Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Like dokumenter
Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna

Nytte og kostnader ved tiltak for å oppnå miljømål i vassdrag

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i vassdrag med eksempler fra byvassdragene Hovinbekken og Alna

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Lokale tiltaksanalyser

Hvordan vurdere nytte og kostnader ved miljømål for byvassdrag

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

RAPPORT 2014/15. Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag. Kristin Magnussen, Isabel Seifert-Dähnn og Rasmus Reinvang

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

1.3 Når skal medvirkning skje?

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Hvem som har bidratt 2

Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger?

Helhetlig vannforvaltning

Høringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene.

Faktaark - Generell innledning

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Naturmangfoldloven er viktig

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Vanndirektivet hjemme og ute

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Fra plan til handling

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål?

22. januar Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Handlingsprogram 2016

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Påvirkning fra vannkraft på biologisk mangfold og utvikling framover

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Vannforvaltningsplanene et uferdig arbeid. Knut Kroepelien, Nasjonal høringskonferanse , Trondheim

Handlingsprogram 2016

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Når prosessene og datagrunnlaget svikter

Handlingsprogram 2016

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Reviderte utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram gjøres i sin helhet tilgjengelige under 2. gangs offentlig ettersyn og høring.

Håndbok forslag til innhold

Norges vassdragsog energidirektorat

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

arbeidet med oppfølging av vannforskriften.

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms

Risiko miljøtilstand 2021?

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Oslos overvannsstrategi i praksis

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

Tiltaksprogram. Vannregionutvalget 25 april 2014 Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Arne Magnus Hekne; Hedmark fylkeskommune

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NVEs uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Finnmark, 2.gangs høring

Handlingsprogram 2016

Forbedringer i vannforvaltningen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Svar på felles oppdrag til Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om oppdatering og ajourføring av Vann-Nett.

HANDLINGSPROGRAM 2016

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Sammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya

Kanskje et kjempeløft for vannmiljøet, men et kjempeløft for planlegging?

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Transkript:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014

Miljømål-vannforskriften Utgangspunkt :God økologisk tilstand innen 2021 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) : Aktuelt med lavere miljømål: Godt økologisk potensial (GØP) Målet god kjemisk tilstand(miljøgifter) gjelder i alle vannforekomster (VF) både i VF er med God økologisk tilstand eller i SMVFer (GØP). Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Miljømål for urbant vassdrag Realistiske mål 2021 Tiltaksnivå/ kostnader God økologisk tilstand Godt økologisk potensial Nytte og kostnader Tidsutsettelse? Vassdrag Marka Sentrum Utløp til fjord Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Unntak fra miljømål 10 i vannforskriften Tidsutsettelse, nedjustering av økologisk mål hvis: - Ikke teknisk gjennomførbart eller - Ikke økonomisk gjennomførbart (Uforholdsmessige høye kostnader) - Viktig å ikke konkludere for tidlig! Stor usikkerhet. Hvert vassdrag må styrke sitt kunnskaps/beslutningsgrunnlag inn mot forvaltningsplan 2021. Tidsutsettelse til 2027/ 2033 svært aktuelt for byvassdrag. Realistiske kostnader i hver syklus Kapasitet kommune og leverandørsiden Naturforhold-virkningstid Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Kostnader og nytte forhold-unntak mål Nytten er åpenbart større enn kostnadene ved å oppnå miljømål ingen unntak. Kostnadene er åpenbart større enn nytten unntak miljømål vurderes. Omtrent like store gjøres grundigere vurderinger og beregninger før en konkluderer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Økosystemtjenester i nyttevurderinger Vi ønsket økosystemtjeneste tilnærmingen brukt for å vurdere nytten av forbedret vannmiljø i byvassdrag. Med økosystemtjenester menes alle goder og tjenester som gir oss mennesker nytte- rekreasjonestetiske verdier flomsikring m.v. Først identifisere aktuelle økosystemtjenester -og så hvilke som kan bli bedre i det aktuelle vassdraget/vannforekomsten. Økosystemer og nytte -viktig for oppslutningen hos politikere(befolkningen) mhp. tiltakskostnader! Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Utgangspunkt: Prosjekt om nytte og kostnader ved milljømål i byvassdrag i Samarbeid mellom Vista Analyse og NIVA Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oslo og Akershus; Oslo kommune (VAV) og prosjektleder for Oslo vannområde Styringsgruppe med repr. fra FMOA, Oslo kommune + NVE og Miljødirektoratet Oppstart oktober 2013, avsluttes tidlig mai 2014 Oslo

