SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN (29.2-11.4.2008) REGULERINGSPLAN ØVREBYEN PARK

Like dokumenter
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /08 KNO Kommunestyret /08 KNO

NOTAT - ENDRINGER I PLANFORSLAG ETTER OFFENTLIG ETTERSYN

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/ Kommunestyret 13/

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

Saksframlegg. Ark.: GNR 131/15 Lnr.: 7159/18 Arkivsaksnr.: 18/ MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR "BYPARKEN" I FOLLEBU - VEDTAK

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

REGULERINGSBESTEMMELSER

Gamle Åsvei 44 og 44a og Jakobsstien 7, detaljregulering, sak til ungdommens bystyre

REGULERINGSPLAN «HØKNESLIA» i Namsos kommune

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling

Reguleringsplan for Buskerudveien

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/ Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

Reguleringsbestemmelser for Hellvik Sentrum Gnr.60, Bnr. 724 m.fl., Eigersund kommune.

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/ Dato: OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

Ullensaker kommune Regulering

Reguleringsbestemmelser

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 595/14

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense.

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /08 RLU Kommunestyret

Fana, Gnr 40, Bnr 180, Nedre Smøråsvegen, Reguleringsplan. Arealplan-ID FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER /12 BYSTYRET /12

VURDERING AV UTTALELSER VED VARSEL OM UTVIDELS AV PLANGRENSE. PlanID: 0605_428. Detaljregulering for Nedre Klekkenhagen

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg /16 Kommunestyret /16

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret /15 Formannskapet

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser for Thomasbakken boligområde, samordna plan.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for boligblokk, Agnefestveien 40-48, gnr 168, bnr 87, 90, 92, 97 og 47. Rev 0,

Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR PRESTDALEN, SORTLAND KOMMUNE

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Reguleringsbestemmelser for Midtbakken Bekoskogen reguleringsplan. Formålet med reguleringsplan og de tilhørende bestemmelsene er:

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret

REGULERINGSBESTEMMELSER

1.0 Generelle bestemmelser. 1.1 Disse bestemmelsene utgjør sammen med plankartet, revidert , detaljreguleringsplanen for Agnefestveien

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

Endring av reguleringsplan for Hovdejordet felt B3 - Vebjørn Tandbergs vei 14

DETALJREGULERING FOR STADIONVEGEN ØST PLANBESTEMMELSER KVINESDAL KOMMUNE. Plankart datert Plan ID

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR HVALENOMRÅDET, PORSGRUNN KOMMUNE

Saksframlegg. Saksb: Sveinung W. Syversen Arkiv: PLAN 2016p048e02 17/ Dato:

Søknad fra Øvrebyen Park AS om adgang til tiltak på nabogrunn etter plan- og bygningsloven 101

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIG NORD FOR BRUARVEGEN LANGS HÅELVA, UNDHEIM

REGULERINGSPLAN SANNAN - OMRÅDE B12 OG B13. REGULERINGSBESTEMMELSER.

MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID /

Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER

DETALJREGULERINGSPLAN

REGULERINGSPLAN 15-E2, MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /10 EKBAS

Bestemmelser og retningslinjer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIG NORD FOR BRUARVEGEN LANGS HÅELVA, UNDHEIM

Fram Ingeniørkontor AS

Saksframlegg. Mindre endring av områdereguleringsplan for Nedre Daleheia - Plan ID

Bestemmelser og retningslinjer for endring av del av reguleringsplan Saga/Nerskogen B3, gnr 38 bnr 374 og 269

ARENDAL KOMMUNE. Kommuneplanutvalget Bystyret

STRAND KOMMUNE Møtebok

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL NAUSTGJERDET OMFATTER 174/4 PLANID

Reguleringsbestemmelser

PLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/6283 /21273/17-PLNID Kjell-Erik Lange Telefon:

Reguleringsbestemmelser

Levanger kommune Sakspapir

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26

REGULERINGSBESTEMMELSER

Reguleringsplan for Stadionkvartalet: - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Samlet saksfremstilling Arkivsak 597/16 115/25 DETALJREGULERING BRUBAKKEN Brubakken

