SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Planutvalget har møte den 07.06.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/17 15/5546 FASTSETTING AV PLANPROGRAM- DETALJREGULERING FOR ULVELVMOEN RÅSTOFFOMRÅDE REGULERINGSPLAN 38/17 16/5063 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ELVEBAKKEN-RISHAUGVEIEN 39/17 15/5505 PLANFORESPØRSEL BOLIGER ÅSVEIEN 46, 48 MFL. 40/17 15/5515 KLAGEBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR KVITBERGET BOLIGFELT 41/17 16/108 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 25 Alta, 31.05.2017 Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær
Sak 37/17 FASTSETTING AV PLANPROGRAM- DETALJREGULERING FOR ULVELVMOEN RÅSTOFFOMRÅDE REGULERINGSPLAN Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Arkiv: PLNID 20130002 Arkivsaksnr.: 15/5546 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/17 Planutvalget 07.06.2017 Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i pbl. 4-1 og 14-2, samt forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven 2 og 6, fastsettes planprogram datert 18.05.17 for Detaljregulering for Ulvelvmoen råstoffområde. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Planprogram for Detaljregulering for Ulvelvmoen råstoffområde datert 18.05.17. 2. Referat av innspill til høring av forslag til planprogram datert 23.02.17. Andre saksdok.: Andre saksdokumenter finnes på sak 15/5546 og 13/2319. Bakgrunn: Selskapet Sattu AS ønsker å etablere et større uttak av filler, samt et mindre uttak av stein og grus på Ulvelvmoen i Rafsbotn, øst i Alta kommune. Se området i figur 1 nedenfor. Prosjektet er av en slik karakter at den utløser krav til utarbeidelse av reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning (KU). Konsulentselskapet Rambøll Norge AS fremmet på vegne av Sattu AS, i brev datert 24.08.16, en planforespørsel om oppstart av detaljregulering for Ulvelvmoen råstoffområde i Rafsbotn. Vedlagt planforespørselen var forslag til planprogram. Kommunestyret behandlet saken i møte den 25.10.16 (Sak: PS 101/16) og vedtok følgende: Side 3 av 25
Sak 37/17 Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-3 anbefaler Alta kommune igangsettelse av privat reguleringsplanarbeid som foreslått av Rambøll Norge AS på vegne av Sattu AS. Det settes følgende vilkår: Det må som en del av planarbeidet fremlegges dokumentasjon på at området planlagt til grus- og steinuttak inneholder tilfredsstillende kvalitet. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9 gis administrasjonen fullmakt til å legge planprogrammet for Ulvelvmoen råstoffområde ut på høring. Det settes følgende vilkår: Omfanget av grus- og steinuttak må i planprogrammet beskrives bedre. Hensyn til tur- og fritidsinteresser i området må ivaretas Varsel om oppstart av Detaljregulering og høring av Forslag til planprogram for Ulvelvmoen råstoffområde ble sendt på høring den 13.12.16 med høringsfrist 31.01.17. Med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser fremmer nå forslagsstillere nå et revidert forslag til planprogram (Vedlegg 1) for endelig fastsetting. Figur 1: Viser planområdet. Kort om tiltaket: I planprogrammet (Vedlegg 1) gis det en utfyllende beskrivelse av det planlagte tiltaket. Nedenfor gis en kort oppsummering av de mest sentrale forhold. Side 4 av 25
Sak 37/17 Etablering av nytt råstoffområde for filler, stein og grus: Det planlegges etablert et uttaksområde for filler (160 daa), samt et uttaksområde for stein og grus (70 daa). Råstoffområdet skal deles opp i uttaksområder for filler, stein og grus. For filler er det beregnet at maks uttaksvolum, basert på behov for filler i Alta, vil ligge på omtrent 10 000 tonn i året. En drift for filleruttaket alene vil sikre en drift på over 100 år. Driften i sin helhet vil innebære uttak av filler, sprenging og knusing av fjell og transport av disse ut av området. Uttak av stein og grus er imidlertid lite beskrevet i planforespørselen. Forslagsstillere planlegger pr. dags dato ikke helårsdrift. Viktige problemstillinger for miljø og samfunn: Under redegjøres kort for problemstillinger som antas svært viktige for planarbeidet og konsekvensutredningen. Forurensning og miljø: Tiltaket ligger i sone i restriksjonsbestemmelser for Rafsbotn vannverk og kan utgjøre en mulig risikokilde for forurensning av drikkevannskilden (avrenning av finstoff). Hensynet til befolkningens helse i nær- og influensområdet i form av tiltakets eventuelle støy- og støvforurensing er påpekt av flere høringsparter. Temaet forurensning vies derfor egen konsekvensutredning med særlig fokus på konsekvenser for drikkevann og Rafsbotn vannverk. Støy kartlegges iht. retningslinje T-1442/2016. Trafikkforhold: Adkomst til området er planlagt lagt etter eksisterende privat vei fra E6 ved idrettsplassen i Rafsbotn. Avkjørsel til E6 og adkomstveien er et plantema som skal utredes da tiltaket med stor sannsynlighet vil medføre utbedring av dagens avkjørsel fra E6. Støy fra tiltaket kartlegges etter retningslinje T-1442/2016. Naturmangfold: Det er få registreringer i Naturbasen og Artskart på nett. Manglende kunnskapsgrunnlag og forslagsstillers foreløpige vurdering av kvalitetene i området medfører at planområdet bør befares av biolog i vekstsesongen. Naturmangfold tas derfor inn som tema i konsekvensutredningen. Reindrift: Planen og tiltaket berører sommerbeitet til reinbeitedistrikt 23 C Seainnus Navggastat. Det kan tenkes at tiltakets østlige deler har negative virkninger for reindrifta, men lokalkunnskapen i området tilsier at planområdet ikke berører særverdiområder for reindriftsinteressene. Virkninger for reindrifta behandles derfor i planbeskrivelsen. Landskap: Masseuttak i fjell og endringene i arealbruken på Ulvelvmoen vil påvirkes av planen og tiltaket, det er derfor relevant å vurdere landskapsvirkninger i planbeskrivelsen. Relevante snitt og tegninger utarbeides som del av planen, samt aktuelle krav til avslutting av massetaket. Friluftsliv og snøscooterløype: Planområdet berører nærturterreng og snøscooterløype. Å kombinere slike aktiviteter med større masseuttak er utfordrende, men virkningene begrenses av at tiltakshaver ikke planlegger for helårsdrift (kun i barmarksperioden). Konsekvensene for friluftslivet vurderes i planbeskrivelsen. Kommunestyret satte som vilkår i Side 5 av 25
