Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark



Like dokumenter
Vårt resultat Felles presentasjon. Prosjekt i Telemark Ungdom med kort botid 4.Juni 2015

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

NAFO og Telemark. Kontaktmøte

KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid HEDMARK. Vårt resultat ved 11 prosjektskoler. Mål og målgruppe

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

Kort botid i Norge hva gjør skolene? Prosjektsamling i nettverksprosjekt ledet av HiØ og NAFO med deltakelse fra Hafslund ungdomsskole,

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående

STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET

Plan for overgang grunnskole - videregående skole

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

Innsøking Minoritetsspråklige elever

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

Status for opplæringen av minoritetsspråklige elever

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

Akershus fylkeskommune MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Beiarn kommune. Årshjul for samarbeid mellom grunnskole og videregående skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Kompetanse og kunnskap i skolen

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

«Her har vi masse muligheter» Kombinasjonsklassene i Buskerud

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Skolesystemet i Norge

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

1 of 1 3/24/11 12:41 PM

Implementering av fagområdet i kommunen

Kompetanse for mangfold Buskerud 2015 Vibeke N Holm, Klækken 2. desember 2014

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Etter- og videreutdanning

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

KOMPETANSE FOR MANGFOLD

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Plan for prosjektdeltakelse

Ungdom med kort botid. Prosjektet hos oss på Ringerike Læringssenteret for Voksne, Hov Ungdomsskole

Programfag til valg Karrieremappe

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

MALAKOFF VGS EN FOKUSSKOLE

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs

Inntak og overgang til videregående skole

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Veiledningsforum Oppland 7. mars, Hedmark, 9.mars 2017

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen

Den gode skole i Kongsvinger

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen

Ny GIV overgangsprosjektet

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Majorstuen skole

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

LP i Røyken Implementering fra

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs

Rutiner i forbindelse med overganger. barnehage- skole barneskole-ungdomsskole Velkomstklasse - hjemmeskole

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG

Transkript:

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig Opplæring og i samarbeid med Høgskolen i Telemark. Målet for prosjektet var å øke kunnskap og bevissthet om de minoritetsspråklige elevenes opplæringssituasjon. Hvilke utfordringer møter de nyankomne på min skole, og hvordan hjelpe denne elevgruppen, har vært sentrale spørsmål skolene ble bedt om å stille seg og å besvare. Svarene dannet rammene for prosjektene skolene har jobbet med i prosjektperioden. Prosjektgjennomføring Prosjektperiode: Februar 2014 - juni 2015 Målgruppe: Lærere og ledere i ungdomsskole, videregående skole og voksenopplæringa, som arbeider med ungdommer med kort botid i Telemark Prosjektorganisering: Det ble satt ned en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra NAFO, skoleeier, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Høgskolen i Telemark. Arbeidsgruppa var sentral i startfasen og deltok også på samlingene. Hver skole satte ned en ressursgruppe på 2-3 lærere og valgte en prosjektleder som hadde ansvar for gjennomføringa av prosjektet ved skolen. Skolene ble veiledet av Tone Klakegg fra Fylkeskommunen og Jolanta Gulliksen fra Høgskolen i Telemark. Veilederne ga en skriftlig og flere muntlige veiledninger på nettverkssamlinger. Prosjektene ble videre organisert i form av 2 storsamlinger og 4 nettverkssamlinger. Storsamlingene var åpne samlinger, mens nettverkssamlingene var kun for de involverte skolene. Nettverkssamlingene ble organisert etter følgende prinsipp: 1) faglig innputt, 2) framlegg fra 2 prosjektskoler i plenum, 3) refleksjon på nivå, og 4) arbeid i ressursgruppene + veiledning fra HiT/Fylkeskommune/NAFO. Deltakere: Lærere og ledere fra Bamble, Kragerø, Skien og Porsgrunn. Til sammen deltok 13 skoler: 2 voksenopplæringssentre, 5 videregående skoler, 5 ungdomsskoler og en barneskole (Velkomstklasse for ungdomstrinnet)

