Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil befolkning og antall arbeidsplasser gå ned markant i løpet av et par tiår. Det er den viktigste konklusjonen i analysene fra Telemarksforskning. Selv om befolkningen øker i Norge, er den på vei ned i Glåmdal. Innbyggerne har lavere utdannelse enn snittet i Norge, og det er for lite nytenkning i næringslivet. Når det gjelder innovasjon viser rapporten at Glåmdalen kommer på en 68. plass av 83 regioner i landet. Analysen viser at det få innovative bedrifter i regionen. Telemarksforsknings analyser viser tre retninger regionen kan utvikle seg. Bare ett av disse framtidsbildene er optimistisk. Det er håp, men optimisme kommer ikke gratis. Det må bli mer attraktivt å bo og vesentlig mer attraktivt å etablere arbeidsplasser i regionen. Kun da blir det vekst i antall innbyggere og arbeidsplasser. Uten krafttak for vekst, viser to av framtidsbildene reduksjon i antall arbeidsplasser og befolkningsnedgang. Trusselen er reell om utviklingen fortsetter som nå. Telemarkforskning understreker: Ett tiltak som kan stanse en negativ utvikling er en felles næringspolitikk for Glåmdalen. Arbeidsmarkedet blir stadig mer integrert, og utviklingen i arbeidsmarkedet i Kongsvinger er viktig for bosettingen i hele regionen. Så lenge det kommer flere arbeidsplasser, betyr det stadig mindre hvor i regionen nye arbeidsplasser blir lokalisert. Næringsstruktur i Glåmdalen I Glåmdalen som ellers i landet kan vi dele arbeidsplassene inn i strategiske næringstyper: Basisnæringer Besøksnæringer Regionale næringer Lokale næringer og kommuner Fakta om Byregionprosjektet Glåmdalsregionen er en av 33 byregioner som er med i Byregionprosjektet (ByR). ByR er initiert av forrige regjering og videreført av dagens regjering. Målet med prosjektet er å styrke regionenes vekstkraft gjennom lokalt forankrete strategier og tiltak. Regjeringen tar utgangspunkt i at regioner som samarbeider om næringsutvikling lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Det er et krav fra regjeringen om at deltakerregionen skal utarbeide en samfunnsanalyse som viser utfordringer og muligheter i regionen. For Glåmdalen gjennomføres denne av Telemarksforskning, og er finansiert prosjektmidler fra regjeringen. ByR Glåmdalen ønsker å bruke analysen til å etablere en felles faktabasert forståelse av våre utfordringer og realistiske scenario for regionen frem mot 2040. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Næringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er ut ifra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet blir skapt. Landbruk, grus og pukkverk og industri 1

er store basisnæringer i Glåmdalen. Tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester er også basisnæringer. Næringssammensettingen i Glåmdal er ikke gunstig. Det forventes en fortsatt stor nedgang i antall arbeidsplasser i flere av basisnæringene som er store i Glåmdalen, mens regionen nesten ikke har arbeidsplasser i de basisnæringene som har hatt sterk vekst mange andre steder i landet, som olje og gass-relaterte næringer, teknisk/vitenskapelige tjenester og tele/ikt. Besøksnæringer er all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. De regionale næringene består av bransjer som har annet næringsliv og offentlige institusjoner og befolkningen som kunder i sitt distrikt. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. De regionale næringene klumper seg ofte sammen i byer og regionale sentra. Kongsvinger er kommunen i Glåmdal med høyest konsentrasjon av de regionale næringene. Lokale næringer leverer tjenester til lokalbefolkningen og inkluderer tjenester fra kommunene. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Telemarksforskning konkluder med at Glåmdalskommunene har en ugunstig sammensetning av næringer. Fortsetter dagens utvikling vil det føre til tap av arbeidsplasser og færre innbyggere. Tap av arbeidsplasser og færre innbyggere sammenliknet med veksten i landet Mens befolkningen i Norge de siste 14 årene har økt med 14 prosent, bor det nesten en prosent færre i Glåmdalskommune nå enn i 2000. Til sammenlikning har befolkningen i naboregionen Øvre Romerike økt med om Hamar - 21 lag 37 prosent, som er blant det høyeste i landet. I Tolga - 43 Hamarregionen bor det nå nesten ni prosent flere enn i 2000. I Elverum - 84 Sør-Østerdal om lag fem prosent mer. I samme periode har det vært et dramatisk fall i antallet arbeidsplasser. Til tross for dette er det få som flytter ut av regionen. Om vi tar med innvandring har det vært en netto innflytting, men ikke nok til at befolkningen stiger. Befolkningen i Glåmdalen har lavere utdannelse enn ellers i landet. Andelen høyt utdannede blant ansatte i privat sektor i Glåmdal er halvparten av landssnittet. Det bidrar til lavere vekst i antall arbeidsplasser enn i landet for øvrig. Som diagrammet under viser er andelen høy utdannede spesielt lavt i Eidskog. Der har bare 9,5 prosent av de som jobber i næringslivet høyere utdanning. Kongsvinger og Åsnes topper i regionen med om lag 14 prosent, men det er fortsatt ti prosent færre enn i Hamar som heller ikke utmerker seg positivt på landsbasis. (Figuren viser andel med høyere utdanning i kommunene i Hedmark) Eidskog - 407 9,5 2 Stange - 87 Folldal - 98 Os - 106 Åmot - 111 Løten - 125 Tynset - 150 Ringsaker - 181 Stor-Elvdal - 207 Rendalen - 223 Engerdal - 236 Åsnes - 254 Kongsvinger - 259 Grue - 262 Våler - 288 Trysil - 311 Nord-Odal - 337 Alvdal - 346 Sør-Odal - 349 13,0 12,4 11,8 11,6 11,6 15,1 14,7 14,5 14,1 13,9 13,9 17,3 16,6 15,7 18,9 18,9 18,2 17,9 17,9 21,8 25,6 0 10 20 30

Tap av arbeidsplasser og negativ næringsutvikling i nesten alle bransjer Næringslivet i regionen kommer dårlig ut på omtrent alle indikatorer. Det forklarer at det har vært nedgang i antall arbeidsplasser siden 2000. Hadde Glåmdalsregionen hatt samme vekst som landet for øvrig skulle det vært 3.700 flere arbeidsplasser i dag enn i 2000. Fasiten er motsatt og negativ. 5 prosent av arbeidsplassene i privat sektor har forsvunnet, mens oppgangen i Norge under ett er på nesten 16 prosent, og hele 25 prosent i naboregionen Øvre Romerike: Det var 13 577 arbeidsplasser i næringslivet i regionen i 2000. I slutten av 2013 hadde antall arbeidsplasser sunket til 12 882, en reduksjon på nesten 700. Arbeidsplassene i basisnæringene er redusert med om lag en tredjedel, fra 5500 til 3800 fra 2000 til 2013. Først og fremst er det tap i landbruk og industri. Industrien har falt med over 40 prosent mot 10 prosent på landsbasis. Landbruket har falt med om lag 13 prosent. Naturbaserte næringer har falt med ca. 13 prosent mot en nedgang på hele 25 prosent ellers i landet. På den positive siden har teknologiske tjenester økt med nesten 50 prosent, men veksten er lavere enn på landsbasis. I sum fastslår Telemarksforskning at fallet i basisnæringene ikke bare skyldes nasjonale konjunkturer. Glåmdal har hatt en særegen utvikling som er mye svakere enn næringsstrukturen skulle tilsi. Glåmdalskommunene har hatt en unormalt sterk nedgang i basisnæringene (landbruk og industri), når en sammenligner med landet for øvrig. Det vil si at vi både har mange virksomheter innenfor bransjer som er preget av nedgang og at dette næringslivet underpresterer sammenlignet med landet for øvrig. Utviklingen har imidlertid vært mer normal etter 2011. I forhold til de øvrige næringene kan vi oppsummere slik: Besøksnæringene i regionen har vokst med 1 prosent mot 14 prosent på landsbasis. Lokale næringer og kommunene har vokst med nesten 6 prosent, som er langt under 21 prosent på landsbasis. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene har økt med over 20 prosent, eller vel 940 arbeidsplasser, som i prosent er sterkere vekst enn på landsbasis. Det ble om lag 1 prosent flere ansatte i stat og fylke mot over 20 prosent i Norge sett under ett. Oppsummert kan vi si at analysene tyder på at det ikke er attraktivt å drive næringsliv i Glåmdalskommunene. Det gjelder alle næringer. Lokale forskjeller Nord-Odal er kommunen det er mest attraktivt å drive basisnæring i av alle kommuner i Hedmark. Sør-Odal og Kongsvinger er litt under middels, mens Grue er svakest. Åsnes, Våler og Eidskog har vært attraktive for basisnæringene de siste tre årene. Til tross for høy bostedsattraktivitet har Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler alle hatt ganske sterk nedgang i industrien, i tillegg til i landbruket. 3

Kongsvinger og Grue har hatt vekst i teknologiske tjenester, men det har ikke oppveid for nedgangen i industrien. Våler, Eidskog og Sør-Odal har hatt ganske bra utvikling i de regionale næringene. I de andre kommunene har de regionale næringene utviklet seg svakt. Kongsvinger som har mest av de regionale næringene, har hatt en ganske sterk nedgang. To mørke og ett lyst framtidsbilde Telemarksforskning mener det ikke ser lyst ut for arbeidsplasser og bosetting i Glåmdalskommunene, men det finnes muligheter for å oppnå vekst dersom kommunene tar et samlet krafttak for næringsutvikling i regionen. Telemarksforskning understreker at det er vanskelig å snu en negativ trend til vekst. Optimisme kommer ikke gratis. Utgangspunktet er en ugunstig næringsstruktur og svak befolkningsvekst. Økonomiske konjunkturer og næringsstrukturen kan ikke kommunene gjøre stort med. Regionen har imidlertid et handlingsrom i forhold til å gjøre det attraktivt å etablere, utvikle og drive næringsvirksomhet. Vekst kommer bare dersom regionen har en næringsstrategi som er mer effektiv enn andre regioner. Rapporten fastslår at arbeidsmarkedet blir stadig mer integrert, og at utviklingen i arbeidsmarkedet i Kongsvinger er viktig for bosettingen i hele regionen. Det betyr at en felles næringsstrategi må bygge på at det er avgjørende at det kommer flere arbeidsplasser ikke hvor det kommer arbeidsplasser i regionen. Med utgangspunkt i dette har Telemarksforskning utarbeidet tre framtidsbilder for utvikling av arbeidsplasser og bosetting i regionen. Telemarksforskning benytter begrepet scenario for fremtidsbilde: Normal-scenario Scenario historisk attraktivitet Vekst-scenario Normal-scenario Normalscenariet kan beskrives som en la det skure og gå -strategi uten tiltak for å gjøre det mer attraktivt å etablere eller drive næringsvirksomhet. Kjente trender fremskrives for arbeidsplassutvikling i bransjer, flytting i forhold til arbeidsplassutvikling og strukturelle forhold. Om normalscenariet slår til: synker innbyggertallet fra dagens 53.000 til 47.600 i 2040 antall arbeidsplasser øker litt de første årene fra dagens ca. 20.500 for deretter å synke til 17.600 (Figur: Normalscenario for arbeidsplassvekst i Glåmdal) 21000 Normalscenrio 20500 20000 19500 19000 18500 18000 17500 Normalscenrio 17 615 17000 16500 16000 4