Sak 37/17 behandlingen av planforespørselen at hensynet til tur- og fritidsinteresser i området må ivaretas Kulturmiljø: Sametinget opplyser i brev til kommunen at de må befare området før de kan komme med endelig uttalelse i saken. Tiltakshaver har som intensjon å engasjere Sametinget for befaring. Dersom sametinget finner kulturminner vil tiltakshaver merke og sikre disse slik at de ikke kommer til skade under uttak av masser. Dersom noen av disse vil bli berørt av inngrepet vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminneloven 8, 4. ledd. Det legges til grunn at Sametingets befaring og rapport vil være tilstrekkelig dokumentasjon av kulturmiljø i området og at egen konsekvensutredning av temaet ikke er nødvendig. Høring/merknader: Det har i forbindelse med offentlig ettersyn av planprogrammet kommet inn til sammen 9 innspill. Innspillene er referert og kommentert av forslagsstiller i notat «Referat av innspill til høring av forslag til planprogram» datert 23.02.17 (Vedlegg 2). Høringsuttalelsene omhandler i hovedsak vesentlige forhold for planarbeidet og konsekvensutredningen knyttet til: Støykartlegging Drikkevann, Rafsbotn vannverk Nykartlegging naturmangfold Støv ifb. med massetransport Adkomstvei og kryss mot E6, trafikksikkerhet Reindrift, sommerbeite overfor furumoen Kvalitetsbeskrivelse pukkforekomst Sikkerhet ved kraftledninger Økonomiske konsekvenser: Gjennomføringen av tiltaket forutsettes gjennomført og bekostet av tiltakshaver, og vil ikke medføre kostnader for Alta kommune. Vurdering: Planprogrammet vurderes å gi en god beskrivelse av tiltaket som planlegges etablert og av de relevante utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltaket. De ulike tema som skal konsekvensutredes og beskrives som en del av planprosessen vurderes å danne et godt grunnlag for endelig beslutning om hvorvidt råstoffområdet skal tillates etablert eller ikke. Det vurderes at Kommunestyrets vedtak av 25.10.16 er ivaretatt i planprogrammet og vil ivaretas i videre planprosess. Planadministrasjonen har gått gjennom innspillene som er kommet inn i høringsfasen, og konstaterer at forslaget til planprogram i stor grad er dekkende for de utredninger som er påkrevd i saken. Planadministrasjonen vil med bakgrunn i dette anbefale at planprogrammet godkjennes. Side 6 av 25
Sak 38/17 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ELVEBAKKEN-RISHAUGVEIEN Saksbehandler: Lise Amundsen Arkiv: PLNID 19980022 Arkivsaksnr.: 16/5063 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 20.06.2017 38/17 Planutvalget 07.06.2017 Administrasjonens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-12 vedtas detaljregulering for endring av reguleringsplan for Elvebakken-Rishaugveien, bestående av plankart datert 06.03.17, bestemmelser og planbeskrivelse datert 24.05.17. 2. Opparbeidelseskostnader av trafikksikkerhetstiltak, jf. bestemmelsenes pkt. 4.2., dekkes av kommunen på inntil kroner 100 000,- (investeringsprosjekt K158-tilrettelegging nye boligfelt). Evt. resterende beløp dekkes av utbygger/tiltakshaver(einvik/heitmann). SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart, datert 06.03.17 2. Planbestemmelser, datert 24.05.17 3. Planbeskrivelse med vedlegg, datert 24.05.17 Andre saksdok.: Øvrige saksdokumenter finnes på saksnummer 16/5063. Bakgrunn: Kommunestyrets vedtok 21.11.16 igangsetting av endring av reguleringsplan for Elvebakken- Rishaugveien. Planarbeidet tar utgangspunkt i søknad om mindre endring av reguleringsplan fremmet av Vegar og Evie Einvik-Heitmann. Planprosess gjennomføres av Alta kommune. Planutvalget vedtok i møte 22.03.17 at planforslaget skulle legges ut til offentlig ettersyn. Planen fremmes nå til sluttbehandling. Planforslag: Hensikten med planen er å legge til rette for adkomst til eiendom gnr./bnr. 31/532. Side 7 av 25
Sak 38/17 Planforslaget består av plankart (vedlegg 1), planbestemmelser (vedlegg 2) og planbeskrivelse med vedlegg (vedlegg 3). For øvrige detaljer vises det til plandokumentene. I planbeskrivelsens kapittel 4 er det gitt en sammenfatning av justeringer som er gjort siden planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn. Høring/merknader: Under offentlig ettersyn kom det inn til sammen 6 høringsuttalelser. Det er ingen innsigelser til planforslaget. En oppsummering av innkomne høringsuttalelser under offentlig ettersyn med administrasjonens kommentar er gjengitt i planbeskrivelsens vedlegg 2. Innkomne innspill har fokus på små detaljer i planforslaget og er ingen hindring for vedtak av plan. Økonomiske konsekvenser: Opparbeidelseskostnader av trafikksikkerhetstiltak som følge av planendringen anslås å påløpe inntil kroner 150.000,-. Vurdering: Trafikale løsninger Administrasjonens tilnærming til saken er at skiltforskriften åpner for begrenset kjøring langs g/s-veier til eiendommer i de tilfeller man ikke finner annen god løsning. Planmyndigheten har vurdert helheten og satt situasjonen i sammenheng med slike tilfeller av blandet trafikk i nærområdet. I bunnen av Rishaugveien (nordvestlig retning) har følgende 6 boligeiendommer tillatelse