AG Byråene/AG1. Noter BKK konsern, Årsrapport Årsrapport Dette er en utskrift av BKKs årsrapport for 2007 som er publisert på internett.

AG Byråene/AG1 Årsrapport 2007 Dette er en utskrift av BKKs årsrapport for 2007 som er publisert på internett. Du finner den på www.bkk.no/aarsrapport2007

Selskapsfakta BKKs visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap. Vår kjernevirksomhet er produksjon, omsetning og transport av kraft. Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi sørge for sikker strømforsyning til hjem og bedrifter på Vestlandet. Vi tilbyr også løsninger innen energi, telekommunikasjon og trygghet til hjem og bedrifter. Basert på vår spisskompetanse om energi selger vi rådgivings- og entreprenørtjenester til næringslivet. Utbygging og drift av kraftverk, engrosomsetning av kraft, fjernvarme og salg av rådgivings- og entreprenørtjenester. Blant Norges største kraftprodusenter med 8,4 TWh (2007). Eierskap og drift av strømnett og salg av eksterne tjenester. Norges nest største distribusjonsnett med 175 000 kunder. BKKs kontaktpunkt mot kundene, som leverandør og kundesenter for alle våre konkurranseutsatte produkter. Blant de største bredbånds- leverandørene i vår region. Hendt i 2007 Omsetningsøkning på 255 mill. kroner sammenlignet med 2006. Fjernvarmesalget økte med 28 GWh, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som i løpet av året er koblet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 7 911 GWh. Dette er en økning på 4,4 prosent i forhold til 2006. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 prosent ved utgangen av 2007. Verdens første OCAS-anlegg ble satt i drift i BKKs nett. Dette er et radarbasert system som varsler flytrafikken om farlige kraftledninger og luftfartshinder. Gasskraftverk: Behovet for kraft øker i Bergensregionen. BKK søker om konsesjon for bygging av et nytt gasskraftverk med CO 2 -håndtering på Mongstad. Fiberutbygging til privatmarkedet på Vestlandet ble vedtatt i styret i BKK AS. Kundetjenester AS samler avregnings-, fakturerings- og inkassotjenester for BKK og Fjordkraft fra og med 1.1.2008. Varmepumpe: BKK startet salg av varmepumper.

Hovedtall Fra resultatregnskapet 2007 2006 2005 2004 2003 NGAAP NGAAP NGAAP Brutto driftsinntekter mill. kr 3 818 3 563 3 291 2 852 2 722 Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr 2 067 2 406 1 970 1 675 1 471 Driftsresultat (EBIT) mill. kr 1 556 1 879 1 444 1 162 955 Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr 186 151 142 95 152 Netto finansposter mill. kr 56-48 -255-365 -235 Resultat før skattekostnad mill. kr 1 611 1 831 1 188 797 720 Konsernresultat mill. kr 997 1 167 663 477 553 Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner 6 803 7 937 4 593 3 310 3 799 Fra balansen Eiendeler mill. kr 16 838 15 15 909 15 769 16 464 704 Egenkapital mill. kr 7 857 7 660 7 507 7 691 7 524 Netto rentebærende gjeld mill. kr 5 079 5 352 5 660 6 558 7 127 Sysselsatt kapital mill. kr 8 560 8 771 9 290 9 819 10 276 Anvendt kapital mill. kr 12 310 12 13 421 13 920 14 403 476 Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr 1 580 1 310 1 606 1 432 1 055 Utbetalt utbytte mill. kr 745 617 342 420 250 Utbytte pr aksje kroner 5 045 4 175 2 315 2 844 1 693 Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler mill. kr 511 527 527 513 516 Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr 115 50 41 46 Investeringer i ny kapasitet mill. kr 360 324 311 372 649 Likvide midler mill. kr 1 551 470 850 79 454 Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 4,1 4,3 3,6 2,7 3,1 Rentebærende gjeldsgrad prosent 39,3 41,1 43,0 46,0 48,6 Egenkapitalandel prosent 46,7 48,8 47,2 48,8 45,7

Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 54,1 67,5 59,9 58,7 54,1 ROACE før skatt prosent 18,0 21,5 15,1 11,6 9,3 ROACE etter skatt prosent 11,8 14,3 9,1 7,7 7,5 Avkastning på anvendt kapital prosent 9,8 11,2 7,4 5,7 5,8 Totalrentabilitet prosent 7,9 9,4 6,4 5,4 5,5 Egenkapitalrentabilitet prosent 13,0 15,4 8,4 6,1 7,2 Skatteprosent prosent 38,1 36,2 44,2 40,2 23,3 HMS-nøkkeltall Årsverk pr. 31.12 eks. lærlinger antall 986 952 962 962 943 Lærlinger antall 25 27 31 33 39 Kvinneandel prosent 20,7 20,6 20,2 19,7 17,7 Sykefravær prosent 5,4 5,2 5,1 5,0 4,9 Skadefraværsfrekvens (H1) 9 11 14 12 15 Skadefrekvens (H2) 20 20 26 25 26 Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh 6 661 6 660 6 608 6 531 6 531 Vannkraftproduksjon faktisk GWh 8 371 5 514 8 132 6 323 5 148 Installert ytelse (BKKs andel) MW 1 682 1 674 1 609 1 609 1 607 Magasinbeholdning GWh 2 598 2 948 2 708 2 234 1 960 Hel og deleide kraftverk antall 32 33 32 31 31 Andel kraftproduksjon i Norge % 6,1 4,6 5,9 5,7 4,8 Systempris - Nord Pool øre/kwh 22,4 39,1 23,5 24,2 29,1 Nettvirksomhet NVE-kapital mill. kr 2 849 2 993 3 045 3 112 3 190 Avkastning på NVE-kapital prosent 6,4 8,5 6,8 8,8 9,6 Mer/mindre inntekt, saldo mill. kr 81 110 119 306 343 Levert energi regionalnett GWh 7911 7 578 7 332 6 625 6 160 Levert energi distribusjonsnett GWh 4858 4 776 4 860 4 605 4 459 Fjernvarme Varmeproduksjon GWh 158 130 129 113 29 Elkraftproduksjon GWh 56 58 57 48 55

Bredbånd Omsetning mill. kr 297 254 195 161 182 Varekostprosent prosent 40 44 36 41 48 EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat (EBIT) Resultat per aksje (Earnings Per Share) Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat BKK-konsernets andel av resultat/ Antall aksjer i morselskap Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. - Kortsiktige finansielle plasseringer Sysselsatt kapital Varige driftsmidler + Immaterielle eiendeler + Fordringer + Varer - Avsetning for forpliktelser - Betalbar skatt - Annen rentefri gjeld Anvendt kapital Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Vedlikeholdsinvesteringer Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Likvide midler Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer FFO interest coverage (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader Rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) Egenkapitalandel (Egenkapital x 100) / Eiendeler EBITDA-margin (Driftsresultat før avskrivninger x 100) / Brutto driftsinntekter ROACE før skatt Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital ROACE etter skatt (Resultat etter skatt + (Finanskostnader x 0,72) - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) / Gjennomsnittlig anvendt kapital Totalrentabilitet (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatt x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Skatteprosent Skattekostnader / Resultat før skatt

Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer NVE-kapital Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Offentlig på www.nve.no Avkastning på NVEkapital Driftsresultat x 100 / NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter(inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Varekostprosent Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning

Finansiell informasjon Verdijustert balanse Oppstillingen nedenfor er basert på en verdi på 2500 kr/mwh middelproduksjon i kraftverk eiet av BKK og tilknyttede selskaper. I tillegg er fremtidige kontant-strømmer for rentebærende gjeld diskontert til nåverdi. Øvrige balanseposter anses bokført til virkelig verdi. Verdijustert 2007 Regnskap 2007 Egne kraftverk 16 651 5 330 Nettvirksomhet 2 802 2 802 Annen virksomhet/aksjer 7 917 6 309 Omløpsmidler 2 398 2 398 29 768 16 838 Rentebærende gjeld 6 630 6 561 Avsetninger for forpliktelser 698 698 Kortsiktig gjeld 1 722 1 722 Egenkapital 20 718 7 857 Skatt til kommuner 29 768 16 838 Oversikten viser de ti kommunene som mottok mest skatt fra BKK i året som gikk. Skattene består av eiendomsskatt for kraftverk, nettanlegg og annen fast eiendom, samt naturressursskatt til vertskommuner for BKKs kraftverk. 2007 2006 2005 2004 2003 Vaksdal 35,2 31,1 27,4 25,0 25,4 Voss 30,9 26,1 23,0 20,5 20,5 Masfjorden 29,1 23,9 20,6 18,7 18,7 Modalen 29,0 25,3 20,8 18,9 19,0 Bergen 17,3 17,3 17,3 17,4 12,1 Eidfjord 16,8 15,6 13,7 12,2 11,0 Samnanger 10,6 8,9 8,0 8,0 8,2 Høyanger 9,9 8,6 7,3 6,8 6,8 Ulvik 5,7 5,1 4,9 4,6 4,6 Osterøy 2,7 2,2 1,6 1,0 1,2 187,4 164,2 144,8 133,2 127,5

Konsernsjefen har ordet Ny vår for vannkraften Jeg tror på en renessanse for utbygging av vannkraft. Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Verden leter etter løsninger. Vannkraften er en av dem. Løsningene på klimautfordringene ligger i energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi. Norge har naturressursene og kompetansen som skal til. Vannkraften vil fortsatt utgjøre basisproduksjonen vår av fornybar energi. Det er god grunn til å se på vannkraften med nye øyne. Men etter hvert tror jeg at også andre løsninger vil komme i stor skala, ikke minst vindkraft til havs. Vi forvalter naturressurser som vi utnytter til energiproduksjon. All produksjon av energi medfører ulemper. Vi ser at bruk av energi er en drivkraft i videre utvikling av samfunnet. Vi er opptatt av at så vel produksjon som bruk av energi skal skje med minst mulig ulemper for nærmiljø og for det store økosystemet. Dette inngår i vårt samfunnsansvar. Vi har alltid lagt stor vekt på å skåne lokalmiljøet i forbindelse med vannkraftutbygginger. Nå krever klimaendringene også at vi må tenke globalt i tillegg. Klimaendringene utfordrer oss til nytenkning og handling. BKK ønsker å bygge ut mer kraft, og støtter generelt ny kraftutbygging,

når dette kan gjøres på markedsmessige vilkår og med akseptable naturinngrep og andre miljøkonsekvenser. Det er bred enighet om at systemet med CO2-kvoter er samfunnsøkonomisk gunstig. Systemet motiverer til å investere i miljøvennlig kraftproduksjon som ellers ikke ville blitt bygd på grunn av for lave priser, og til å fase ut eller rense miljøugunstig produksjon. Som bransjens første Klimaløfte-bedrift forplikter vi oss til å følge opp nasjonale klimamål. Handlingsprogrammet for næringslivet, i regi av Miljøverndepartementet, krever synlige og virkningsfulle tiltak av bedriftene som gir sitt løfte. Vi utfordres til nytenkning og bruk av ny, moderne teknologi innenfor produksjon og distribusjon av fornybar energi. Sammen med andre energibedrifter i Norge ønsker vi å gå foran i arbeidet med å finne gode klimavennlige løsninger. I februar gikk startskuddet for den nasjonale informasjonskampanjen Grønn boks i energibransjen. I kampanjen ber vi unge mennesker å satse på vår bransje som en vei til karriere, og vi ber politikerne om å satse på energibedriftene som en vei til klimamålet. I en nasjonal dugnad oppfordres alle til å fylle den grønne boksen med gode og fornuftige løsninger. En del av løsningen vil være utbygging av ny, fornybar kraft som konvensjonell vannkraft, småkraft og vindkraft til lands og til havs. Produksjonen av ny, fornybar kraft vil foregå desentralisert i lokale vindkraftparker og småkraftverk. Derfor kreves det nye kraftlinjer for tilknytning til eksisterende overføringsnett. Samfunnet er nødt til å akseptere at mer utbygging av kraft og effektivisering av eksisterende også krever flere nye kraftlinjer og opprustning av gamle. Ikke bare her til lands, men også transport-kapasiteten i kablene mellom Norge og Kontinentet må økes. Hvis vi virkelig mener alvor med å redusere klimagassutslippene, kommer vi ikke utenom slike inngrep i naturen som vannkraftanlegg, vindmølleparker til lands og til havs og kraftoverføringslinjer representerer. Det er prisen vi må betale. Men vi må fortsatt ha som mål å gjøre naturinngrepene så skånsomme som overhodet mulig.

Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Presentasjon av Styret Presentasjon av konsernledelsen

BKK på Vestlandet Noter BKK konsern, Årsrapport 2007

Mennesker og mangfold Evnen til å trekke til seg og beholde dyktige medarbeidere blir svært avgjørende for å skape verdier for BKKs eiere og kunder også i årene fremover. BKK må være en attraktiv arbeidsplass. Mangfold i alder, kjønn og kompetanse er sentralt for at BKK skal lykkes med dette i årene som kommer. Kvinneandel på 20 prosent BKK har i flere år arbeidet for å øke antall kvinnelige ledere og medarbeidere. Vi har fremdeles skjev fordeling mellom kjønnene i de fleste enhetene. Kvinneandelen varierer fra 13 prosent i nettselskapet til 50 prosent i morselskapet. I konsernet var kvinneandelen ved utgangen av 2007 på 21 prosent. Dette er tilnærmet likt året før. Videre legger vi vekt på å utjevne skjevfordelingen ved nyansettelser. Blant montører, som er den største yrkesgruppen i BKK, er det dessverre få kvinnelige kandidater å velge blant. Av totalt 84 nyansatte i konsernet i 2007 var 17 kvinner som utgjør en andel på 20 prosent. Siden 2002 har konsernets nettverksgruppe FormEl motivert og utviklet kvinnelige kandidater til lederskap og styreverv. Målet er blant annet å fremme godt lederskap og bidra til mangfold blant ledere. FormEl har 78 medlemmer. Kvinneandel blant BKKs medarbeidere og ledelse 2007 2006 2005 Medarbeidere totalt 21% 20,6% 20,2% Nyansatte 17 av 84 19 av 53 12 av 33 Operative stillinger 12 av 373 9 av 385 9 av 383 Lederstillinger 26 av 104 23 av 105 21 av 112 I konsernledelsen 3 av 8 3 av 8 3 av 10 I styret 6 av 12 6 av 12 5 av 12 Aktiv rekruttering Konsernet har arbeidet mer aktivt med rekruttering i 2007 enn tidligere år. Det har resultert i over 100 rekrutteringer. Over halvparten skyldes økt aktivitet på nye og gamle forretningsområder, men også en mer proaktiv holdning til ventet avgang blant seniorene. 30 % av rekrutteringsbehovet skyldes at ansatte har sluttet og 10 % skyldes pensjonering.

Vi har tilfredsstillende rekruttering til lærlingestillingene, men har ikke lykkes med å få ønsket antall traineestillinger. Konsernet har i dag 130 ansatte under 35 år. Det er et mål å motvirke at disse slutter. Derfor har vi utviklet en egen juniorpolitikk. En konsernstrategi for rekruttering sammen med en helhetlig og offensiv employer branding, vil forhåpentligvis styrke vår rekrutteringskraft ytterligere.

Miljø og samfunn Vårt verdigrunnlag BKK har valgt fire grunnverdier for all vår virksomhet: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Vi skal opptre med høy etisk standard overfor våre eiere, kunder, partnere, leverandører, grunneiere og miljøet rundt oss. Som energiprodusent disponerer vi store naturressurser på vegne av eierne og samfunnet. Vi plikter å forvalte disse ressursene best mulig og støtte oppunder en bærekraftig utvikling. I 2006 vedtok BKK etiske retningslinjer, som er oppsummert i BKKs etikkplakat. Miljøregnskap Som en del av vår virksomhet forvalter vi naturressurser som vi utnytter til energiproduksjon. All produksjon av energi medfører ulemper. Vi er opptatt av at så vel produksjon som bruk av energi skal skje med minst mulig ulemper for nærmiljø og for det store økosystemet. Dette inngår i vårt samfunnsansvar. Enhet 2007 2006 Produksjon Vannkraft (brutto) GWh 8 372 5514 Varmekraft GWh 56 58 Varme 1 GWh 158 130 Positivt tilskudd Salg av el 2 Salg av fjernvarme 3 tonn CO2 tonn CO2 5 190 000 3 418 000 31 000 25 000 Grønn merverdi 4 Solgt grønne sertifikater GWh 5 263 936

Vannkraftverk 5 antall 30 30 Forbruk Eget forbruk elektrisitet GWh 172 156 Nett-tap GWh 364 288 Andel fornybar 6 % 100 100 Fjernvarme forbrukt i BKKs bygg MWh 192 155 Diesel Bensin l l 464 000 114 000 Trafooljer 7 l 11 748 Smøreoljer 7 l 8 431 Kjemikalier 7 l 293 Gasser (brannhemmende, SF 6 ) kg 39 Propan (C 3 H 8 ) kg 1848 Utslipp til luft CO2-ekvivalenter tonn 22 400 18 300 Andel kompensert for gjennom CO2- kvotemarked 8 % 100 62 SO2 9 tonn 2,6 0,8 NOx 10 tonn 48 5 Avfall Total avfallsmengde tonn 1 224 1 005 Farlig avfall tonn 83 83 Gjennvinningsgrad % 80 85 210 000 450 000 1. Kollsnes kogenereringsverk og fjernvarme produsert i BKKs anlegg. 2. CO2-utslipp dersom BKKs vannkraftproduksjon erstattes av energi produsert av fossile energikilder. 3. Forutsatt at omsatt fjernvarmevolum erstatter olje. 4. Grønn merverdi: Alle BKKs vannkraftverk er registrert i RECS (Renewable Energy Certificate System) som er det europeiske systemet brukt for opprinnelsesgaranti og varedeklarasjon. I tillegg er 11 kraftverk registrert i LEC-systemet, som er Storbritannias system for grønne sertifikater (Climate Change Levy Exemption for Renewables Certificate, Ofgem, UK). Sertifikater for BKKs produksjon blir utstedt i bare ett av systemene ("ikke dobbel bokføring"-prinsippet). 5. BKKs andel for Sima kraftverk (26,25 %) er ikke inkludert. 6. Gjennom systemet for opprinnelsesgaranti og varedeklarasjon. 7. Mangler data for faktisk forbruk. Verdiene gjelder innkjøpt mengde i 2007. 8. I 2007 har BKK kompensert for utslipp av CO2-ekvivalenter gjennom kjøp av CO2-kvoter. 9. Inkluderer bare fjernvarmeanlegget. 10. Inkluderer fjernvarmeanlegget, bil- og helikopterbruk. Klimanøytral BKKs første tiltak for å bli klimanøytral ble gjort i 2007 gjennom kjøp av CO2-kvoter og sertifisering (opprinnelsesgarantier/varedeklarasjon). BKK har kompensert for utslipp av CO2-ekvivalenter gjennom kjøp av CO2-kvoter. På denne måten blir kvoter tilsvarende BKKs utslipp trukket ut av kvotemarkedet, og det garanteres at tilsvarende mengde

utslipp blir redusert et annet sted i verden. Les mer om kvotemarkedet på NVEs hjemmesider. BKK har garantert fornybar elektrisk energi for eget forbruk og nettap gjennom opprinnelsesgarantisertifikater og varedeklarasjon. Garantert fornybar forbruk er dermed uten utslipp av CO2 og radioaktivt avfall. Du finner informasjon om varedeklarasjon på NVEs hjemmesider. Opprinnelsesgarantier/RECS kan du lese om på Statnetts hjemmesider. Naturpåvirkning BKKs vannmagasin utgjør totalt et areal på 107 km2. Våre 132 vanntunneler har en total lengde på 222 kilometer. I tillegg har vi i våre reguleringsområder flere hundre naturinngrep som bekkeinntak, dammer, terskler og tipper. Dette er inngrep som påvirker naturen og lokalmiljøet. BKK ønsker at inngrepene skal ha minst mulig konsekvenser for natur og lokalmiljø, og jobber kontinuerlig for å redusere ulempene inngrepene forårsaker. Vassdragsreguleringene til BKK påvirker i alt 42 kilometer elvestrekning med anadrom fisk (laks og sjøaure). Nedre del av Vossovassdraget, som er et nasjonalt laksevassdrag er berørt av våre reguleringer. I samarbeid med lokale fiskeorganisasjoner og UNIFOB/Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske i Bergen ble det satt ut smolt, yngel og egg i vassdrag med anadrom fisk i regulerte vassdrag. I 2007 ble det satt ut 242 000 smolt og yngel (hvorav 118 000 var konsesjonspålagt), og det ble totalt plantet ut 501 500 rogn fra vill-laks. I tillegg til utsetting av fisk og egg, blir det gjort tilpasninger i elvene for å optimalisere forholdene til fisken. Dette gjøres med terskelbygging, utlegging av gytegrus og tilpasning av vannføring for å hjelpe smolten ut i sjøen og stor fisk til å gå opp i elvene for å gyte. I vann innenfor våre reguleringsområder blir det satt ut ørret hvor fiskebestanden selv ikke klarer å holde oppe fisketettheten. I 2007 ble det satt ut totalt 8 500 settefisk i Torfinnsvatn i Bergsdalsvassdraget, Volavatn og Piksvatn i Teigdalsvassdraget. Totalt har BKK 19 450 kilometer med ledninger og kabler fordelt på luftlinjer, jordkabler og sjøkabler. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Jord- og sjøkabler er prioritert i områder hvor luftlinjer er til vesentlig belastning for miljø landskapsbilde. Miljøuhell Det var seks mindre alvorlige miljøhendelser og tre alvorlige miljøhendelser i 2007. Tre av disse gjelder oljesøl eller oljelekkasje. De øvrige hendelsene gjelder gassutslipp fra en kjemikalietankbil på Kokstad, forurensende kreosotmaster, gasslekkasje på Kollsnes kogenereringsverk og arbeid i miljø der asbest er påvist. Det er ikke registrert varige skader på miljøet. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. Avfallshåndtering BKK har som mål å kildesortere minst 80 prosent av avfallet. Vi har miljøstasjoner ved

våre anlegg på Kokstad, Matre og Dale og avfallsmottak ved de øvrige arbeidsstedene. Gjenvinningsgraden i 2007 var på 80 prosent. Samfunnsengasjement Scenariearbeid BKK har som mål å være en aktiv pådriver for en bærekraftig utvikling av vestlandsregionen. Vi er engasjert i forskjellige fora og samarbeid, blant annet som samarbeidspartnerne i Bergenscenarier 2020. Et prosjekt der det offentlige, akademia og private aktører samarbeider på tvers av bransjer og næringer for en positiv fremtid. Forskning og utvikling Forskning og utvikling er viktig for BKK, særlig når det gjelder å forvalte naturressursene. Vi tar miljøet i og langs de regulerte vassdragene på alvor og deltar i samarbeidsprosjekt der BKK sammen med verdensledende forskere gjør undersøkelser og forskning som skal bidra til å bedre forhold for fiskebestanden. Kunnskapsformidling BKK er opptatt av kunnskapsformidling til ulike grupper og på ulikt nivå. Vi samarbeider med utdanningsinstitusjoner, fra grunnskole til masternivå. I 2007 inngikk BKK en samarbeidsavtale med Bergen Vitensenter, VILVITE. Vi er en av fem hovedsamarbeidspartnere. Skoleprogrammet Kraft og spenning, som ble startet opp på VILVITE i 2008, er det første store prosjektet i samarbeidet med VILVITE. Skoleprogrammet er en gratis undervisnings- og opplevelsespakke til 9.klasser i BKKs eier- og anleggskommuner. Programmet er en videreføring av tilbudet vi tidligere hadde på Energisenteret på Dale. Samarbeid, sponsing og støtte BKK samarbeider med og støtter mange ulike aktører og formål på Vestlandet. Dette gjør vi som en del av verdiskapenede tiltak i virksomheten, og som et kulturbyggende tiltak mellom kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet forøvrig. BKK er en betydelig støttespiller for idrett og andre fritidstiltak, og ser det som særlig viktig å være engasjert i barne- og ungdomstiltak. Vi bidrar med små og store summer til alt fra draktsett til idrettslag og lysanlegg til klubbutstyr og musikkinstrumenter til skolekorpsene. Også for kunst- og kulturlivet er BKK en vesentlig bidragsyter, og vi samarbeider med store aktører som Festspillene og Bergensfest og en rekke organisasjoner og arrangører av kulturdager- og festivaler, spredd rundt om i BKK-området. Her er noen av aktørene vi samarbeider med: Sportsklubben Brann, Bulken Idrettslag og Hordaland Skikrets Varegg og Stoltzekleiven Opp Festspillene i Bergen og Bergenfest Bergen Internasjonale Filmfestival Forskningsdagene og Digital Hverdag Veldedige formål BKK bidrar også til humanitært arbeid, slik som ordningen der BKK-ansatte hver måned blir trukket et fast beløp fra lønnen sin som går til Redd Barna. Organisasjoner som Amnesty og Children and War Foundation har også fått støtte. I tillegg har vi i forbindelse

med våre gratis julekonserter i Johanneskirken, stått for innsamling av rundt 200 000 kroner i publikumsbidrag, som uavkortet går til Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. BKK er en betydelig samfunnsaktør på Vestlandet. I 2007 ble det skapt og fordelt verdier for 2 615 mill. kroner fra vår virksomhet. Dette er 141 mill. kroner mer enn året før.

Utfordrende klimaendringer Klimaendringene utfordrer oss til nytenkning og handling. Som bransjens første Klimaløfte-bedrift forplikter vi oss til å følge opp nasjonale klimamål. Handlingsprogrammet for næringslivet, i regi av Miljøverndepartementet, krever synlige og virkningsfulle tiltak av bedriftene som gir sitt løfte. Vår vannkraftproduksjon er en del av løsningen på klimautfordringene. Dersom BKKs vannkraftproduksjon i 2007 på 8,4 TWh erstattes med elektrisk energi produsert av fossile energikilder, ville utslippene av CO 2 økt med ca 5,2 millioner tonn. Det tilsvarer utslippene fra 1,7 millioner bensindrevne biler. Til sammenligning medførte BKKs virksomhet et samlet utslipp av på 22.400 tonn CO 2 i 2007. Utslippene fra Kollsnes kogenereringsverk og fjernvarmeanlegget i Bergen stod for ca. 86 prosent av utslippene. Bilkjøring, bruk av brannhemmende gass, diesel til aggregater og flyreiser stod i hovedsak for resten (se diagram). Men både kogenereringsverket og fjernvarmen er i seg selv gode miljøtiltak. Kogenereringsanlegget på Kollsnes lager strøm og varme av avfallsgass fra Gasnors LNG-fabrikk. Alternativet ville være fakling av gassen.