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/ Kommunestyret 2013/

Reguleringsplan For Voldstadsletta

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I dette området kan det være både boliger, forretninger og kontorer.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord L12 12/

Hvalsmoen øvre leir. Forslag til reguleringsplan. Sammendrag av planforslaget

Offentlig ettersyn - endring i reguleringsplanen for Fillan sentrum. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget /15 Bystyret /15

OMRÅDET MELLOM SKÅRERSLETTA OG LØKENÅSVEIEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OLAVSBERGET CAMPING MED MER

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: ,

Detaljregulering for Sentrumsgården, Skogn sentrum Endring for deler av gnr./bnr.:32/36, 53,134 og 502/1

BOLIGOMRÅDE PÅ TORVMOEN

2.1.3 Minimum 5 % av felles parkeringsplasser skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA

BESTEMMELSER STRANDVEGEN TERRASSE

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

Transkript:

SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN (29.2-11.4.2008) REGULERINGSPLAN ØVREBYEN PARK Følgende har avgitt høringsuttalelser: Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen, Kvinnemuseet-Museene i Glåmdal, Funksjonshemmedes råd, Eidsiva, GIVAS, Rynningsgate Borettslag, Aksjonsgruppa for bevaring av gamle Øvrebyen, Kongsvinger/Vinger historielag Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen forutsetter at kommunen og tiltakshaver følger opp universell utforming i det videre arbeidet med planforslaget og gjennomføring av en eventuell plan. Kommentar: I bestemmelsene er det satt krav om at prinsippene om universell utforming skal følges. Det er også satt krav om at det i hver enkelt søknad/melding skal dokumenteres hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt. Fylkesmannen mener at alle nye boenheter bør ha tilgang til uteoppholdsareal, ikke bare de som har boenheter over 25 m2. De foreslår en rekkefølgebestemmelse om at den felles lekeplassen skal være ferdig opparbeidet samtidig med at de første boligenhetene tas i bruk. Kommentar: I reguleringsforslaget er kravet til uteoppholdsareal tatt direkte fra sentrumsplanen. Øvrebyen park ligger imidlertid utenfor selve sentrumskjernen og bør derfor ha større krav til uteoppholdsareal. Det settes inn et krav om 80 m2 uteoppholdsareal pr. boenhet i bestemmelsene. Dette er kravet som foreslås i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Det er også satt inn en rekkefølgebestemmelse om at felles lekeplass og gangareal må være ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse til første byggetrinn. En vesentlig del av planområdet ligger i gul støysone (utendørs støy mellom 55 og 65 dba Lden) dersom det ikke gjennomføres støydempende tiltak. I støyutredningen er det anvist relevante støydempende tiltak, men Fylkesmannen bemerker at disse ikke er innarbeidet i planforslaget. De varsler derfor innsigelse. Kommentar: Forslag til bestemmelser mtp støy er spesifisert, og Fylkesmannen har frafalt sin innsigelse. Fylkesmannen foreslår å fjerne bestemmelser som er av ren informativ karakter og å gruppere og nummere bedre. De har også andre konkrete forslag til endringer. Kommentar: Innspillene er i hovedsak fulgt opp. Bestemmelsene 3.8 om bebyggelsesplan beholdes likevel. Kommunen ønsker å ha mulighet til å kreve en ny planprosess dersom endringene på illustrasjonsplanen blir for store. Når det gjelder hvor mye areal rundt hvert bygg som skal være ferdig opparbeidet ved hvert byggetrinn, må det gjøres en konkret vurdering av dette i byggesaken. Byggetrinnene er foreløpig ikke avklart og må derfor synliggjøres i byggesaken. Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune mener det er riktig med en relativt høg utnyttelse av området. Den nære tilknytningen til Øvrebyen gjør at bygningsmiljøet her må 1