til å nytte gangveien som kjøreadkomst: 31/344, 430, 429, 217, 798, 853. I sørøstlig retning har gnr./bnr. 31/65 tillatelse til å bruke gangveien Flåten som kjøreadkomst til boligen. Planen sikrer gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak som består av et krysningssted/gangfelt som leder myke trafikanter fra Rishaugveien over Altagårdsveien mot Elvebakken skole og dagens fortau. Gangfeltet skal være opphøyet og skal ha intensivbelysning jf. kommunal veilysnorm. Skilting inngår også i opparbeidelsen. Gangfelt med opphøyning vil i tillegg også bidra til å tvinge farten ned på biltrafikk som skal passere. Kommunalteknikk er kjent med at det er behov for en oppgradering av trafikksikkerheten i dette området, og har akseptert den foreslåtte løsningen. Planavdelingen vurderer totalt sett at man ender opp med en akseptabel løsning i krysset som forbedrer trafikksikkerheten etter etablering av tiltak. Rishaugveien skal fortsatt være permanent avstengt med bom, jf. planutvalgets vedtak 01.06.99. Planendringen vil altså ikke utgjøre fare for gjennomkjøring på g/s-veien da utkjøringen skjer opp mot Altagårdsveien. Formålet med reguleringsplanen for Elvebakken- Rishaugveien (vedtatt 1998) var å legge til rette for trygg gangvei for skolebarn ved Rishaugveien, mellom E6 og Elvebakken skole. Dette må vurderes i kontekst med datidens relativt høye ÅDT hvor all biltrafikk til og fra Elvebakken skole og Elvebakken kirke ble kanalisert via Rishaugveien. Ved å stenge Rishaugveien for gjennomkjøringstrafikk har man Side 8 av 25
Sak 38/17 oppnådd målet med å skape en trygg skolevei. Planadministrasjonen vurderer ikke at reguleringsplanens intensjon forringes av denne endringen. Klimavernsone Inngrepet i eksisterende klimavernsone vurderes ikke å ha særlig negativ betydning for skog som klimavern da tiltaket opparbeides etter tidligere etablert vei til tomta. Det henvises for øvrig til skogbrukssjefens vurdering jf. skogbrukslovens 12 (se innspill i planbeskrivelsens vedlegg 2). Risiko- og sårbarhetsmessige forhold Som et ledd i planprosessen er det utarbeidet en forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til planområdet, jf. planbeskrivelsens vedlegg 3. Det er ikke avdekket forhold i og rundt planområdet som skulle tilsi at planlagt tiltak ikke bør eller kan gjennomføres. Vurdering av Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldlovens (nml.) 7 skal prinsippene i nml. 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det er planadministrasjonens vurdering at naturmangfold og økosystemer ikke vil bli nevneverdig berørt av omsøkte endring. En videre vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 anses derfor ikke relevant i denne saken. Konklusjon Planadministrasjonen vil etter en samlet vurdering anbefale at planforslaget vedtas. Administrasjonen anbefaler at Alta kommune dekker inntil 100 000,- av opparbeidelseskostnader for trafikksikkerhetstiltak, evt. resterende beløp bør dekkes av utbygger av den private kjøreveien til eiendom gnr./bnr. 31/532. Side 9 av 25
Sak 39/17 PLANFORESPØRSEL BOLIGER ÅSVEIEN 46, 48 MFL. Saksbehandler: Nadine Ekløf Arkiv: PLNID 20100006 Arkivsaksnr.: 15/5505 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/17 Planutvalget 07.06.2017 Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-3 anbefaler planutvalget igangsettelse av privat reguleringsplanarbeid som foreslått av Åsveien Bolig AS med følgende vilkår/føringer: 1. Område øst for adkomstvei til eiendom gnr/bnr 28/131 skal fortsatt være grøntstruktur og reguleres til «naturområde». 2. Furutrær på FEFO-grunn skal i all hovedsak vernes/bestå. 3. Maks antall boenheter skal være ca. 15. 4. Lekeplass skal fortrinnsvis løses innenfor nytt boligområde og ikke inne på grøntstrukturen. 5. Bygninger og infrastruktur skal tilpasses terrenget. SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg: 1. Konseptforslag boliger i Åsveien med vedlegg, datert 15.05.17 Bakgrunn Side 10 av 25
Sak 39/17 Fig 1: Planstatus med markert omsøkt område. Haldde arkitekter AS har på vegne av Åsveien Bolig AS rettet en henvendelse til Alta kommune om oppstart av privat regulering av sin egen eiendom gnr/bnr 28/90 (Åsveien 48), og eiendommene 28/240 (privat) og 28/1 (FEFO). Området som eies av FEFO er avsatt til grønnstruktur i Kommuneplanens arealdel for Alta og tiltakshaver ønsker en avklaring for dette området. Av søknaden fremgår det at man ønsker å oppføre 20-30 nye boenheter i varierende størrelse på omsøkte eiendommer med adkomst via eksisterende avkjørsel fra Åsveien. Det er beskrevet to forskjellige alternativ for området i søknaden. Planstatus Fig 2: Planstatus. Gjeldende plan for området er Kommuneplanens arealdel for Alta (vedtatt 21.06.11), der eiendom 28/90 og 28/240 er avsatt til boligbebyggelse og 28/1 til grønnstruktur og vei. I kommuneplanens arealdel er det satt et generelt plankrav ( 1.1), men det finns tilfeller når man kan få unntak fra plankravet ( 1.1.2). Tiltaket her har mange boenheter og utløser krav om detaljregulering. Vurdering Generelt Tiltakshaver har i innsendt begrunnelse/søknad beskrevet 2 alternativer på utbygging i området. Alternativ 1 viser syv mindre bygninger i området, inkludert grønnstruktur som Finnmarkseiendommen eier, med 30 boenheter. Alternativ 2 legger til rette for fire bygninger med 28 boenheter og da er kun en mindre del av grønnstrukturen med i planområdet. Ingen av alternativene legger opp til nye eneboliger. Det kan i dette område bli krevende å finne gode løsninger for parkering for et større antall boenheter. All parkering er på bakken i begge forslagene og det er lite egnet uteoppholdsareal igjen rundt byggene. Side 11 av 25