Fjernvarmeutbyggingen i Bergen har hittil erstattet oljefyring tilsvarende 31.000 tonn CO 2. Bruken av tilleggsenergi som naturgass og olje i fjernvarmeanlegget vil dessuten bli redusert ved bygging av ny avfallsforbrenningslinje i 2010. CO 2 -utslipp (tonn) i 2007 i BKK-konsernet fordelt på kilde Kogen 10 261 Fjernvarme 8 961 Bilbruk 1 810 SF 6 932 Flyreiser 173 Helikopter 158 Aggregat 101 Propan (C 3 H 8 ) 5,3 Gjennom vårt eget klimaregnskap har vi avdekket potensiale for utslippsreduksjoner, og i 2007 gikk startskuddet for de første tiltakene. Framover vil vi jobbe for at vårt klimafotavtrykk skal bli mindre.

Mål All strøm brukt i konsernet skal være klimanøytral, og innen 2010 skal eget strømforbruk reduseres med 10 %. Vi ønsker å bistå kunder og forretningsforbindelser med å redusere og effektivisere eget energiforbruk. Det største potensialet for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet er knyttet til transport. Innen 2015 skal utslippene fra egen bilpark reduseres med 30%. De klimagassutslippene vi ikke klarer å redusere, skal kompenseres for gjennom CO 2 -kvotemarkedet. For å nå disse målene skal BKK: forankre klimamålene i konsernstrategien. årlig rapportere på bærekraft gjennomføre en klimavurdering av egne anlegg. satse på holdningsskapende arbeid, informasjon og opplæring øke kunnskapen om klima hos egne ansatte og blant kundene. i større grad ta i bruk virtuelle møterom i egen virksomhet og hos kundene våre. være synlig i samfunnsdebatten når klima og fornybar energi er tema. Vi deltar også i Energibedriftenes kampanje Grønn boks. BKK skal være med på å fylle den grønne boksen med gode klimaløsninger. Se www.gronnboks.no.

Årsberetning 2007 Hovedpunkter 2007 ble et meget godt år for BKK med økning i omsetning og ny produksjonsrekord på 8,4 TWh som følge av godt tilsig. Årsresultatet er ca 15 prosent ned og skyldes urealiserte negative verdiendringer på kraftkontrakter. Året har vært preget av et volatilt kraftmarked med de laveste prisene siden 2002 og usikkerhet rundt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten. Områdetimepris Bergen har i 2007 variert fra 0,17 Eur/MWh til 73,15 Eur/MWh, mens døgnprisen har variert fra 2,07 Eur/MWh til 52,24 Eur/MWh. I forhold til 2006 er endringene som følger: Energiinntekter 2 061 mill. kroner, øker med 9,9 prosent Overføringsinntekter 1 165 mill. kroner, reduseres med 0,1 prosent Telekominntekter 247 mill. kroner, øker med 17,0 prosent Andre inntekter 344 mill. kroner, øker med 13,4 prosent Driftsresultat 1 556 mill. kroner, reduseres med 17,2 prosent Resultat etter skatt og minoritet ble 1005 mill. kroner og vurderes som meget tilfredsstillende. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BKK AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling. Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, kabel-tv og bredbåndstelefoni, fjernvarme og fellesmåling. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet skal drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Fortsatt drift I samsvar med Regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Regnskapsprinsipper BKK rapporterer fra og med 2007 konsernregnskapet i henhold til "International Financial Reporting Standard" (IFRS). BKK har børsnoterte finansielle instrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. Effekten av overgangen fra NGAAP til IFRS er vist i note 35. Selskapsregnskapene er utarbeidet i samsvar med NGAAP. Det har for øvrig ikke vært gjort endringer i bruk av regnskapsprinsipper i 2007. Resultatregnskapet BKK-konsernet hadde brutto driftsinntekter på 3 818 mill. kroner. Dette er en økning på 255 mill. kroner fra 2006. Energiinntektene økte med 186 mill. kroner som følge av 51 prosent økt produksjon, og prissikring kompenserer for 48 prosent lavere områdepriser. Fjernvarmeinntektene går ned med 8 mill. kroner på tross av en økning på 24 GWh i varmesalg og elkraftproduksjon. Inntektsnedgangen skyldes lavere områdepriser. Inntekt fra kraftoverføring gikk ned med 8 mill. kroner. Tariffinntektene har vært større enn inntektsrammen for å redusere saldo mindreinntekt. Nytt reguleringsregime for nettvirksomheten gir redusert inntektsramme for BKK. En engangskompensasjon på 171 mill. kroner for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjoner vil øke fremtidige kontantstrømmer tilsvarende. Salg av telekomtjenester økte med 36 mill. kroner og skyldes volumvekst. Andre driftsinntekter økte med 41 mill. kroner.

Netto driftsinntekter ble 3 036 mill. kroner som er en reduksjon på 275 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak en negativ verdiendring av urealiserte kraftkontrakter på 496 mill. kroner. Driftskostnader Driftskostnadene ble 1 481 mill. kroner. Dette er en økning på 48 mill. kroner fra året før og skyldes lønnsvekst, økte pensjonskostnader, økt eiendomskatt og konsesjonsavgifter. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble 2 067 mill. kroner, mens driftsresultatet ble 1 556 mill. kroner. Driftsresultatet er 323 mill. kroner lavere enn året før. Driftsresultatet økte i nettvirksomheten (62 mill. kroner) som følge av kompensasjon for pensjonskostnader fra tidligere år, og i telekomvirksomheten (16 mill. kroner), mens det gikk ned i kraftproduksjon(-362 mill. kroner) som følge av lavere urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter og i fjernvarmevirksomheten (-3 mill. kroner) som følge av lavere områdepriser.

Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 186 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivning av merverdier med 69 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra året før er 35 mill. kroner. Det er store variasjoner i resultatutviklingen for selskapene, bl.a. knyttet til engangseffekter i form av salgsgevinster og skattemessige forhold. Nettovirkning av verdiendringer vedr. kraftkontrakter, rente- og valutakontrakter og mer-/mindreinntekter i monopolvirksomheten er tilnærmet null. Andre netto finanskostnader gikk ned med 41 mill. kroner, mens urealiserte verdiendringer på rente og valutakontrakter ga en positiv verdi på 160 mill. kroner mot 132 mill. kroner året før. Resultat før skatt ble 1 611 mill. kroner, som er en reduksjon på 219 mill. kroner. Skattekostnaden gikk ned med 48 mill. kroner. Skatteskjerpelsen som ble vedtatt av Stortinget i desember, økte BKKs skatt på grunnrente med ca 95 mill. kroner ved midlere vannkraftproduksjon. Resultat etter skatt gikk ned med 171 mill. kroner til 997 mill. kroner. Resultat etter skatt og minoritet ble 1 005 mill. kroner som tilsvarer kr 6 803 pr aksje. Egenkapitalavkastningen var 13,0 prosent (15,4 prosent i 2006) og på

anvendt kapital var 9,8 prosent (11,2 prosent i 2006). Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 1 580 mill. kroner, en økning på 269 mill. kroner. Konsernets investeringsaktiviteter var på netto 569 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på 61 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed 1 072 mill. kroner. Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer er god. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 989 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 1 377 mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: tall i mill. kroner Avsatt til utbytte 904,0 Overført til annen egenkapital 85,3 Avgitt konsernbidrag etter skatt -71,0

Ved utgangen av 2007 har morselskapet en egenkapitalandel på 49,0 prosent etter årsoppgjørsdisposisjoner. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde 16 838 mill. kroner og egenkapitalen 7 857 mill. kroner. Endringer ført direkte mot egenkapitalen utgjør netto -63 mill. kroner. Av dette utgjør virkningen av endrede forutsetninger for pensjonsforpliktelser - 88 mill. kroner. Egenkapitalandelen i konsernet er 46,7 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var 5 079 mill. kroner, som er en nedgang på 273 mill. kroner fra forrige årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var 1 722 mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 598 mill. kroner. I 2007 har BKK kun brukt det norske sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Seks nye sertifikatlån er tatt opp, mens ingen nye obligasjonslån er kommet til. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. I perioden har kredittmarginen økt på grunn av global uro. Egenaktiviteten i BKKs papirer var i fjerde kvartal forholdsvis høy. To nye ettårs sertifikater ble tatt opp for å refinansiere forfall i januar 2008. Kontantbeholdningen ved årsskiftet var ca 1,5 mrd. kroner, mens 1,16 mrd. kroner av låneforfallet i 2008 er i januar.

Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i 2005. Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler i 2007 var: tall i mill. kr 2007 2006 Kraftverksanlegg 180 93 Nettanlegg 134 114 Fjernvarmeanlegg 73 42 Telekomanlegg m.v. 53 47 Telekomanlegg m.v. 60 37 Anlegg under utførelse -46 40 Sum 455 374 Av investeringsbeløpet i 2007 omfatter 115 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. I tillegg er det investert 60 mill. kroner i selskapsandeler hvorav 19 mill. kroner er i kraftprodusenter. De enkelte forretningsområdene Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon, BKK Varme, BKK Rådgiving og ivaretar konsernets eierinteresser i blant annet Vestavind Kraft, Småkraft og Himal Power samt eierandeler i vannkraftutbygginger. Eierinteressene i Gasnor ivaretas av morselskapet. Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 2007 var 8,4 TWh, som er ca. 51 prosent mer enn året før. Akkumulerte tilsig i 2007 var 128 prosent av det normale.

Magasinbeholdning ved utgangen av desember var høyere enn middel, men noe lavere enn på samme tid i fjor. Det legges til grunn en normalisering av magasin utover året. Fra Fana kraftvarmeverk er det omsatt 147 GWh fjernvarme og 31 GWh kraft i 2007. Salg av fjernvarme har økt med 28 GWh, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som i løpet av året er koblet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Videre utbygging i Bergen sentrum i 2008 vil gi en omsetning på 6 GWh fjernvarme (helårseffekt på 10 GWh). Økt utnyttelse av avfallsenergi til fjernvarme vil gi en reduksjon i kraftproduksjonen. Fjernvarmevirksomheten viste et underskudd på 16 mill. kroner etter skatt. BKKs første nærvarmeanlegg ble åpnet i oktober i Rong i Øygarden kommune. Anlegget er basert på varmeveksler som utnytter varmen i sjøvann. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 23 GWh kraft og 11 GWh varme i 2007. Dette er på nivå med produksjonen i 2006. Vannkraftproduksjonen i Norge i 2007 var på 137,7 TWh som er en økning på 15,7 TWh eller 12,9 % fra 2006. Produksjonen i 2007 var den tredje høyeste noensinne, mens forbruket var det aller høyeste noensinne på 126,9 TWh, som er en økning på 4,4 TWh eller 3,6 prosent fra 2006. Hovedårsaken til den høye produksjonen var et tilsig på 22 TWh over det normale, mens lave kraftpriser, kaldere vær og høy økonomisk vekst er forklaringene NVE gir på det høye forbruket. I 2007 var det en netto krafteksport fra Norge på over 10 TWh. I 2006 var det derimot en nettoimport på nesten 1 TWh. Det var i 2007 store prisforskjeller i Norden og mellom Norden og Tyskland. Dette kan forklares med stor etterspørsel etter overføringskapasitet, mens de systemansvarlige nettselskapene i følge NVE har måttet begrense kapasiteten på overføringslinjer som følger av både feil og utfall, men også i mange tilfeller som følger av flaskehalser i nasjonale nett. Kraftsituasjonen i BKK-området vil etter hvert bli svært anstrengt frem mot 2015. For å møte denne utfordringen planlegger BKK et gasskraftverk med CO2-rensing. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning ble levert i desember 2007. På grunn av samordningen med CO2-fangstanlegget på Mongstad, planlegger BKK å sette gasskraftverket i drift samtidig med CO2-fangstanlegget i 2014 dersom teknologi og tilstrekkelig lønnsomhet er tilstede. BKK mener at et gasskraftverk med CO2-rensing kan være en god løsning på den anstrengte kraftsituasjonen. BKK er også engasjert i å utvikle andre miljøvennlige energiressurser innen småkraft, kapasitetsøkning i eksisterende vannkraftsystem, vindkraft, nær- og fjernvarme og bioenergi, men disse kan ikke dekke den ventede veksten. Vannkraftproduksjon årsmiddel Vannkraftproduksjon faktisk Installert ytelse (BKKs andel) GWh 6659 GWh 8372 MW 1682 Magasinbeholdning GWh 2593 2007 2006 2005 6 656 5 514 1 674 2 948 6 608 8 132 1 609 2 708 Hel- og deleide antall 30 32 31

vannkraftverk Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 6,1 4,6 5,9 Systempris - Nord Pool Euro/MWh 27,9 48,6 29,3 Områdepris Bergen Nord Pool Euro/MWh 25,7 49,2 29,1 Varmeproduksjon GWh 158 130 129 Varmekraftproduksjon GWh 54 58 57 Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. NVE har fra 1. januar 2007 iverksatt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten som generelt sett gir redusert inntektsramme for BKK. Dette motvirkes midlertidig i form av en engangskompensasjon for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjoner. Kompensasjonen utgjør 171 mill. kroner inkl. renter og vil øke fremtidige kontantstrømmer tilsvarende. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 7 911 GWh pr. 4. kvartal. Dette er en økning på 4,4 prosent i forhold til 2006. Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 57 prosent, leveranse til industri med 37 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 i 2007. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 19,8 mill. kroner, mot 12,7 mill. kroner i 2006. Mindreinntekt, saldo Levert energi regionalnett Levert energi distribusjonsnett mill. kr GWh GWh 2007 2006 2005 81 110 119 7 911 4 858 7 578 4 591 7 332 4 860 Akkumulert differanse mellom tillatte og faktiske inntekter for nettvirksomheten (mindreinntekt) er de siste årene betydelig redusert og var pr. 31. desember 2007 82,5 mill. kroner. Nettleien ble redusert pr. 1 januar 2006 og har siden vært uendret. Forretningsområde Kunde består av BKK Marked, BKK Kundeservice og Vestnorsk Enøk. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft, Tafjord Mimer og Enivest. BKK Marked selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv, varmepumper og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning i år på 42,6 mill. kroner som er

16,5 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel solgt godt i privatmarkedet for bredbånd og bredbåndstelefoni. Styret har vedtatt satsing på fiber til villa- og borettslagsmarkedet basert på Lyse Energis Altibox produkt. Satsingen vil innebære store investeringer de nærmeste årene. Styret vedtok i desember å delta i emisjon i Bredbåndsalliansen AS med formål å kjøpe aksjene i Ventelo Norge AS. BKKs andel i emisjonen var 190 mill. kroner og ble gjennomført i januar 2008. BKK Kundeservice har fra 1.1.2008 overtatt ansvaret for avregning, fakturering og inkasso for selskapene BKK Nett og Fjordkraft. Selskapet har fra samme tidspunkt skiftet navn til Kundetjenester AS. Enøk-virksomheten tilbyr rådgivings- og driftstjenester for å effektivisere bruk av energi og bidrar med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. I tillegg drives fellesmåling (fordelingsmåling) dvs. flere sluttbrukere går sammen om å ha et felles abonnement på nettleie og strømleveranse. Scandinavian Electric Energy AS (SEE) ble overtatt av og fusjonert med Vestnorsk Enøk med virkning fra 1.1.2007. Virksomhetene i de fusjonerte selskapene er samlokalisert. Netto driftsinntekter per 4. kvartal utgjør 17,6 mill. kroner - en økning fra fjoråret på 10,5 mill. kroner. Dette inkluderer omsetningseffekt av fusjoneringen med SEE. 2007 2006 2005 Omsetning mill. kr 375 328 254 Varekostprosent prosent 46 54 47 Forretningsområdet hadde et samlet negativt driftsresultat på 5 mill. kroner mot et negativt driftsresultat på 24 mill. kroner året før. Det svake resultatet skyldes svak lønnsomhet i privatmarkedet for bredbånd og alarm. Styret vil ha fokus på bedret lønnsomhet i forretningsområdet. Virksomhetsstyring Styret vedtok høsten 2006 en ny versjon av BKKs etiske retningslinjer etter en omfattende prosess i konsernet basert på verdigrunnlaget. Retningslinjene fremgår under Eierstyring og selskapsledelse. Det er oppnevnt etikkveiledere og et etisk råd som skal støtte konsernledelsen, linjeledelsen og veilederne. Det ble iverksatt et eget opplegg i 2007 for å sette etikk på dagsordenen. Opplegget vil gå over flere år. Varsling ved mistanke om eller kjennskap til uetisk opptreden kan gå i linjen, gjennom etikkvarsleren@bkk.no (avsender forblir anonym), konserndirektør Organisasjon, konsernsjef eller direkte til styreleder. Styret er opptatt av at varslere har reell mulighet til å nå frem med sitt varsel om uetisk opptreden. Styret har i februar 2008 foretatt en ny egenevaluering av den norske anbefalingen datert 4. desember 2007 om eierstyring og selskapsledelse. Styrets evaluering av hvordan anbefalingen er fulgt eller forklart fremgår av årsrapporten under Eierstyring og selskapsledelse.

BKK bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Konsernets overordnede mål og strategier er konkretisert i målekort og styringsparametre (KPI-er) for hvert forretningsområde. Ut fra disse utarbeider hver enhet sine konkrete handlingsplaner. Prognoser og trendanalyser er viktige elementer i styringsmodellen sammen med helhetlig risikostyring. BKK fastsetter risikorammer for samlet risiko innen finans, kraftmarked, operasjonell og annen risiko. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Høsten 2007 startet arbeidet med implementering av et kvalitetsstyringssystem for hele konsernet. Samtlige hovedprosesser vil bli dokumentert og evaluert. Som ledd i oppfølgingen vil det bli etablert internrevisjon i 3. kvartal 2008. Styring av finansiell risiko Markedsrisiko BKK har markedsrisiko knyttet til blant annet utvikling i kraftpriser, valutakurs og rentenivå. Styret har slått fast at BKK skal ha en helhetlig risikostyring på tvers av alle selskapene i konsernet. Målsetningen for risikostyringen er å styre svingningene i morselskapets resultat etter skatt innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til kraftomsetning, valutaeksponering og rentebinding. Innenfor hvert av disse områdene er det identifisert en risikominimerende strategi, for eksempel et program for terminsalg av kraft, som over tid anses å gi minst svingninger i morselskapets resultatet etter skatt. Dersom den risikominimerende strategien avvikes, tas det aktiv risiko. Avvik kan gjøres innenfor risikorammen. Avkastningen ved å avvike fra den risikominimerende strategien måles løpende og forventes over tid å være positiv. Kredittrisiko og likviditetsrisiko Det er knyttet motpartsrisiko til finansielle kontrakter innenfor kraftomsetning. Risikoen reduseres gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko i valuta- og rentestyringen reduseres gjennom valg av motparter med høy kredittrating. Likviditetsrisikoen anses som liten. BKK har god kredittverdighet i lånemarkedet. Selskapet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kr. FOU BKK deltar i en rekke fellesfinansierte og egne forsknings-og utviklingsprosjekter innenfor kjernevirksomheten. Av større prosjekter er utvikling av kogenereringsanlegg og brenselcelle. Konsernet planlegger å øke FoU-innsatsen innenfor miljøvennlige energiløsninger, med sikte på å utnytte de muligheter som finnes for forretningsutvikling. FoU-satsingen skal også bidra til kompetanseheving og økt innovasjonsevne i konsernet. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde

konsernet 1048 medarbeidere, inkludert 25 lærlinger. Fellesfunksjoner er i stor grad samlet i morselskapet. 2007 2006 Årsverk eks. lærlinger antall 986 952 Lærlinger antall 25 27 Kvinneandel prosent 21 21 Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger år 48 47 Gjennomsnittsalder kvinner år 44 43 Gjennomsnittsalder menn år 48 48 Turnover prosent 3,0 2,4 Rekrutteringssituasjonen Konsernet har vært mer aktiv på rekrutteringsfronten enn tidligere år, noe som har resultert i over 100 rekrutteringer i 2007. Over halvparten skyldes større aktivitet på nye og gamle forretningsområder, men også en mer proaktiv holdning til ventet avgang blant seniorene. 30 % av rekrutteringsbehovet skyldes at ansatte har sluttet og 10 % skyldes pensjonering. Dette gir en samlet turnover på 3,0 %, noe som er litt lavere enn bransjen for øvrig. Vi registrerer færre søkere til utlyste stillinger, men har så langt klart å finne kvalifiserte til de fleste stillinger. Vi rekrutterer også tilfredsstillende til lærlingestillingene, takket være god satsing overfor videregående skole. Vi har ikke lykkes med å få det antall traineestillinger som hadde vært ønskelig. Konsernet har i dag 130 ansatte under 35 år. Det er spesielt viktig å motvirke at disse slutter. Derfor blir det utviklet en juniorpolitikk, som vil gi de unge en bedre oppfølging og egne nettverk. Det arbeides for å styrke vår rekrutteringskraft ytterligere. Likestilling Kvinneandelen var 21 prosent ved utgangen av året. Dette er tilnærmet likt året før. Kvinneandel Kvinneandel selskapsledelse

Forretningsområde Energi 14 prosent 8 prosent Forretningsområde Nett 13 prosent 18 prosent Forretningsområde Kunde 37 prosent 53 prosent Morselskap 50 prosent 37 prosent (konsernledelse) Totalt 21 prosent 25 prosent Av totalt 84 nyansatte i konsernet i 2007 var 17 kvinner som utgjør en andel på 20 prosent. BKK har som ambisjon å ansette flere kvinner på samtlige nivå. Det vises til temaet Mennesker og mangfold i årsrapportens innledningsdel for mer informasjon. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2007 på 5,4 prosent, som innebærer en svak økning fra 2006. Fraværet i 2007 kostet 22,5 mill. kroner brutto og 8,2 mill. kroner etter trygderefusjoner. BKK er IA-bedrift og arbeider aktivt for å få ned fraværet. Både antall skader og skadefrekvensen har gått ned i forhold til i fjor. Av 54 personskader førte 17 til fravær, mot 71 skader og 21 fravær i 2006. Fire av hendelsene var alvorlig personskade med fravær over 16 dager, mot fire året før. Hendelsene har mange ulike årsaker. Hendelsene med lengst fravær skyldes fallskader og klemskader. Styret finner det ikke tilfredsstillende at konsernet fortsatt ligger over fastsatte mål. HMS-nøkkeltall 2007 Mål 2006 Sykefravær prosent 5,4 < 4,5 5,2 herav korttidsfravær (1 16 dager) prosent 1,8 1,8 herav langtidsfravær (> 16 dager) prosent 3,6 3,4 Antall fraværsdager dager 13 806 13 008 Skadefraværsfrekvens (H1-verdi) 9 0 11 Skadefrekvens (H2 - verdi) 20 5 20 Skadefravær (F verdi) 97 126 Ytre miljø Konsernets kjernevirksomhet, vannkraftproduksjon og kraftfremføring, er basert på en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde som ikke påvirker klimaet. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i naturen. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser.