være premissgivende. De mener imidlertid at det mest problematiske ved planforslaget, er at det legges opp til en såpass massiv og ensartet bebyggelse. En slik utbygging vil etter deres oppfatning bryte med preget i Øvrebyen og området hva gjelder åpenhet og variasjon. De er også usikre på fjernvirkningen. 189 og 188,5 er maksimumshøyder i bestemmelsene. Hedmark fylkeskommune mener problemet oppstår dersom denne høyden blir omtrentlig normalhøyde for hele bygningsmassen. Det er ikke noe i forslaget til bestemmelser som hindrer det. De mener også at de to nyere bolighusene i nord ikke bør rives. Hedmark fylkeskommune skriver at det normalt er betraktet som en positiv kvalitet når det skal etterstrebes en helhet, men at det i dette området samtidig innebærer en trussel mot den kompleksitet og variasjon som preger bydelen. Dette er forhold som må tas hånd om på byggesaksnivå, bl.a. ved at byggemelding, i tråd med retningslinjene i gjeldende plan, forelegges antikvarisk myndighet til uttallelse. Kommentar: Det er satt krav i bestemmelsene om at saken sendes regional kulturminnemyndighet til uttalelse. De to nyere bolighusene i nord skal beholdes. Når også Epidemisjukehuset og Sveitserhuset beholdes, fører det til variasjon innenfor området. Det skal også skal være variasjoner i de nye boligene. Dette framgår av bestemmelsene. Hedmark fylkeskommune skriver at Hexum-butikken mot Øvre Langelandveg er en interessant, liten teglsteinsbygning i jugend-stil. Selv om de ser problemene knyttet til nærheten til gata, beklager de at den i planen forslås tillatt revet. Kommentar: For å få fram et fortau med nødvendig bredde, må Hexum butikken rives. Fortauet er helt nødvendig av trafikksikkerhetsmessige grunner. Vegetasjon er foreslått bevart. Dette forutsetter at man nøye vurderer inngrep i terrenget i nærheten av røttene, enten det gjelder utvidelse av veg eller nybygging på nordsida. Kommentar: Det er satt krav om at det ikke må graves i en 3-meters sone rundt treet. Bestemmelsene angående høyder bør endres slik at det ikke kan tillates tilbaketrukken toppetasje over gesims, alternativt sikrer at bare en viss del av bygningsmassen kan få en slik utforming Kommentar: Mønehøydene i høringsforslaget er opprettholdt. Det er imidlertid satt krav om saltak med en vinkel mellom 27-35 grader. Dette vil være styrende for utformingen av bebyggelsen. Antall og størrelse på parkeringsplasser må økes. Vedtektene utenfor sentrumskjernen bør gjelde. Gjesteparkering bør løses inne på egen eiendom. Kommentar: Krav til parkering er endret, det er tallene fra vedtektene utenfor sentrumskjernen som er tatt inn i bestemmelsene. I høringsforslaget var minimum bredde på kantparkeringsplassene satt til 2 m. Denne minimumsbredden var ment for parkeringsplasser ved de vernede trærne og var ikke ment som normalbredden. Minimumsbredden er imidlertid tatt ut og det er da teknisk forskrift som vil gjelde. Ved de vernede trærne må det gjøres en konkret vurdering i byggesaken. Det tillates ikke å benytte parkeringsplasser utenfor planområdet som gjesteparkering. Formål for offentlige og allmennyttige tjenester må spesifisers eller strykes. Kommentar: Formål for offentlig og allmennyttige tjenester er strøket fra bestemmelsene. Det bør settes krav om uteoppholdsareal for leiligheter mindre enn 50 m2 Kommentar: Se kommentar gitt til Fylkesmannen. 2