Sak 39/17 Fig 3: Alternativ 1 med 30 boenheter, ingen eneboliger. Fig 4: Alternativ 2 med 28 boenheter i 4 blokk, ingen eneboliger. Fortetting Planadministrasjonen vurderer fortetting i sentrale deler av Alta som svært positiv. Samtidig er det viktig at kvalitet kommer foran kvantitet i alle planer. Området i søknaden er til en viss grad godt egnet til fortetting. Tilrettelegging for fortetting i eneboligfelt bør skje med tanke på de bygg som allerede er etablert i området. Planadministrasjonen vurderer at 20-30 boenheter er for mange for området i begge de framlagte alternativene. Den eiendom som tiltakshaver eier (gnr/bnr 28/90) er plassert nederst i området mot universitetet og her er det lettere å plassere større bygninger da eiendommen vender seg bort fra de andre eneboligene. På grunn av det store antallet boenheter er det lite grønne areal/uteareal igjen, da mye av dette fylles på av veiareal og parkeringsplasser. Dette er et problem planadministrasjonen ser i flere fortettingsplaner med en for høy utnyttelse. Grønnstruktur Det er stor press på grøntareal sentralt i Alta. Kommuneplanen og kommunen har en streng forvaltning av grøntareal. Det er ikke bestandig grønne areal har en spesifikk bruk eller plan. Side 12 av 25
Sak 39/17 Planen for et slikt område er iblant kun formålet å være grønt, en lunge midt i byen som ikke er/skal bli videreutviklet. I søknaden nevnes i forbindelse med alternativ 2 at lekeplassen til boligene skal plasseres på grønt areal. Når det gjelder forskjellige krav som skal løses i en reguleringsplan, bør disse formål løses på egen eiendom innenfor boligformålet. Grøntstrukturen i sentrale Alta er svært viktig. Trær gror langsomt i Alta og det er vanskelig å erstatte disse. Planadministrasjonen vurderer at lekeplassen fortrinnsvis ikke skal plasseres i grøntstrukturen. Ved å bygge ned deler av grøntstrukturen kan kvaliteten gå ned og det nett med grønne areal som er nå mister sin funksjon som mellomrom mellom husene. Adkomst/trafikale løsninger Begge alternativene legger opp til store asfaltflater da det er vei og parkeringsplasser utenfor alle bygninger. Det kan være vanskelig å legge til rette for en så stor andel boenheter i et område med store høydeforskjeller uten å tilrettelegge for bedre og mer infrastruktur. Eksisterende boliger må i begge alternativene kjøre lenger for å nå sin eiendom. En ny adkomstvei ned i området må tilrettelegges med tanke på myke trafikanter. Søknaden har ikke en beskrivelse av inngrep i terrenget, men situasjonsplanene viser store flater. Dette skal utredes videre i planarbeidet og tilpasses eksisterende terreng så langt det er mulig. Berørte parter Omsøkt område har flere interessenter, og det har kommet inn 2 konkrete søknader til kommunen om å få bygge eneboliger på eksisterende grøntstruktur. Begge søknadene har kommet etter møte med eier av eiendom 28/90 i 2015. Først har Martin Wollman Strøm søkt FEFO om å få fradele og oppføre en enebolig på grønnstrukturen i østre delen. Da området er avsatt til grønnstruktur har FEFO sagt nei til salg før formålet er avklart med Alta kommune. Søknad 2 kommer fra Tom og Tanja Skoglund som vil bygge to eneboliger mot vest i grøntstrukturen. Denne søknad har kommet som et innspill til revisjonen av kommuneplanen. De har også vurdert å fremme sin sak som en reguleringssak eller disp. sak, men har kommet frem til at de har fremmet forslag gjennom revisjon av KPA. Dersom det anbefales oppstart av omsøkt planarbeid der deler av grøntstrukturen skal bevares, blir det ikke plass til omsøkte eneboliger i området. Planadministrasjonen vurderer da disse to søknadene som behandlet i denne saken og de vil derfor ikke bli vurdert på nytt i revisjonen av kommuneplan. Konklusjon Planadministrasjonen anbefaler at tiltakshaver ikke knytter seg for sterkt opp til de to forslagsskissene, da det er viktig å se på en helhetlig løsning. I videre planarbeid skal adkomst, parkering, lekeplass og uteoppholdsareal vektlegges og om dette blir vanskelig innenfor avsatt område, er det et signal om at det kan være lagt opp til for mange boenheter. Etter en helhetlig vurdering vil planadministrasjonen tilrå at det startes opp privat regulering som foreslått av Åsveien Bolig AS. Reguleringen skal utføres i tråd med vilkår i innstillingen. Side 13 av 25
Sak 40/17 KLAGEBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR KVITBERGET BOLIGFELT Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: PLNID 20150006 Arkivsaksnr.: 15/5515 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/17 Planutvalget 07.06.2017 Administrasjonens innstilling: Klage fra Liv Unni Opgård tas ikke til følge. I samsvar med plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagen fylkesmannen for videre behandling. Klagen gis ikke utsettende virkning. Klage fra Advokatfirmaet Finn AS tas ikke til følge. I samsvar med plan- og bygningslovens 1-9 oversendes klagen til fylkesmannen for videre behandling. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Klage fra Liv Unni Opgård, datert 12.04.17 2. Klage fra Advokatfirmaet Finn AS, datert 21.04.17 3. Saksprotokoll fra sluttbehandling i kommunestyret 06.03.17 4. Saksutredning til sluttbehandling, med vedlegg a. Plankart, dater 07.02.17 b. Bestemmelser og retningslinjer, datert 07.02.17 c. Planbeskrivelse med vedlegg, datert 13.02.17 i. Referat fra oppstartsmøte ii. Innspill iii. Forenklet ROS-analyse iv. Geoteknisk vurdering v. VA-notat Andre saksdok.: Sakens øvrige dokumenter finnes på sak 15/5515 og 15/871. Bakgrunn: Kvitberget ble i kommuneplanens arealdel, vedtatt 21.06.2011, avsatt til boligformål. Feltet skulle reguleres til 15 eneboliger i kommunal regi. I følge kommuneplanen skulle området reguleres i 2015-2025, men var avhengig av utbyggingen av avløpsledning til Tverrelvdalen. Side 14 av 25