FORMÅL: Sammenligne nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for et byvassdrag. - Få et bedre beslutningsgrunnlag for å fastsette tilpassede miljømål for byvassdrag (FM formål) Todelt hensikt: - Metodeutvikling - Utprøving i case: Alna og Hovinbekken Et innledende bidrag for å etablere standard og praksis. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Fremgangsmåte for å vurdere nytte og kostnader av tiltak i byvassdrag-4 trinn 1.aFastsette tilstand i hver vf. 2a. Identifisere tiltak og tiltakstyper i hver v.f 3a Identifisere nytte ved bruk av økosystemtjenester 4a Vurdere beslutningsregler mhp. uforholdsmessige høye kostnader Klikk for å legge inn navn / epost / telefon 1.b Fastsette type v.f og mål (GØT), GØP. 2b. Vurdere effekter for ulike tiltak 3b Kvantifisere nyttevirkninger (hvis mulig) 4b For naturlige v.f -vurdere nytte og kostnader -vurdere muligheter for å nå miljømålene innen 2021 og evt. Behov utsettelse/unntak 1 c. Vurdere behov for tiltak 2c.Beregne samf.økonomiske kostnader tiltak og for v.f samlet 3c Verdsetting nyttevirkninger i kr. (hvis mulig) 4c For SMVF -vurdere hvilke tiltak som bør igangsettes for å nå GØP. Vurdere muligheten for å nå GØP innen 2021 og evt.

Hovinbekken og Alna GØT GØP GØT GØP GØP GØT GØP GØP Mål: GØT = god økologisk tilstand SMVF GØP = god økologisk potensial GØT Kilde: Magnussen et al. 2014 (Vista-rapport 2014/15) I 10

Sterkt modifiserte v.f -tiltaksmetoden Case:Alna og Hovinbekken - Så sterkt urbant påvirket i de nedre delene at dagens økologiske tilstand er idag svært dårlig- dårlig. Er det mulig å oppnå god økologisk potensiale (GØP) - Gjennomførbart teknisk? - Økonomisk gjennomførbart? Hva blir den beste tilstanden som kan oppnås innen 2021? 2027/33? Unntaksveilederen peker på at de samf.økonomiske kostnadene skal være betydelig større enn nytteverdien hvis unntak skal være aktuelt. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

HOVEDTILTAK ALNA og HOVINBEKKEN TILTAKSTYPE Avløpsnettet- Fornyelse -Redusere utlekking og overløp.bekkeåpninger.biotopforbedr.- Fjerne hinder for fiskevandring Avrenning fra tette flater Kartleggingeffekter- tiltak ok - VAV 1, 6 % årlig fornyelse ok, men biologiske effekter av gjenåpninger utfordrende krevende Påvirkning Miljømål 1.Økologisk tilstand 1.Økologigisk tilstand 1.Kjemisk tilstand Utbyggingsaktivitet ( voldsom neste 10 -årene) krevende 1.Økologisk og kjemisk tilstand Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Kostnadsfordeling mellom grunnleggende tiltak og supplerende tiltak Tiltakspakke /kostnader Eks: Overløpstiltak Supplerende tiltak: - Restaureringsprosjekter Grunnleggende tiltak: - All ledningsnettfornyelse (avløpsdirektiv, forurensningsforskrift) Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Åpning av bekkelukkinger-viktig tiltak! Gir potensielt stor nytte-avhengig av hvor mange som får tilgang. Rekreasjon og boligmiljø/verdi. Økologisk effekt vil variere. Områdeutviklingen i Oslo ofte styrende for prioriteringen av bekkeåpninger. Bekkeåpningsplan for de neste tiår. Hva er mulig? Vannet blir utsatt for lys og oksygen og bedres naturlig Indirekte: Forurensning blir mer synlig for publikum setter større press mhp. opprydding/sanering Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Hva er samfunnsøkonomisk nytte/samfunnets nytte av vannmiljøforbedringer? Vurderes med utgangspunkt i rammeverket for økosystemtjenester