Det bør ikke åpnes for andre tekniske byggeverk enn de som kan innlemmes i bygningskroppen innenfor fastsatt byggegrense og høyde Kommentar: Bestemmelsen som åpnet opp for mindre tekniske byggverk over tak er fjernet. Statens vegvesen Utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveg langs Øvre Langelandsveg (fv 381) helt bort til eksisterende gang- og sykkelveg/fortau v/rynningsgate, må inn i rekkefølgebestemmelsene Kommentar: Dette er tatt inn i bestemmelsene. SVV støtter kommunen i at det er nødvendig å følge parkeringsnormen som gjelder utenfor selve sentrumskjernen. Bestemmelsene må ikke åpne for dagligvarehandel eller lignende virksomhet som generer mye trafikk. Planen sier ikke noe om parkeringsdekning for gjester/besøkende, og det kommer ikke frem hvor mange parkeringsplasser som kan etableres i Øvre Langelandsveg. Statens vegvesen mener at slik planen framstår, kan det ikke bli plass til parkering på strekningene med eksisterende/planlagte trær. Skal det bli plass til trær må vegen forskyves sørover. Dette må i tilfelle inn i rekkefølgebestemmelsene. Kommentar: Parkeringsnormen dekker også gjesteparkering. Illustrasjonsplanen som følger byggesaken må tydelig vise antall og størrelse på parkeringsplasser langs Øvre Langelandsveg. Tiltakshaver må vurdere behovet for parkeringsplasser opp mot kostnaden med å flytte vegen sørover. Statens vegvesen påpeker at det er nødvendig at bilene på veg opp fra parkeringskjelleren har plass til å stoppe på et tilnærmet flatt areal før de krysser gang- og sykkelvegen, og at de derfra har tilstrekkelig frisikt i forhold til syklende på gang- og sykkelvegen. Kommentar: Dette kravet ble stilt til forslagsstiller før høring, men detaljeringsnivået gjør at det er vanskelig å se om det er innfridd. Statens vegvesen vil bli involvert i forbindelse med byggesaken. For å unngå inn/utkjøring mellom nedkjøringa til parkeringskjelleren og Epidemisykehuset må arelaet her utformes og gjøres ikke tilgjengelig for motorkjøretøy. Gang- og sykkelvegen mellom Øvre Langelandsveg og Alfs gate/oberst Krebs gate må ha en utforming og en såpass høy kantstein mot Øvre Langelandsveg at det ikke vil bli fristende å bruke gang/sykkelvegen som snarveg eller innkjøring til fellesarealet. Det bør vurderes om sveitserhuset får atkomst via gang- og sykkelvegen fra Alfs gate/oberst Krebs gate. Kommentar: Av hensyn til snøbrøyting, flyttebiler og utrykningskjøretøy må det være kjørbar atkomst inn til fellesarealet, men dette arealet skal ikke benyttes til parkering. Det er nedfelt i bestemmelsene. Statens vegvesen påpeker at det bør være en rekkefølgebestemmelse som sikrer at støytiltak utføres seinest samtidig med utbygging. Kommentar: Dette er tatt inn i bestemmelsene. Styret i Rynningsgate Borettslag Styret i Rynningsgate Borettslag understreker at det ikke er inngått noen avtale mellom dem og tiltakshaver. Kommentar: Verken tiltakshaver eller kommunen har vært pådrivere for å få innlemmet de to boligene langs Rynningsgate i prosjektet, dette var ment som en mulighet som ble vurdert undervegs. Når det ikke ble noen avtale mellom tiltakshaver og borettslaget, betyr det at boligene blir stående som i dag. Styret er skeptiske til den planlagte atkomstvegen fra Alfsgate til Rynningsgate. De påpeker at den vil ta areal, og at det vil bli utidig biltrafikk. 3