Sak 40/17 Detaljreguleringen er utarbeidet av Rambøll AS, på vegne av Alta kommune v/avd for samfunnsutvikling, og ble vedtatt i kommunestyret 06. mars 2017 sak PS 15/17. Planvedtaket ble kunngjort 21.03.17 på Alta kommunes nettsider, brev til berørte parter og myndigheter og annonse i Altaposten. I henhold til forvaltningsloven har berørte parter tre uker klagefrist etter kunngjøring av vedtatt plan. Kommunen har mottatt to klager på reguleringsplanen. Begge klagene er fremmet innenfor klagefristen, av parter med rettslig klageinteresse. Begge klagene er knyttet til løsningen for adkomsten til feltet, og begge klagene vurderes i dette saksfremlegget. Klage 1: Liv Unni Opgård (vedlegg 1) Klager ber om utsatt iverksetting av planvedtaket inntil klagen er behandlet. Klager kan ikke se at det er utredet alternativer til adkomsten, f.eks via hundehotellet. Hun påpeker at den regulerte adkomsten har store negative konsekvenser for hennes næringsvirksomhet/gårdsdrift og krever at veialternativ via hundehotellet utredes. Hun påpeker også at det i Alta er bygget flere veier med større stigning enn adkomsten til Kvitberget, eksempelvis til boligfeltene i Saga. Klager påpeker videre at de berørte jordbruksarealene er blant de beste i Alta, og gir på grunn av kvaliteten mulighet til både å fulldyrke og benytte som beiteareal, og hun kan vanskelig se at Alta kommune kan finne en fullgod erstatning for disse arealene. Hun disponerer andre arealer i området, men driften kan ikke flyttes dit da det eneste egnede stedet kommer i konflikt med byggeforbudet under den nye kraftlinja (420 kv) Balsfjord Skaidi. Hun ber om at kommunen tar hensyn til jordvern og rødlista arter i området, samt fortsatt drift av gården i flere år fremover. Klager trekker avslutningsvis frem at hun frykter konsekvensen av reguleringsplanen ikke bare gir tap av areal, men også at de gjenværende oppdyrka arealene vil bli stående under vann langt utover våren på grunn av dårlig drenering i leira. Klage 2: Advokatkontoret Finn AS på vegne av Hans Arvid Sætrum (vedlegg 2) Klagen gjelder adkomstveien til Kvitberget boligfelt, og det hevdes kommunen har begått saksbehandlingsfeil jf. forvaltningslovens 28 og 32 jf. 17. Dette fordi trasevalget for adkomstveien er gjort uten at saken er godt nok opplyst. Det er ikke gjort grundig nok vurdering av andre alternativer sett opp i mot hvilke negative konsekvenser den vedtatte adkomstveien har for Hans Arvid Sætrum, og naboeiendommens bruk av området til landbruk. I klagebrevet er det punktvis gått nærmere inn på hvilke saksbehandlingsfeil man mener kommunen har gjort. Disse er punktvis presentert og besvart nedenfor. I klagebrevet fremmes også flere forslag til alternative traseer, og disse vil også kommenteres nærmere nedenfor. Det anføres at vedtaket er ugyldig, må oppheves og hjemvises til ny behandling hos kommunen. Alternativt kan kommunen omgjøre vedtaket etter fvl. 35, samt foreta en ny og korrekt behandling av adkomstveien. Side 15 av 25
Sak 40/17 Vurdering: I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er dermed kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, hva arealene skal benyttes til og hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan. Plan- og bygningslovens intensjon er at innhold av reguleringsplanene, innen lovens ramme, er lagt til kommunestyrets frie, skjønnsmessige vurdering. Hverken grunneiere, rettighetshavere, naboer eller interesseorganisasjoner har krav på at en reguleringsplan blir gjennomført i samsvar med deres ønsker. Vurderingene knyttet til reguleringen må være basert på reguleringsmessige hensyn, og ikke for eksempel ha til formål å ramme en spesiell grunneier eller andre interessenter. I tillegg må vurderingene bygge på en forsvarlig saksbehandling og riktig faktisk grunnlag. Klage 1: Liv Unni Opgård (vedlegg 1) Kommuneplanens arealdel legger til grunn at alle som planlegger og bygger kommunale veier i Alta kommune skal følge kommunes veinorm. Denne er første gang vedtatt i 19. sept. 2011. I klagen trekkes spesielt adkomsten til boligfeltene i Saga fram som eksempel på adkomstvei med stor stigning. Denne veien er regulert og opparbeidet før den kommunale veinormen ble vedtatt. Planadministrasjonen er klar over at denne har en løsning som ikke er ideell, og i forbindelse med reguleringsplanen for Aspemyrabrinken er adkomstveien omregulert og det er tatt grep for å bedre forholdene på denne veien. Planadministrasjonen vil også påpeke at selv om det finnes eksempler i Alta på boligområder med adkomstveier som har for bratt stigning eller på andre måter ikke oppfyller kravene i kommunal veinorm for Alta, betyr ikke dette at man ved etablering av nye boligfelt skal legge opp til tilsvarende løsninger. Nye planer følger det til enhver tid gjeldende regelverk. Som også omtalt i planbeskrivelsen (kap 3.4 og 5.10) gir den vedtatte adkomstløsningen en svært uheldig konsekvens for Liv Unni Opgård, gjennom tap av dyrka mark. Valg av adkomstløsning er omtalt i planbeskrivelsens kapittel 3.4 og 5.19. På grunn av stigningsforhold innenfor boligfeltet, samt kvikkleire i området ned mot Tverrelvdalsveien lot det seg dessverre ikke gjøre å legge adkomstveien langs eksisterende veitrase inn i området. Denne løsningen ville være foretrukket også av planadministrasjonen, og den ble grundig vurdert før man endte opp med den løsningen som er presentert i planforslaget. Vurdering av om utsatt iverksetting I klagebrevet reiser Liv Unni Opgård krav om utsatt iverksetting av reguleringsvedtaket jf. forvaltningslovens 42. Når det gjelder krav om utsatt iverksetting må kommunen gjøre en helhetligvurdering om dette skal imøtekommes. Reguleringsplanen har vært gjennom varsel om oppstart, offentlig ettersyn og politisk behandling og blitt enstemmig vedtatt. Merknader og protester fra naboer, og Liv Unni Opgård spesielt, er kommentert i saken og gjort kjent for kommunestyret. Administrasjonen kan ikke se at det i klagen er fremsatt nye argumenter som skulle tilsi at vedtaket bør endres. Med tanke på den prosess som må gjennomføres med detaljprosjektering og grunnerverv før man kan gå i gang med utbyggingen av feltet, er det ingen fare for at det gjøres irreversible inngrep på klagers eiendom før klagen er avgjort. Men det vil være svært uheldig for den videre framdriften av prosjektet og tilgangen på boligtomter i Tverrelvdalen dersom denne delen av prosessen må utsettes til klagen er endelig avklart. Side 16 av 25