BKK går langt i å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Det var syv mindre alvorlige miljøuhell i 2007 uten registrert skade på miljøet. Tre av disse var mindre oljelekkasjer og to gjelder mindre gassutslipp. Ledelsen og styret har fokus på konsernets miljøpåvirkning. Det vises til temaet Miljø og samfunn i årsrapporten. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. BKK har fått god tilbakemelding på de natur- og miljøtilsyn i BKKs vassdrag som NVE har gjennomført. Omdømme Totalinntrykket av BKK ligger fremdeles på et høyt nivå, og tilliten til BKK har aldri vært høyere. I BKK-området mener man at BKK er viktig for lokalsamfunnet og man kan si at den lokale forankringen er stor. Andelen med negativ omtale av konsernet er lav. BKKs omdømme er svært ømfintlig i forhold til kraftprisen. Hele kraftbransjens omdømme har tradisjonelt svingt omvendt proporsjonalt med endringer i kraftprisen. Det har vært en negativ utvikling i forhold til oppfatningen av BKK som et selskap som er opptatt av miljø. BKK skal fortsette å fremheve sitt miljøfokus gjennom bransjen generelt og i de fora der det faller i en naturlig kontekst. Utsikter fremover En bedre ressurssituasjon enn normalt i Norge/Sverige tilsier at styret forventer et resultat etter skatt for 2008 som er noe lavere enn året før. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon. Styret vil også peke på at konsernresultatet vil svinge mer under IFRS. EU har satt seg svært ambisiøse mål for å redusere klimautslippene. Mer fornybar energi og energieffektivisering er nøkkelen til målene og kan langt på vei løse Norges klimautfordringer. Styret ønsker at BKK skal ha en aktiv rolle i å få frem mer lønnsom og miljøvennlig vannkraft og vindkraft i tillegg til gasskraft. BKK har forpliktet seg til å følge opp nasjonale klimamål og deltar som klimaløfte-bedrift. Dette innebærer at vi skal ha klimaregnskap for egen virksomhet og handlingsplaner for å redusere energibruken i egne anlegg og bistå kunder til å redusere eget energiforbruk, vi skal øke kunnskapen om klima blant egne ansatte og kunder og vi skal handle klimakvoter for egne utslipp. BKK deltar i Energibedriftenes kampanje Grønn boks. Bergen, 31. desember 2007

27. mars 2008 Noter BKK konsern, Årsrapport 2007

Resultatregnskap BKK-konsern Beløp i mill. kr note 2007 2006 Energisalg 6 2 061 1 875 Inntekter fra kraftoverføring 6 1 165 1 173 Telekom 6 247 212 Andre driftsinntekter 6 344 304 Brutto driftsinntekter 3 818 3 563 Energikjøp -157-176 Overføringskostnader -191-182 Varekostnad -291-247 Verdiendringer energikontrakter 7-143 353 Netto driftsinntekter 3 036 3 312 Lønnskostnader 8, 9-474 -434 Avskrivninger og nedskrivninger 13, 14-511 -527 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter -168-140 Andre driftskostnader 10, 27-327 -332 Driftskostnader -1 481-1 433 Driftsresultat 1 556 1 879 Inntekt på investering i datterselskap 4-1 0 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 15 186 151 Finansinntekter 11 95 100 Finanskostnader 11-385 -431 Verdiendringer rente- og valutakontrakter 11, 20 160 132 Netto finansposter 56-48 Resultat før skattekostnad 1 611 1 831 Skattekostnad på grunnrente 12-206 -193 Skattekostnad på overskudd m.v. 12-409 -470 Skattekostnad -615-663 Årsresultat 997 1 167 Herav minoritetsandel -8-5 Herav BKK-konsernets andel 1 005 1 172 Resultat i kroner pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer 24 6 803 7 937

Balanse BKK-konsern Beløp i mill. kr note 31.12.2007 31.12.2006 Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 13 581 478 Varige driftsmidler 14 9 552 9 611 Investering i tilknyttede selskaper 15 3 751 3 705 Øvrige finansielle anleggsmidler 16 557 477 Sum anleggsmidler 14 441 14 270 Omløpsmidler Varer 17 15 14 Fordringer 18 600 658 Finansielle investeringer 19 69 60 Derivater 20 232 293 Bankinnskudd, kontanter og lignende 21 1 482 410 Sum omløpsmidler 2 398 1 435 Sum eiendeler 16 838 15 704 Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital 24 6 924 6 924 Opptjent egenkapital 911 714 Minoritetsinteresser 22 22 Sum egenkapital 7 857 7 660 Gjeld Avsetninger for forpliktelser 22 698 492 Rentebærende langsiktig gjeld 23 1 860 3 769 Sum langsiktig gjeld 2 558 4 261

Rentebærende kortsiktig gjeld 18, 22 4 702 1 993 Betalbar skatt 12 598 634 Annen rentefri gjeld 18 727 680 Derivater 20 396 475 Sum kortsiktig gjeld 6 423 3 783 Sum egenkapital og gjeld 16 838 15 704 Bergen, 31.12.2007 27.03.2008

Endring i BKK-konsernets egenkapital Beløp i mill. kr note Aksjekapital Overkursfond Opptjent Minoritetsinteresser egenkapital Total egenkapital Egenkapital 31.12.2005 NGAAP Prinsippendring periodisk vedlikehold Prinsippendringer hos tilknyttede selskaper Egenkapital 01.01.2006 NGAAP 3 693 3 231 565 17 7 507 13 0 13 33 33 3 693 3 231 612 17 7 553 Investeringer i TS -197-197 Skyldig utbytte ikke kortsiktig gjeld 617 617 Mindreinntekt/KILE balanseføres ikke etter IFRS -86-86 Virkelig verdi av rentederivater -270-270 Virkelig verdi av valutaterminkontrakter 35 35 Finansielle kontrakter, Nord Pool og bilaterale -245-245 Egenkapital 01.01.2006 IFRS 24 3 693 3 231 465 17 7 406 Årets resultat 2006 1 172-5 1 167 Utdelt utbytte for 2005-617 -617 Estimatavvik vedrørende pensjoner -223-1 -225 Overgang til fellesordningen LO/NHO for AFP 53 0 53 Minoritetens andel av kapitalutvidelse i DS 11 11 Feil i tidligere års regnskap ført mot egenkapital 30-33 -33 Omregningsdifferanser -9-9 Direkteføringer mot egenkapital i TS (ført etter egenkapitalmetoden) -95-95 Egenkapital 31.12.2006 IFRS 3 693 3 231 714 22 7 660

Årets resultat 2007 1 005-8 997 Utdelt utbytte for 2006 24-745 -745 Estimatavvik pensjoner 9-88 -88 Minoritetens andel av kapitalutvidelse i DS Endring minoritet/majoritet 0 0 9 9 Feil i tidligere års regnskap ført mot egenkapital 30-21 -21 Omregningsdifferanser 15-18 -18 Direkteføringer mot egenkapital i TS (ført etter egenkapitalmetoden) 15 64 64 Egenkapital 31.12.2007 3 693 3 231 911 22 7 857 -

Kontantstrømanalyse BKK-konsern Beløp i mill. kr 2007 2006 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad 1 611 1 831 Periodens betalte skatt -654-446 Ordinære avskrivninger 511 525 Nedskriving driftsmidler og immaterielle eiendeler - 2 Gevinst ved salg av eiendeler -3-5 Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt -5-6 Kostnadsført vedr. øvrige finansielle anleggsmidler uten kontanteffekt 5 5 Total pensjonskostnad 57 32 Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt 1 - Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt -186-151 Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet virksomhet 210 162 Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter -9 2 Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift -35-42 Innbetalt forskuddsleie fiberkabler 1 2 Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer 57-195 Endring i kortsiktige finansplasseringer 0 10 Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld 35 70 Verdiendringer energi-, rente- og valutakontrakter -17-485 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 580 1 310 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 8 129 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -475-374 Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper -17-10 Lån til tilknyttede selskaper -19-35 Endring i øvrige finansielle anleggsmidler med mer -66-106 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -569-397 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling ved økning av langsiktig gjeld 799 - Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld - -676 Utvidelse av aksjekapital datterselskap 7 11 Utvidelse av egenkapital i datterselskap fra minoritet - 0 Utbetaling av utbytte -745-617 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 61-1 282 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 1 072-368 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 1.1. 410 778 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 31.12. 1 482 410

Note 1: Regnskapsprinsipper BKK AS og dets datterselskaper (samlet konsern) er blant Norges største konsern innenfor produksjon, engrosomsetning og transport av elektrisk kraft. I tillegg har konsernet en betydelig telekomvirksomhet Konsernets hovedkontor er lokalisert på Kokstad i Bergen. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 27. mars 2008. 1.1 Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BKK avlegger konsernregnskap for 2007 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. BKK har børsnoterte gjeldsinstrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. 1.2 Endring i regnskapsprinsipper BKK utarbeider i 2007 sitt første årsregnskap etter IFRS. Første rapportering etter IFRS skjedde for første kvartal 2007. Det er ikke gjennomført prinsippendringer under IFRS etter rapportering av første kvartal 2007. Selve overgangen fra norsk god regnskapsskikk til IFRS innebærer imidlertid omfattende endringer i regnskapsprinsipper. Disse endringene er beskrevet i forbindelse med kvartalsregnskapet for første kvartal 2007. Hovedinnholdet i overgangsdokumentet er gjengitt i note 35. Konsernregnskapet utarbeides etter IFRS, mens datterselskapenes regnskap utarbeides etter Norsk God Regnskapsskikk (NGAAP). 1.3 Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. 1.4 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets og datterselskapenes funksjonelle valuta. 1.5 Konsolideringsprinsipper Konsolidering og konsernregnskap Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede økonomiske stillingen for morselskapet BKK AS og dets kontrollerende eierandeler i andre selskaper presentert som én økonomisk enhet. Konsernets interne omsetning og mellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskapene, er eliminert.

Datterselskaper Konsernregnskapet inkluderer BKK AS og selskaper som BKK AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Minoritetens andel av resultat etter skatter er vist som egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist som egen linje. Oppkjøp Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, balanseføres som goodwill. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttet selskap til anskaffelseskost inklusiv goodwill. Konsernets andel av resultat i tilknyttet selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernets andel av resultat er basert på selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter, mens eiendelene i balansen er vist under finansielle anleggsmidler. Regnskapsprinsipper for tilknyttede selskaper er endret der det er nødvendig for å sikre konsistens med prinsipper benyttet i konsernet (IFRS). Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap, er eliminert. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i selskapet/virksomheten. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen. 1.6 Bruk av estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder særlig, pensjonsforpliktelse, avregning nettkunder, utsatt skattefordel, avskrivninger, avsetning og forpliktelser og vurdering av immaterielle eiendeler. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. For ytterligere beskrivelse vises til note 3.

1.7 Nye regnskapsstandarder IFRS Regnskapet er avlagt etter alle pliktige standarder utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC). Følgende standarder og fortolkninger er utgitt ved avleggelsen av regnskapet, men er ikke tatt i bruk av BKK: IFRS 8 Operating Segments. Standarden skiller seg fra forgjengeren IAS 14 ved at ledelsesrapporteringen skal legges til grunn ved segmentinndelingen. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2009 og virkningene av standarden for BKK er ikke avklart. IAS 23 Borrowing Costs. Standarden er oppdatert og fra 1. januar 2009 er det pliktig å balanseføres byggelånsrenter. Dette prinsippet anvendes av BKK i dag og vil således ikke medføre noen endring. 1.8 Utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Virksomhet i utlandet Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og virkelig verdi justeringer, som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i egenkapital. Omregningsdifferanse som følge av omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet spesifiseres som omregningsdifferanse i egenkapitalen. Omregningsdifferanser i egenkapitalen resultatføres ved avhendelse av utenlandsk virksomhet. 1.9 Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet, og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted, og det vesentligste av risiko og rett til avkastning er overført. Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres. Kraftproduksjon Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som salgsinntekter. Der slike fysiske og finansielle kontrakter er omfattet av IAS 39 som finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer i virkelig verdi av slike kontrakter under verdiendringer energikontrakter. Realiserte inntekter fra handelsporteføljer presenteres netto under salgsinntekter. Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den enhver tid fastsatte tariff. Mer- /mindreinntekt defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Dette begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en

bestemt kunde, og at fordringen i teorien er betinget av en fremtidig leveranse. Inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Teleinntekter m. m BKK selger boligalarm, samt bredbånd, internett og datakommunikasjonsløsninger til privat, borettslag - og bedriftsmarkedet, herunder offentlige etater. I tillegg selges kabel-tv-produkter i borettslagsmarkedet. Produktene blir forskuddsfakturert per måned, - kvartal og halvår. Inntektene periodiseres lineært per måned i henhold til leveransen til kunden. BKK har også mottatt engangsforskudd for fremtidig leierett i deler av selskapets nett. Leieinntektene periodiseres over leierettens levetid. 1.10 Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av BKKs totale balanse og er av vesentlig betydning for konsernets finansielle stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle instrumenter finnes i to hovedkategorier; innenfor henholdsvis finansområdet og energihandel. Finansielle instrumenter innenfor finansområdet består hovedsaklig av lån, rentebytteavtaler og valutaterminer. Finansielle instrumenter innenfor krafthandel består av finansielle avtaler om kjøp og salg av kraft. I tillegg til de ovennevnte eksisterer det finansielle instrumenter knyttet til kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter, kortsiktige likviditetsplasseringer og egenkapitalinvesteringer. Innenfor kraftomsetning og finansområdet er finansielle derivater i bruk som en del av BKKs risikostyring, jf. note 25. I regnskapet vurderes disse finansielle instrumentene til virkelig verdi, og verdiendringer gjennom regnskapsperioden resultatføres. BKK anvender ikke sikringsbokføring etter IFRS. 1.11 Segment Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i note 5. I segmentrapporteringen er internfortjeneste ved salg mellom de ulike segmentene eliminert. 1.12 Lånekostnader Låneutgifter ved tilvirkning av eiendeler kapitaliseres som en del av eiendelens anskaffelseskost når det er sannsynlig at de vil føre til fremtidige økonomiske fordeler for konsernet, og utgiftene kan måles på en pålitelig måte. Midler lånes inn på generelt grunnlag, og det benyttes en kapitaliseringssats på utgiftene lik det veide gjennomsnitt av låneutgiftene i perioden. Øvrige låneutgifter innregnes som kostnad i regnskapsperioden de har påløpt.

1.13 Skatt Kraftnæringen er underlagt fire forskjellige skattetyper. Dette er alminnelig skatt på overskudd, grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt basert på særskilte takseringsprinsipper for vannkraftverk. Eiendomsskatt er klassifisert som driftskostnad i resultatregnskapet. Overskuddsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel resultatføres i den grad det har blitt sannsynlig at konsernet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil konsernet redusere utsatt skattefordel i den grad konsernet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. Naturressursskatt Vannkraftproduksjon er pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen, totalt 1,3 øre pr. kwh. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Naturressursskatten blir samordnet med overskuddsskatten slik at naturressursskatt som overstiger overskuddsskatten er en forskuddsbetalt skatt som fremføres med rentegodtgjørelse. Grunnrenteskatt Fra 1. januar 2008 skal det betales grunnrenteskatt på vannkraftverk med en merkeytelse på over 1.500 kva som er konsesjonssøkt etter 5. oktober 2007. For kraftverk som er konsesjonssøkt før 5. oktober 2007, skal det betales grunnrenteskatt på kraftverk med en merkeytelse på over 5.500 kva. Endringen har ingen effekt på grunnrenteberegning for 2007. Denne skatten kommer i tillegg til alminnelig skatt på overskudd. Grunnrente er avkastning utover normalavkastning. For å skjerme normalavkastningen fra grunnrenteskatt ble det til og med 2006 gitt en friinntekt med et risikopåslag på 4%. Stortinget har fra 2007 vedtatt å fjerne risikopåslaget og samtidig er rentegrunnlaget endret fra 3 års gjennomsnitt av en 3 års statsobligasjon til en 12 måneders statskasseveksel. Dette har medført at friinntekten som i 2006 var 7,2% i 2007 bare er 4,9%. Etter de nye reglene er bare risikofri avkastning skjermet mot grunnrente. Skattesatsen ble samtidig hevet fra 27% til 30%. Også rentegodtgjørelsen for fremføring av negativ grunnrente ble redusert. Bakgrunnen for fjerning av risikopåslaget er at negativ grunnrente i ett kraftverk nå kan samordnes mot positiv grunnrente i andre kraftverk skattyteren eier. Dette gir

en økt sikkerhet for at alle investeringsbaserte kostnader (avskrivninger og friinntekt) kommer til fradrag hos skattyter. Friinntekten beregnes på basis av årets gjennomsnittlige skattemessige verdier multiplisert med normrenten. Inntektene i grunnrenten er normerte inntekter, hovedsakelig basert på spotpriser. Det kan derfor være vesentlige forskjeller på den inntekten og faktisk oppnådd inntekt. Skattekostnaden for grunnrente består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. I utsatt skatt tas hensyn til tre forhold. Midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier for kraftverk Akkumulerte negative grunnrenteinntekter Midlertidige forskjeller vedrørende netto pensjonsforpliktelser knyttet til kraftverkene Den delen av den akkumulerte negative grunnrente som på basis av de mest sannsynlige forutsetningene kan nyttiggjøres i en 10 års periode, blir aktivert med nominell sats 30 %. Friinntekten er behandlet som permanent forskjell. 1.14 Varige driftsmidler Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende brukstid: Kraftproduksjonsanlegg Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Teleanlegg, driftssentral med mer Driftsløsøre, inventar, transportmidler 25 75 år 25 35 år 25 50 år 10 50 år 3 30 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid samt restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Dersom balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (se note 14) Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost inntil tilvirking eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

1.15 Vedlikehold Periodisk vedlikehold balanseføres og avskrives over perioden frem til neste tilsvarende vedlikehold er forventet gjennomført. Vesentlighetsgrense for periodisk vedlikehold er satt til 1,0 mill. kroner i BKK Produksjon AS og 0,5 mill. kroner i BKK Varme AS. Ordinært vedlikehold kostnadsføres når de påløper, da utgiftene anses å påløpe jevnt over anleggsmidlenes levetid. Påkostninger som øker anleggsmidlenes fremtidige inntjening, er aktivert. 1.16 Leieavtaler En «finansiell leieavtale» er en leieavtale som i det vesentlige overfører all risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av en eiendel. Eiendomsretten kan eventuelt, men behøver ikke, bli overført. En «operasjonell leieavtale» er en leieavtale som ikke er en finansiell leieavtale. BKK har kun operasjonelle leieavtaler. Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere den operasjonelle leieavtalen er tillagt den utleide eiendelens balanseførte verdi, og blir kostnadsført i leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten. 1.17 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende. Økonomisk levetid er enten tidsbegrenset eller tilnærmet uendelig. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller periode behandles som estimatendring. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller for kontantstrømgenererende enheter. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke. Vassdragsrettigheter BKK har fallrettigheter i 8 ulike vassdrag med bokført verdi på til sammen 218 mill. kroner. Disse fallrettighetene betraktes som evigvarende og avskrives derfor ikke. Spesifikasjon over immaterielle eiendeler fremgår av note 13. Kundeporteføljer Kundeporteføljer er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og avskrives lineært over fem år basert på opparbeidet erfaring.

1.18 Anleggsbidrag Anleggsbidrag som skal hel- eller delfinansiere BKKs anlegg, er ført til fradrag på kostprisen. 1.19 Varelager Beholdning av driftsmateriell er vurdert til laveste av anskaffelsesverdi og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost beregnes ved et veid gjennomsnitt og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. 1.20 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering og regnskapsføres når det foreligger indikasjoner på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. 1.21 Egenkapital Gjeld og egenkapital Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende økonomiske realiteten. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Annen egenkapital (a) Konsernfond Dette fondet inneholder den samlende nettoøkning i virkelig verdi av anleggsmidler som er oppskrevet utover anskaffelseskost. Fondet inneholder også samlede nettoendringer i virkelig verdi for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, inntil investering er avhendet eller hvor det er fastslått at investering ikke har verdi. (b) Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved omregning av utenlandsk tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. 1.22 Minoritetsinteresser Minoritetsinteressen inkluderer minoritetens andel av balanseført verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet.

1.23 Pensjoner - Ansatteytelser Ytelsesbaserte pensjonsordninger Konsernet tilbyr sine ansatte ytelsesbaserte pensjonsordninger. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den ansattes lønn. Ansatte som ikke har full opptjening vil få sin pensjon redusert forholdsmessig. Full opptjeningstid i BKK Pensjonskasse er 30 år. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto forpliktelse er beregnet med utgangspunkt i nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som den ansatte har opptjent på balansedagen, fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Beregningene er utført av en kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell. Overfinansierte ordninger er i sin helhet vurdert å representere en overfinansiering som i ettertid kan nyttiggjøres. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 9. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen. 1.24 Avsetninger En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen. En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. 1.25 Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

1.26 Konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og erstatninger Det innbetales årlig konsesjonsavgifter til stat og kommuner. NVE fastsetter kraftgrunnlaget for hver enkelt konsesjon. Kraftgrunnlag er en rent teoretisk beregning av effekten som kraftverket kan gi, og beregnes uavhengig av kraftverkets faktiske produksjonskapasitet. Avgiftssats fastsettes av Olje og energidepartementet og reguleres hvert 5 år. Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft er klassifisert som avsetning for forpliktelser. Motpost er en materiell eiendel klassifisert som tomt. Årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. 1.27 Magasinbeholdninger I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger ikke tatt med i balansen. Informasjon om magasinbeholdningen er tatt inn i note 34. 1.28 Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet. 1.29 Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. 1.30 Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten.

Note 2: Store enkelttransaksjoner BKK har ikke gjennomført store enkelttransaksjoner i 2007.

Note 3: Regnskapsestimater Estimater og forutsetninger De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater på balansedagen, som har ikke ubetydelig risiko for å medføre vesentlig endring i innregnede beløp av eiendeler og forpliktelser innenfor det kommende regnskapsåret, er diskutert nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av slike kontrakter er beskrevet i note 20. Nedskrivninger Det er betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der prisbaner og produksjonsvolum er de viktigste faktorene. Utsatt skattefordel Det er balanseført utsatte skattefordeler knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til fremføring er avhengig av forutsetninger om fremtidige inntekter, og i særdeleshet avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametre. Det henvises til note 9 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det også vist hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste forutsetningene. Konsesjonskraft Konsesjonskraft med finansielt oppgjør er ikke vurdert som derivat etter IAS 39, men behandlet som konsesjonskraft med fysisk levering. Differanse mellom markedsverdi og konsesjonskraftpris regnskapsføres derfor ikke. Regnskapsmiljøet i Norge er er uenig om hvorvidt konsesjonskraft med tilbakekjøp skal behandles som derivater etter IAS 39, eller behandles som konsesjonskraft med fysisk levering. Frem til spørsmålet blir avklart har BKK valgt å behandle avtalene som konsesjonskraft med fysisk oppgjør, og at avtalene blir således ikke oppført som forpliktelse i balansen. Regnskapsmessig behandling er til vurdering hos Kredittilsynet. Beregnet virkelig verdi pr. 31.12.07 av konsesjonskraft med finansielt oppgjør etter IAS 39, er kr. - 102 019 070. Tilsvarende tall 31.12.06 var kr. - 94 499 259.

Note 4: Selskaper som inngår i konsolideringen Følgende selskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet: Selskap Forretningskontor Land Eierandel Stemmeandel BKK AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Produksjon AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Nett AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Varme AS Bergen Norge 51,00 % 51,00 % BKK Rådgiving AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Marked AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Kundeservice AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % Vestnorsk Enøk AS Bergen Norge 90,08 % 90,08 % Eierandel i Vestnorsk Enøk AS er økt fra 82,36 % til 90,08% i 2007.

Note 5a: Segmentinformasjon Konsernets virksomhet er delt inn i følgende forretningssegmenter: 1. Produksjon omfatter all virksomhet i BKK Produksjon AS, dvs. all energiproduksjon og -handel bortsett fra fjernvarme, samt salg av tjenester fra entreprenørdivisjonen i produksjonsselskapet. 2. Nett omfatter all virksomhet i BKK Nett AS, dvs. monopolvirksomhet vedr. overføring og distribusjon av elkraft samt salg av kjernekompetanse. 3. Sluttbruker omfatter omsetning av elkraft til sluttkunder. 4. Telekom omfatter konsernets telekomvirksomhet herunder kabel TV. 5. Fjernvarme omfatter innenfor konsernet distribusjon og omsetning av fjernvarme, som andel av TS også produksjon av varme. 6. Annet omfatter div. rådgivingstjenester, kundetjenester, alarmtjenester m.v. og fellesmåling av energi. 7. Konsernfunksjoner omfatter konsernledelse, felles tjenesteproduksjon, eiendomstjenester og felles finansfunksjoner, herunder rente- og valutasikring. Resultatandeler fra TS henføres forretningssegmenter som angitt ovenfor.

Note 5b: Segmenttabell Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 Konsern Produksjon Nett Slutt- Telekom Fjern- Annet Konsern- Elimi- Beløp i mill. kr bruker varme funskj. nering Segmentresultat 2007 Eksterne driftsinntekter 3 818 1 961 1 395-247 78 115 23 - Interne driftsinntekter 15 69 25 0 29 114-253 Brutto driftsinntekter 3 818 1 976 1 463-272 78 144 136-253 Kjøp av varer, overføringsinntekter og energi -639-94 -373 - -101-29 -75-1 34 Urealiserte verdiendringer energikontrakter -143-143 0 Netto driftsinntekter 3 036 1 739 1 091-172 49 69 135-219 Lønn og andre personalkostnader -474-76 -229 - -43-2 -45-104 26 Av-/nedskrivninger -511-186 -231 - -54-16 -3-22 - Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter -168-137 -28 - -1-2 - -1 - Andre driftskostnader -327-102 -217 - -70-8 -25-98 193 Driftskostnader -1 481-501 -705 - -169-28 -73-224 219 Driftsresultat 1 556 1 238 386-3 22-4 -89 0 Resultat fra datter-/tilknyttet selskap 185 97 46 39-4 4-4 5 2 Andre finansposter -290-161 -80 - -11-38 0 1 0 Urealiserte verdiendringer rente og valuta 160 160 Netto finansposter 56-64 -34 39-15 -34-4 166 2 Resultat før skattekostnad 1 611 1 174 352 39-12 -12-9 78 2 Skattekostnad -615-506 -86-3 0-5 -20 - Resultat 997 668 265 39-9 -12-13 57 2 Poster inkludert i segmentresultat Av- og nedskrivning på immaterielle eiendeler -3 0-2 Segmenteiendeler og gjeld pr.31.12.2007 Eiendeler 13 088 10 098 5 771 61 787 1 333 286 1 329-6 578 Tilknyttede selskaper 3 750 2 716 729 170 54 42 3 37 - Sum eiendeler 16 838 12 814 6 500 232 841 1 374 290 1 366-6 578 Sum gjeld 8 981 5 966 1 866 273 186 109 72 509 Investeringer for året 2007 474 133 202-61 51 4 23 - Herav vedlikeholdsinvesteringer 115 43 58 8 1 5 Herav investeringer i ny kapasitet 359 90 144-52 51 3 19 - Konsern Produksjon Trading Nett Slutt- Telekom Fjern- Annet Konsern- Elimi- Beløp i mill. kr bruker Varme funksj. nering Segmentresultat 2006 Eksterne driftsinntekter 3 563 1 771-1 351-211 85 108 37 - Interne driftsinntekter 16 65 23-24 114-243 Brutto driftsinntekter 3 563 1 786 1 417-234 86 132 151-243 Kjøp av varer, overføringsinntekter og energi -605-65 -356-95 -33-84 -1 30 Urealiserte verdiendringer energikontrakter 353 353 Netto driftsinntekter 3 312 2 074-1 060-138 53 48 150-213 Lønn og andre personalkostnader -434-69 - -228 - -36-1 -35-91 27 Av-/nedskrivninger -527-188 - -244 - -56-16 0-23 0 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter -140-109 - -28 - -1-2 0-1 - Andre driftskostnader -332-108 - -237 - -58-9 -21-85 186 Driftskostnader -1 433-474 - -736 - -151-28 -56-199 213 Driftsresultat 1 879 1 600-324 - -13 25-8 -49 0 Resultat fra datter-/tilknyttet selskap 151 96 6 22 20-4 4-5 9 2 Andre finansposter -331-171 - -109-4 -8-34 -2-4 0 Urealiserte verdiendringer rente og valuta 132 132 Netto finansposter -48-74 6-87 16-13 -30-7 137 3 Resultat før skattekostnad 1 831 1 526 6 238 16-25 -5-15 88 3 Skattekostnad -663-594 - -60 1 6-1 7-22 - Resultat 1 167 932 6 177 17-20 -6-8 66 3 Poster inkludert i segmentresultat Av- og nedskrivning på immaterielle eiendeler -1 0-1 Segmenteiendeler og gjeld pr. 31.12.2006 Eiendeler 12 000 10 403-4 920 274 616 755 226 1 239-6 433 Tilknyttede selskaper 3 704 2 711-722 162 41 41-28 - Sum eiendeler 15 704 13 114 0 5 642 436 657 796 226 1 267-6 433 Sum gjeld 8 044 5 444-1 646 243 174 85 50 403 - Investeringer for året 2006 379 122-139 - 53 54 4 7 - Herav vedlikeholdsinvesteringer 50 14 27 7 0 1 Herav investeringer i ny kapasitet 329 108-112 - 46 54 3 6 -

Note 6: Driftsinntekter Beløp i 1000 kr 2007 2006 Energisalg 2 061 060 1 874 696 Inntekter kraftoverføring 1 165 328 1 173 363 Telekom 247 493 211 571 Salg av entreprenørtjenester til energi- og industrimarkedet 123 567 70 517 Salg og vedlikehold av veilysanlegg 64 361 58 426 Andre inntekter 156 387 174 719 Sum 3 818 198 3 563 292 Konsernets salgsinntekter engros kommer fra salg av elektrisk energi fra kraftverkene i Hordaland og Sogn & Fjordane. Elkraften omsettes delvis i Norge, delvis på den nordiske elbørsen, delvis ved bilaterale kontrakter med andre nordiske aktører og i mindre utstrekning ved salg til kunder på kontinentet. Inntekter kraftoverføring kommer fra salg i BKK Nett AS sitt konsesjonsområde i Hordaland samt to kommuner i Sogn & Fjordane. Konsernets telekominntekter kommer fra salg av ulike typer internettprodukter til privat-, borettslags- og bedriftsmarkedet, herunder offentlige etater. I tillegg selges kabel-tv-produkter i borettslagsmarkedet. Salget skjer hovedsakelig til kunder i Bergen.

