Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/1140-11 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Framtidig skolestruktur i Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 30/12 14.06.2012 Namdalseid kommunestyre 32/12 21.06.2012 Rådmannens innstilling Ungdomstrinnet ved Statland skole overføres til Namdalseid skole fom høsten 2013.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X 03.02.2012 Notat til drøfting i formannskapet 19. januar 2012 U 03.02.2012 Informasjon om prosess framtidig Høringsinstansene skolestruktur i Namdalseid kommune X 18.03.2012 Grunnlagsdokument for høring Bodil Lie skolestruktur U 18.03.2012 Invitasjon til å gi høringsuttalelse Aktuelle høringsinstanser X 19.03.2012 Høringsinstanser Bodil Lie U 19.03.2012 Orientering om skoleutredning i Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Namdalseid kommmune I 19.03.2012 Skoleskyss - avstander Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/regional utviklingsavdeling N 19.03.2012 Innsparinger for teknisk drift Bodil Lie X 19.03.2012 Rundskriv vedrørende behandling av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser U 02.04.2012 Invitasjon til informasjonsmøte om skolestruktur Aktuelle høringsinstanser på Statland Vedlegg Nr. Tittel 1 Grunnlagsdokument for høring skolestruktur 2 Høringsuttalelse fra FAU ved Namdalseid skole 3 Høringsuttalelse fra elevrådet ved Namdalseid skole 4 Høringsuttalelse fra fylkesrådet i Nord-Trøndelag 5 Høringsuttalelse fra styret i Statland idrettslag 6 Høringsuttalelse fra barn og unges representant i plansaker 7 Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet, klubben ved Statland skole 8 Høringsuttales fra Styret i Statland Vekst 9 Høringsuttalelse fra Statland Ungdomsklubb 10 Høringsuttalelse fra elevrådet ved Statland skole 11 Høringsuttalelse fra rektor ved kulturskolen 12 Avisutklipp 13 Høringsuttlalelse fra samarbeidsutvalget ved Namdalseid skole 14 Høringsuttalelse fra personalet ved Namdalseid skole 15 Høringsuttalelse fra Trygg Trafikk 16 Høringsuttalelse fra FAU og SU ved Statland skole 17 Utvidet spørsmål knyttet til skoleutredning 18 Spørreundersøkelse skolevei vår 2010 - mobbing Saksopplysninger Gjennom budsjett og økonomiplan vedtok kommunestyret 15. des. (sak 85/11) å utrede i 2012 framtidig skolestruktur med iverksetting av eventuell endring fom høsten 2013.
Formannskapet drøftet 19. januar innhold og framgangsmåte for utredningen og la opp til at følgende alternativer ble utredet: 1. Overføring av ungdomsskolen ved Statland skole til Namdalseid skole 2. Overføring av 10. årstrinn ved Statland skole til Namdalseid skole Det er dermed ikke snakk om nedlegging av Statland skole, men strukturendring med flytting av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid. Administrasjonen har utarbeidet et grunnlagsdokument som belyser både positive og negative sider med tanke på endring av skolestruktur (utsendt tidligere). Dette dokumentet er også sendt til aktuelle høringsinstanser. Det er avholdt møter med ansatte ved Statland skole og Namdalseid skole. I tillegg er det gjennomført informasjonsmøte for elever, foreldre og aktuelle høringsinstanser ved Statland skole. Innenfor fristen 10. mai mottok kommunen 14 høringsuttalelser som vedlegges saka. Dette viser at skoledebatt også skaper engasjement i Namdalseid kommune. Høringsinstansene fra Statland argumenterer i hovedsak for å bevare ungdomsskolen. Uttalelsene gitt fra Namdalseid krets er i hovedsak positive til en overføring av hele ungdomstrinnet. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag vil ved en eventuell endring i skolestrukturen, organisere et rasjonelt og økonomisk forsvarlig skysstilbud som oppfyller elevenes rettigheter til skoleskyss i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk. I forhold til trafikksikkerhetsmessige forhold ser ikke Trygg Trafikk ser noen fordeler med en overføring av ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole. Namdalseid kulturskole er opptatt av elevene på Statland fortsatt skal få kulturskoletilbudet i løpet av skoledagen. Vurdering Overordnet målsetting med en framtidig skolestruktur i Namdalseid kommune må være å sikre en god skole for elevene, ansatte og foreldre. Elevene skal ha like muligheter til å utvikle evnene og talentene sine individuelt og i samarbeid med andre. Kommunen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet gagner helse, trivsel og læring. Det er derfor viktig at planen for en framtidig skolestruktur blir laget for et langsiktig perspektiv der det legges vekt på å sikre forutsigbarhet og kvalitet i opplæringen. Kvalitet i skolen er blant annet avhengig av at skolene har tilstrekkelige ressurser både til ordinær undervisning og spesialundervisning, samt nødvendig fagkompetanse. Fram til 2012 har skolene hatt tilstrekkelige ressurser til å kunne gi tilpasset opplæring Den økonomiske situasjonen er imidlertid slik at allerede før eventuelle investeringer gjennomføres, må dagens driftsnivå reduseres. Økonomi I vedtatt økonomiplan er det lagt inn en ramme for innsparing på tre av sektorene der oppvekst skal bidra med 1 150 tusen i perioden 2012 2015. Dette var nødvendig for at vedtatt økonomiplan skulle gå i balanse. Innsparingen ser foreløpig ut til å nås i 2012, men dette forutsetter at driften gjennomføres innenfor rammen resten av året. Selv denne innsparingen var vanskelig, og det er delvis tilfeldigheter som i tilfelle gjør dette mulig. Rådmannens vurdering er at resterende innsparingskrav vil medføre en kraftig reduksjon i ordinære delingstimer. I løpet av planperioden vil antall delingstimer gradvis reduseres slik at en allerede i 2014 vil ha en læringssituasjon med en lærer per klasse uansett antall elever, trinn og i de fleste timer. På Statland vil det bli mindre muligheter til å ha 10. trinn alene allerede fra 2013. I tillegg kan en bli nødt til å gi mer av spesialundervisningen på tvers av trinn.