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Økosystemtjenester som kan bli påvirket av vannmiljøforbedring i Hovinbekken og Alna kvalitativ beskrivelse Kan være aktuell i Relevant/viktig ved vurdering av tiltak? vassdrag Hovinbekken Alna Fjorden Grunnleggende livsprosesser (Støttende økosystemtjenester): Vannkretsløp Ja Ja Ja Ja Evolusjonære prosesser og økologiske interaksjoner Ja??? Regulerende ØT: Vannstrømsregulering Ja ja Ja Erosjonsbeskyttelse Ja Ja Ja Ja Naturskadebeskyttelse Ja Ja Ja Ja Vannrensing og avfallsbehandling (nedbryting og avgifting) Ja Ja Ja Ja Forsynende (produserende) økosystemtjenester: Ferskvann (vannforsyning) Ja Ja Ja Ja Genetiske ressurser Ja??? Opplevelses- og kunnskaps tjenester (Kulturelle ØT): Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv Ja Ja Ja Ja Velvære og estetiske verdier Ja Ja Ja Ja Stedsidentitet Ja Ja Ja Ja Inspirasjon og symbolske perspektiver Ja Ja Ja Ja Kunnskap og læring Ja Ja Ja Ja Naturarv Ja Ja Ja Ja

Hvor mange får nytte av forbedringene? kvantitativ vurdering Utgangspunkt: Hvor mange bor innenfor en viss avstand fra de aktuelle vannforekomstene (vassdraget) Avstand fra VF <100m Avstand fra VF < 300 m Avstand fra VF<1000 m Vannforekomst Antall pers Antall husholdn. Antall pers Antall husholdn. Antall pers Antall husholdn. Alna 1 162 85 1143 602 11920 6274 Alna 2 3805 2003 15468 8141 43221 22748 Alna 3 193 102 432 227 19230 10121 Alna 4 1222 643 6867 3614 37034 19492 Alna 5 1138 599 7592 3996 39601 20843 Sidebekker til 3932 2069 13065 6876 42649 22447 Alna Tokerudbekken 7611 4006 22050 11605 50524 26592 Totalt Alna 18063 9507 66617 35062 244179 128515 Hovinbekken 1 3011 1585 10293 5417 21965 11561 Hovinbekken 2 4895 2576 17668 9299 64116 33745 Totalt Hovin 7906 4161 27961 14716 86081 45306

Hva er verdien av nytteforbedring målt i kroner? - Monetær vurdering Utgangspunkt: Nytteoverføring fra pilotstudie i Akerselva og antall personer i ulik avstand fra vannforekomsten Avstand fra vannforekomst Vannforekomst 1000 meter 300 meter 100 meter NÅV(140kr) NÅV (140kr) NÅV (140kr) Alna 1 7,2 0,7 0,1 Alna 2 26,0 9,3 2,3 Alna 3 11,5 0,3 0,1 Alna 4 22,2 4,1 0,7 Alna 5 23,8 4,6 0,7 Sidebekker til Alna 25,6 7,8 2,4 Tokerudbekken 30,3 13,2 4,6 Totalt Alna Ca. 147 Ca. 40 Ca. 11 Hovinbekken 1 13,2 6,2 1,8 Hovinbekken 2 38,5 10,6 2,9 Totalt Hovinbekken Ca.52 17 Ca.5

Konklusjoner: Beregne samfunnsøkonomiske kostnader for å kunne sammenligne med nytten er fornuftig Tilnærmingen med økosystemtjeneste-vurdering gir mulighet for systematisk «sjekkliste» for mulige nyttevirkninger Verdien av økosystemtjenestene er så godt som umulig å anslå- men neppe avgjørende for miljøforvaltningens beslutninger. Mange av de aktuelle tiltakene i Alna og Hovinbekken vil gi liten merkbar/målbar forbedring hvis ikke samtidig elvene/bekkene åpnes. Utgangspunktet her var tiltak for å oppfylle vannforskriften en del tiltak bør sees i bredere sammenheng (f.eks. bekkeåpninger, overvannshåndtering, etc.) Behov for mer arbeid både mht nytte og kostnader!

Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Takk for oppmerksomheten!