Note 7: Verdiendringer for derivater Derivater vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultat (IAS 39), jf også note 20. Beløp i 1000 kr 2007 2006 Verdiendringer energikontrakter Nettoverdi av energikontrakter ved begynnelsen av året 13 302-339 964 Nettoverdi av energikontrakter ved utgangen av året -129 629 13 302 Verdiendringer energikontrakter -142 932 353 267 Verdiendringer valutakontrakter Nettoverdi av valutakontrakter ved begynnelsen av året -24 841 48 071 Nettoverdi av valutakontrakter ved utgangen av året 34 120-24 841 Verdiendringer valutakontrakter 58 962-72 913 Verdiendringer rentebytteavtaler Nettoverdi av rentekontrakter ved begynnelsen av året -170 480-375 364 Nettoverdi av rentekontrakter ved utgangen av året -69 019-170 480 Verdiendringer rentekontrakter 101 461 204 885 Verdiendringer rente- og valutakontrakter 160 422 131 972

Note 8: Lønnskostnader og antall ansatte Beløp i 1000 kr 2007 2006 Lønn 472 974 441 356 Arbeidsgiveravgift 64 693 58 577 Pensjonskostnader 56 906 31 157 Andre ytelser 15 515 13 050 Aktiverte egne investeringsarbeider -136 217-110 190 Sum 473 871 433 950 Gjennomsnittlig antall årsverk inklusive lærlinger: 1011 979 BKK-konsernet etablerte i 2002 en bonusordning. Ordningen innebærer at det gis bonus til alle ansatte, eksklusiv konsernsjef, dersom på forhånd avtalte avkastnings-og prestasjonskrav oppnås. I konsernregnskapet er det pr. 31.12.2007 avsatt totalt kr. 11.436.032,- i bonus for 2007 (inklusive feriepenger og arbeidsgiveravgift).

Note 9: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser BKK - konsernet implementerte fra 1.1. 2005 IAS 19. Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. BKK har etablert egen pensjonskasse som er administrert av Gabler & Partners AS. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66% av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr. 800.000). De usikrede ordningene består av AFP og driftspensjoner. I noten er AFP og driftspensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. AFP i BKK følger regelverket for den offentlige AFP - ordning og BKK har gått inn i fellesordningen LO / NHO fra ultimo 2006. Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning og direktørpensjoner. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet 1500 mill. kr. Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risikoevnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 % hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved årsskiftet var andelen aksjer i kassen ca 24,7 %. I tillegg hadde kassen ca 17,1 % i aksjeindeksobligasjoner med 2 % løpende avkastning og høy eksponering mot aksjemarkedet. Reell aksjeeksponering for kassen ved årsskiftet var ca 41 %. Kassen skal minimum ha 50% av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca 3,4 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapital på ca 25,2 % av forvaltningskapitalen hvorav kursreserver utgjorde ca 13,0 %. Bufferkapitalen utgjør 1,4 ganger Kredittilsynets anbefalte stresstest. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 49,7 mill. kr. mens egenkapitalen i kassen er 147 mill. kr. Pensjonsordningen i BKK-konsernet omfatter 1003 aktive og 646 pensjonister hvorav 36 er førtidspensjonister. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parametrene. Resultatene er presentert i en tabell under forutsetningene. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2008 mens endringen i forpliktelse gjelder pr. 31.12. 2007. De aktuartekniske beregninger er utført i henhold til standard fra Den Norske Aktuarforening og bygger på følgende forutsetninger: 2007 2006 1.Diskonteringsrente (opptjening / forpliktelse) 4,50% / 4,60% 5,00% / 4,50% 2.Forventet avkastning 5,70 % 6,00 % 3.Lønnsøkning 4,25 % 3,00% / 4,25% 4.G-regulering 4,25 % 3,00% / 4,25% 5.Regulering av løpende pensjon 4,25 % 3,00% / 4,25% 6.AFP-uttak 40% ved 62 år 40% ved 62 år 7.Demografiske forutsetninger Gap07IR73 K63IR73 8.Frivillig avgang før 45 år - 2,5% før 40 år - 3% 45-60 år - 0,5% 40-50 år - 2% etter 60 år - 0% etter 50 år - 0% Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Partners dynamiske dødelighetstabeller 2007, IR73 er uføretabeller fra 1973. frts.

frts. Note 9: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Sikret Usikrede Sum Sum Beløp i 1000 kr ordning ordninger 2007 2006 A. Pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening 49 020 5 801 54 821 39 105 Rentekostnad 56 773 4 816 61 589 53 561 Avkastning på pensjonsmidler -58 770 0-58 770-59 386 Amort. av forpl. ved planendring 537 537 537 Netto pensjonskostnad 47 023 11 153 58 176 33 816 Arbeidsgiveravgift, estimert endring 2 480 215 2 695 1 182 Arbeidsgiveravgift, foretakets tilskudd 2 989 2 989 2 268 Arbeidsgiveravgift, driftsutbetalinger 0 1 281 1 281 1 488 Medlemsinnskudd -8 236-8 236-7 597 Total pensjonskostnad 44 255 12 650 56 906 31 157 B. Finansiell status UB Minimumsforpliktelse 1 157 761 97 291 1 255 052 1 117 998 Verdi av fremtidige lønnsøkninger 284 220 24 285 308 505 278 023 Pensjonsforpliktelse 1 441 981 121 576 1 563 557 1 396 021 Verdi av pensjonsmidler -1 081 710-1 081 710-1 039 840 Utsatt forpl. ved planendring/implementering -537 Netto pensjonsforpliktelse 360 271 121 576 481 847 355 644 Arbeidsgiveravgift 50 798 17 142 67 940 50 222 Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arb.g.avg. 411 069 138 719 549 787 405 866 Kjernekapitalinnskudd -82 928 0-82 928-82 928 Netto pensjonsforpliktelse etter kapitalinnskudd 328 141 138 719 466 859 322 937 C. Endring i netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse IB=UB forrige år 279 108 126 758 405 866 178 418 Korrigering IB netto/implementering 671 671-54 813 Arbeidsgiveravgift korr IB/Implementering 95 95-77 Korrigering UB netto 97 395 8 484 105 879 258 482 Arbeidsgiveravgift korr UB 13 733 1 196 14 929 22 887 Pensjonskostnad 44 255 12 650 56 906 31 157 Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift -24 187-24 187-18 146 Utbetalinger over drift -10 370-10 370-12 041 Netto pensjonsforpliktelse UB 411 069 138 719 549 787 405 866 Kjernekapitalinnskudd -82 928-82 928-82 928 Netto pensjonsforpliktelse etter kapitalinnskudd 328 141 138 719 466 859 322 937 Estimatavik ført direkte mot egenkapitalen 111 893 9 680 121 573 226 478 Noteinformasjon Pensjonsopptjening for konsernsjef og konserndirektører 1 440 1 481 2 920 2 511 Sensitivitetsanalyse Endring lønn Endring diskonteringsrente Beløp i 1000 kr 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad 27 881-19 508-13 806 18 985 Endring forpliktelse 191 460-136 327-273 881 371 184 Endring G-regulering Endring frivillig avgang Beløp i 1000 kr 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad 13 710-9 156-5 047 3 489 Endring forpliktelse 183 967-134 537-43 028 6 509

Note 10: Andre driftskostnader Beløp i 1000 kr 2007 2006 Avgifter og erstatninger 7 293 16 992 Verktøy, utstyr, materiell 29 324 29 046 Eksterne entreprenørtjenester 11 988 15 681 Telekommunikasjon og porto 10 961 8 889 Husleie og andre kostnader eiendom 19 836 22 189 Kostnader transportmidler 18 086 13 602 Reise og diett 9 106 17 301 Kjøp av diverse tjenester 68 291 72 074 Reparasjon, vedlikehold 30 985 30 379 Arbeid ved konsulent 26 885 22 238 Andel driftskostnader Sima kraftverk 18 937 18 495 Markedsføring, informasjon 37 170 16 386 Diverse driftskostnader 38 424 48 600 Sum andre driftskostnader 327 285 331 873

Note 11: Finansinntekter og -kostnader Beløp i 1000 kr 2007 2006 Renteinntekter 78 969 67 346 Andre finansinntekter 7 322 34 821 Verdiendring markedsbasert omløpsmidler 8 663-1 930 Sum Finansinntekter 94 954 100 236 Rentekostnader -524 359-551 812 Renteinntekt egne obligasjonslån 139 254 121 950 Andre finanskostnader 330-1 240 Sum Finanskostnader -384 775-431 103 Verdiendring rentekontrakter 101 461 204 885 Verdiendring valutakontrakter 58 962-72 913 Sum verdiendringer rente- og valutakontrakter 160 422 131 972

Note 12: Skatt Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 Beløp i 1000 kr Endring 06-07 2007 2006 Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Regnskapsmessig avsetning 1 950 - -1 950 Finansielle kontrakter 76 164-10 232-86 396 Varige driftsmidler 81 629 433 978 352 348 Netto pensjoner (sikret ordning) 75 700-98 190-173 890 Kundefordringer - -50-50 Gevinst- (og taps-) konto -2 275-6 672-4 396 Sum skatteøkende forskjeller 233 168 318 834 85 666 Immateriell eiendel (kundeportefølje) -4 800-4 800 - Finansielle kontrakter -5 957 69 019 74 977 Regnskapsmessig avsetning -5 000-5 000 Kundefordringer -677 2 929 3 606 Varelager 466 466 - Varige driftsmidler 24 182 251 466 227 284 Goodwill med mer -2 285 9 319 11 603 Gevinst- (og taps-) konto 3 757 1 078-2 678 Netto pensjoner (sikret ordning) 143 484 309 881 166 396 Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) 74 970 138 980 64 010 Underskudd til framføring 24 854 219 710 194 855 Sum skattereduserende forskjeller 252 995 998 048 745 054 Grunnlag netto utsatt skattefordel 19 827 679 214 659 387 Utsatt skatteforpliktelse (28% av skatteøkende forskjeller) -65 287-89 274-23 987 Utsatt skatteforpliktelse -65 287-89 274-23 987 Utsatt skattefordel (28% av skattereduserende forskjeller) 70 839 279 454 208 615 Ikke balanseført utsatt skattefordel 4 558 32 559 28 001 Utsatt skattefordel 66 280 246 894 180 614 Grunnrente: Grunnlag for utsatt skatt 37 057 323 330 286 273 Utsatt skattefordel (27 / 30%) 19 705 96 999 77 294 Sum Utsatt skattefordel - alminnelig inntekt og grunnrente 85 986 343 893 257 907 Sum Utsatt skatteforpliktelse -65 287-89 274-23 987 frts.

frts. Note 12: Skatt Beløp i 1000 kr 2007 2006 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Konsernresulat før skattekostnad 1 611 482 1 830 580 Permanente forskjeller i konsernet -160 465 167 857 Grunnlag for årets skattekostnad 1 451 016 1 998 437 Ført mot EK (endring pensjonsgjeld m.v.) -133 624-240 664 Endring i midlertidige forskjeller (konsernintern overføring) 6 041 18 109 Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) 19 827-700 933 Korrigert feil midlertidig forskjell i inngående balanse -688 130 368 Implementering periodisk vedlikehold - 30 460 Korreksjonsinntekt 2005 - -39 076 Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) 1 342 572 1 196 700 Fordeling av skattekostnad alminnelig inntekt Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) 375 920 335 076 Endring i utsatt skatt (28% av endring i midlertidige forskjeller) 34 922 134 409 Skattekostnad (28% av grunnlag for året skattekostnad) 410 843 469 485 Avvik fra tidligere år / ført mot egenkapitalen 5 050 1 009 Skatt Himal Power -7 157 - Total skattekostnad alminnelig inntekt (28%) 408 736 470 494 Fordeling av skattekostnaden grunnrente Betalbar skatt grunnrente 223 043 261 790 Endring utsatt skatt grunnrente -19 705-59 596 Skatteeffekt implementering periodisk vedlikehold - -8 224 Korrigering IB utsatt skattefordel - 1 841 Avvik foregående år 2 649-3 164 Skattekostnad grunnrente (27 %) 205 986 192 647 Skattekostnad alminnelig inntekt og grunnrente 614 722 663 141 Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt alminnelig inntekt (28 %) 376 007 335 076 Kreditfradrag -1 278-642 Alminnelig inntektsskatt 374 729 334 434 Betalbar skatt grunnrente (27 %) 223 043 261 790 Avsatt grunnrenteskatt for tidligere år - 38 084 Sum betalbar grunnrenteskatt 223 043 299 874 Betalbar skatt alminnelig inntekt og grunnrente 597 771 634 308 Gjennomsnittlig skattesats total skatt 38,1 % 36,2 % Gjennomsnittlig skattesats alminnelig skatt 25,4 % 25,7 %

Note 13: Immaterielle eiendeler Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 Beløp i 1000 kr 2007 2006 Vassdragsrettigheter 218 047 217 756 Utsatt skattefordel 343 893 257 907 Andre immaterielle eiendeler 19 103 1 956 Sum 581 043 477 620 Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 12. Vassdrags- Andre imm. Beløp i 1000 kr rettigheter eiendeler Sum Anskaffelseskost 01.01.2006 217 349 7 384 224 732 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2006 - -5 811-5 811 Balanseført verdi 01.01.2006 217 349 1 573 218 921 Regnskapsåret 2006 Balanseført verdi 01.01.2006 217 349 1 573 218 921 Tilgang( ved investeringer) 407-407 Avskrivninger - 383 383 Balanseført verdi 31.12 2006 217 756 1 956 219 712 31.12.2006 Anskaffelseskost 217 756 7 384 225 140 Akkumulerte av- og nedskrivninger - -5 427-5 427 Balanseført verdi 31.12.2006 217 756 1 956 219 712 Regnskapsåret 2007 Balanseført verdi 01.01.2007 217 756 1 956 219 712 Tilgang( ved investeringer) 291 13 000 13 291 Tilgang ved kjøp av nye datterselskaper 01.01. - 6 470 6 470 Avskrivninger - -2 323-2 323 Balanseført verdi 31.12.2007 218 047 19 103 237 150 31.12.2007 Anskaffelseskost 218 047 26 853 244 900 Akkumulerte av- og nedskrivninger - -7 750-7 750 Balanseført verdi 31.12 2007 218 047 19 103 237 150 Årets ordinære avskrivning - -2 323-2 323 Antatt økonomisk levetid uendelig 5-7 år Nedskrivingsvurdering av immaterielle eiendeler med uendelig levetid: BKK foretar nedskrivingstest ved å se på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler som en enhet og vurderer verdi i forhold til midlere årsproduksjon. Sum bokførte vassdragsrettigheter og varige driftsmidler i BKK Produksjon AS pr. 31.12.2007 tilsvarer 0,8 kr/kwh midlere årsproduksjon. Dette er vesentlig lavere enn markedsverdien. Merverdien antas i hovedsak å være knyttet til vassdragsrettighetene. Ytterligere testing for eventuell nedskrivning av vassdragsrettigheter er derfor ikke funnet nødvendig.

Note 14: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Transport- Produksjons- Nett- Fjernvarme- Teleanlegg Anlegg under Total midler anlegg anlegg anlegg Driftssentral utførelse Inventar Andre bygg Maskiner og anlegg IT utstyr IT program- Tomter vare Pr. 01.01.2006 Anskaffelseskost 520 505 7 711 239 4 800 877 581 500 1 097 159 157 427 14 868 707 Akkumulerte av- og nedskrivninger -346 210-2 648 586-1 712 803-39 687-231 812-1 500-4 980 597 Balanseført verdi pr. 01.01.2006 174 295 5 062 654 3 088 074 541 813 865 347 155 927 9 888 110 Regnskapsåret 2006 Balanseført verdi pr. 01.01.2006 174 295 5 062 654 3 088 074 541 813 865 347 155 927 9 888 110 Tilgang ved kjøp av driftsmidler 28 494-2 684 59 550 8 691 40 993 155 423 290 468 Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler 5 481 9 715 50 828 546 2 498 14 194 83 263 Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. balansef. renter 3 353 85 568 15 406 31 964 3 849-147 195-7 055 Balanseførte låneutgifter - 183 1 982 848 44 3 998 7 055 Reklassifisering mellom anleggsgrupper - - -13 588 - - 13 588 - Avgang til bokført verdi -1 637-185 -120 214 - -2 021 - -124 057 Avskrivninger -51 140-186 059-210 993-15 695-61 619 - -525 506 Nedskrivninger - - - - -218-1 415-1 633 Balanseført verdi pr. 31.12.2006 158 847 4 969 191 2 871 046 568 167 848 873 194 521 9 610 645 Pr. 31.12.2006 Anskaffelseskost 549 614 7 803 521 4 728 842 623 549 1 141 856 197 436 15 044 819 Akkumulerte av- og nedskrivninger -390 768-2 834 330-1 857 796-55 382-292 983-2 915-5 434 174 Balanseført verdi pr. 31.12.2006 158 847 4 969 191 2 871 046 568 167 848 873 194 521 9 610 645 Regnskapsåret 2007 Balanseført verdi pr. 01.01.2007 158 847 4 969 191 2 871 046 568 167 848 873 194 521 9 610 645 Tilgang ved kjøp av driftsmidler 34 457 59 309 94 511 23 441 22 721 97 271 331 709 Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler 5 827 26 580 71 294 850 1 359 3 685 109 596 Tilgang ved kjøp av nye selskaper 34 - - - - - 34 Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. balansef. renter 19 547 86 237-35 131 47 194 27 910-145 757 - Overf. fra anlegg u. utførelse, balansef. renter 110 2 247 227 847 186-3 618 - Avgang til bokført verdi -1 299-1 941-1 457 - - - -4 697 Årets balanseførte låneutgifter 452 5 599 3 385 1 051 429 2 558 13 473 Avskrivninger -46 096-183 816-201 934-16 294-60 964 - -509 104 Balanseført verdi pr. 31.12.2007 171 878 4 963 405 2 801 943 625 255 840 515 148 660 9 551 656 Pr. 31.12.2007 Anskaffelseskost 605 830 7 981 092 4 863 129 696 931 1 194 462 151 574 15 493 020 Akkumulerte av- og nedskrivninger -433 952-3 017 688-2 061 186-71 676-353 947-2 915-5 941 363 Balanseført verdi pr. 31.12.2007 171 878 4 963 405 2 801 943 625 255 840 515 148 660 9 551 656 Balanseførte låneutgifter pr. 31.12.07 1 093 36 378 32 713 42 849 12 516 6 186 131 734 Prosentsats for ordinære avskrivninger 3,33-33,3% 1,5-4 % 2,86-4 % 2-4% 2-10% Økonomisk levetid 3-30 år 25-75 år 25-35 år 25-50 år 10-50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Nettanlegg består av distribusjonsnett, regionalnett og sentralnett.

Note 15: Tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Dette gjelder følgende selskaper: Forretningskontor Eierandel Stemme-andel Kunngjort prisnotering for virkelig verdi Navn Feios Kraftverk AS Vik i Sogn 20,00 % 20,00 % Nei Fjordkraft AS Bergen 48,85 % 48,85 % Nei Gasnor AS Karmøy 20,00 % 20,00 % Nei Himal Power Ltd Nepal 23,00 % 23,00 % Nei Kjøsnesfjorden Kraftverk AS Førde 20,00 % 20,00 % Nei Småkraft AS Bergen 20,00 % 20,00 % Nei Sogn og Fjordane Energi AS Sandane 38,51 % 38,51 % Nei Sognekraft AS Vik i Sogn 44,44 % 44,44 % Nei Sund Energi AS Skogsvåg 42,92 % 42,92 % Nei Sunnfjord Energi AS Førde 37,45 % 37,45 % Nei Sunnhordland Kraftlag AS Leirvik 33,44 % 33,44 % Nei Tafjord Kraft AS Ålesund 43,12 % 43,12 % Nei Tafjord Mimer AS Ålesund 28,75 % 28,75 % Nei Fjordkraft Sunnhordland Tafjord Sognekraft Sunnfjord Sogn og Fj. Himal Power Delsum 1 Beløp i 1000 kr AS Kraftlag AS Kraft AS AS Energi As Energi AS Ltd* Anskaffelseskost 461 826 990 750 989 562 372 250 243 395 980 087 122 005 4 159 875 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 311 151 302 889 354 437 96 993 147 156 501 318 52 576 1 766 520 Merverdi på kjøpstidspunktet 150 675 687 861 635 125 275 257 96 240 478 769 69 429 2 393 356 Inngående balanse 01.01.07 245 820 950 203 958 775 319 044 256 131 763 349 127 462 3 620 784 Tilgang i året - - - - - - - - Skatt vedr. utbytte - - - - - - 7 157 7 157 Andel årets resultat 49 630 93 304 51 044 8 340 13 512 16 703 15 412 247 944 Korreksjon vedr. resultatandel forrige år mm. -5-130 2 986 1 369 2 245 3 196 688 10 350 Avskriving merverdi -13 798-12 612-12 651-6 664-2 657-13 969-1 919-64 269 Overføringer til/fra selskapet ( utbytte) -14 320-76 314-36 221-11 110-9 736-37 055-25 559-210 315 Avgang til bokført verdi - - - - - - - - Agio ført mot EK -972 - - - - - -16 921-17 893 Andre endringer ført mot EK -2 974 53 111 783 3 990 4 321 4 300-63 531 Utgående balanse 31.12.07 263 382 1 007 563 964 716 314 968 263 817 736 524 106 319 3 657 289 Herav saldo merverdi pr. 31.12.07-561 977 536 548 226 806 74 591 408 927 31 120 1 839 967 Herav saldo goodwill pr. 31.12.07 57 539 - - 1 800 2 275 - - 61 614 Delsum 1 Gasnor AS Sund** Feios ** Småkraft AS Tafjord Kjøsnesfj.** Sum Beløp i 1000 kr Energi AS kraftverk AS Mimer AS kraftverk AS Anskaffelseskost 4 159 875 78 866 1 000 21 20 010 11 794 70 4 271 635 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 1 766 520 53 972 1 000 21 19 424 11 794 70 1 852 799 Merverdi på kjøpstidspunktet 2 393 356 24 894 - - 587 - - 2 418 836 Inngående balanse 01.01.07 3 620 784 67 559 877 21 13 268 2 043 70 3 704 621 Tilgang i året - - - - 17 000 - - 17 000 Skatt vedr. utbytte 7 157 - - - - - - 7 157 Andel årets resultat 247 944 2 481-16 8-2 446-2 706-125 245 140 Korreksjon vedr. resultatandel forrige år 10 350 60 - - - 98-10 509 Avskriving merverdi -64 269-4 979 - - - - - -69 248 Overføringer til/fra selskapet (utbytte) -210 315 - - - - - - -210 315 Avgang til bokført verdi - - - - - - - - Agio ført mot EK -17 893 - - - - - - -17 893 Andre endringer ført mot EK 63 531 - - - 76 - - 63 607 Utgående balanse 31.12.07 3 657 289 65 121 861 28 27 898-565 -55 3 750 578 Herav saldo merverdi pr. 31.12.07 1 839 967 - - - - - - 1 839 967 Herav saldo goodwill pr. 31.12.07 61 614 9 958 - - - - - 71 571 *) Himal Power LTD (HPL) eier og driver vannkraftverket Khimti I i Nepal. Kraftverket ble satt i drift 11.07.2000 og skal etter 50 år vederlagsfritt tilfalle staten Nepal. Kraftverket vil da være fullt avskrevet. Som et ledd i finansieringen av prosjektet ble det avtalt at entreprenører og utstyrsleverandører har rett til etteroppgjør/bonus på til sammen 9,37 mill. USD utover de byggekostnadene som er belastet HPL. Når HPL kom i posisjon til å utbetale utbytte, skulle dette beløpet gjøres opp før eierne kunne ta ut utbytte til eget formål. BKK AS har mottatt utbytte fra HPL fom. 2003 og har benyttet mottatt utbytte til etteroppgjør med entreprenører og leverandører. Utbetalt utbytte vil fom. 2005 i sin helhet tilfalle aksjonærer og NDF. Nordic Development Fund (NDF) har bidratt med kapital til prosjektet. Dette innebærer at NDF har rett til å motta andel av utbytte istedenfor renter på kapitalinnskuddet, men uten å ha noen andel av stemmene i selskapet. Som følge av dette er BKKs andel av utbyttet redusert fra 23, 0% til 20,4449%. Til gjengjeld blir HPLs regnskap ikke belastet med rentekostnader til NDF. I BKKs regnskap inntektsføres fom. 2004 20,4449% resultatandel fra HPL. **) Innarbeidet resultatandel bygger på regnskap pr. 31.12.06. Resultateffekt av annet rapporteringstidspunkt ansees uvesentlig. frts.

frts. Note 15: Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper 100 prosent-basis Oppstillingen nedenfor viser en oversikt over finansiell informasjon knyttet til BKKs største investeringer i tilknyttede selskaper på 100 prosent-basis. Tallene er hentet fra selskapenes offisielle regnskap for 2006 og foreløpige tall for 2007 og er presentert i henhold til det enkelte selskaps regnskapsprinsipper. Sunnhordland Kraftverk AS Tafjord Kraft Sognekraft AS konsern * Beløp i 1000 kr 2007 2006 2007 2006 2007 2006 Driftsinntekter 703 069 745 420 775 400 765 637 167 692 195 268 Driftskostnader 354 792 312 938 514 712 453 952 111 009 116 376 Driftsresultat 348 277 432 482 260 688 311 685 56 683 78 892 Resultat før skatt og minoritetsinteresser 326 306 440 024 208 486 247 739 50 024 72 089 Årets resultat 266 306 230 024 98 606 120 070 24 878 31 681 Herav minoritet -2 487 1 227 Anleggsmidler 2 307 289 2 130 101 2 432 920 2 339 217 424 965 416 381 Omløpsmidler 288 488 232 359 228 992 291 505 47 468 93 310 Eiendeler 2 595 777 2 362 460 2 661 912 2 630 722 472 433 509 691 Egenkapital 1 058 826 1 030 076 1 039 494 934 838 246 523 246 645 Minoritetsinteresser - - 2 241 20 966 - - Langsiktig gjeld og forpliktelser 1 083 728 826 204 1 160 209 1 160 701 137 439 151 191 Kortsiktig gjeld 453 223 506 180 459 968 514 217 88 471 111 855 Gjeld og egenkapital 2 595 777 2 362 460 2 661 912 2 630 722 472 433 509 691 Sunnfjord Energi Sogn og Fj. Energi Fjordkraft AS konsern* konsern* Beløp i 1000 kr 2007 2006 2007 2006 2007 2006 Driftsinntekter 290 298 352 195 720 533 658 860 2 757 809 4 006 294 Driftskostnader 214 858 269 552 469 114 445 355 2 670 981 3 947 760 Driftsresultat 75 440 82 643 251 419 213 505 86 828 58 534 Resultat før skatt og minoritetsinteresser 73 277 77 141 254 527 204 781 122 962 66 558 Årets resultat 66 307 56 067 150 567 101 440 94 485 58 603 Herav minoritet 4 495 3 875-286 -260 Anleggsmidler 961 415 796 757 2 110 710 2 083 926 91 329 130 221 Omløpsmidler 170 548 176 905 407 588 384 635 1 056 405 707 275 Eiendeler 1 131 963 973 662 2 518 298 2 468 561 1 147 734 837 496 Egenkapital 526 774 468 145 1 079 560 1 251 121 250 013 329 677 Minoritetsinteresser 15 376 15 653 3 875 4 171 - - Langsiktig gjeld og forpliktelser 453 882 320 711 835 534 822 368 53 250 44 012 Kortsiktig gjeld 135 931 169 153 599 329 390 901 844 471 463 807 Gjeld og egenkapital 1 131 963 973 662 2 518 298 2 468 561 1 147 734 837 496 *) Konserntall presenteres. BKK innarbeider andel av konsernresultat etter minoritet.