Oversikt over prosjektene Kommune Skole Prosjekttittel Bamble Bamble vgs. Innføring av gode informasjonsrutiner Kragerø Kragerø skole Overgang til videregående skole karriereveiledning til elever og foresatte Kragerø vgs. Forberedende kurs/innføringsklasse for minoritetsspråklige Porsgrunn Stridsklev skole Ungdom med kort botid reorganisering av velkomstklassetilbudet Tveten ungdomsskole Hvordan få alle lærere på vår skole til å involvere seg i språklæringen til elevene? Porsgrunn vgs. Valg av kartleggingsverktøy Porsgrunn På vei til framtida Voksenopplæringssenter Skien Gulset ungdomsskole God systematikk i overgang Lunde barneskole, ungdomsskolegruppe i Velkomstklassen Menstad ungdomsskole Skien vgs. Skogmo vgs. Skien kommunale voksenopplæring Skriving og digital kompetanse Helhetlig opplæringstilbud for elever med særskilt norskopplæring Vg1 over 2 år Database ord- og begrepslæring knyttet til programfag og fellesfag Hvordan kan vi hjelpe elevene til å innse at egen innsats har betydning? Resultater fra de deltakende skolene i prosjektet Det er tre hovedområder som peker seg ut når en oppsummerer prosjektperioden. Det første er knyttet til forbedring av organisering av opplæringa, det andre har fokus på fag og det tredje handler om involvering av elever og foresatte i utdanningsløpet. Rapportene fra skolene er gjennomgående positive og viser at skolene er fornøyd med deltakelsen i og gjennomføringen av prosjektet. Skole Ungdomsskoler Resultat Menstad u. skole: Skolen har utviklet nye rutiner for mottak av elever midt i skoleåret. Økt fokus på samarbeid med vgs. Gulset u. skole: Utarbeidet nye rutiner ved overgang fra Velkomstklassen - ressursperm til bruk for lærerne og hospiteringsordning. Klar ansvarsfordeling mellom ulike personer på skolen. Tett samarbeid med Velkomstklassen er nødvendig for å få en god overgang

Lunde barneskole, Velkomstklassen for ungdom: Utvikling av digital kompetanse og skrivekompetanse gjennom bruk av nettbrett. Fokus på ordog begrepsinnlæring, tekstskaping av sammensatte tekster. Erfaringene viser stor positiv effekt på motivasjon, selvstendighet i skrivingen og muntlige ferdigheter. Stridsklev skole: Reorganisering av Velkomsttilbudet og hospiteringsordning for elevene ved overgang til ny skole. Kjent lærer fra velkomsttilbudet følger eleven de første ukene på den nye skolen. Kragerø skole: Systematisk overgangsarbeid på egen skole og etablering av gode samarbeidsrutiner mellom ungdomskolen og vgs. Rutinene er forankret i skolens systemer. Foreldresamarbeid og involvering av foreldre gjennom foreldremøter med tolk, kartlegging for å gi individuell veiledning. Økt satsning på samarbeid med foresatte har bidratt til større bevissthet om den viktige rollen foresatte spiller når de involveres i opplæringa, særlig i tilknytning til valg av og gjennomføring av videregående skole. Videregående skoler Tveten u.skole: Skolen har utarbeidet et eget språklæringsverktøy (Språktrappa) der de har samlet metoder og arbeidsmåter for innlæring av ord og begreper. Språktrappa er inkludert i skolens fag- og årsplaner. Økt kunnskap og bevissthet om rollen alle lærerne har i arbeidet med språk i alle fag. Porsgrunn vgs.: Identifiserte alle elever med kort botid, kartla disse og gav disse eleven særskilt språkopplæring for første gang Kragerø vgs.: Kartla flerspråklig søkere til videregående skole for så å gi en god veiledning om å søke innføringsklasse istedenfor å gå rett inn på vg 1. Vektla god informasjonsflyt mellom ungdomsskole og vgs og oppstart. Tok i bruk elevenes språkkompetanse- elever med samme morsmål snakket sammen om ulike temaer. Elever med lite skolegang fikk mulighet til å gå to år i innføringsklassen. Hospitering i klassene for å sikre riktig valg av programfag, samtale med hver enkelt elev. Skogmo vgs.: Har starta opp en database med ord, uttrykk og bilde på norsk og ulike språk representert i elevgruppa. Dette er ord og begreper satt inn i tankekart med bilder /symboler til bruk i alle fag. Bamble vgs.: Avd.leder har hatt samtaler med alle flerspråklige elever for å kartlegge elevenes bakgrunn og for å støtte dem i videre utdanning og har hatt eget foreldremøte for flerspråklige elever. Skien vgs.: Har starta opp muligheten for å ta vg1 over to år. Elevene kan ta eksamen i noen fag allerede det første året. De får god veiledning for videre skolevalg gjennom blant annet hospitering i klassene / programområde.