Kommentar: Dette skal ikke være en atkomstveg. I høringsperioden var det vist en atkomstveg fra Alfsgate til parkeringsplassen vest for Oberst Krebs gate 1, videre gikk det en gang- og sykkelveg hvor det ikke er tillatt med kjøring. Etter høringa er dette endret slik at det er en gjennomgående gang- og sykkelveg, men hvor det i bestemmelsene tillates kjøring fra Alfsgate til parkeringsplassen vest for Oberst Krebs gate 1. All kjøring til de nye boligene langs forlengelsen av Alfsgate skal skje fra Øvre Langelandsveg. Det stilles krav om at gang- og sykkelvegen skal opparbeides fra Alfsgate fram til trafoen. Det kreves imidlertid ikke at gangforbindelsen i nord i sin helhet blir opparbeidet slik den framstår på reguleringsplanen. Fra trafoen og vestover mot Rynningsgate blir det vanskelig å føre fram gangvegen slik den er regulert uten at det vil påføre naboene uforholdsmessig store ulemper. Særlig for beboerne i Rynningsgate BRL vil gangvegen slik den er vist komme tett inn på atkomstparti og privat hage. Gangvegen vil derfor bli opparbeidet fra Alfsgate og fram til trafoen, den øvrige biten til Rynningsgate vil bli vurdert for seg. Det vil imidlertid bli vurdert å opparbeide en smalere gangoforbindelsei på strekningen. Den bør fortrinnsvis legges på nordsiden av vegetasjonen slik at denne kan opprettholdes. Ettersom traseen for stien ikke er bestemt, er gang- og sykkelvegen regulert i full bredde slik at man har mulighet til å tilpasse traseen i en senere fase. Fra vest kan gangog sykkelvegen benyttes som atkomst til parkeringsplassen vest for Oberst Krebs gate 1. De planlagte bygningene i Øvrebyen park må ikke overstige mønehøyden på bygningene i Alfsgate- og Rynningsgate Borettslag som er på 2 etasjer. Plantegningene for området viser at de nye bygningene vil være 3-4 etasjer sett fra Øvre Langelandsveg og Alfsgate. Kommentar: Mønehøyden på Alfsgates borettslag er 188,9, mønehøyden på Rynningsgates borettslag er 189,6m. Det er mønehøyden i Alfsgates borettslag som er utgangspunktet for høydebegrensningen. Mønehøyden langs Alfsgate er derfor satt til 189 m. Illustrasjonene viser to etasjer mot Alfsgate i nord, mot sør vises tre etasjer med et inntrukket loft i tillegg, altså fire etasjer til sammen. Utbygging av området bør vente til det foreligger en helhetlig reguleringplan for Øvrebyen. Kommentar: Det blir ikke utarbeidet noen reguleringsplan for Øvrebyen med det første, det er derfor behov for å regulere dette området nå slik at dagens arealbruk kan endres. Styret skriver at borettslagets garasjer er oppført på utbyggers grunn. Dette ble gjort for ca 35 år siden etter en avtale mellom daværende grunneier og borettslaget. På plantegningene for Øvrebyen Park er garasjene fjernet. De håper at de kan få en kompensasjon for dette etter avtale med utbygger, ettersom de mener å ha hevd på garasjene. Kommentar: Plassering av garasjene er nå vist på illustrasjonsplanen. Det må inngås en egen avtale mellom tiltakshaver og borettslaget om dette. Aksjonsgruppa for bevaring av gamle Øvrebyen, Alfsgate, Oberst Krebsgate og Rynningsgates Borettslag og øvrige berørte naboer Kommentar: Innholdet i uttalelsen sammenfaller i stor grad med forrige uttalelse. Se kommentarene der. Kvinnemuseet Museene i Glåmdal Kvinnemuseet Museene i Glåmdal synes det er trist at man ikke har grepet sjansen til å skape et prosjekt som kan være et forbilde for andre utbyggingstiltak. De mener man her har en sjelden sjanse til å skape et boligområde i harmoni med den gamle trehusbebyggelsen i området. De mener 4

