 Besluttingspunkt 3 3 4 3 4 7 Prosjektmøter 7. Økonomi Kostnader Reiseutgifter Overnatting Beløp Budsjett: 5 6 7 8 9 Delprosjekt BUA 5 6 7 8 9 5 6 7 8 9 Delprosjekt Mek. Delprosjekt IKT Delprosjekt Elektro Delprosjekt Bygg Prøvenemnd Mek Prøvenemnd IKT Prøvenemnd Elektro Prøvenemnd BUA Prøvenemnd Bygg Sum Side 14

8. Kontrakter og avtaler Viser til vedlegg fra hvert delprosjekt Side 15