Voksenopplæringssentre Skien voksenopplæringssenter: Har arbeidet med å bevisstgjøre elevene at egen innsats har stor betydning for å lykkes med skolearbeidet. Lærerne har endret og forbedret arbeidsplanene og gitt elevene tettere oppfølging av leksearbeidet. Elevene har fått egne pc er. Porsgrunn voksenopplæringssenter: Skolen har lagt til rette for at elevene får anledning til å hospitere ved videregående skoler. Skolen har fått til et nærmere samarbeid med videregående skoler. Samlede prosjekterfaringer: Følgende moment nevnes: Felles forståelse. Flere rapporterer at de har utviklet en felles forståelse for hvilke faglige og sosiale utfordringer ungdom med kort botid møter på skolen, særlig i overgangen mellom ulike skoleslag. Dette har bidratt til at flere har satset på å utvikle ny eller forbedret organisering av mottak av elever, med klar ansvarsfordeling, nye rutiner implementert i skolens øvrige planer og god systematikk. Økt bevissthet hos personalet og fokus på kvalitet ser mange av skolene som et tydelig og positivt resultat av prosjektarbeidet. Gode ideer. Prosjektet har bidratt til økt fokus og spredning av gode ideer. Flere skoler rapporterer at de har knyttet og styrket kontakt med andre skoler, bl.a. med tanke på fremtidig og allerede eksisterende hospiteringsordning. Kompetanseheving. Prosjektet har bidratt til økning og spredning av kompetanse, og mange nevner at de er fornøyd med de faglige bidragene på samlingene. I tillegg nevnes at kompetansehevingen har hatt god effekt på hele skolen, ikke bare på ressursgruppa. Både fagkunnskap og erfaringer fra andre skoler er blitt videreformidlet til organisasjonene. Samarbeid. Flere skoler forteller at prosjektet har styrket samarbeidet innenfor skolen - mellom lærere, rådgivere, rektor, inspektører, miljøterapeuter og sosiallærere. Utfordring i arbeidet med prosjekt om minoritetsspråklig ungdom med kort botid. Som særlig utfordrende nevnes at det var vanskelig å finne tid til samarbeid i ressursgruppa, og tid til samarbeid med de øvrige lærerne på skolen. Det etterlyses bedre tilrettelegging for prosjektarbeid på egen skole. På mange skoler blir ikke arbeidet med denne elevgruppa prioritert av ledelsen. Veien videre Det etterlyses både et kommunalt og et fylkeskommunalt nettverk som har fokus på flerspråklige barn og unge i skolen. Slike nettverk vil bidra til både kunnskapsspredning og erfaringsdeling. Det er et ønske om at det jobbes videre på kommunalt og fylkeskommunalt nivå med å øke kompetansen på flerspråklighet i skolen. Mange av skolene understreker at prosjektet bare er en start og er opptatt av å implementere goder erfaringer og videreutvikle arbeidet på skolene. En av skolene har et

ønske om at skolens prosjektgruppe møtes jevnlig for å holde tak i arbeidet med ungdom med kort botid. Flere skoler etterlyser tospråklige lærere i skolen. En av skolene ønsker et lovpålagt forkurs i videregående opplæring for elever med kort botid i Norge. Juni 2015 Tone Klakegg Jolanta Gulliksen Vigdis Glømmen Telemark fylkeskommune Høgskolen i Telemark NAFO