Sak 40/17 Basert på dette vil administrasjonen anbefale at klagen fra Liv Unni Opgård ikke gis utsettende virkning. Klage 2: Advokatkontoret Finn AS (vedlegg 2) Påstandene fra klagebrevet angis i kursiv, planadministrasjonens svar i vanlig skrifttype. 1. Begrunnelse for valg av trase a. Hevder at begrunnelse for avvisning av alternativ trase ikke er basert på dokumenterbare fakta, kun synsing. Viser til at hverken avvist eller valgt trase er kostnadsberegnet. At adkomstveien via Borrasveien og Hunde- og kattehotellet ble avvist i en tidlig fase er begrunnet ved at selve adkomstveien er lang, og vil kreve oppgradering av Borrasveien fra Tverrelvdalveien. Dette står i planbeskrivelsen kap 3.4, og er etter planadministrasjonens syn dermed tilstrekkelig dokumenterbart. En avstand på i overkant av 900 m fra avkjøring Tverrelvdalsveien til starten på boligfeltet er åpenbart lengre enn de drøye 300 m i vedtatt trase. Den alternative traseen er ikke kostnadsberegnet eller tegnet ut, fordi man allerede før den var tegnet ut så at denne løsningen ville kreve mer vei, og gi lavere utnyttelse av boligfeltet enn det andre alternativet. Med tanke på adkomst fra Tverrelvdalsveien via eksisterende veitrase på 38/236 er det tegnet ut og vurdert flere ulike mulige løsninger, før man har kommet fram til den vedtatte løsningen. b. Påstand om at Rambøll kun har vurdert en trase fordi dette er den eneste kommunen har bestilt. Kommunen bestilte at man skulle finne en god løsning for adkomst, og både vedtatt løsning, alternativet via Borrasveien forbi Hunde- og kattehotellet, og mulighet for adkomst via adkomstveien ved skolen ble vurdert. Vurderingene er gjort på bakgrunn av befaring i området og sett i sammenheng med terrenganalyser av planområdet. At dette kanskje ikke kommer godt nok fram i planbeskrivelsen er en annen sak, men påstanden er om at kun en løsning er vurdert er urimelig og feilaktig. c. Kommunen har benyttet formuleringen «svært lang vei» uten å definere hva som ligger i vurderingen, hvor man måler fra og hvorfor. Se kommentar til punkt a). d. Savner begrunnelse for hvorfor kun den valgte adkomsten ville kunne forlenges til Fallsen-området for å gi adkomst også hit. Kommunen sier ikke at kun den valgte adkomstløsningen kan forlenges til Fallsen-feltet. Men, som også planforslaget viser (kap 5.16), stilles det etter kommunal veinorm andre krav til veiklassifisering og utforming for en adkomstvei som skal dekke både Kvitberget og Fallsenfeltet, enn en som kun skal dekke boligene i Kvitberget. Å tilrettelegge for at hele veisystemet gjennom Kvitberget-feltet skal være dimensjonert for trafikken som i fremtiden skal inn i Fallsen-feltet vil beslaglegge et mye større areal, og gi en mye dårligere utnyttelse av Side 17 av 25
Sak 40/17 boligfeltet. En adkomst via Borrasveien til Fallsen-feltet ville i tillegg til å gi færre tomter i Kvitberget, føre til at gjennomgangstrafikken til Fallsen-feltet berørte hele boligfeltet i stedet for de 4-5 nederste tomtene. Slik sett ville det være mindre hensiktsmessig å tilrettelegge for en kobling til Fallsen-feltet ved de andre adkomstalternativene. Planadministrasjonen vil understreke at muligheten for kobling til Fallsen-felte ikke har vært utslagsgivende for valg av løsning, men det er en positiv mulighet som kan være med å sikre utvikling også av dette feltet når vi vet hvilke geotekniske utfordringer man kommer til å møte også i det planarbeidet. 2. Ulemper ved valgt trase a. Adkomstveien blir liggende under 10 meter fra klientens bolig, som medfører en betydelig ulempe for ham mtp. fremtidig trafikkbelastning. Det er uklart for planadministrasjonen hvilken bolig det henvises til i klagen. På eiendommen til klager er det i dag to aktuelle bygg. En hytte innenfor området som er regulert til boligfelt, og et hus ved skolen. Hytta ligger i henhold til vedtatt reguleringsplan i overkant av 10 m fra regulert veikant, 14 m fra senterlinje vei, mens eksisterende bolighus ligger 12 m fra regulert veikant, 15 m fra senterlinje vei. Det vil åpenbart bli en ny situasjon for grunneier i forhold til dagens trafikk, men trafikkbelastningen vil være liten. b. Adkomstveien vil ødelegge eiendommens historiske særpreg og naturlige gårdstun, og vil ha verdireduserende effekt på eiendommen. Adkomstveien er lagt med utgangspunkt i eksisterende veitrase inn på eiendommen, men tilpasset ny standard og flyttet noen meter bort fra boligen i sør-østlig retning. Planadministrasjonen har vanskelig for å se hva som menes med at en adkomstvei som ligger lenger bort fra bygningene på tunet ødelegger det naturlige gårdstunet, all den tid eiendommen per i dag heller ikke har et klart definert tun i tradisjonell forstand. Tilrettelegging av offentlig infrastruktur kan også gi en verdiøkning i områder med eldre boligbebyggelse. c. Utkjøring til hovedveien i Tverrelvdalsveien vil medføre en mindre trafikksikker løsning enn alternativene. Utkjøring til Tverrelvdalsveien er i tråd med vegnormen og utformet med trafikkøy, samt at gang- og sykkelveien legges om slik at det er plass til en bil mellom gang- og sykkelveien og Tverrelvdalsveien, for bedre siktforhold. Løsningen er valgt i samarbeid med Statens Vegvesen, på grunn av kryssets nærhet til Tverrelvdalen skole. På bildet under vises avkjøring i reguleringsplan, med dagens situasjon lagt over i transparent rosa (kjørevei) og lilla (g/s-vei). Side 18 av 25