Note 16: Øvrige finansielle anleggsmidler Beskrivelse eierandel på aksjer Vurderingsbasis 2007 2006 Beløp i 1000 kr Lån til tilknyttede selskaper - se note 28 IAS 39 Finansielle instrumenter (fordring) amortisert kost 212 145 193 450 Lån til ansatte IAS 39 Finansielle instrumenter (fordring) amortisert kost 43 503 38 062 Lån til andre IAS 39 Finansielle instrumenter (fordring) amortisert kost 26 906 8 396 Aksjer i Bredbåndsalliansen AS 16,67 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter 108 482 107 482 Aksjer i Vestkraft AS 20,00 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter 20 20 Aksjer i Vestavind Kraft AS 14,00 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter 4 500 3 000 Aksjer i Enivest AS 13,00 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter 1 000 1 000 Aksjer i OCAS AS 26,40 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter 40 000 - Aksjer i Sarsia Seed AS 18,00 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter 1 254 804 Aksjer i Fjordinvest Sørvest AS 18,10 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter 1 500 - Aksjer i EM Systemer AS 16,60 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter - 2 000 Andre aksjer og andeler IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter 578 578 Forskuddsbetalt rett til termisk energi IAS 17 Operasjonell leieavtale 97 580 101 266 Forskuddsbetalt leie vedr. Hodnaberg kraftverk IAS 17 Operasjonell leieavtale 14 319 14 948 Øvrige finansielle anleggsmidler 5 519 5 722 Sum 557 306 476 727 Lån: Lån med fast rente skal etter IAS 39 regnskapsføres til amortisert kost, dvs etter effektiv rente metode. Effektiv rente metode anses ikke å gi en verdivurdering av BKKs utlån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende. Lånene vurderes således til pålydende i IFRS-regnskapet. Lån til ansatte: Det gis en generell låneramme på 800 000 kroner til større investeringer. Maksimal avdragstid er 15 år. Ved lån over 250 000 kroner kreves pant i fast eiendom eller registrert panteheftelse i borettslagsdokumenter på hele lånebeløpet innenfor 100 prosent lånetakst. Renten for personallån er tilnærmet lik den til enhver tid gjeldende grense for fordelsbeskatning for slike lån. Med tilnærmet lik menes rente for fordelsbeskatning med et tillegg på inntil 1 prosentpoeng. Forskuddsbetalt rett til termisk energi: BKK Varme AS har betalt for retten til å motta all leveranse av termisk energi fra forbrenningsanlegget i Rådalen. Beløpet periodiseres over avtaleperioden som er 35 år, frem til 1.1.2035. Årlig periodiseringskostnad er kr. 3.428.568. Forskuddsbetalt leie vedr. Hodnaberg kraftverk: Kraftverket er eid av Voss Energi AS. Beløpet periodiseres over levetid på kraftverkets aggregat som er 30 år, frem til 1.1.2032. Aksjer i Bredbåndsalliansen AS og andre aksjer og andeler: Investeringene har ikke noen notert markedspris i et effektivt marked, og virkelig verdi antas ikke å kunne måles på en pålitelig måte. Investeringene måles derfor til anskaffelseskost.

Note 17: Beholdninger Beløp i 1000 kr 2007 2006 Driftsmateriell 14 857 14 188 Sum beholdninger 14 857 14 188 Anskaffelseskost omfatter alle kjøpsutgifter og andre utgifter pådratt for å bringe beholdningen til dets nåværende sted og tilstand. Beholdningen er oppført i balansen til anskaffelseskost som ikke ansees å avvike vesentlig fra virkelig verdi av beholdning pr. 31.12.

Note 18: Fordringer og kortsiktig gjeld Beløp i 1000 kr Beskrivelse fordringer Vurderingsbasis 2007 2006 Kundefordringer IAS 39 Finansielle instrumenter (fordringer) - amortisert kost 474 777 398 301 Andre kortsiktige fordringer IAS 39 Finansielle instrumenter (fordringer) - amortisert kost 125 482 259 274 Sum fordringer 600 259 657 575 Endringen i avsetning for tap 2007 2006 IB avsetning tap 5 957 6 470 Årets avsetning til tap på krav 5 201 5 556 Reversert tidligere avsetning -5 957-6 069 UB avsetning tap 5 201 5 957 Årets konstaterte tap *) 4 017 5 292 *) Årets konstaterte tap bokføres som en reduksjon av kundefordringer. Årets endring tap og årets konstaterte tap er totalt kostnadsført med kr 3.261.375 i 2007. Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 25. Pr 31.12. hadde konsernet følgende kundefordringer som var forfalt men ikke betalt: 2007 2006 Ikke forfalt 440 710 378 929 < 30dg 26 108 6 472 30-60 dg 4 582 4 375 60-99 dg 1 004 4 901 >90 dg 2 373 3 623 sum 474 777 398 301 Beskrivelse kortsiktig gjeld Vurderingsbasis 2007 2006 Kortsiktig del av langsiktig gjeld IAS 39 Finansielle instrumenter (lån) - amortisert kost 4 701 500 1 993 000 Rentebærende kortsiktig gjeld 4 701 500 1 993 000 Leverandørgjeld IAS 39 Finanseielle instrumenter (forpliktelse) - amortisert kost 145 669 170 112 Skyldige offentlige avgifter med mer. IAS 39 Finanseielle instrumenter (forpliktelse) - amortisert kost 300 872 261 455 Annen kortsiktig gjeld IAS 39 Finanseielle instrumenter (forpliktelse) - amortisert kost 280 904 248 493 Sum annen rentefri gjeld 727 445 680 060 Ovenstående balansepostene er vurdert til amortisert kost. For fordringer, leverandørgjeld, skyldige offentlige avgifter mm og annen kortsiktig gjeld, vil virkelig verdi være tilnærmet lik bokført verdi. Lån med fast rente skal etter IAS 39 regnskapsføres til amortisert kost, dvs etter effektiv rente metode. Effektiv rente metode anses ikke å gi en verdivurdering av BKKs utlån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende. Lånene vurderes således til pålydende i IFRS-regnskapet.

Note 19: Markedsbaserte aksjefond BKK har plasseringer i aksjefond. Plasseringene klassifiseres som en finansiell eiendel holdt for salg og vurderes til virkelig verdi. Verdiendringer i perioden føres over resultatet (IAS 39). Anskaffelseskost Markedsverdi / Verdiendring fra Beløp i 1000 kr Realisasjonsverdi* anskaffelse Markedsbaserte aksjefond 31.12.2006 14 115 60 049 45 934 Realisert verdiendring i 2007 - - - Markedsbaserte aksjefond 31.12.2007 14 115 68 712 54 597 Resultatførte verdiendringer for markedsbaserte aksjefond i 2007 8 663 Resultatførte verdiendringer for markedsbaserte aksjefond i 2006 16 349

Note 20: Derivater Derivater vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultat (IAS 39), jf note 7. Derivater som er eiendeler 2007 2006 Beløp i 1000 kr Energiderivater: Nord Pool-kontrakter 18 212 187 623 Bilaterale kraftkontrakter med finansielt oppgjør 20 960 21 932 Sum energiderivater 39 171 209 555 Andre finansielle derivater: Rentebytteavtaler 15 236 32 005 Valutaterminkontrakter 177 513 51 820 Sum finansielle derivater 192 749 83 825 Sum derivater totalt 231 920 293 381 Derivater som er forpliktelse 2007 2006 Beløp i 1000 kr Energiderivater: Nord Pool-kontrakter 123 909 143 057 Bilaterale kraftkontrakter med finansielt oppgjør 44 892 53 196 Sum energiderivater 168 800 196 253 Andre finansielle derivater: Rentebytteavtaler 84 255 202 485 Valutaterminkontrakter 143 393 76 661 Sum finansielle derivater 227 648 279 146 Sum derivater totalt 396 448 475 399 Virkelig verdi av kraftderivater 1) Verdien av Nord Pool-kontraktene hentes ut fra Nord Pools egne lister. 2) Verdien av bilaterale kraftkontrakter beregnes på grunnlag av markedspriskurven hos Nord Pool (systempris), og avtalte kraftvolumer og priser. BKKs bilaterale kraftkontrakter har en løpetid på mindre enn 2 år. Europrisene på kraft omregnes til norske kroner. Omregningskursen/terminkursen for EURNOK beregnes på grunnlag av EURNOK spotkurs og markedsrentekurvene for hhv norske renter og eurorenter. Virkelig verdi av rentebytteavtaler Verdien av en rentebytteavtale (swap) beregnes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer knyttet til avtalen. Diskonteringsrenten hentes fra markedrentekurven på verdsettelsestidspunktet. BKK har ikke renteavtaler i utenlandsk valuta. Virkelig verdi av EURNOK terminkontrakter BKK selger og kjøper euro gjennom terminkontrakter. Verdien av terminkontraktene beregnes på grunnlag av beregnet terminkurs for EURNOK, løpetid for kontrakten og avtalte valutabeløp. Terminkursen beregnes ut fra spotkursen på verdsettelsestidspunktet og markedsrentekurvene for hhv renter og eurorenter (dekket renteparitet).

Note 21: Bankinnskudd, kontanter Beløp i 1000 kr Vurderingsbasis 2007 2006 Kontanter og bankinnskudd IAS 39: Finansielt instrument (fordring) amortisert kost 1 481 806 409 674 Sum 1 481 806 409 674 BKK konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto og har en kassekredittramme på totalt 500 mill. kroner. Ved en konsernkonto overføres kredittrammen til konsernet slik at tilgjengelig likviditet er summen av likviditet i konsernet pluss 500 mill. kroner. Kassekreditten er tilgjengelig for alle selskapene i konsernkontosystemet.

Note 22: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler Beløp i 1000 kr Avsetninger 2007 2006 Pensjonsforpliktelser 466 859 322 937 Utsatt skatt 89 274 23 987 Forpliktelse knyttet til fysisk leveranse av frikraft (IAS 37) 33 596 33 596 Forpliktelse knyttet til årlige finansielle reguleringserstatninger (IAS 39) 60 025 60 025 Andre avsetninger for forpliktelser 48 444 51 946 Sum avsetninger for forpliktelser regnskapsført 698 198 492 491 Pensjonsforpliktelser er nærmere omtalt i note 9. Utsatt skatt er nærmere omtalt i note 12. Av andre avsetninger og forpliktelser omfatter forskuddsbetalt leie av fiberkabel kr 45.410.760,- Leien inntektsføres over 3 og 20-25 år. Usikre forpliktelser (ikke regnskapsført) I forbindelse med bygging av Nygard pumpekraftverk er det oppstått en uenighet med en entreprenør. Entreprenøren vant delvis frem i tingretten og dommen er anket. Utfallet vurderes ikke å ha vesentlig betydning for selskapet etter regnskapsreglenes kriterier. Betinget eiendel (ikke regnskapsført) BKK er uenige med Bergen kommune om dekningen av kostnader ved flytting/endring av nettanlegg som følge av byggingen av Bybanen. Tilsvarende gjelder mellom BKK og Statens Vegvesen når det gjelder byggingen av Ringvei Vest. I påvente av en juridisk avklaring belastes kostnadene selskapets regnskap løpende. Selskapet inngikk i 1993-94 avtaler om anleggsbidrag vedrørende strømforsyning til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Det foreligger nå planer om etablering av kraftproduksjon på Mongstad, samt ny kraftledning Mongstad - Kollsnes, som vil kunne berøre eksisterende avtaler. Det pågår forhandlinger med StatoilHydro om en avklaring av avtaleforholdene. BKK har tilgode 80.9 mill. kroner i netteleie. Beløpet ventes å bli innbetalt i løpet av 2009. Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet, utgående balanse (ikke regnskapsført) 2007 2006 Akkumulert merinntekt overført til senere år - - Akkumulert mindreinntekt overført til senere år 80 897 110 024 Netto mer-/mindreinntekt 80 897 110 024 Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene, ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Reguleringsregimet innebærer at maksimal tillatt inntekt pr. år (inntektsramme) for monopolvirksomheten blir fastsatt av NVE. Hvert år beregnes avviket mellom faktiske tariffinntekter og årlig inntektsramme, i form av en mer-/mindreinntekt. Akkumulert mer-/mindreinntekt (saldo) regnskapsføres ikke etter IFRS.

Note 23: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur BKK har som mål å opprettholde høy finansiell fleksibilitet for konsernet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Kapitalstrukturen skal også ta høyde for at likviditeten i finansieringsmarkedene er volatil. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. BKK kan ta opp lån i obligasjons- eller sertifikatmarkedet, eller direkte låneopptak fra finansinstitusjon eller andre. Både norske og utenlandske markeder og institusjoner er aktuelle. BKK har ikke låneopptak som sikres ved pant. Av kostnadshensyn vil det normalt være fordelaktig å låne i kapitalmarkedene gjennom utstedelse av sertifikater og obligasjoner framfor å låne i bankmarkedet. BKK skal gjennom kjøp og salg av egne obligasjoner/sertifikater virke til god likviditet i BKK-papirene. BKK AS (morselskapet) administrerer i samarbeid med konsernets bankforbindelse BKKs konsernbanksystem. Konsernbanksystemet innebærer i praksis at BKK AS tjener som bank overfor datterselskapene. All ekstern finansiering skjer gjennom BKK AS. Sertifikat- og obligasjonslån og banklån pr 31.12.2007 Beløp i mill. kr Verdipapirnummer Børs-ticker Type Renteregulering Forfallsår Brutto gjeld Egenbeholdning Balanseført gjeld *) NO0010174782 BKK60 Obligasjonslån Flytende 2008 1 100-473 628 NO0010351661 BKK68 Sertifikatlån Fast 2008 250 250 NO0010174956 BKK61 Obligasjonslån Flytende 2008 1 250-969 281 NO0010359789 BKK69 Sertifikatlån Fast 2008 250-3 247 NO0010383904 BKK71 Sertifikatlån Fast 2008 600 600 NO0001140545 BKK54 Obligasjonslån Fast 2008 65 65 NO0010383821 BKK70 Sertifikatlån Fast 2008 1 100-396 704 NO0001140552 BKK55 Obligasjonslån Fast 2008 600-5 595 NO0010392772 BKK72 Sertifikatlån Fast 2008 650-58 592 NO0010397987 BKK73 Sertifikatlån Fast 2008 525-35 490 NO0001140537 BKK53 Obligasjonslån Fast 2008 250 250 NO0010237878 BKK63 Obligasjonslån Flytende 2009 1 000-776 224 SW2540335 - Banklån Flytende 2009 435 435 NO0010179815 BKK62 Obligasjonslån Fast 2010 500-231 269 NO0010255201 BKK64 Obligasjonslån Flytende 2010 300-145 155 Nordiska Investeringsbanken - Banklån Flytende 2010 324 324 NO0010265697 BKK65 Obligasjonslån Flytende 2012 450 450 Sum balanseførte sertifikat- og obligasjonslån, herav 9 649-3 091 6 559 Kortsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån 4 702 Langsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån 1 857 Langsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån 1 857 Øvrig langsiktig gjeld 3 Sum rentebærende langsiktig gjeld 1 860 Konsernet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr. på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kr. med løpetid til 29.04.2010. Bankinnskudd, kontanter og lignende var pr. 31.12.2007 1 482 mill. kroner. *) Gjeld skal vurderes til amortisert kost (IAS 39), dvs etter effektiv rente metode. For fastrentelån betyr det at lånets balanseførte verdi settes til summen av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer knyttet til lånet. Diskonteringsrenten er den opprinnelige beregnede effektive renten for lånet. For lån med flytende rente settes lånet initielt lik pålydende fratrukket etableringskostnader for lånet. Kostnadene ved låneopptaket kostnadsføres linært over lånets løpetid i tillegg til påløpt rente. Effektiv rente metode gir ikke en verdi for BKKs lån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende verdi. Pålydende verdi er derfor benyttet som amortisert kost verdi i balansen. Rentebytteavtaler BKK har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet, jf. note 23. I konsernregnskapet (IFRS) vurderes rentebytteavtalene (derivater) til virkelig verdi, og verdiendringer i perioden resultatføres, jf. note 6 og note 18. I regnskapet for BKK AS (NGAAP) balanseføres ikke rentebytteavtalene, og rentekostnad/- inntekt resultatføres etterhvert som den påløper. Oversikt over løpende rentebytteavtaler Pålydende Durasjon avtaler pr. 31.12.2007 mill. kr pr. 31.12.07 Rentebytteavtale 1-250 0,0 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 2-155 0,2 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 3-250 0,2 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 4-200 0,2 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 5-150 0,2 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 6-2300 0,4 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 7-1700 0,7 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 8-300 0,9 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 9-250 1,4 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 10-100 2,0 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 11 500 3,3 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 12-500 3,4 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 13 2400 4,0 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 14-400 4,2 BKK betaler fastrente

Note 24: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer. Alle beløp i noten er oppitt i hele kroner. Aksjekapitalen i BKK AS pr. 31.12.2007 består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasser Antall Pålydende Bokført A-aksjer 74 000 1 850 000 000 1 850 000 000 B-aksjer 49 230 1 230 750 000 1 230 750 000 C-aksjer 24 475 611 875 000 611 875 000 sum 147 705 3 692 625 000 3 692 625 000 Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som "offentlig eiet". Stemmerett: 1 stemme pr. aksje i alle tre aksjeklasser. Ved overføring av aksjer har aksjeeiere i samme aksjeklasse forkjøpsrett. Aksjeeiere i andre aksjeklasser har forkjøpsrett dersom ikke aksjeeiere i samme aksjeklasse gjør forkjøpsrett gjeldende. Eierstruktur pr. 31.12.2007 A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune 55 765 55 765 37,75 % Askøy kommune 3 666 3 666 2,48 % Lindås kommune 2 883 2 883 1,95 % Fjell kommune 2 794 2 794 1,89 % Sund kommune 1 504 1 504 1,02 % Kvam herad 1 329 1 329 0,90 % Meland kommune 1 124 1 124 0,76 % Radøy kommune 1 092 1 092 0,74 % Voss kommune 923 923 0,62 % Øygarden kommune 764 764 0,52 % Austrheim kommune 640 640 0,43 % Vaksdal kommune 549 549 0,37 % Gulen kommune 401 401 0,27 % Fedje kommune 171 171 0,12 % Høyanger kommune 172 172 0,12 % Masfjorden kommune 153 153 0,10 % Granvin herad 70 70 0,05 % Statkraft Regional Holding AS 49 230 24 475 73 705 49,90 % Sum 74 000 49 230 24 475 147 705 100,00 % Beregning av resultat pr aksje Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Antall aksjer (alle aksjeklasser) Resultat pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (gjennomsnitt alle aksjeklasser) 2007 2006 996 759 490 1 167 438 572-8 031 742-4 911 223 1 004 791 232 1 172 349 795 147 705 147 705 6 803 7 937 Utbetalt og foreslått utbytte Beløp pr. aksje 2007 Utbetalt utbytte for 2006 kr 5 045 745 171 725 Foreslått utbytte for 2007 kr 6 120 903 954 600

Note 25: Markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Risiko i kraftomsetningen (kraftpris- og valutarisiko) Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i BKK AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet BKK Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen kan reduseres ved å forhåndsselge kraft til en fastsatt pris, og BKK forhåndselger fortløpende deler av forventet produksjon for de neste fire årene. Innenfor den fastsatte risikorammen er målsetningen er å skape høyest mulig verdi av nedbøren som faller i kraftverkenes nedbørsfelt. Simulering av ulike utfall for tilsig og kraftpriser sikrer at forhåndssalgene gjøres innenfor risikorammen. Kraftprisene på Nord Pool stilles i Euro, og salg av kraft er dermed utsatt for valutarisiko (markedsrisiko). Valutarisikoen reduseres ved å benytte valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt for de kommende fire årene. Simulering av resultateffekten for BKK AS ved ulike utslag i valutakursen danner grunnlaget for risikorammen for terminsalg av valuta. 2. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor BKK avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS' resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Simulering av ulike utfall for renteutviklingen sikrer at inngåelse av rentebindingsavtaler gjøres innenfor risikorammene. 3. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre. BKK har ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko i kundefordringene som er rettet mot et stort volum enkeltkunder. 4. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur, jf note 23. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. 5. KILE-risiko Nettvirksomheten er et naturlig monopol med en offentlig regulert inntektsramme. En del av reguleringsregime er KILE-ordningen. Innenfor en ramme kan nettselskapet kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet i nettet. Nettselskapet bærer risikoen for at kostnadene som følge av linjebrudd kan overgå inntektene som kan kreves inn for å dekke disse kostnadene. KILE-risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. 6. Operasjonelle risikoer BKK har en betydelig risikoeksponering i den operative driften. Det er etablert forsikringsordninger som dekker skader på eiendeler (primært kraftverk), tapt produksjon og skader på liv og eiendom ved for eksempel brann, flom eller oversvømmelser etter dambrudd. 7. Strukturelle risikoer Produksjon og distribusjon av kraft er virksomhet som er underlagt omfattende regulering fra norske myndigheter. Samtidig er virksomheten mer og mer en del et europeisk kraftmarked. Endringer i lover og regler kan vesentlig påvirke konkurransevilkårene i det norske, nordiske og europeiske kraftmarkedet.