2 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Scenario historisk attraktivitet Glåmdal har hatt en positiv attraktivitet som bosted, og det vil virke positivt. På den annen side har det vært en negativ attraktivitet for næringslivet, som virker negativt. I dette scenariet legges det til grunn av det er ganske attraktivt å bo i regionen, og at dette fortsetter i fremtiden. I foregående scenario ble dette ikke lagt til grunn. Med dette scenariet vil befolkningen være ganske stabil fram til 2030, for deretter å synke litt. Men på grunn av den negative attraktiviteten for næringslivet vil antall arbeidsplasser synke mer enn i normal-scenarioet. Vekstscenariet I dette scenariet legges det til grunn at det blir litt mer attraktivt å bo i regionen, og mer attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet. Rapporten svarer imidlertid ikke på hva som skal til for å gjøre det mer attraktivt, utover å si at det er mulig dersom regionen gjør de riktige grepene, blant annet gjennom en felles næringspolitikk. Dersom næringsutviklingen vokser med en prosent årlig mer enn de strukturelle forholdene tilsier, gir det en positiv effekt på sikt som oppveier den negative utviklingen i de to andre scenariene. Antallet arbeidsplasser vokser. Samtidig øker innbyggertallet. Figurene nedenfor viser henholdsvis arbeidsplasser og befolkningsutvikling gitt de tre ulike scenarioene: 25000 20000 15000 20 465 21 361 22 263 22 650 17 615 17 332 58 000 56 000 54 000 52 000 53 339 54 581 56 566 56 784 51 259 10000 5000 Normalscenrio Historisk Høyvekstscenario 50 000 48 000 46 000 Normalscenario Historisk Høyvekstscenario 47 593 0 44 000 42 000 40 000 Når vi sammenlikner de tre scenariene, ser vi at det skiller nesten 20.000 innbyggere i 2040 mellom Normalscenariet og Vekstscenariet. Befolkningen kan bli 56.800 hvis det blir mer attraktiv å bo og drive næring i regionen. Hvis det skurer og går som i Normalscenariet, blir det ca. 47.600 innbyggere, som er om lag 3.700 færre enn ved Scenario historisk attraktivitet med 51.300 innbyggere. Det er også stor forskjell på antallet arbeidsplasser mellom de tre scenarioene. Det blir mellom 5.000 og 5.300 flere arbeidsplasser i Vekstscenariet i 2040 enn ved de to andre scenariene. 5

Hvor kommer nye arbeidsplasser i Vekstscenariet? I alle framtidsbildene fremstår det som uunngåelig at det blir færre arbeidsplasser i basisnæringene. Det bør likevel satses på disse næringene fordi forskjellen på Vekstscenariet og Scenariet historisk attraktivitet er ganske stort. Det er mulig å skape flere jobber i besøksnæringene, men potensialet fra dagens nivå ikke er veldig stort. I regionale næringer er det størst potensiale for å skape nye arbeidsplasser. Allerede i 2024 kan det være 900 flere arbeidsplasser i Vestscenariet. Det kan bli noen flere ansatt i lokale næringer og kommunene fordi befolkningen øker. Antall arbeidsplasser i stat og fylke kan bli uendret i alle scenarier. Byregionprosjektets anbefaling mål: Vekst på 100 arbeidsplasser pr år Med fremtidsbildene beskrevet av Telemarksforskning er det mulig å justere målene for regionen. Fremtidsbildene tydeliggjør hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og forutsetningene for at regionen kan nå sine målsettinger om næringsutvikling og bosetting. Med utgangspunkt i Telemarksforsknings analyse anbefaler Byregionprosjektet at regionen vedtar et mål om en arbeidsplassvekst på netto 100 arbeidsplasser pr år jamfør vekstscenarioet. Som Telemarksforskning påpeker forutsetter dette at regionen i felleskap jobber for å øke attraktiviteten for næringsutvikling gjennom felles tiltak, ambisjoner og politikk. Dette forutsetter samtidig at: a) alle tiltak som igangsettes har fokus på målet om arbeidsplassvekst (og ikke på tiltaket i seg selv eller selve aktøren) b) alle kommunene jobber for næringsutvikling og arbeidsplassvekst i regionen og ikke har fokus på at arbeidsplassene skal komme i egen kommune c) innovasjonsgraden i næringslivet stimuleres og økes 6