Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19. 20. september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken
Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe m.fl. 2000, Nordheim m.fl. 2005; Todnem 2009.) Sau Gras, viktigste plantegruppen, 40-60% av beitetiden (Grasandelen, av totalt fôropptak, er trolig større) Beiter mye urter, 20-30% av beitetiden Tre og busker, < 20% av beitetiden
Hovedmål for beiteopplegg på sauebruk Vår og forsommer: Søye, høyt fôropptak høy melkeprod. og god lammetilvekst (Lam, næringsforsyning fra melk: Alder 3 uker 100%; Alder 1,5 mnd. >50 %; Alder 3 mnd., < 25 %) Sommer (forutsatt utmarksbeite): Utnytte utmarksbeiteressursene best mulig (størst mulig avdel av årsfôret, tilfredsstillende lammetilvekst o.l.) o Slippe-/sanketidspunkt, antall lam pr. søye o.l. Ettersommer/høst: Lam, høyt fôropptak god tilvekst Søye, tilpasset fôropptak Generelt: reine beiter
Energibehov (FEm) / opptak beitefôr Vår, søye med lam: Vedlikehold: 0,9; Melkprod. : 0,32/100 g tv. lam (Søye 3 lam (300g)=3,7 FMe) Mulig opptak: 3-3,5 kg grasts. Høsten, lam / søye: Lam Vedlikehold: 0,6; Tilvekst: 0,6-1,2 (påsett- intensiv sluttfôring) Mulig opptak:1-1,5 kg grasts. Søye 1,0 ±
Fôropptak < dyret, miljøet, fôret Forhold ved fôret (beitet): Fordøyelighet (Tilnærmet lineær økning i opptaket når fordøyeligheten av organisk stoff øker fra 60 til 80%) Utviklingstrinn (blad%, trevler (NDF/INDF)) Botanisk sammensetning (planteart/-sort, blad%) Sesong-/årsvariasjoner Kjemisk innhold (og bygningsstrukturer) Proteininnhold (N-tilgang, utv.trinn, plantesam.) Tørrstoff%, smakelighet, mineralinnhold (mangel/ forgiftning), antibeitestoff Hår, torner, celleveggstoff (lignin, silicium) Andre forhold Mengde fôr (plantetetthet og høyde), «vrakfôr»
Godt beite (vår) for høyt fôropptak Mål: Vår Søye, høyt fôropptak søya høy melkeproduksjon & god lammetilvekst; Høst Lam, høyt fôropptak god tilvekst Kriterier: Ung og urterik grasmark («smakelige» arter) Tett og bladrik plantebestand Bestand i god vekst, plantehøyde 5-8 cm Ikke nedsmittet med innvollsparasitter
Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil, Rendalen, Vingelen). 2010-2012 FEm/kg ts Rp % av ts Vegetasjon Tidlig 1) Tidlig 1) Fattig smyle Lyng-/lavrik skog Tr/Ren 0,92/0,96 9,7/12,2 Midd. rik smyle Blåbærskog Tr/Ving 0,89/0,94 11,5/14,9 Rik Fj. tim, Engskog Ving. 1,07 21,7 gulaks, kvein Rik Sølvbunke Engskog/høgst. Tr/Ving 0,89/0,95 16,6/20,3 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: tidlig, ca. 20. juni Engbeite (Lunnan 05) 1,02 21,1
Aktuelle vårbeitetyper Ved god tilrettelegging (stell) god/egnet plantebestand, lite «fynne», tidlig N-gjødsling, beiteslipp og -trykk tilpasset plantevekst osv. Slåtteeng Slåtteeng (fulldyrka) Kulturbeite (overflatedyrka) «Innmarksbeite» «Innmarksbeite» (inngjerda utmark)?? (fulldyrka) (0,6 daa) -------------------------------------------- (Inngjerda (1,8 utmark) daa) Arealbehov
«Innmarksbeite» Jordbruksareal som kan nyttes som beite (ikke maskinell høsting). Minst 50% skal være dekket av grasarter eller beitetålende urter Skal ha tydelig kulturpreg Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr)) Kan være enkelttrær, mindre treklynger og eller skog glissen tresetting, oppkvista og «uten» busksjikt Arealet skal være ryddet for kratt og hogstavfall Inngjerding eller naturlig avgrensing (elv, vann o.l) Områder med rik vegetasjon er aktuelle anleggsområder
Rik vegetasjon «Innmarksbeite» etter anlegg kreves det god oppfølging: Sikre god lystilgang, unngå uttørking/forsumping, tidlig beiteslipp om våren, beiteavpussing om høsten, tilstrekkelig beitetrykk o.l.