Markedsrisiko (beløp i mill. kr) Finansielt instrument (derivat) Nettoeksponering 31.12.07 (31.12.06) Sensitivitetsanalyse for eksponering pr 31.12.2007*) Konsernresultat Egenkapital i konsernregnskapet Kraft netto solgt på termin (TWh) neste 4 år 5,0 (7,0) Økning i markedsprisen for kraft på 1 EUR/MWh -29-29 Euro netto solgt på termin (mill. EUR) neste 4 år 547 (448) Økning i EURNOK på 0,1 kr (svekkelse av kronen) -39-39 Durasjon innlån og netto renteavtaler 1,5 (2,1) Negativt skift i rentekurven på 0,5 p.p. -35-35 *) Derivater vurderes til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Derivatenes verdi endrer seg i takt med endringer i den underliggende variabelen, hhv kraftpris, valutakurs (EURNOK) og rentekurven, for de ulike derivatklassene. Sensitivitetsanalysen viser estimert netto verdiendring etter skatt for i de ulike derivatklassene for angitt endring i underliggende variabel. F.eks. vil en økning i kraftprisen på 1 EUR/MWh gi et verdifall etter skatt på ca. 29 mill. kr når BKK har forhåndssolgt (bundet prisen) på 5 TWh. Tallet fremkommer som 5 TWh * 1 EUR/MWh * 8 EURNOK * (1-0,28) = 29 mill. kr. Forenklet kan man si at fallet reflekterer inntektsøkningen BKK går glipp av ved å ha bundet salgsprisen, heller enn å motta markedsprisen som har steget 1 EUR/MWh. Omvendt vil et fall i markedsprisen medføre en verdiøkning av derivatene når netto eksponeringen er et salg av kraft. All effekt av verdiendring på egenkapitalen vil skje via resultatet da konsernet ikke har sikringsderivater som ville medført posteringer direkte mot EK. Kredittrisiko (beløp i mill. kr) Finansielt instrument (fordringer) Maksimal eksponering for kredittrisiko Tiltak mot kredittrisiko Kraft solgt/kjøpt på termin neste 4 år 39 Oppgjør via Nord Pool Euro solgt på termin neste 4 år 178 Banker med høy rating Renteavtaler 15 Banker med høy rating Kundefordringer 474 - Utlån fra BKK til tilknyttede selskap og andre 239 Egen kredittvurdering Likviditesrisiko (beløp i mill. kr) Finansielt instrument (forpliktelser) Maksimal eksponering for likviditetsrisiko Tiltak mot likviditetsrisiko Kraft solgt/kjøpt på termin neste 4 år 169 Euro solgt på termin neste 4 år 143 Renteavtaler neste 4 år 84 Leverandørgjeld 145 Obligasjoner og sertifikater utstedt av BKK 6 559 Balansert kapitalstruktur. Minimum 3 måneders likviditetsreserve. Ubenyttet trekkfasilitet på 800 mill. kr. Beløp i mill. kr 2008 2009 2010 2011+ Forfallsprofil for obligasjoner og sertifikater pr år / kvartal 4 702 659 748 450 1.kv. 2008 2. kv. 2008 3. kv. 2008 4. kv. 2008 1 406 600 1 364 1 332

Note 26: Ytelser til ledende ansatte og styret BKK er organisert i tre forretningsommråder og fire stabs- og støttefunksjoner. Hver av disse ledes av en konserndirektør som rapporterer til konsernsjefen. Konsernsjefen og konserndirektørene utgjør konsernledelsen. Ytelser til ledende ansatte i 2007 Lønn Annen Pensjons- Lån pr. godtgjørelse- kostnader 31.12.2007 Beløp i 1000 kr bilordning m.m. Konsernledelsen: konsernsjef Atle Neteland 1 833 179 1 130 - konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg 1 246 132 600 445 konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland 985 127 436 26 konserndirektør Kommunikasjon Mona Mekki til 30.9.2007 629 16 252 278 konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen 1.8-31.12 534 63 504 - konserndirektør Kunde Lise Reinertsen 1.1-31.7 471 79 konserndirektør Kunde Birthe I. Grotle fra 13.8.2007 413 11 304 - konserndirektør Energi Wenche Teigland 975 128 538 - konserndirektør Nett Øivind Torkildsen 1 048 140 - - Konsernsjef: Pensjonsalder 65 år. Plikt til å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker. Rett til etter eget ønske å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år. Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Ytelser ved fratredelse før 65 år: 100 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G) det første året, og deretter avtrapping ned til 66 % ved fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Konsernsjef har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter. Pensjonsordning for øvrige i konsenledelsen (som har slik avtale): Plikt til å fratre etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker og overføring til rådgiverstilling. Kan etter eget ønske fratre etter fylte 62 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G). Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Se note 16 vedrørende lån til ansatte. Styret Honorar Beløp i 1000 kr Martin Smith-Sivertsen, styreleder 151 Torill Selsvold Nyborg 85 Anne-Gine Hestetun 85 Hermann Saue 85 Brit A. Bennett 85 Tone Hernes 85 Svein Davidsen 85 Harald Matre 85 Ingun Marie Leikvoll 85 Trude Kremner 6 Styremedlemmer som er ansatt i Statkraftkonsernet, mottar ikke styrehonorar.

Note 27: Honorar til ekstern revisor Revisor Beløp eks. mva Beløp i 1000 kr Lovpålagt revisjon 1 476 Andre attestasjonstjenester 77 Skatterådgiving 25 Andre tjenester utenfor revisjonen 958 Sum 2 536 Lovpålagt revisjon inkluderer også revisjon av IFRS åpningsbalanse pr. 1. januar 2007 med kr 250.000. Skatterådgiving og andre tjenester utenfor revisjonen er delvis utført av Deloitte Advokater DA som er et samarbeidende selskap med Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS.

Note 28: Nærstående parter Opplysninger gis i henhold til IAS 24 "Opplysninger om nærstående parter". Alle tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet som angitt i note 15 er nærstående parter av BKK. Personer som angitt i note 26 og som inngår i konsernets ledelse og styre er også nærstående parter. Utover de transaksjoner som angis i denne note og note 26, er det ikke transaksjoner eller utestående av betydning med nærstående parter. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til markedsmessige vilkår. Inntekter, kostnader, fordringer og forpliktelser med nærstående selskaper Beløp i 1000 kr Inntekter 2007 2006 Fjordkraft AS 1 546 738 1 554 022 Sunnhordland Kraftlag AS 754 44 Sogn og Fjordane Energi AS 139 162 Sognekraft AS 144 184 Tafjord Kraft AS 253 330 Sunnfjord Energi AS 52 1 443 Tafjord Mimer AS - 14 Småkraft AS 6 093 4 101 Sund Energi AS 14 31 Gasnor AS 16 820 11 859 Sum inntekter 1 571 007 1 572 191 Kostnader 2007 2006 Sognekraft AS -79 6 Sunnfjord Energi AS 8 239 8 060 Sunnhordland Kraftlag AS 3 777 35 559 Fjordkraft AS 127 740 269 054 Sogn og Fjordane Energi AS 137 37 Tafjord Mimer AS 817 1 829 Gasnor AS 8 080 8 184 Tafjord Kraft AS - 3 Statkraft AS 615 281 Sum kostnader 149 325 323 012 Utestående balanse ved periodens slutt - fordringer 2007 2006 Fjordkraft AS 135 249 99 872 Sunnhordland Kraftlag AS -51-132 Sogn og Fjordane Energi AS - 155 Sognekraft AS 175-237 Tafjord Kraft AS 8 157 Sunnfjord Energi AS 17 67 Småkraft AS 2 772 1 703 Gasnor AS 2 746 1 096 Sum utestående fordringer 140 915 102 682 Utestående balanse ved periodens slutt - forpliktelser 2007 2006 Fjordkraft AS -393-22 703 Sunnhordland Kraftlag AS -3 361 - Sunnfjord Energi AS -406-728 Gasnor AS -4 835-130 Sum utestående forpliktelser -8 996-23 561 Lån til tilknyttet selskap 2007 2006 Tafjord Kraft AS 113 400 113 400 Småkraft AS 44 800 27 800 Feios kraftverk AS 2 000 2 000 Sognekraft AS 22 210 22 210 Kjøsnesfjorden kraftverk AS 29 734 28 039 Sum lån tilknyttede selskaper 212 145 193 450 Lån til tilknyttede selskaper har en avdragsfri periode og rente er avtalt Nibor pluss et markedsmessig risikopåslag.

Note 29: Pantestillelser og garantier BKK AS har ikke opptatt lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer, men flere innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. BKK AS har avgitt garantierklæring til Fokus Bank på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 600 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft i Nord Pool systemet. BKK AS har avgitt garantierklæring til DnB NOR ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 10 mill. kroner i favør av Nord Pool Spot AS. BKK AS har avgitt garantierklæring til Kemneren i Bergen stor 23 mill. kroner som sikkerhet for skattetrekk ansatte i konsernet. Småkraft AS har fått innvilget en låneramme på 224 mill. kroner hos sine eiere. BKK AS eier 20 % og har stilt til disposisjon lån tilvarende sin eierandel. BKK AS har gitt selvskyldnerkausjon på 129 mill. kroner til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS for lån i DnB NOR.

Note 30: Korrigering av feil Regnskap 2006 og 2007 er korrigert for feil i beregning av grunnrenteskatt for perioden 2001-2005, eiendomsskatt for 2001-2005 samt korreksjon av konsesjonskraft 2005. Korrigering av feil er ført mot egenkapital. Beskrivelse av feil ført mot egenkapital 2007 2006 Beløp i 1000 kr Feil beregning av grunnrenteskatt for perioden 2001-2005 -12 208-31 468 Feil beregning av konsesjonskraft 2005 - -2 802 Feil beregning av eiendomsskatt for perioden 2001-2005 -4 862 1 651 Tilleggsskatt og renter som følge av ovennevnte -4 263 - Sum -21 334-32 619 Størrelse på korreksjon i forhold til resultat pr. aksje -2 % -3 %

Note 31: Hendelser etter balansedagen Virksomhetsoverdragelse: Fjordkraft AS og BKK har inngått avtale om at tjenesteproduksjon innen områdene avregning, fakturering og innfordring overdras fra Fjordkraft AS til BKK med virkning fra 1. januar 2008. Overdragelsen skjer etter prinsippene om virksomhetsoverdragelse og innebærer at 21 ansatte overføres til BKK. Samtidig har partene blitt enige om at Fjordkraft AS fristilles fra forpliktelser knyttet til nåværende husleieavtale med BKK. Avtalen vil samlet sett ikke medføre noen resultateffekt for BKK. Emisjon i Bredbåndsalliansen AS: I januar 2008 har BKK deltatt i emisjon i Bredbåndsalliansen AS (eierandel 16,67%) med kr. 190 000 000.

Note 32: Konsesjoner NVE har med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr 50 (energiloven) gitt BKK Nett AS konsesjon til å forestå omsetning av elektrisk energi (omsetningskonsesjon) med varighet frem til 31. desember 2009. BKK Nett AS har i tillegg anleggskonsesjoner og områdekonsesjoner i selskapets forsyningsområde. Anleggskonsesjoner og områderådekonsesjon gjelder til 1. januar 2016.

Note 33: Hjemmfallsrett Etter Industrikonsesjonsloven, Lov av 14. des. 1917 nr 16, sine bestemmelser, er BKK AS og BKK Produksjon AS offentlig eide selskaper som kan gis evigvarende konsesjoner. Et offentlig eid selskap er i den sammenheng et selskap der minst 2/3 av kapitalen eies direkte eller indirekte av stat, kommuner eller fylkeskommuner.

Note 34: Magasinbeholdning 2007 2006 1. Årets produksjon i GWh: 8 372 5 514 2. Midlere årsproduksjon i GWh: 6 661 6 660 3.1.Beholdning 1.1. i GWh 2 948 2 708 i % av kapasitet: 91 % 84 % 3.2.Beholdning 31.12. i GWh 2 598 2 948 i % av kapasitet: 80 % 91 % 4. Median beholdning 31.12. fom. 1991 i GWh: 2 284 2 284 i % av kapasitet: 71 % 71 % Midlere årsproduksjon fremkommer som gjennomsnitt av målt produksjon 1981-2000, justert for kapasitetsendringer. Magasinbeholdning er ikke regnskapsført.

Note 35: Overgang til IFRS Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 BKK rapporterer fra og med 2007 konsernregnskapet i henhold til "International Financial Reporting Standard " ( IFRS). BKK har børsnoterte gjeldsinstrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. På flere områder er det etter NGAAP gitt anledning til å benytte samme prisnipp som etter IFRS. BKK har harmonisert regnskapsprinsipper på flere områder, blant annet knyttet til pensjon, grunnrenteskatt og periodisk vedlikehold. Den største endringen ved overgang til IFRS er knyttet til behandlingen av finansielle derivater. Reglene for sikringsbokføring etter IFRS er strengere enn det som er tilfelle under NGAAP. BKK har valgt å ikke anvende sikringsbokføring etter IFRS. Finansielle derivater føres til virkelig verdi og verdiendringer føres over resultatet. Konsekvensen kan bli mer volatile resultater. Oppstillingen av resultatregnskapet en noe endret i forhold til NGAAP rapporteringen. Effekten av overgangen fra NGAAP til IFRS på konsernets finansielle stilling, konsernets resultat og kontantstrøm er forklart nærmere i denne noten. Konsernbalanse 01.01.2007 NGAAP Effekt overgang IFRS Beløp i 1000 kr note 01.01.2007 til IFRS 01.01.2007 EIENDELER Immaterielle eiendeler 424 393 53 226 477 620 Varige driftsmidler a 9 522 117 88 528 9 610 645 Investeringer i tilknyttet selskaper b 3 922 895-218 274 3 704 621 Øvrige finansielle anleggsmidler 476 727 476 727 Sum anleggsmidler 14 346 134 14 269 614 Varer 14 188 14 188 Fordringer c 767 599-110 024 657 575 Finansielle investeringer 60 049 60 049 Derivater d 293 381 293 381 Bankinnskudd, kontanter og lignende 409 674 409 674 Omløpsmidler 1 251 509 1 434 866 Sum eiendeler 15 597 643 106 837 15 704 480 EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital 6 924 044 6 924 044 Opptjent egenkapital h 401 239 312 960 714 199 Minoritetsinteresser 21 978 21 978 Egenkapital 7 347 261 7 660 221 Avsetning for forpliktelser e 428 842 63 649 492 491 Rentebærende langsiktig gjeld f 5 762 000-1 993 000 3 769 000 Langsiktig gjeld 6 190 842 4 261 491 Rentebærende kortsiktig gjeld 1 993 000 1 993 000 Betalbar skatt 634 308 634 308 Annen rentefri gjeld g 1 425 232-745 172 680 060 Derivater d 475 399 475 399 Kortsiktig gjeld 2 059 540 3 782 768 Sum egenkapital og gjeld 15 597 643 106 837 15 704 480 Konsernbalanse 31.12.2007 NGAAP Effekt overgang IFRS Beløp i 1000 kr 31.12.2007 til IFRS 31.12.2007 EIENDELER Immaterielle eiendeler 535 970 45 073 581 043 Varige driftsmidler 9 469 095 82 561 9 551 656 Investeringer i tilknyttet selskaper 3 994 291-243 714 3 750 578 Øvrige finansielle anleggsmidler 557 306 557 306 Sum anleggsmidler 14 556 663 14 440 583 Varer 14 857 14 857 Fordringer 681 155-80 897 600 259 Finansielle investeringer 68 712 68 712 Derivater 231 920 231 920 Bankinnskudd, kontanter og lignende 1 481 806 1 481 806 Omløpsmidler 2 246 531 2 397 555 Sum eiendeler 16 803 194 34 944 16 838 138 EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital 6 924 044 6 924 044 Opptjent egenkapital 435 403 475 572 910 975 Minoritetsinteresser 22 150 22 150 Egenkapital 7 381 597 7 857 169 Avsetning for forpliktelser 631 319 66 878 698 198 Rentebærende langsiktig gjeld 6 561 107-4 701 500 1 859 607 Langsiktig gjeld 7 192 426 2 557 804 Rentebærende kortsiktig gjeld 4 701 500 4 701 500 Betalbar skatt 597 771 597 771 Annen rentefri gjeld 1 631 399-903 955 727 445 Derivater 396 448 396 448 Kortsiktig gjeld 2 229 171 6 423 164 Sum egenkapital og gjeld 16 803 194 34 944 16 838 138

frts. Note 35: Overgang til IFRS Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 Avstemming resultat for 2007 NGAAP 2006 NGAAP 2007 Effekt IFRS 2007 overgang Beløp i 1000 kr til IFRS Energisalg 1 874 696 2 061 060 2 061 060 Inntekter fra kraftoverføring 1 164 127 1 136 201 29 127 1 165 328 Telekom 211 571 247 493 247 493 Andre driftsinntekter 303 662 344 316 344 316 Brutto driftsinntekter 3 554 056 3 789 071 29 127 3 818 198 Energikjøp -175 776-156 899-156 899 Overføringskostnader -181 785-191 146-191 146 Varekostnad -247 463-290 817-290 817 Verdiendringer energikontrakter -142 932-142 932 Netto driftsinntekter 2 949 032 3 150 208-113 805 3 036 403 Lønnskostnader -428 857-467 904-5 967-473 871 Avskrivninger og nedskrivninger -526 771-511 427-511 427 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter -140 048-168 178-168 178 Andre driftskostnader -331 873-327 285-327 285 Sum driftskostnader -1 427 550-1 474 794-5 967-1 480 761 Driftsresultat 1 521 482 1 675 414-119 771 1 555 642 Inntekt på investering i datterselskap -466-1 163-1 163 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 172 067 211 840-25 440 186 401 Finansinntekter 102 167 94 954 94 954 Finanskostnader -433 033-384 775-384 775 Verdiendringer rente- og valutakontrakter 160 422 160 422 Netto finansposter -159 266-79 144 134 983 55 839 Resultat før skatt 1 362 216 1 596 270 15 211 1 611 482 Skattekostnad på grunnrente -205 986-205 986 Skattekostnad på overskudd m.v. -526 114-397 354-11 382-408 736 Skattekostnad -526 114-603 340-11 382-614 722 Resultat 836 101 992 930 3 829 996 759 Ekstraordinær inntekt Ekstraordinær kostnad Skattekostnad på ekstraordinært resultat Resultat 836 101 992 930 3 829 996 759 Herav minoritetsandel -4 911-8 032-8 032 Herav BKK-konsernets andel 841 013 1 000 962 3 829 1 004 791 Note a Forpliktelser knyttet til frikraft og årlige erstatningsutbetalinger er balanseført som langsiktig gjeld. Motposten er materielle eiendeler. I tillegg er det korrigert for aktivering av indirekte utgifter knyttet til aktivering av egne timer. Note b Regnskapstall for tilknyttede selskaper omarbeides til IFRS. Endringene knytter seg spesielt til virkning av at finansielle derivater for krafthandel, valutahandel og renteavtaler balanseføres til virkelig verdi. Note c Korrigering gjelder mer-/mindreinntekter. En beskrivelse av regnskapsmessige forskjeller mellom NGAAP og IFRS finnes i note 1 regnskapsprinsipper. Note d Finansielle derivater balanseføres til virkelig verdi etter IFRS. Verdiendringer resultatføres i perioden. BKK har finansielle derivater knyttet til krafthandel, valuta og renteavtaler. Note e Inneholder hovedsaklig utsatt skatt knyttet til IFRS endringene, samt langsiktig gjeld knyttet til vassdragsrettigheter. jfr. note a. Note f Gjeld som forfaller innen 12 måneder klassifiseres som rentebærende kortsiktig gjeld. Note g Avsatt utbytte balanseføres som gjeld etter NGAAP fra avsetningstidspunktet. Etter IFRS er balanseføres avsatt utbytte som egenkapital inntil det er vedtatt av generalforsamlingen. Deretter balanseføring som gjeld. Note h Spesifikasjon av egenkapitaldifferanser mellom IFRS og NGAAP Beløp i 1000 kr Egenkapital etter NGAAP 01.01.2007 7 347 261 Investeringer i tilknyttede selskaper -218 274 Skyldig utbytte ikke gjeld etter IFRS 745 172 Mer-/mindreinntekt balanseføres ikke etter IFRS -79 217 Aktivering egne timer -3 667 Virkelig verdi av rentederivater -122 745 Virkeligverdi av valutaterminer -17 886 Virkelig verdi av kraftkontrakter 9 578 Egenkapital etter IFRS 01.01.2007 7 660 221 Differanse EK etter IFRS vs NGAAP 312 960

Resultatregnskap BKK AS Beløp i mill. kr note 2007 2006 2005 Andre inntekter 136 151 145 Sum driftsinntekter 136 151 145 Aktiverte egne investeringsarbeider - -0-0 Varekostnad 1 1 1 Lønn og andre personalkostnader 2 104 91 88 Avskrivning på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler 4 22 23 23 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 1 1 1 Andre driftskostnader 3 98 85 78 Sum driftskostnader 225 200 191 Driftsresultat -89-49 -46 Inntekt på investering i datterselskap 5,14 851 770 661 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 5,14 207 159 152 Annen finansinntekt 7,14 380 318 337 Finanskostnader 14-379 -414-479 Resultat av finansposter 1 059 832 672 Ordinært resultat før skattekostnad 970 783 626 Skattekostnad på grunnrente - - -1 Øvrig skattekostnad på ordinært resultat -19-45 -58 Sum skattekostnad på ordinært resultat 13-19 -45-59 Årsresultat 989 828 685 Overføringer: Foreslått utbytte 904 745 617

Overført annen egenkapital 85 83 68 Avgitt konsernbidrag (etter skatt) 71-18 6 Mottatt konsernbidrag (etter skatt) - 113-93

Balanse BKK AS Beløp i mill. kr note 31.12.2007 31.12.2006 31.12.2005 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 13 42 - - Sum immaterielle eiendeler 42 - - Varige driftsmidler Varige driftsmidler 4 433 431 448 Sum varige driftsmidler 433 431 448 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 5 2 547 2 240 2 121 Lån til datterselskap 15 5 893 5 779 6 672 Investeringer i tilknyttet selskap 5 4 025 4 028 4 041 Lån til tilknyttet selskap 15 136 136 158 Investering i aksjer og andeler 6 152 111 5 Lån til ansatte 8 8 9 Pensjonsmidler 11 - - 95 Øvrige finansielle anleggsmidler 8 21 4 3 Sum finansielle anleggsmidler 12 781 12 305 13 103 Sum anleggsmidler 13 256 12 736 13 551 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 15 1 2 1 Til gode konsernselskaper 15 588 623 650 Andre kortsiktige fordringer 8 125 8 Sum fordringer 598 750 659 Investeringer Markedsbaserte aksjer 69 60 72 Sum investeringer 7 69 60 72 Bankinnskudd, kontanter og lignende 1 268 602 563 Sum omløpsmidler 1 935 1 412 1 294 Sum eiendeler 15 191 14 149 14 845 Beløp i mill. kr note 31.12.2007 31.12.2006 31.12.2005 Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 9 3 693 3 693 3 693 Overkursfond 3 231 3 231 3 231

Sum innskutt egenkapital 9 6 924 6 924 6 924 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 515 538 645 Sum opptjent egenkapital 10 515 538 645 Sum egenkapital 10 7 439 7 463 7 569 Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 11 36 24 51 Utsatt skatt 13-27 52 Sum avsetninger for forpliktelser 36 50 103 Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld 12 6 559 5 762 6 438 Sum annen langsiktig gjeld 6 559 5 762 6 438 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 15 16 12 11 Gjeld til konsernselskap 15 75 2 2 Betalbar skatt 13 45 22 - Skyldig off. avgifter 5 5 5 Skyldig utbytte 904 745 617 Annen kortsiktig gjeld 111 88 99 Sum kortsiktig gjeld 1 157 874 734 Sum gjeld 7 751 6 686 7 275 Sum egenkapital og gjeld 15 191 14 149 14 845 Bergen, 31.12.2007 27.03.2008

Kontantstrømanalyse BKK AS Beløp i mill. kr 2007 2006 2005 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad 970 783 626 Periodens betalte skatt -31 - -225 Ordinære avskrivninger 22 23 23 Gevinst ved salg av eiendeler - -14-5 Total pensjonskostnad 15 9 7 Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt -851-770 -661 Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt 3 3 1 Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet virksomhet 447 470 200 Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter -9 2-18 Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift -3-5 -5 Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer 380 23 468 Endring i kortsiktige finansplasseringer - 10 9 Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld 20 108-75 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 963 642 345 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler - 16 5 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -23-7 -25 Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper -20-6 -9 Lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper -114 915 1 459 Endring i øvrige finansielle anleggsmidler -58-107 22 Innbetalt konsernbidrag til/fra datterselskaper -133-121 -32 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -348 690 1 419 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter:

Endring i kassekreditt - - -756 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 797 - - Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld - -676-121 Utbetaling av utbytte -745-617 -342 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 51-1 292-1 219 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 666 39 545 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 1.1. 602 563 18 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 31.12. 1 268 602 563

Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn ref dog splitt i note 12. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes når det foreligger indikasjoner på verdifall for eiendelen. Det foretas da en beregning av gjenvinnbart beløp som er det høyeste av diskonterte fremtidige kontantstrømmer og estimert salgspris fratrukket salgskostnader. Dersom beregningen viser en lavere verdi enn regnskapsført verdi, nedskrives eiendelen til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Utstedte ihendehaverobligasjoner balanseføres etter fradrag av beholdning av egne obligasjoner som er vurdert til pålydende. Renter for egne obligasjoner i løpet av året er på tilsvarende måte ført som reduksjon av finanskostnader. Kursforskjeller ved kjøp og salg resultatføres løpende. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger. Avskrivninger foretas fra og med det året anleggsmidlene tas i bruk. Aktiverte egne investeringsarbeider vurderes til tilvirkningskost. Renter i anleggsperioden aktiveres. Rentene beregnes som et gjennomsnitt av selskapets innlånskostnader. Aksjer og andeler i tilknyttede selskaper og datterselskap. Investeringer i datterselskap er vurdert etter egenkapitalmetoden i morselskapets regnskap. Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i morselskapets regnskap. Andre anleggsaksjer og andeler hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene i tilknyttede selskaper og anleggsaksjer blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler i aksjefond som inngår i en handelsportefølje, vurderes til virkelig verdi på balanse dagen. Andre rentebærende finansplasseringer vurderes samlet som en portefølje til markedspris. Finansielle instrumenter Selskapet har finansielle instrumenter knyttet til terminsalg av valuta og rentestyring. Terminsalget av valuta er knyttet til forventet euroinntekt fra salg av kraft. Selskapet har inngått rentebytteavtaler for å oppnå ønsket rentebindingstid på innlånssiden. Nettoeffekt av inntekter og kostnader knyttet til rentebytteavtalene, resultatføres løpende.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. Lån Lånene regnskapsføres til pålydende. Lån til datterselskaper gis på markedsmessige vilkår. Pensjoner for ytelsesplaner Pensjonsforpliktelser er beregnet iht. retningslinjene i Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader NRS 6 A. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Overfinansierte ordninger er i sin helhet vurdert å representere en overfinansiering som i ettertid kan nyttiggjøres. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 11. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen. Skatt Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Inntektsføring Inntektene består hovedsakelig av diverse støttetjenester til datterselskapene. Avtalene er basert på forretningsmessige vilkår og prinsippet om armlengdes avstand mellom partene. Fastavtalene inntektsføres månedlig, mens øvrige inntekter inntektsføres etterskuddsvis etter hvert som de påløper.