utbygging av et stort, homogent område bryter klart med Øvrebyens særpreg. Bygningene er planlagt med inntrukket loftsetasje med flatt tak, mye brukt i 1980-tallets utbygging av loftsetasjer på eldre bygninger i Oslo og andre større byer, men et fremmedelement i Øvrebyen. Det gamle murhuset er den siste resten av et av Norges eldste gartnerier. Museet er sterkt kritisk til at den bygningen er tenkt revet. Det samme gjelder de to bygningene nord i området mot Rynningsgate. Kommentar: De to bygningene i Rynningsgate beholdes. Murhuset må rives for å sikre en trafikksikker skoleveg. Det er satt krav om saltak i reguleringsbestemmelsene, og det står i bestemmelsen at det må tas spesielle hensyn fordi planområdet grenser mot bebyggelse som er vernet til spesialområde bevaring. Det skal tilstrebes mangfold og variasjon innenfor helheten. Kvinnemuseet mener at reguleringsbestemmelse 6.3 som omhandler bevaring av bygninger bør endres. Der heter det Hvis tidligere tilstand ikke kan dokumenteres, opprettholdes nåværende utseende. Ved en modernisering kan viktig preg gå tapt. Kommentar: Bestemmelsen er tatt ut. Kvinnemuseet mener at bygningen mot Øvre Langelandsveg blir høy og dominerende i forhold til Epidemisykehuset og sveitserstilhuset. De ber om å få tilsendt byggesaken til uttalelse hvis prosjektet blir en realitet. Kommentar: Det er tatt inn i bestemmelsene at byggesakene skal sendes til Kvinnemuseet Museene i Glåmdal til uttalelse. Høyden mot Øvre Langelandsveg er akseptert fordi man her nærmer seg de mer typiske bygatene. Kvinnemuseet ønsker at de opprinnelige bestemmelsene i reguleringsplanen om utbygging med trearkitektur i to etasjer opprettholdes. De påpeker at en mer moderat utbygging vil skape mindre behov for parkering. Kommentar: Det er åpnet opp for en forholdsvis høy utnyttelsesgrad her fordi dette er et bynært område som bør utvikles. Dimensjonene som vises i prosjektet er blant annet en konsekvens av kravet om at det aller meste av parkeringa skal løses under bakken. Funskjonshemmedes råd Rådet anmoder om at det arbeides videre for å finne løsninger og tar det som en selvfølge at det lages en tilfredstillende gangatkomst fra gang- og sykkelvegen langs Øvre Langelandsveg og inn i området. De er enig i kravet om at 50 % av alle nye boenheter utformes i tråd med prinsippene om universell utforming. De påpeker at det må lages parkeringsplasser for bevegelseshemmede og rullestolbrukere. Kommentar: I bestemmelsene er det nå et krav om at atkomstene fra gang- og sykkelvegen langs Øvre Langelandsveg og inn i området skal ha en maksimal stigning på 1:20. Kongsvinger/Vinger historielag Kongsvinger/Vinger historielag mener blant annet at forslaget innebærer et brudd på reguleringsplanens bestemmelser om to etasjer. De hevder at blokkene kommer til å framstå som svært massive, de vil danne en stengende vegg for øvrebybeboerne bak tomta og vil virke ruvende sett nedenfra. Blokkene vil bli liggende fritt i forhold til Holmengården. De stiller spørsmål ved hvordan de to gamle husene vil klare å hevde seg visuelt i denne sammenhengen. Kommentar: I enhver ny reguleringsplan er det rom for å vurdere høyder. Høydene mot Alfsgate er ikke høyere enn bebyggelsen på hver side. Lavere bebyggelse enn to etasjer kan man ikke forvente i et så sentralt område. 5

Historielaget påpeker at det er viktig med saltak med en vinkel som samsvarer med Øvrebyens bebyggelse ellers. Kommentar: Krav om saltak er tatt inn i bestemmelsene. De beklager at det gamle murhuset ikke blir tatt vare på, og de synes det er uhørt å rive husene langs Rynningsgate. Kommentar: Se tidligere kommentarer Historielaget skriver at tomta blir fylt av høye, massive, monotont utseende hus som bryter med Øvrebyens historie og øvrige bebyggelse, og som derfor burde ha ligget et annet sted enn i Øvrebyen. De mener at det her burde ha kommet et antall små, rimelige trehus uten behov for parkeringskjellere, -hus som var tilpasset det vernede miløjet de skulle inngå som en del av. Kommentar: Ettersom dette arealet er såpass sentrumsnært er det vurdert slik at det vil være riktig å tillate en forholdsvis høy grad av utnyttelse i dette området. GIVAS GIVAS påpeker at utbygger i samarbeid med GIVAS må utarbeide vann- og avløpsplan. Eidsiva Eidsiva har ingen merknader av reguleringsmessig betydning, men viser til sine tidligere merknader. 29. mai 2008 6