Utmarksbeite Mål: utnytte dette best mulig Hva slippes på utmarksbeite (forhistorie, antall lam) Tidspunkt for utslipp Tidspunkt for sanking
Hva slippes på utmarksbeite Forhistorie; betydning for lammetilvekst Godt vårb. Dårlig vårb. Fjøs Fjøs+godt beite 350 300 250 200 150 100 50 0 Fjøs Vårb. Fjellb. Tilvekst hos lam g/dag Bekken 1992 (konvensjonell drift) Fjøs+dårlig beite 300 280 260 240 220 200
Utmarksbeite Mål: utnytte dette best mulig Tidspunkt for utslipp Godt vårbeite er svært viktig, men lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr Fôrkvaliteten (næringsverdi) på utmarksbeitet
Kvalitetsutvikling på utmarksbeite (Vingelen 1000-1100 m o.h.; 2010 &2011) FEm/kg ts. Råprotein, % av ts. 1,1 25 1 20 Smyle (MR) 0,9 Smyle 15 Ft,Ga,Ek 0,8 0,7 Eng 1,0 Ft,Ga,Ek Sølvb. 10 5 Sølvb. Smyle (F) 0,6 0 Eng 20
Utmarksbeite Mål: utnytte dette best mulig Tidspunkt for utslipp Godt vårbeite er svært viktig, men lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr Fôrkvaliteten (næringsverdi) på utmarksbeitet er svært god om våren og bør utnyttes altså: Konklusjon: så tidlig som mulig, men «ha i mente» værforhold, fôrmengdesituasjon i utmarka vår&høst lam: alder/vekt en måned / ca. 14 kg Skal alle lam sendes på utmarksbeite?
Middels rik, og rik vegetasjon
Hvis mulig beiter sauen i den rikeste vegetasjonen
Urter gras, generelt: - Høy fordøyelighet - Liten nedgang i fordøyeligh. - Høyt proteinnivå om våren - Høyt askeinnhold FEm/kg ts. Råprotein, % av ts. 1,1 25 1 0,9 0,8 Smyle Ft,Ga,E k 20 15 10 Smyle (MR) Ft,Ga,Ek Sølvb. 0,7 Sølvb. 5 Smyle (F) 0,6 0 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep
Lammetilvekst på utmarksbeite; alder mor antall lam (Trysil, middel fem besetninger i 2009) Tilvekst, g pr. dag 350 300 250 200 150 100 50 0 1 lam 2 lam 1 lam 2 lam 3 lam Gimmer Søye 2år Vår 278 202 282 247 203 Utmark 241 188 303 247 186 Høstvekt 33,6 27 40,5 33,9 27 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Høstvekt, kg Mange lam pr. mordyr økte tap, lavere utrangeringsalder
Utmarksbeite > høstbeite: Tidspunkt for nedsanking fra fjellbeite, må vurderes ut fra sannsynlig vektfordeling hos lam, utmarksbeitekvalitet (næringsverdi og fôrmengde) og tilgang på høstbeite
Prosentvis vektfordeling (dalalam) ved sanking fra utmarksbeite Sæter fagsenter 60 50 Vekt fra utmarksbeite varierer noe fra år til år 40 30 20 10 0 <=35 36-44 >=45 1995 1996 1997 Hovedtyngden av lammene er ikke slaktemodne (60 70%) Ca. 15 20% av lammene veier <= 35 kg. Disse behøver svært god oppfølging etter sanking fra utmarksbeite
Fôrkvalitet om høsten Fem/kg ts. Råprotein, % av ts. 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 Smyle Ft,Ga,Ek Sølvb. Eng I.rai 30 25 20 15 10 5 0 Smyle (MR) Ft,Ga,Ek Sølvb. Eng I.rai
Betydning av «ungt» beitefôr Energiverdi og råprotein i sølvbunke ved prøveuttak i august/ september 2011 i Vingelen. Sølvbunke FEm/kg ts Rp % av ts Beita 0,81 15,2 Ubeita 0,68 9,4
Tilvekst hos lam (Dala/NKS) med ulikt høstbeite Hå (96-97) Hå + fôrraps (96 97) W. raigras (1995) It. raigras (2007) Lam, antall 48 48 32 22 Vekt v/slakting, kg 40,4 40,2 42,3 45,4 Beitetid, dager 27,5 27,5 22 19,5 Tilvekst, g/dag 264 398 363 504 Vektøkning, kg 7,2 10,9 8,0 8,9 Todnem 2000, Todnem & Johansen 2007 Fôrtilgang, grove anslag: God slåtteeng/raigrasbeite v/10 cm plantehøyde: 80-120 kg ts./da Tilvekst fra august til medio september. Slåtteeng: 1,5-3,0 kg ts/da pr. dag; Raigrasbeite: 4,5-7,5 kg ts/da pr. dag
Aktuelle høstbeitetyper Forutsatt god tilrettelegging (stell) Slåtteeng Raigras Kulturbeite Hamnehage Påsettlam Søyer? Slaktelam Søyer (Påsett) Søyer Lam??
Oppsummering Ungt plantemateriale (beitepussing/slått) Urterik (kløver) grasmark tett plantedekke Høyt proteininnhold (N-gjødsling før vår- og høstbeiting) «Nok» fôr - ikke snaubeiting (plantehøyde 4-5 cm) Utslipp utmark: tidlig som mulig (NB! alder/vekt lam, fôr utmark) Sanking: Vekt lam, fôrkvalitet på utmark, tilgang på høstbeite Bruk grønnfôrvekster (raigras) om ettersommeren/høsten Beiteprioritering (krav til beitekvalitet): 1. Søyer med lam om våren urterik grasmark i god vekst 2. Slaktelam om høsten grønnfôrvekster (raigras) + hå 3. Påsettlam slåtteeng (hamnehage) 4. Søyer e. avvenning kulturbeite eller hamnehage