Sak 40/17 d. Veien beslaglegger dyrket areal på eiendommen, og medfører at utleid dyrket areal til eiendommen 23/208 vil bortfalle. Henviser til innsigelser fra Alta kommune, næring og landbruk, Finnmark bondelag og Liv Unni Opgård. Planadministrasjonen er enig i at det er en svært uheldig konsekvens av valgt trase at veien beslaglegger dyrka areal på eiendommen 23/208. Planadministrasjonen vil derimot påpeke at den regulerte veitraseen ikke berører dyrka areal på klagers eiendom 38/236, og dermed kan ikke planadministrasjonen se at det kan medføre bortfall av utleid dyrket areal til 23/208. Planadministrasjonen vil også påpeke at Finnmark Bondelag, Liv Unni Opgård og Alta kommune, næring og landbruk ikke har hatt innsigelser til planen, men merknader til utformingen. Administrasjonens kommentarer til merknadene fremkommer i planbeskrivelsens kapittel 7.3, referat av innspill ved offentlig ettersyn. e. Kommunen har ikke på tilstrekkelig vis behandlet problemstillingen om at Opgårds drift på gården vanskeliggjøres av adkomstveien. Det er en saksbehandlingsfeil at kommunen begrunner beslagleggelsen av jordbruksareal med behovet for tomter, da det ikke er boligfeltet, men adkomsten som er problemet. Som det sies i klagen er det ikke boligfeltet, men adkomsten som er problematisk. Planadministrasjonen er for så vidt enig i dette. Et boligfelt må like fullt ha en adkomst, og denne adkomsten må tilfredsstille krav til dimensjonering, utforming og trafikksikkerhet stilt i blant annet kommunal veinorm for Alta kommune. Etter en helhetlig vurdering av de Side 19 av 25
Sak 40/17 terrengmessige forutsetningene innenfor selve boligfeltene, samt grunnforhold og mulige alternative løsninger for adkomst og behov for kopling til Fallsen-feltet kom man fram til at den vedtatt regulerte adkomsten var den beste løsningen for adkomst til feltet. Kommunen er bevisst på at løsningen skaper driftsmessige utfordringer for Liv Unni Opgård, og det er kommunes ansvar i det videre arbeidet å finne løsninger som minimerer disse utfordringene. 3. Alternative trasevalg a. I og med at det kreves at vedtaket oppheves og hjemvises til ny behandling er det viktig å påpeke alternative trasevalg inn til boligfeltet, og da med en begrunnelse ut i fra relevante samfunnsmessige hensyn. Vurderingen gjøres med bakgrunn i: i. Hensiktsmessig utforming minimering av ulemper for grunneier (avstand til eksisterende bygg) ii. Hvilket areal som beslaglegges iii. Trafikalavvikling iv. Avstand fra Tverrelvdalsveien til boligfeltet v. Fremtidig adkomst til Fallsen-feltet vi. Grunnforhold Beste samfunnsmessige løsning må velges, og så får det være opp til kommunen å vurdere om feltet har en fornuftig økonomisk forutsetning med valgte løsning. Kriteriene som her foreslås for vurdering av trasevalg er de samme som kommunen har benyttet i planarbeidet. I vurdering av punkt 1 Hensiktsmessig utforming, har kommunen lagt vekt på hensiktsmessighet i forhold til kravene som stilles i kommunal veinorm og terrengforholdene i område og med tanke på trafikksikkerhet. De konsekvensene som trasevalget har for naboeiendommene 38/208 og 38/236 er kommunen bevisst på, og man har likevel kommet fram til at denne løsningen er den som på best mulig måte løser adkomst til Kvitberget som steg 1 på løsningen av tomtebehovet i Tverrelvdalen. Muligheten for kobling til Fallsen-feltet er viktig for å åpne for videre planlegging av Fallsen-feltet uten å igjen måtte beslaglegge store deler landbruksjord for en ny veitrase over kvikkleiremark. I klagebrevet er det foreslått flere alternativer til adkomst inn i feltet. Administrasjonen vil komme med noen kommentarer til disse forslagene: Side 20 av 25
Sak 40/17 Alternativ 1: Fra Borrasveien og inn i feltet på den nord-vestlige spissen Svært bratt terreng i selve angrepspunktet til feltet. Løsningen fremstod som lite aktuell ved befaring i terrenget ved oppstart av planarbeidet. Deltakere på befaringen var kommunens saksbehandler, plankonsulent fra Rambøll og landskapsarkitekt fra Rambøll. Traseen går i et kjent kvikkleireområde, og berører landbruksarealer. Det vil ikke være mulig å legge traseen direkte i tomtegrensa som på skissen, så tap av landbruksarealer vil også her være merkbart selv om det er andre grunneiere som er berørt. En adkomst her vil sannsynligvis føre til redusert antall tomter i feltet. Alternativ 2: Fra Borrasveien og via Alta hunde- og kattehotell Veien vil gå like forbi hunde- og kattehotellet. Avstand fra Tverrelvdalsveien til angrepspunkt i feltet er i overkant av 900 meter. En adkomst her fører til tap av minst to potensielle tomter, trolig flere dersom vegen skal dimensjoneres for videre adkomst til Fallsen-feltet. Alternativ 3: I tomtegrensen mellom 38/236 og 38/58 Traseen berører landbruksjord, i minst like stor grad som både alternativ 1 og vedtatt løsning. Terrenget er like bratt inn i feltet som vedtatt trase, men krysser et område som ble tatt ut av reguleringsplanen på grunn av kvikkleire og berører i dermed i større grad de deler av området hvor det er påvist kvikkleire. Traseen berører også arealet avsatt til motfylling/stabiliseringstiltak for kvikkleire i forbindelse med vedtatt løsning. Side 21 av 25