Note 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer Beløp i 1000 kr 2007 2006 2005 Lønn 66 697 63 574 62 211 Folketrygdavgift 10 154 8 739 8 763 Pensjoner 14 902 8 676 7 434 Andre ytelser 12 187 10 167 9 357 Sum 103 940 91 155 87 765 Antall årsverk 31.12 (inklusive lærlinger) 129 127 129 BKK-konsernet etablerte i 2002 en bonusordning. Ordningen innebærer at det gis bonus til alle ansatte, eksklusiv konsernsjef, dersom på forhånd avtalte avkastnings-og prestasjonskrav oppnås. For 2007 blir det utbetalt kr. 10 000 i bonus for ansatte i BKK AS. Pr. 31.12.2007 er det avsatt kr. 1.634.460 i bonus for 2007 (inklusive feriepenger og arbeidsgiveravgift) i regnskapet til BKK AS. Ytelser til ledende ansatte i 2007 Lønn Annen Pensjons- Lån pr. godtgjørelse kostnader 31.12.2007 bilordning med mer Beløp i 1000 kr Konsernledelsen: konsernsjef Atle Neteland 1 833 179 1 130 - konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg 1 246 132 600 445 konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland 985 127 436 26 konserndirektør Kommunikasjon Mona Mekki til 30.09.2007 629 16 252 278 konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen fra 01.08.2007 534 63 504 - Konsernsjef: Pensjonsalder 65 år. Plikt til å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker. Rett til etter eget ønske å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år. Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Ytelser ved fratredelse før 65 år: 100 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G) det første året, og deretter avtrapping ned til 66 % ved fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Konsernsjef har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter. Pensjonsordning for øvrige i konsenledelsen (som har slik avtale): Plikt til å fratre etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker og overføring til rådgiverstilling. Kan etter eget ønske fratre etter fylte 62 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G). Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Beløp i 1000 kr Styret Honorar Martin Smith-Sivertsen, styreleder 151 Torill Selsvold Nyborg 85 Anne-Gine Hestetun 85 Hermann Saue 85 Brit A. Bennett 85 Tone Hernes 85 Svein Davidsen 85 Harald Matre 85 Ingun Marie Leikvoll 85 Trude Kremner 6 Styremedlemmer som er ansatt i Statkraftkonsernet, mottar ikke styrehonorar. Beløp i 1000 kr Revisor 2007 Lovpålagt revisjon 498 Andre attestasjonstjenester 8 Andre tjenester utenfor revisjonen * 502 Sum 1 008 *) Delvis utført av Deloitte Advokater DA som er et samarbeidende selskap med Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS.

Note 3: Andre driftskostnader Beløp i 1000 kr 2007 2006 2005 Verktøy, utstyr, materiell 912 1 722 1 562 Eksterne entreprenørtjenester 3 907 3 827 4 433 Telekommunikasjon og porto 3 846 3 389 3 577 Husleie og andre kostnader eiendom 14 650 13 773 13 183 Reise og diett 2 253 1 776 1 747 Kjøp av diverse tjenester 9 224 7 480 9 728 Reparasjon, vedlikehold 16 556 16 895 15 105 Arbeid ved konsulent 19 651 16 467 9 087 Markedsføring, informasjon 14 202 8 956 6 919 Diverse driftskostnader 12 734 10 691 13 154 Sum 97 935 84 977 78 496

Note 4: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Transportmidler, Inventar, Maskiner, ITutstyr/programv. Bygg og anlegg Anlegg under utførelse Totalt Anskaffelseskost 01.01.07 132 691 490 147 735 623 574 Tilgang ved kjøp av driftsmidler fra andre 9 702 5 823 7 958 23 483 Overført fra anlegg under utførelse 2 523 906-3 429 - Anskaffelseskost 31.12.07 144 917 496 876 5 264 647 057 Akkumulerte avskrivninger 31.12.07-126 625-87 683 - -214 308 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.07 - - - - Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger 31.12.07-126 625-87 683 - -214 308 0 Bokført verdi 31.12.07 18 291 409 194 5 264 432 749 Årets ordinære avskrivninger -8 070-13 641 - -21 710 Prosentsats for ordinære avskrivninger 3-33% 2-20% Økonomisk levetid 3-30 år 5-50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær

Note 5: Datterselskap, tilknyttet selskap Datterselskaper Anskaff. Forretnings- Eierandel Endret Eierandel tidspunkt kontor % eierandel % 01.01.2007 2007 31.12.2007 BKK Produksjon AS 1996 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Nett AS 1996 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Varme AS 1997 Bergen 51,00 0,00 51,00 BKK Rådgiving AS 2001 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Marked AS 2000 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Kundeservice AS 2004 Bergen 100,00 0,00 100,00 Vestnorsk Enøk AS *) 1994 Bergen 82,36 7,72 90,08 Datterselskap BKK BKK Vestnorsk BKK BKK BKK BKK Sum Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden Produksjon Nett AS Enøk AS Varme AS Marked AS Rådgiving Kunde- datterselskap Beløp i 1000 kr AS AS service AS Anskaffelseskost 1 008 423 1 175 000 25 682 83 373 299 420 5 410 10 009 2 607 317 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 1 008 423 1 175 000 25 682 83 373 299 420 5 410 10 009 2 607 317 Merverdi - - - - - - - - Inngående balanse 1.1.07 868 914 1 256 924 601 22 691 82 523 1 921 6 203 2 239 775 Årets løpende estimatavvik vedr. pensjoner (etter skatt) -22 917-53 727-1 812-113 -4 457-1 917-1 935-86 879 Eiendomskatt -4 095 - - - - - - -4 095 Grunnrenteskatt -2 897 - - - - - - -2 897 Renter og tilleggsskatt -354 - - - - - - -354 Tilgang i året - - 12 500 7 650 - - - 20 150 Andel årets resultat 666 505 202 845-952 -8 250-12 269 2 591 1 120 851 589 Tilbakeført aktivert fortjeneste - - 224-382 - - 606 Tap ved kjøp av aksjer - - -1 163 - - - - -1 163 Overføringer til/fra selskapet ( utbytte, konsernbidrag) -436 000-105 000 - - 70 982 - - -470 018 Utgående balanse 31.12.07 1 069 156 1 301 042 9 398 21 977 137 161 2 595 5 387 2 546 716 Herav saldo merverdi pr. 31.12.07 - - - - - - - - Herav saldo goodwill pr. 31.12.07 - - - - - - - - Tilknyttet selskap Anskaff. Forretnings- Eierandel Endret Eierandel Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden tidspunkt kontor % eierandel % 01.01.2007 2007 31.12.2007 Fjordkraft AS 1996 Bergen 48,85-48,85 Tafjord Kraft AS 1999 Ålesund 43,12-43,12 Sunnhordland Kraftlag AS 1996/2000 Leirvik 33,44-33,44 Gasnor AS 2004 Karmøy 20,00-20,00 Sognekraft AS 2000 Vik 44,44-44,44 Sunnfjord Energi AS 2000 Førde 37,45-37,45 Himal Power Ltd *) 1999 Nepal 23,00-23,00 Sund Energi AS 2002 Skogsvåg 42,92-42,92 Sogn og Fjordane Energi AS 2001 Sandane 38,51-38,51 Stemmeandel er lik eierandel Tilknyttet selskap Balanseført Nedskrevet Mottatt Selskapets Selskapets Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden verdi på utbytte EK resultat Beløp i 1000 kr 31.12.2007 investeringen 2007 31.12.2006 2006 Fjordkraft AS 261 880 199 946 14 320 329 677 58 603 Tafjord Kraft AS 989 562-36 221 955 804 120 070 Sunnhordland Kraftlag AS 990 750-76 314 1 030 076 230 024 Gasnor AS 78 866 - - 263 414 13 981 Sognekraft AS 372 250-11 110 246 645 31 681 Sunnfjord Energi AS 243 395-9 736 483 798 56 067 Himal Power Ltd *) 107 564 14 441 22 505 405 328 72 398 Sund Energi AS 850 150-2 006-38 Sogn og Fjordane Energi AS 980 087-37 055 1 255 292 101 440 Stemmeandel er lik eierandel 4 025 203 214 537 207 260 *) Inntektsføring av utbytte er redusert med avskrivning kostpris på kr 3.054.856.

Note 6: Aksjer og andeler i andre foretak Beløp i 1000 kr Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Modalen Næringsbygg AS 7,3 % 500 500 Vestkraft AS 20,0 % 20 20 Bredbåndsalliansen AS 16,7 % 108 482 108 482 OCAS AS 26,4 % 40 000 40 000 Sarsia Seed AS 18,0 % 1 254 1 254 Fjordinvest Sørvest AS 18,1 % 1 500 1 500 Sum aksjer og andeler 151 756 151 756

Note 7: Markedsbaserte aksjefond Anskaff. Markedsverdi/ Verdiendring kost Realisasjons- fra Beløp i 1000 kr verdi anskaffelse Markedsbaserte aksjefond 31.12.2006 14 115 60 049 45 934 Realisert verdiendring i 2007 - - - Markedsbaserte aksjefond 31.12.2007 14 115 68 712 54 597 Resultatførte verdiendringer for markedsbaserte aksjefond i 2007 Resultatførte verdiendringer for markedsbaserte aksjefond i 2006 8 663 16 349 Markedsbaserte verdiendringer er klassifisert som annen finansinntekt i resultatregnskapet

Note 8: Øvrige finansielle anleggsmidler Beløp i 1000 kr 2007 2006 2005 Sund kommune, forskuddsbetalt veianlegg 15 000 - - Sollibotn - Dingja AS, forskuddsbetalt veianlegg 1 600 1 600 2 200 Sarsia Seed AS, ansvarlig lån 3 546 2 196 - Utlån til andre 960 480 733 Sum utlån til andre 21 106 4 276 2 933

Note 9: Aksjekapital og aksjonærinformasjon Alle beløp i noten er oppitt i hele kroner. Aksjekapitalen pr. 31.12.2007 består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasser Antall Pålydende Bokført A-aksjer 74 000 1 850 000 000 1 850 000 000 B-aksjer 49 230 1 230 750 000 1 230 750 000 C-aksjer 24 475 611 875 000 611 875 000 Sum 147 705 3 692 625 000 3 692 625 000 Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som "offentlig eiet". Stemmerett: 1 stemme pr. aksje i alle tre aksjeklasser. Ved overføring av aksjer har aksjeeiere i samme aksjeklasse forkjøpsrett. Aksjeeiere i andre aksjeklasser har forkjøpsrett dersom ikke aksjeeiere i samme aksjeklasse gjør forkjøpsrett gjeldende. Eierstruktur Aksjonærene i selskapet pr 31.12.07 var : A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune 55 765 55 765 37,75 % Askøy kommune 3 666 3 666 2,48 % Lindås kommune 2 883 2 883 1,95 % Fjell kommune 2 794 2 794 1,89 % Sund kommune 1 504 1 504 1,02 % Kvam herad 1 329 1 329 0,90 % Meland kommune 1 124 1 124 0,76 % Radøy kommune 1 092 1 092 0,74 % Voss kommune 923 923 0,62 % Øygarden kommune 764 764 0,52 % Austrheim kommune 640 640 0,43 % Vaksdal kommune 549 549 0,37 % Gulen kommune 401 401 0,27 % Fedje kommune 171 171 0,12 % Høyanger kommune 172 172 0,12 % Masfjorden kommune 153 153 0,10 % Granvin herad 70 70 0,05 % Statkraft Regional Holding AS 49 230 24 475 73 705 49,90 % Sum 74 000 49 230 24 475 147 705 100,00 %

Note 10: Egenkapital BKK AS Aksjekapital Overkursfond Fond Annen Sum Beløp i 1000 kr EK Egenkapital 01.01.07 3 692 625 3 231 419-538 497 7 462 541 Årets endring i egenkapitalen: Estimatavvik vedrørende pensjoner i BKK AS - - - -345-345 Feil tidligere år ført mot egenkapital * - - - -13 989-13 989 Direkteføringer mot egenkapital i DS (ført etter EK-metoden) ** - - - -94 224-94 224 Årets resultat - - - 989 225 989 225 Foreslått utbytte - - - -903 955-903 955 Egenkapital 31.12.07 3 692 625 3 231 419-515 209 7 439 254 *) Feil tidligere år ulike korreksjoner grunnrenteskatt 2001-2005 og korreksjon av eiendomskatt fra 2001-2004 **) Direkteføringer mot egenkapitalen i DS består av estimatavvik vedr. pensjoner, korreksjon grunnrenteskatt og eiendomskatt 2001-2005.

Note 11: Pensjonskostnader Pensjonskostnader - midler og forpliktelser. BKK - konsernet implementerte fra 1.1. 2005 NRS 6A. Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. BKK har etablert egen pensjonskasse som er administrert av Gabler & Partners AS. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66% av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr. 800.000). De usikrede ordningene består av AFP og driftspensjoner. I noten er AFP og driftspensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. AFP i BKK følger regelverket for den offentlige AFP - ordning og BKK har gått inn i fellesordningen LO / NHO fra ultimo 2006. Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning og direktørpensjoner. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet 1500 mill. kr. Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risikoevnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 % hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved årsskiftet var andelen aksjer i kassen ca 24,7 %. I tillegg hadde kassen ca 17,1 % i aksjeindeksobligasjoner med 2 % løpende avkastning og høy eksponering mot aksjemarkedet. Reell aksjeeksponering for kassen ved årsskiftet var ca 41 %. Kassen skal minimum ha 50% av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca 3,4 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapital på ca 25,2 % av forvaltningskapitalen hvorav kursreserver utgjorde ca 13,0 %. Bufferkapitalen utgjør 1,4 ganger Kredittilsynets anbefalte stresstest. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 49,7 mill. kr. mens egenkapitalen i kassen er 147 mill. kr. I BKK AS er det 128 aktive og 98 pensjonister hvorav 8 er førtidspensjonister. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parametrene. Resultatene er presentert i en tabell under forutsetningene. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2008 mens endringen i forpliktelse gjelder pr. 31.12. 2007. De aktuartekniske beregninger er utført i henhold til standard fra Den Norske Aktuarforening og bygger på følgende forutsetninger: 2007 2006 1. Diskonteringsrente 4,50% / 4,60% 5,00% / 4,50% Frivillig avgang 2. Forventet avkastning 5,70 % 6,00 % før 45 år - 2,5% 3. Lønnsøkning 4,25 % 3,00% / 4,25% 45-60 år - 0,5% 4. G-regulering 4,25 % 3,00% / 4,25% etter 60 år - 0% 5. Regulering av løpende pensjon 4,25 % 3,00% / 4,25% 6. Uttakstilbøyelighet AFP 40% ved 62 år 40% ved 62 år 7. Demografiske forutsetninger Gap07IR73 K63IR73 Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Partners dynamiske dødelighetstabeller 2007, IR73 er uføretabeller fra 1973.

Beløp i 1000 kr Endring lønnsøkning Endring diskonteringsrente Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad 5 020-3 007-2 233 4 170 Endring forpliktelse 34 281-19 816-41 739 65 455 Beløp i 1000 kr Endring G-regulering Endring frivillig avgang Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad 3 040-1 519-302 1 229 Endring forpliktelse 33 300-19 426-571 7 928 Sikret Usikrede Sum Sum Beløp i 1000 kr ordning ordninger 2007 2006 A. PENSJONSKOSTNAD Årets pensjonsopptjening 8 575 2 953 11 527 8 517 Rentekostnad 8 582 2 141 10 723 8 706 Avkastning på pensjonsmidler -8 291 - -8 291-8 543 Amort. av forpl. ved planendring - 358 358 358 Netto pensjonskostnad 8 866 5 451 14 317 9 038 Arbeidsgiveravgift, estimert endring 1 055 361 1 416 319 Arbeidsgiveravgift, foretakets tilskudd 24-24 38 Arbeidsgiveravgift, driftsutbetalinger - 357 357 412 Medlemsinnskudd -1 213 - -1 213-1 131 Total pensjonskostnad 8 732 6 169 14 902 8 676 B. FINANSIELL STATUS UB Minimumsforpliktelse 162 452 39 262 201 714 198 743 Verdi av fremtidige lønnsøkninger 45 526 8 485 54 010 43 787 Pensjonsforpliktelse 207 978 47 746 255 724 242 531 Verdi av pensjonsmidler -151 472 - -151 472-148 745 Utsatt forpl. ved planendring/implementering - - - -358 Netto pensjonsforpliktelse 56 506 47 746 104 252 93 428 Arbeidsgiveravgift 7 967 6 732 14 700 13 224 Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arb.g.avg. 64 473 54 479 118 952 106 652 Kjernekapitalinnskudd -82 928 - -82 928-82 928 Netto pensjonsforpliktelse etter kapitalinnskudd -18 455 54 479 36 023 23 724 C. ENDRING I NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE Netto pensjonsforpliktelse IB=UB forrige år 51 282 55 370 106 652 39 101 Korrigering IB netto/implementering 1 007-1 007 335 Arbeidsgiveravgift korr IB/Implementering 142-142 47 Korrigering UB netto 3 069-3 655-586 56 263 Arbeidsgiveravgift korr UB 433-515 -83 6 604 Pensjonskostnad 8 732 6 169 14 902 7 941 Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift -192 - -192-306 Utbetalinger over drift - -2 890-2 890-3 333 Netto pensjonsforpliktelse UB 64 473 54 479 118 952 106 652 Kjernekapitalinnskudd -82 928 0-82 928-82 928 Netto pensjonsforpliktelse etter kapitalinnskudd -18 455 54 479 36 023 23 724 Estimatavvik ført direkte mot egenkapital 4 650-4 171 480 63 250 Noteinformasjon Konsernsjef 194 936 1 130 978

Note 12: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur BKK har som mål å opprettholde høy finansiell fleksibilitet for konsernet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Kapitalstrukturen skal også ta høyde for at likviditeten i finansieringsmarkedene er volatil. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. BKK kan ta opp lån i obligasjons- eller sertifikatmarkedet, eller direkte låneopptak fra finansinstitusjon eller andre. Både norske og utenlandske markeder og institusjoner er aktuelle. BKK har ikke låneopptak som sikres ved pant. Av kostnadshensyn vil det normalt være fordelaktig å låne i kapitalmarkedene gjennom utstedelse av sertifikater og obligasjoner framfor å låne i bankmarkedet. BKK skal gjennom kjøp og salg av egne obligasjoner/sertifikater virke til god likviditet i BKKpapirene. Beløp i mill. kr Sertifikat- og obligasjonslån Verdipapirnummer Børs-tickerType Forfallsår Brutto gjeld Egenbeholdning Balanseført gjeld NO0010174782 BKK60 Obligasjonslån 2008 1 100-473 628 NO0010351661 BKK68 Sertifikatlån 2008 250-250 NO0010174956 BKK61 Obligasjonslån 2008 1 250-969 281 NO0010359789 BKK69 Sertifikatlån 2008 250-3 247 NO0010383904 BKK71 Sertifikatlån 2008 600-600 NO0001140545 BKK54 Obligasjonslån 2008 65-65 NO0010383821 BKK70 Sertifikatlån 2008 1 100-396 704 NO0001140552 BKK55 Obligasjonslån 2008 600-5 595 NO0010392772 BKK72 Sertifikatlån 2008 650-58 592 NO0010397987 BKK73 Sertifikatlån 2008 525-35 490 NO0001140537 BKK53 Obligasjonslån 2008 250-250 NO0010237878 BKK63 Obligasjonslån 2009 1 000-776 224 SW2540335 - Banklån 2009 435-435 NO0010179815 BKK62 Obligasjonslån 2010 500-231 269 NO0010255201 BKK64 Obligasjonslån 2010 300-145 155 Nordiska Investeringsbanken - Banklån 2010 324-324 NO0010265697 BKK65 Obligasjonslån 2012 450-450 SUM balanseført gjeld, herav 9 649-3 091 6 559 Konsernet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr. på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kroner med løpetid til 29.04.2010. Bankinnskudd, kontanter og lignende var pr. 31.12.2007 1 268 mill. kroner. Rentebytteavtaler BKK har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet. I regnskapet for BKK AS balanseføres ikke rentebytteavtalene, og rentekostnad/-inntekt resultatføres etterhvert som den påløper. Oversikt over løpende rentebytteavtaler Pålydende pr. 31.12.2007 mill. kr Durasjon pr. 31.12.2007 Rentebytteavtale 1-250 0,0 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 2-155 0,2 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 3-250 0,2 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 4-200 0,2 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 5-150 0,2 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 6-2300 0,4 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 7-1700 0,7 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 8-300 0,9 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 9-250 1,4 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 10-100 2,0 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 11 500 3,3 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 12-500 3,4 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale 13 2400 4,0 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale 14-400 4,2 BKK mottar fastrente

Note 13: Skatter Beløp i 1000 kr Endring 06-07 2007 2006 2005 Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Fusjonsfordring -235 024-235 024 270 962 Fordringer - - - 5 Netto pensjoner (sikret ordning) - - - 11 882 Sum skatteøkende forskjeller -235 024-235 024 282 850 Varige driftsmidler 680 28 892 28 212 43 026 Gevinst- (og taps-) konto -805 3 221 4 026 3 931 Netto pensjoner (sikret ordning) 13 191 64 473 51 282 - Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) -1 522 54 479 56 000 51 614 Sum skattereduserende forskjeller 11 544 151 065 139 521 98 571 Grunnlag for utsatt skatt -246 568-151 065 95 503 184 279 Utsatt skatt ( + ) / utsatt skattefordel ( - ) -69 039-42 298 26 741 51 598 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Resulat før skattekostnad 970 061 783 205 625 938 Permanente forskjeller -1 038 505-942 692-835 508 Grunnlag for årets skattekostnad -68 444-159 487-209 570 Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) 246 568 88 776 69 805 Ført mot EK (pensjonsforpliktelser og endr konsesjonskraft) -480-66 946 20 539 Ført mot EK (eiendomsskatt) -1 152 776 - Ført mot EK (renter) -4 989 - - Korrigert feil midlertidig forskjeller inngående balanse - - -668 Korrigert feil midlertidig forskjeller kraftverk - 1 019-1 019 Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet 171 502-135 862-120 912 Mottatt konsernbidrag - 156 503 129 674 Avgitt konsernbidrag -7 206-18 349-8 762 Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) 164 295 2 291 - Fordeling av skattekostnaden: Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) 48 020-38 041-33 855 Endring i utsatt skatt (28% av endring i midlertidige forskjeller) -69 039-24 857-19 545 Korrigert feil midlertidig forskjeller kraftverk - -285 285 Skatteeffekt ført mot EK (pensjonsforpliktelser og endr. konsesjonskraft) 134 18 745-5 751 Skatteeffekt ført mot EK (eiendomsskatt) 323-217 - Skatteeffekt ført mot EK (renter) 1 397 - - Skattekostnad -19 164-44 656-58 867 Avvik fra tidligere år (27%) - - -503 Avvik fra tidligere år (28%) - - 504 Total skattekostnad *) -19 164-44 656-58 866 Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt (28%) i skattekostnaden 48 020-38 041-33 855 Skattevirkning av konsernbidrag -2 018 38 683 33 855 Kreditfradrag -1 278-642 - Alminnelig inntektsskatt 44 725 - - Grunnrenteskatt - 21 567 - Betalbar skatt i balansen 44 725 21 567 - Effektiv skattesats *) -1,98 % -5,70 % -9,40 %

Note 14: Finansposter Beløp i 1000 kr 2007 2006 2005 Finansinntekter: Finansinntekt fra selskap i samme konsern 264 819 280 771 Verdiendring markedsbasert omløpsmidler 8 663-1 930 17 980 Andre rente- og finansinntekter 39 638 54 973 38 400 Sum 379 858 317 862 337 152 Finanskostnader: Rente- og finansutgifter 518 458 534 862 603 091 Renteinntekter egne obligasjonslån -139 254-121 950-124 691 Nedskrivning av andre finansielle anleggsmidler - 1 363 500 Renter belastet anlegg i arbeid - - -145 Sum 379 204 414 276 478 755 Inntekt på investering i tilknyttede selskap 207 260 159 065 152 170 Inntekt på investering i datterselskap 851 032 769 673 661 348 Sum 1 058 292 928 739 813 518 Netto finansposter 1 058 946 832 325 671 915

Note 15: Mellomværende med selskap i samme konsern mv. Kortsiktige fordringer Langsiktige fordringer Beløp i 1000 kr 2007 2006 2005 2007 2006 2005 Foretak i samme konsern 588 266 489 796 528 768 5 893 000 5 779 047 6 671 508 Konsernbidrag - 133 154 120 917 - - - Tilknyttede selskap 935 900 1 008 135 610 135 610 158 410 Sum 589 202 623 849 650 694 6 028 610 5 914 658 6 829 919 Kortsiktige fordringer tilknyttede selskaper inngår delvis i postene kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Utlån til datterselskap og tilknyttede selskap er avdragsfritt. Lånene har en flytende rente som fastsettes til gjeldende markedsrente. Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Beløp i 1000 kr 2007 2006 2005 2007 2006 2005 Foretak i samme konsern 2 325 1 670 1 964 - - - Konsernbidrag 73 000 - - - - - Tilknyttede selskap 655 333 - - - - Sum 2 980 2 003 1 964 - - - Kortsiktig gjeld tilknyttede selskaper inngår i leverandørgjeld.

Note 16: Pantestillelser og garantier Selskapet har ikke opptatt lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer, men flere innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. Selskapet har avgitt garantierklæring til Fokus Bank på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 600 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft i Nord Pool systemet. Selskapet har avgitt garantierklæring til DnB NOR ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 10 mill. kroner i favør av Nord Pool Spot AS. Selskapet har avgitt garantierklæring til Kemneren i Bergen stor 23 mill. kroner som sikkerhet for skattetrekk ansatte i konsernet. Selskapet har gitt selvskyldnerkausjon stor 129 mill. kroner til Kjøsnesfjorden kraftverk AS for lån i DnB NOR ASA.

