TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Vrangfoss sluser GNR.3 BNR. 9 Figur 1: Steindamm og øverste slusekammer ved Vrangfoss. Sett mot NV.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn: Gardsnummer: 3 Bruksnummer: 9 Tiltakshaver: Adresse: Telemarkskanalen Navn på sak: Vrangfoss sluse Saksnummer: 10 / 5059 Registrering utført: 26.09.-28.09.11 Ved: Volker Demuth Rapport utført: 29.09 Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 4 Merknader: - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 6 UNDERSØKELSEN... 7 deltagere og tidsrom... 7 Automatisk fredete kulturminner... 9 Nyere tids kulturminner... 9 nyere tids kulturminner utenfor planområdet... 9 KONKLUSJON... 9-2 -
Bakgrunn Telemarkkanalen FKF vil gjennomføre tiltak rundt Vrangfoss slusene for å gjøre området mer attraktivt og bedre egnet som turistmål. Dette gjelder spesielt tiltak for å forbedre adkomst- og parkeringsmuligheter, samt oppføring av bygg for materiallager og servicefunksjoner. Ettersom tiltakene kommer til å medføre inngrep i bakken ble det det nødvendig med en arkeologisk registrering. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Telemark. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. - 3 -
De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. - 4 -
Området Planområdet ligger ved Vrangfoss sluser, omtrent halvveis mellom Lunde og Ulefoss sentrum. Selve planområdet er delt opp i to deler. Den første, som dannet utgangspunktet for registreringen ble levert av planbyrået asplan viak i november 2010. Da var en oval område på omtrent 215.000 kvadratmeter avmerket, som omfattet sluseanlegget og betydelige områder på begge sider av kanalen. Rund selve slusene er området i høy grad preget av forskjellige bygg. Utover kanalslusene og dammen er dette eldre bebyggelse tilhørende kanalen, men også nyere boligbygg. På nordsiden av kanalen ligger Vrangfoss kraftverk med høyspentinstallasjoner. Betydelige deler av området er også veianlegg. I tillegg finnes to mindre områder dyrket mark i området. Både på nordsiden og sørsiden av kanalen består imidlertid den største delen av planområde 1 av bratte, skogkledte fjellkoller, som er inntil 80 meter høyere enn kanalen. Etter at overflateregistreringen var gjennomført i dette område, ble et mer spesifisk planområde oversendt fra tiltakshaveren, som viser to mindre områder på sørsiden av kanalen. Disse måler 3100 og 600 kvadratmeter, altså omtrent 3700 kvadratmeter samlet. Planområde 2 omfatter utelukkende intensiv brukte flater på sørsiden av kanalen. Dette er den nåværende parkeringsplassen, med tilgrensende grøntarealer og et område dirkete ved kanalen, hvor sagen fra 1940 står, samt tilhørende materiallager. Figur 4: Vrangfoss kraftverk og kollen bak. Sett mot N. Figur 5: Jorde sør for kanalen. Sett mot S. Figur 6: Sagen for kanalen. Sett mot N. Figur 7: Oversikt over planområde 1. Sett mot NØ. - 5 -
Figur 8: Oversiktskart over planområdet med tidligere registrerte kulturminner TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner i selve planområdet fra før, hvis en ser bort fra slusene selv, som er et teknisk kulturminne i seg selv. I nærområdene finnes imidlertid en rekke automatisk fredete kulturminner. Disse er hovedsakelig gravminner fra jernalderen. Strategi og metode Hovedfokus for registreringen var å avdekke både synlige og usynlige fornminner fra bronse-, jern- og middelalder. Især var det mulighet for å finne gravminner i området. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av visuell overflateregistrering og ved maskinell sjakting. Visuell overflateregistrering betyr å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det ble gått gjennom hele området med unntak av overbygde flater og oppdyrkede hager. Underveis ble det tatt bilde med digitalkamera for å dokumentere terrenget. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. - 6 -
Figur 9: Åpning av sjakt 1 med gravemaskin ved den nåværende parkeringsplassen. Sett mot Ø. Figur 10: Åpning av sjakt 2 ved den falleferdige bygningen sør for nåværende parkeringsplassen. Sett mot S. Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble gjennomført av undertegnede som feltleder den 26.-28.09. Overflateregistreringen i planområde 1 ble gjennomført den 26. og 27., mens maskinell sjakting gjennomførtes den 28. Gravemaskinfører var Lars Haugland fra Bø. Rapporten ble skrevet av undertegnende den 29.09. 2011. I den tiden registreringen ble gjennomført var været flott og tørt. Det ble gått tett gjennom det bratte terrenget, som utgjør brorparten av planområdet 1. Dette var tidkrevende, ettersom det av sikkerhetsmessige hensyn alltid måtte brukes traseer som kunne passeres uten risiko. Tett vegetasjon og bratte fjellparti gjorde sitt for å forsinke fremkomsten. Da det skulle sjaktes, ble det anlagt sjakter i de deler av planområdet 2 hvor dette var mulig. Dette gjelder utelukkende små striper grøntareal på utkanten av parkeringsplassen ved slusene. På den sørvestlige delen av planområdet 2, ved kanalens sag, var det ikke hensiktsmessig å sjakte maskinelt. Her er den gamle overflaten tydeligvis blitt gravd bort og fylt på med grus og pukk ved anlegging av sagen og materiallager. Generelt er planområdet 2 i høy grad preget av moderne inngrep. Hele parkeringsplassen, som utgjør brorparten av planområde 2, er tydeligvis bygget på påfylte masser. Derfor var sjansene å finne uforstyrrede gamle overflater svært marginal. - 7 -
Figur 11: Oversikt over planområde 2 ved slusenes parkeringsplass med søkesjakter. Figur 12: Typisk parti i planområde 1: Tett skog med bratte bergutspring. Sett mot SV. Figur 13: Detalj fra planområde 2: Tydelig bortgravd gammel overflate ved materiallageret ved sagen. Sett mot NV. - 8 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner, hverken ved overflateregistreringen i planområde 1 eller ved maskinell sjakting i planområdet 2. NYERE TIDS KULTURMINNER Ingen nyere tids kulturminner ble funnet i planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER UTENFOR PLANOMRÅDET På toppen av bergkollen nord for kanalen, rett utenfor planområdet 1 ble det observert utstrakte sporer fra kanalens byggeperiode. Dette gjelder flere steinbrudd og oppmurte veier, som ble antageligvis brukt for å frakte steinene til byggeplassen. Sannsynligvis ble steinene for dammen og for slusene tatt ut her og fraktet på anleggsveiene og med taubane ned til anleggsplassen ved fossen. Steinbruddene og veiene er derfor et imponerende monument etter det møysomme arbeidet som ble utført ved byggingen av Telemarkskanalen. Figur 14: Oppmurt anleggsvei i forgrunnen, steinbrudd i bakgrunnen. Sett mot NV. Figur 15: Foran enkelte steinbrudd ligger store dynger med forkastede steinblokker. Sett mot NV. Konklusjon Planen er ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN 29.09.11... Feltleder/saksbehandler - 9 -