Sak 40/17 Konklusjon Planadministrasjonens vurdering er at klagene ikke inneholder noen nye momenter som tilsier at disse skal tas til følge. Klagene oversendes Fylkesmannen i Finnmark for endelig avgjørelse. Side 22 av 25
Sak 41/17 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 16/108 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 41/17 Planutvalget 07.06.2017 28/17 Hovedutvalg for helse- og sosial 30.05.2017 33/17 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 19.05.2017 27/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 01.06.2017 Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 11-2 og 11-15 vedtar kommunestyret revidering av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017-2029, datert 16.05.17 Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 30.05.2017: Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 30.05.2017: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 11-2 og 11-15 vedtar kommunestyret revidering av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017-2029, datert 16.05.17 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den 19.05.2017: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den 19.05.2017: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 11-2 og 11-15 vedtar kommunestyret revidering av Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017-2029, datert 16.05.17 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017-2029, datert 16.05.17 Andre saksdok.: Dokumenter i 17/108 Side 23 av 25
Sak 41/17 Bakgrunn: Det er et krav fra Kulturdepartementet om at alle kommunene må ha en kommunal plan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. Alta kommune utarbeider sin plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv som en kommunedelplan, i henhold til plan og bygningslovens 11-1. Kommunedelplanen et politisk dokument som skal være et styringsredskap for å nå kommunens mål innenfor området. Kommunedelplanen revideres hvert 4. år. Planen følges av et handlingsprogram med tiltak for gjennomføring av målsettingene. Handlingsprogrammet revideres årlig. Alta kommune reviderte hele planen i 2012, og handlingsdelen ble sist rullert i 2016. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. Areal til anlegg må derfor følges opp i kommuneplanens arealdel. Planen er utarbeidet ved et samarbeid mellom virksomhetene for oppvekst og kultur, drift og utbygging, helse og sosial, avdeling for samfunnsutvikling og Alta idrettsråd. Følgende har vært med i arbeidsgruppa: Tor Helge Reinsnes Moen, kulturvirksomheten (leder) Per-Erik Bjørnstad, Miljø/park/idrett Gjermund Abrahamsen Wik, folkehelserådgiver/sykkelbyen Alta Veslemøy Grindvik, avdeling for samfunnsutvikling Kristin Tørum, Helse- og sosial Petter Oseberg, Alta idrettsråd Magni Breivik/Aina Nordstrand, Oppvekst Aase-Kristin H. Abrahamsen, kulturvirksomheten (sekretær) Kartløsning: Roy Knudsen, oppmåling og byggesak Styringsgruppe er rådmannens ledergruppe. Leder av prosjektgruppa har vært kulturleder. Kulturvirksomheten har hatt ansvaret for prosessen. Høring/merknader: Under offentlig ettersyn har det blitt orientert om planen i møter med eldrerådet, ungdomsrådet og rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Alta idrettsråd er representert i arbeidsgruppa. Det har vært informert om planen i interne møter i kommunen. Det har vært annonse i Altaposten og sak på kommunes hjemmeside. Det er sendt brev til berørte parter. I utleggingsperioden har det kommet inn innspill fra følgende: Hjemmeluft bygdelag Ungdomsrådet Kulturvirksomheten Miljø/park/idrett Side 24 av 25
Sak 41/17 Midtbakken grendelag Frisklivssentralen Eldrerådet Rådet for likestilling av funksjonshemmede Alle innspillene er vurdert i vedlegg 5 i planen. Økonomiske konsekvenser: I handlingsprogrammet for fysisk aktivitet er tiltakene dekt innenfor kommunens budsjett og gjennom ekstern finansiering. Mange av tiltakene er hentet fra kommunens virksomhetsplan. I handlingsprogrammet for anlegg er de kommunale anleggene som er bygd finansiert gjennom kommunale vedtak og spillemidler. Anlegg som er bygd av lag/foreninger er finansiert med spillemidler, 15 % kommunalt tilskudd, dugnad, gaver, lån og egenkapital. De anleggene som ikke er påbegynt har ikke dokumentert finansiering. Noen av de private anleggene er avhengig av særskilte kommunale vedtak. Før det kan sendes inn søknad om spillemidler må finansieringen være dokumentert. Pr. dato er det en venteliste på 15 % kommunalt tilskudd på kr. 206.533,-. Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en plan som berører flere tjenesteområder. Det blir opp til rådmannen og kommunestyret å prioritere tiltakene i virksomhetsplaner og budsjettarbeid. Vurdering: Det er ingen endringer på hovedstrategi, hovedmål og delmålene i forhold til forrige politiske behandling (utlegging offentlig ettersyn). For at planen skal bli mer konkret har vi under hovedmålet og under hvert delmål kommet med eksempler på tiltak. Under hvert delmål har vi også angitt hvem i Alta kommune som har oppfølgingsansvar. Kulturvirksomheten må være aktiv i forhold til planprosesser som berører delmålene. Følgende planer berøres: Rullering av handlingsdelen av Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Årlig rullering Kommunedelplan for skoler og barnehager. Planarbeidet er startet opp. Kommuneplanens arealdel. Planarbeidet er startet opp. Plan for offentlig uterom. Start rullering i 2018. Kommunedelplan for energi, miljø og klima. Planarbeidet startet opp. Folkehelse i Alta. Pågående planlegging Kommunedelplan for helse og sosial. Planarbeid startet opp. Alta kommunes årlige virksomhetsplan. Årlig rullering. Side 25 av 25