Note 17: Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper BKK BKK BKK BKK BKK BKK Vestnorsk Produksjon Nett AS Marked Rådgiving Kunde- Varme Enøk AS Beløp i 1000 kr AS AS AS service AS AS Resultatregnskap Driftsinntekter 1 976 267 1 434 339 296 571 22 972 23 994 78 178 73 138 Driftskostnader 595 221 1 071 750 300 774 19 785 22 923 56 495 74 820 Herav av- og nedskrivninger 185 912 230 611 54 154 81 896 16 300 2 368 Driftsresultat 1 381 046 362 589-4 202 3 187 1 072 21 683-1 681 Netto finansposter -161 360-79 901-12 594 425 505-37 774 224 Skattekostnader 553 182 79 843-4 527 1 020 457 86-400 Resultat etter skatt 666 505 202 845-12 269 2 591 1 120-16 177-1 057 Balanse pr. 31.12.2007 Eiendeler: Investering i DS og TS 37 101-11 794 - - - - Andre anleggsmidler 5 469 916 3 130 309 422 462 5 267 3 443 732 038 13 292 Sum anleggsmidler 5 507 016 3 130 309 434 255 5 267 3 443 732 038 13 292 Konsernfordringer 2 235 9 701 79 401 1 580 1 555 1 391 395 Andre omløpsmidler 218 191 678 819 96 259 14 012 11 434 31 029 43 312 Sum omløpsmidler 220 425 688 520 175 659 15 592 12 989 32 421 43 708 - - - - - - - Sum eiendeler 5 727 442 3 818 829 609 915 20 859 16 432 764 459 57 000 Egenkapital og gjeld: Innskutt egenkapital 808 809 1 175 000 142 599 403 6 100 101 000 28 550 Opptjent egenkapital 260 347 126 042-1 518-713 -57 908-18 117 Minoritetsinteresser - - - 674 - - - Sum egenkapital 1 069 156 1 301 042 142 599 2 595 5 387 43 092 10 433 Langsiktig konserngjeld 3 250 000 1 748 000 280 000 - - 615 000 - Annen langsiktig gjeld m.v. 216 812 271 749 77 728 12 893 5 626 5 649 7 445 Sum langsiktig gjeld 3 466 812 2 019 749 357 728 12 893 5 626 620 649 7 445 Kortsiktig konserngjeld 30 600 131 322 6 814 249 360 3 551 303 Annen kortsiktig gjeld 1 160 873 366 717 102 773 5 122 5 059 97 167 38 819 Sum kortsiktig gjeld 1 191 473 498 039 109 588 5 371 5 419 100 718 39 122 Sum egenkapital og gjeld 5 727 442 3 818 829 609 915 20 859 16 432 764 459 57 000

Note 18: Likvide midler BKK konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto og har en kassekredittramme på totalt 500 mill. kroner. Ved en konsernkonto overføres kredittrammen til konsernet slik at tilgjengelig likviditet er summen av likviditet i konsernet pluss 500 mill. kroner. Kassekreditten er tilgjengelig for alle selskapene i konsernkontosystemet.

Note 19: Styring av finansiell risiko BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og - evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS' resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Simulering av ulike utfall for renteutviklingen sikrer at inngåelse av rentebindingsavtaler gjøres innenfor risikorammene. 2. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til rente- og valutaavtaler. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til utlån til tilknyttede selskaper og andre. 3. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten.

Note 20: Nærstående parter BKK har ikke andre nærstående parter enn hva som fremgår under aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, under lederlønn og styrehonorar, og under aksjekapital og aksjonærforhold. Transaksjoner mellom selskapet og eierne er rent forretningsmessig og omfatter veglys, eiendomsskatt, kommunale avgifter og salg av enkelte tjenester. Transaksjoner mellom selskapet og medlemmer av styret omfatter vedtatt styrehonorar og ordinære reiseutgifter.

BKK AS Deres ref.: Vår ref.: 10700872 Dato: 27.03.2008 Erklæring om årsregnskapet og årsberetningen for 2007 Vi erklærer herved at: a) årsregnskapet, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at b) årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. BKK AS Telefon: 55 12 70 00 Kokstadvegen 37 Faks: 55 12 70 01 Postboks 7050 E-post: firmapost@bkk.no Org.nr.: NO 880 309 102 MVA 5020 Bergen www.bkk.no Bankkonto: 5201 05 15750

Revisjonsberetning Noter BKK konsern, Årsrapport 2007

Eierstyring og elskapsledelse BKKs formål Selskapets formål er produksjon, overføring, distribusjon og omsetning av energi samt annen virksomhet knyttet til disse områdene. Virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. Selskapet skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for aksjonærene. Les BKKs vedtekter Eierstyring og selskapsledelse BKK skal ha sunne, åpne systemer som bidrar til verdiskaping, bygger tillit, sikrer likebehandling av aksjonærene og legger grunnlaget for en etisk og bærekraftig forretningsførsel. Konsernets eierstyring og selskapsledelse fastsettes av styret og iverksettes av konsernledelsen. Med utgangspunkt i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse gjør vi hvert år en systematisk egenvurdering. Les BKKs egenvurdering Finanskalender BKK offentliggjør resultat- og balanseutvikling kvartalsvis gjennom børs- og pressemeldinger. Komplette delårsrapporter er tilgjengelige på vår hjemmeside. Les BKKs finanskalender Risikostyring BKKs virksomhet er risikoutsatt på mange områder, som risiko i kraftomsetningen, renterisiko, operasjonell risiko og endrede lover og regler. Styret har slått fast at BKK skal ha en helhetlig risikostyring på tvers av alle selskapene i konsernet. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men om å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. BKK har som prinsipp å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det er rimelig sikkert at konsernets mål oppnås. Ved hjelp av god risikostyring skal vi minimalisere trusler, styre usikkerhet og maksimere muligheter. Vårt system for risikostyring er basert på et rammeverk utviklet av The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO). Les mer om risiko i note 25 til årsregnskapet for BKK-konsernet

Etiske retningslinjer De etiske retningslinjene sier noe om hvordan BKKs ansatte skal oppføre seg overfor hverandre, kunder, leverandører, samarbeidspartnere og omverdenen ellers. Les BKKs etiske retningslinjer

Styret i BKK Styremedlemmet som er valgt av Hordaland fylkeskommune er uavhengig av BKKs aksjonærer, daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Alle de aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. BKK har ingen styreutvalg.

Konsernledelsen Noter BKK konsern, Årsrapport 2007

Eiere og utbytte Statkraft 49,90 % Bergen kommune 37,75 % Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Høyanger kommune 0,12 % Fedje kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin herad 0,05 % Selskapets aksjekapital er 3,7 milliarder kroner fordelt på tre aksjeklasser. Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av juridiske personer som til enhver tid oppfyller kravene i konsesjonslovgivningen til at selskapet skal være "offentlig eiet". Les mer om aksjer i note 24 til årsregnskapet for BKK-konsernet Utbytte BKK har som mål å gi en stor andel av årsresultatet som utbytte, tatt i betraktning utbytteevne og behov for egenfinansiering av investeringer. Vedtak om utbytte over 70 prosent av årsresultatet skal ha positiv tilslutning fra styremedlemmer oppnevnt av aksjonærer som eier mer enn en tredjedel av aksjene i selskapet. Årets utbytte er beskrevet i årsberetningen.

Forretningsområde Energi Selskaper og virksomhet BKK Produksjon AS 2007 2006 2005 Antall ansatte 178 163 161 Omsetning (mill. kr) 1976 1787 1798 Driftsresultat (mill. kr) 1381 1249 1279 Utbygging og drift av kraftverk (se kart over kraftverkene) Engrosomsetning av kraft Entreprenørvirksomhet BKK Rådgiving AS* 2007 2006 2005 Antall ansatte 20 18 15 Omsetning (mill. kr) 23 16 15 Driftsresultat (mill. kr) 3,2 0,9 1,1 * BKK Rådgiving AS er en del av BKK Produksjon AS fra og med 1.2. 2008.

Salg av rådgivingstjenester BKK Varme AS Selskapet eies av BKK AS med 51 % og BIR AS med 49 % 2007 2006 2005 Antall ansatte 4 3 3 Omsetning (mill. kr) 78 86 63 Driftsresultat (mill. kr) 22 25 14 Produksjon, distribusjon og salg av varme Produksjon av elektrisk kraft I tillegg til disse selskapene ivaretar forretningsområde Energi BKKs deleierskap i Småkraft AS, Vestavind Kraft AS og annen kraftproduksjon. Hendt i 2007 BKK satte ny rekord for vannkraftproduksjon: 8,4 TWh. Den forrige rekorden, som var på 8,1 TWh, ble satt i 2005. Året var preget av mye nedbør og relativt lave kraftpriser. Vi søkte om konsjesjon for gasskraftverk på Mongstad (GKM). Det var stor aktivitet for å rekruttere nye medarbeidere. Den første traineestillingen ble besatt. Vi satte i drift aggregat nummer to i Dale II. Samtidig stanset produksjonen i Dale I, som hadde vært i drift siden 1927. Vi gjennomførte betydelige rehabiliteringsarbeid i Kaldestad kraftverk. Første nærvarmeanlegget ble åpnet, på Rong i Øygarden. Sentralbadet Bergen sentrum ble nådd med fjernvarme. Det var rekordstort salg av varmeenergi: 147 GWh.

Mål og utsikter Marked/eksterne forhold BKK Produksjon BKK Produksjon opererer i et fysisk marked gjennom vårt miljø for produksjonsstyring, og i et finansielt marked gjennom miljøet for kraftomsetning. Dette er sterke fagmiljø som vi vil styrke ytterligere fremover. BKK Produksjon er et av de mest kostnadseffektive vannkraftselskapene i Norge når det gjelder drift og vedlikehold. Det blir viktig for oss fortsatt å fokusere på effektivitet nå når vi står foran betydelige oppgraderingsoppgaver på eksisterende kraftverk. Vi forventer et høyt basisnivå for kraftprisene i både Europa og Norden på grunn av høy kullpris og CO2-priser på dagens nivå eller høyere. Vannsituasjonen i Norden kommer fortsatt til å ha stor betydning for prisen i det nordiske kraftmarkedet. Utvekslingskapasiteten mot kontinentet, selv etter at NorNed blir åpnet på vårparten 2008, er liten i forhold til de svingningene vi opplever i nedbør. Den nordiske kraftbalansen i normale år vil også ha innvirkning på kraftprisen fremover. Ved en svekket balanse vil vi oppleve flere år med importbehov og høyere priser, mens det motsatte vil skje ved en styrket balanse. BKK Varme Innenfor konsesjonsområdet har Bergen kommune vedtatt at det skal være tilknytningsplikt til fjernvarmenettet for nye bygg og bygg som rehabiliteres. Tilknytningsplikten eksisterer for å kunne forsvare de store infrastrukturinvesteringene i forbrenningsanlegget for avfall og utnyttelsen av energien fra anlegget i fjernvarmenettet. Selskapstrategi BKK Produksjon Vi skal posisjonere oss videre innenfor fornybar og klimavennlig energi. BKK har ambisøse mål for å bygge ut ny energi innenfor vann, vind og gass: 750 GWh ny vannkraft og 400 GWh ny vindkraft i løpet av 2015. Vi skal også bygge gasskraftverk med CO2-rensing på Mongstad som skal stå klart samtidig med CO2- renseanlegget i 2014. BKK Produksjon har en omfattende og ambisiøs prosjektportefølje som vi ønsker å realisere for å nå målene om ny energiproduksjon. Vi skal jobbe for forutsigbare og samfunnseffektive rammevilkår for energibransjen. En del av dette er å fokusere på klimakvotesystem og bedre kraftforbindelser med resten av Europa.

BKK Varme Vi fortsetter utbyggingen i Bergen sentrum. I tillegg vil vi satse mer på nærvarmeanlegg fremover, blant annet i Åsane og Loddefjord.I løpet av 2015 har vi et mål om å selge 300 GWh fjernvarme. Ressurser BKK Produksjon BKK samler to sterke fagmiljø ved at BKK Rådgiving fra 1. februar 2008 er en del av BKK Produksjon. BKK Produksjon har nå kjernekompetanse i alle ledd av verdikjeden for utvikling og realisering av ny vannkraft. I tillegg bygger vi kompetanse innenfor annen miljøvennlig energiproduksjon. Bransjen står foran en spennende periode med stor satsing på utvikling av klimavennlig teknologi. For å lykkes er det viktig både å fornye eksisterende kompetanse og utvikle ny. Vi må være en attraktiv og langsiktig arbeidsplass for å sikre oss kompetanse til å kunne løse oppgavene som ligger foran oss. I 2007 ble det tatt investeringsbeslutning på bygging av Krokevatn kraftverk. Konsesjonssøknad for Østerbø og Randalen Kraftverk i samarbeid med SFE er sendt NVE. BKK Varme BKK Varme er et selskap med fire ansatte. I 2008 vil selskapet rekruttere flere personer for å bygge en mer robust driftsorganisasjon.

Nøkkeltall 2007 2006 2005 Årsverk 31.12. 193 184 177 Vannkraftproduksjon (GWh) 8372 5514 8124 Antall vannkraftverk 30 32 29 Varmekraftproduksjon Fana kraftvarmeverk (GWh) 31 36 36 Kollsnes kogenereringsverk (GWh) 23 22 21 Varmeproduksjon Fana kraftvarmeverk (GWh) 147 119 118 Kollsnes kogenereringsverk (GWh) 11 11 11

Forretningsområde Nett Selskaper og virksomhet BKK Nett AS 2007 2006 2005 Antall ansatte 559 547 557 Omsetning (mill. kr) 1 434 1 407 1 235 Driftsresultat (mill. kr) 363 320 213 Eierskap og drift av strømnettet mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden (se kart over nettområdet). Salg av eksterne tjenester med basis i vår spisskompetanse, blant annet montasje, belysning, drift og vedlikehold av anlegg. Hendt i 2007 I oktober sendte BKK konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat for ny kraftledning mellom Mongstad og Kollsnes. BKKs prioriterte løsning består av 23 kilometer sjøkabel og 12 kilometer luftledning. Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å styrke kraftforsyningen til Kollsnes og resten av Bergensområdet. Verdens første OCAS-anlegg ble satt i drift i BKKs nett. Dette er et radarbasert system som varsler flytrafikken om farlige kraftledninger. BKK selger også montasje av disse anleggene rundt om i verden. www.ocas.no I januar raste stormen Per i fem døgn, og 39 000 kunder ble rammet av strømbrudd. 700 kunder var uten strøm i mer enn tolv timer. BKK hadde skjerpet drift og rundt 90 montører i arbeid med feilretting. Et større strømbrudd i Bergen i august førte til at vi fremskyndet planlagte

fornyelser av nettet i sentrum. For øvrig var 2007 et stabilt driftsår. Gjennom hele året pågikk BKKs hittil største oppdrag utenfor eget nett: ombygging av en transformatorstasjon og legging av kabler for StatoilHydro på Mongstad. Prosjektet gir ca. 100 mill. kroner i omsetning fordelt på 2006-2008. Mål og utsikter BKK har ansvar for å sikre et trygt, effektivt og fleksibelt kraftnett i regionen vår, innenfor de rammene myndighetene har gitt. Nettselskapene har monopol innenfor sine forsyningsområder, og er regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter hvert år en inntektsramme for hvert nettselskap som blant annet regulerer hvor mye selskapet kan ta inn i nettleie. Myndighetene stiller strenge krav til nøytralitet for nettvirksomheten. Dette innebærer blant annet regnskapsmessig skille mellom monopol og øvrig virksomhet, og at nettselskapet skal opptre nøytralt overfor alle strømleverandører. Marked/eksterne forhold Kraftbehovet i industrien vil øke dramatisk i årene som kommer. BKKs utfordring er å opprettholde høy leveringssikkerhet i en situasjon med sterk forbruksvekst og stram og uforutsigbar inntektsregulering. Vi arbeider med flere større utbyggingsprosjekter for å styrke nettet, til tross for at lønnsomheten i slike investeringer er usikker. I 2008 venter vi at Statnett vil få konsesjon på ny kraftledning mellom Sima og Samnanger, et tiltak som vil sikre strømforsyningen inn til BKK-området.

De økonomiske rammebetingelsene for nettvirksomheten ble for 2007 en del strammere enn ventet. Gjennom ulike fora i bransjen og dialog med NVE arbeider vi for at det skal lønne seg å investere i et stabilt nett som gir kundene sikker strømforsyning. Forutsigbare rammevilkår er svært viktig i denne delen av virksomheten, hvor det gjøres store langsiktige investeringer. Selskapsstrategi BKK Nett skal være et foregangsselskap innen nettvirksomhet som skaper lønnsomhet, vekst og fornyelse ved å o o foredle ferdigheter på eierskap og drift av strømnettet selge kompetanse og ressurser til eksterne kunder Forretningsområdets hovedstrategier er: Aktiv påvirkning av og tilpasning til inntektsrammereguleringen Høy leveringssikkerhet og løsningsorientert kundebehandling Lønnsom konkurranseutsatt virksomhet og kontrollert vekst innenfor de markedene som ligger til rette for det Økt effektivitet gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid og samordning av nødvendige systemer og virkemidler Utvikle en prestasjonskultur og sørge for å være i stand til å skaffe den kompetansen fremtidens oppgaver krever

BKK Nett er en samfunnsansvarlig aktør som skal skape trygghet for våre kunder døgnet rundt. Ressurser BKKs viktige samfunnsoppgaver betyr at vi må rekruttere høyt kompetente medarbeidere. Bevisst arbeid med å legge til rette for utfordrende arbeidsoppgaver gjør at vi så langt har lykkes med å beholde kompetanse og rekruttere nye medarbeidere. BKK har valgt å beholde solide fagmiljøer i eget selskap både på montør- og ingeniørsiden. Vi har i dag spisskompetanse på prosjektering av nettanlegg, beregninger, analyse og flere andre fagfelt, som er en styrke både for BKKs eget nett, i oppdrag for våre eksterne kunder og som attraktiv arbeidsgiver. I 2006 ble det opprettet et jobbsenter i BKK Nett som koordinerer en rekke kortvarige oppdrag innenfor strømnett, alarm og belysning. Målet var å gi kundene bedre service og utføre jobbene på kortere tid med samme antall operatører. Jobbsenteret er videreutviklet i 2007 og håndterte ca. 18 000 oppdrag i løpet av året. Alle operatørene ved Jobbsenteret har PC i bilen hvor de mottar arbeidsordrer, bestiller materiell og fører arbeidstimer.

Nøkkeltall 2007 2006 2005 Årsverk 31.12. ekskl. lærlinger 536 529 550 Levert energi (GWh) - Regionalnett 7 911 7578 7 332 - Distribusjonsnett 4 858 4776 4 860 Nettkunder 175 000 180 000 180 000 Ledninger og kabler (km) 19 450 19 500 19 500 Leveringssikkerhet (prosent) 99,990 99,993 99,991 Gjennomsnittlig ventetid på kundesenteret (sek.) 18 31 35

Forretningsområde Kunde Selskaper og virksomhet BKK Marked AS 2007 2006 2005 Antall ansatte 87 78 62 Omsetning (mill. kr) 297 254 195 Driftsresultat (mill. kr) - 4,2-21,1-8,1 Selskapet leverer telekommunikasjonsløsninger til privat- og bedriftsmarkedet, samt trygghetsprodukter og varmepumper. Bredbånd, internett, telefoni, TV, boligalarm og varmepumpe til privatkunder. Bredbånd, internett, datakommunikasjonsløsninger, nettsentriske tjenester, overvåking og telefoni til bedriftsmarkedet. Kundetjenester AS (tidligere BKK Kundeservice AS) 2007 2006 2005 Antall ansatte 27 29 27 Omsetning (mill. kr) 24 22 18 Driftsresultat (mill. kr) 1 0,1-4 Kundesenter for alle BKKs produkter, samt Fjordkrafts strømkunder på Vestlandet. Leverer kundeservicetjenester til BKK Marked, BKK Nett, BKK Energimåling og Fjordkraft. For kunden betyr dette at de har ett kontaktpunkt for de produkter som BKK og Fjordkraft leverer.

Kundetjenester leverer også avregnings-, fakturerings- og inkassotjenester. BKK Energimåling AS (tidligere Vestnorsk Enøk) BKK eier 90,5 % av aksjene. 2007 2006 2005 Antall ansatte 18 9 10 Omsetning (mill. kr) 73 73 59 Driftsresultat (mill. kr) -1-3 -10 Leverer driftstjenester innen energimåling av strøm, varme og varmt tappevann. Samarbeider med eiere og forvaltere av næringseiendommer om energibruk i både eksisterende og nye bygg. Fellesmåling er først og fremst et tilbud til borettslag og sameier, men også til næringsbygg. Selskapet har tidligere levert energirådgivningstjenester. Denne delen av virksomheten er overtatt av Sogn og Fjordane Energi. Vestnorsk Enøk skiftet derfor navn til BKK Energimåling AS i 2008. Hendt i 2007 Scandinavian Electric Energy ble innfusjonert i Vestnorsk Enøk (nå BKK Energimåling). BKK startet salg av varmepumper. Styret i BKK AS vedtok å satse på fiberutbygging til privatkunder på Vestlandet. BKK inngikk partneravtale med Lyse Tele om salg av produktkonseptet Altibox. Birthe Iren Grotle ble ny konserndirektør for FO Kunde, og administrerende direktør for BKK Marked. Bredbåndsalliansen kjøpte Ventelo Norge AS. Bredbåndsalliansen oppnådde en eierandel på 34 % i Network Norway. Avregnings-, fakturerings- og inkassotjenester (AFI) ble overdratt fra Fjordkraft AS til BKK Kundeservice. BKK Kundeservice AS skiftet navn til Kundetjenester AS. Mål og utsikter Marked/eksterne forhold Markedet for bredbåndsprodukter er i en modningsfase hvor 60 % av private husstander i Norge har bredbånd. Mye av salget foregår dermed i et marked hvor husholdningene

ofte bytter bredbåndsleverandør. Konkurransen forventes fortsatt å være sterk i vårt marked. Dette tvinger frem gode tilbud på tjenesteinnhold, samt prispress i kundens favør. BKK Marked skal befeste posisjonen som markedsledende i vårt lokalmarked for fiberbaserte tjenester. Vi vil utnytte vår infrastruktur og vår sterke stilling i bedriftsmarkedet til å styrke vår posisjon også i andre segmenter. Etterspørselen etter høyere båndbredde og ny funksjonalitet øker, og BKK Marked vil utvikle sin produktportefølje til privatkundene for også å tilby fremtidens tjenester over fiberkabel. Her er der et stort utviklingspotensial for gode hjemmebaserte tjenester for våre privatkunder. Markedet for salg og montasje av varmepumper er i god vekst og vi har valgt å etablere oss som en leverandør av kvalitetsprodukter fra Toshiba. Markedet for alarmtjenester viser en avtagende vekst, men dette kan kompenseres av endret produktmiks og inntreden i nye markedssegmenter. Selskapsstrategi Kraftsalgsvirksomheten i Europa er under rask utvikling og får følger også for organisering av strømsalget i Norge. Derfor må BKK ta aktive grep for å kunne organisere kunderettet virksomhet best mulig. For strømleverandørene blir det helt avgjørende å være mest mulig kostnadseffektive. Stordriftsfordeler på tvers av regionene vil være en del av løsningen, men vi må også få stordriftsfordeler mot sluttbruker gjennom å integrere kraftsalg med andre tjenester som forenkler kundenes hverdag. Vi er i en prosess hvor vi ser på ulike alternativer for forretningsmessig utvikling av vår kunderettede virksomhet. Et alternativ kan være et helhetlig totalkundekonsept hvor strøm naturlig inngår. Kundene vil dermed kunne oppnå fordeler av samordning av produkter, tjenester og service, samtidig som sterke regionale enheter vil sikre nødvendig konkurranseevne. Markedsundersøkelser viser tydelig at kunder foretrekker leverandører som kan tilby flere produkter. Bredbåndsbaserte produkter, boligalarm, varmepumper, osv. tilfører således BKK positive verdier. Vår visjon (trygt, enkelt, tilgjengelig) innebærer at vi skal arbeide kontinuerlig for å optimalisere og effektivisere kunderelaterte virksomheter til det beste for egne kunder og for konsernet som helhet. Høy tilgjengelighet er en suksessfaktor for oss. Vårt kundesenter kan vise til høy servicegrad og gode resultater i omdømmemålinger. Ved å samle avregning, fakturering og innfordring i Kundetjenester AS oppnår vi et komplett tjenestetilbud til kundene. Målrettet arbeid gjennom 2007 har gitt gode resultater, og dette arbeidet fortsetter. BKK Energimåling skal bidra til verdiskapning for kundene ved å utvikle, selge og levere helhetlige tjenester for å oppnå kostnadseffektive energiløsninger. Samarbeid og partnerskap skal også være virkemidler for at vi til enhver tid kan tilby våre kunder konkurransedyktige produkter og tjenester. Partneravtalen som gjør oss i

stand til å kunne tilby Altibox er ett eksempel på dette. Gjennom Altibox-konseptet kombinerer vi vår infrastruktur med bransjens mest innovative løsning for TV, IPtelefoni og bredbånd. På lang sikt er målet å tilby totalpakker innen energi, sikkerhet og kommunikasjon. Gjennom alliansesamarbeid skal vi gi kundene et best mulig tilbud. Samordning med Bane Tele er fortsatt en viktig oppgave og kan åpne for nye muligheter. Bredbåndsalliansens oppkjøp av Ventelo Holding i desember 2007, skal gi oss tilgang til et utvidet produktspekter spesielt innenfor fast- og mobiltelefoni og således styrke vår konkurransekraft. Alliansesamarbeidet vil ytterligere posisjonere BKK som en attraktiv leverandør av komplette tjenester for våre internasjonale, nasjonale og interregionale kunder. Bredbåndsalliansen: BKK er ett av seks kraft-/telekomselskaper i Bredbåndsalliansen, som arbeider for å etablere et landsdekkende bredbåndsnett. Følgende selskaper inngår i alliansen: Lyse Tele, Agder Energi, Troms Kraft, Eidsiva bredbånd, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og BKK. Vestlandsalliansen: Haugaland Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnfjord Energi, Sunnhordland Kraftlag, Tafjord Kraft og BKK. Statkraftalliansen: Statkraft, Agder Energi, Trondheim Energiverk, Skagerak Energi og BKK. Ressurser BKK Marked skal fortsette å vokse. Hovedstrategien for vekst i privatmarkedet er satsing på triple play (TV, telefon og internett) - primært levert over fiberteknologi. Det er i løpet av året gjort nødvendige markedsmessige, organisatoriske og teknologiske forberedelser for en vellykket introduksjon av triple play produktet i 2008. Satsingen representerer et ressurs- og kompetansemessig løft for selskapet. Vi vil være en attraktiv arbeidsplass for å sikre oss nødvendig kompetanse og kapasitet innenfor sentrale deler av verdikjeden. Samtidig bygger vi videre på kompetansen i vårt kundesenter, som skal yte BKK og Fjordkraft sine kunder en best mulig service.

Nøkkeltall 2007 2006 2005 Årsverk 31.12. 127 116 98 Antall kunder 1) 58 000 53 000 45 000 Inngående telefoner til Kundesenteret 2) Gjennomsnittlig ventetid (sekunder) 222 538 231 638 194 151 19,73 32 34 Varekostprosent 45 54 47 1) Antall produkter. En kunde kan ha flere produkter. 2) Kundetjenester AS betjener også BKKs nettkunder og Fjordkrafts kunder på Vestlandet.