Når det gjelder den administrative ressursen ved skolene, vurderer rådmannen det slik at også sekretærstillingen kan medregnes i den totale ressursen. Dette begrunnes med at sekretæren i dag utfører oppgaver delegert til rektor. Samtidig er det viktig at ledelsen opplever at det er tid til å utføre jobben både med tanke på å beholde ansatte og med tanke på rekruttering. Rådmannen anbefaler at en eventuell reduksjon av ledelsesressursen vurderes samtidig med evalueringen av organisasjonsstrukturen, og at dette spørsmålet vurderes i samråd med tillitsvalgte og ledelse. I tillegg til innsparingene i vedtatt økonomiplan, vil kommunens handlingsrom bli ytterligere redusert ved gjennomføring av planlagte investeringer. Uten at kommunens drift blir så rasjonell som mulig, vil disse investeringene ikke kunne la seg gjennomføre. Tilstrekkelig tilgang på faglig og pedagogisk lærerkompetanse Læreren er den faktoren som påvirker elevenes læring og mestring sterkest. God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Rådmannen mener derfor at spesielt lærere på ungdomstrinnet bør ha fordypning i fagene de underviser i. Minimum er at kommunen når kravet i forskrift til opplæringsloven med ett års fordypning i hovedfagene norsk, matematikk og engelsk. Dette begrunnes også ut fra skolenes erfaring med at det kan være vanskelig å få lærere uten fordypning i fag til å undervise på ungdomstrinnet. Utgiftene til videreutdanning viser erfaringsmessig at kommunen må beregne en netto utgift på mellom 100 og 200 tusen avhengig av antall studiepoeng. Ettersom kommunen på grunn av økonomi ikke har kunnet tilby tilstrekkelig videreutdanning tidligere, ser ikke rådmannen at det blir enklere å prioritere dette framover. Som et ledd i styrkingen av lærernes kompetanse, er allmennlærerutdanningen erstattet av to nye, differensierte grunnskoleutdanninger for henholdsvis 1. 7. trinn og 5. -10. trinn fom høst 2010. De nye grunnskolelærerutdanningene innebærer at framtidige lærere på ungdomstrinnet som hovedregel vil ha 60 stp i tre undervisningsfag. Norsk og matematikk er obligatoriske fag i utdanningen for 1. 7. årstrinn. I utdanningen for 5. 10. trinn er alle undervisningsfag valgfrie. De første lærerne etter ny allmennlærerutdanning er aktuelle for tilsetting i skolen fra skoleåret 2014/2015. Rekruttering fom 2014 kan dermed avhjelpe kompetansesituasjonen, men samtidig er det viktig at de lærerne vi allerede har får den kompetansen som er nødvendig. Dette begrunnes med at antall undervisningsstillinger vil bli redusert i planperioden, og dermed mindre utlyste faste stillinger. Ved dagens skolestruktur er kommunen både i dag og med tanke på årene framover, sårbar med tanke på å ha tilstrekkelig kompetanse i hovedfagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet. Den samme utfordringen har skolene når det gjelder tilvalgsfagene (fremmedspråk og fordypning i norsk og engelsk). Siden grunnlagsdokumentet ble sendt ut, har kommunen mistet kompetanse i ett av hovedfagene. Ved å slå sammen ungdomstrinnet, vil den totale kompetansen i kommunen komme alle elevene til gode. Kommunen har prøvd ut felles lærer med utgangspunkt i Namdalseid skole som underviste ved begge skolene i tysk og engelsk. Ulempen med denne organiseringen var at kontaktlærer mistet tid i egen klasse, elevene ved Statland skole fikk alle timene i fagene på en dag, elever og lærer møttes kun en dag i uka og kommunen måtte betale kjøring pga to oppmøtesteder. Denne løsningen anbefales derfor ikke. Med en ungdomsskole sikres et mer forutsigbart og robust fagmiljø som kan bidra til refleksjon av metoder og trygghet for den enkelte lærer i elevvurderingen. En pekepinn på lærernes vurderingskompetanse er å se på eksamenskarakterene i skriftlige fag i forhold til standpunktkarakterene. De fire siste årene ligger tre av seks standpunktkarakterer over en
karakter bedre enn eksamensresultatet ved Statland skole, mens det er små forskjeller begge veier ved Namdalseid skole. I forbindelse med permisjoner ved Statland skole har kommunen i løpet av de siste årene tre ganger måtte velge bort enkeltfag knyttet til muntlig eksamen pga vikarer med mindre kompetanse. Sosiale faktorer Det har vært og vil kunne oppstå konflikter mellom elever og mellom elev og lærer ved begge skolene. Ved Namdalseid er det flere elever og lærere å spille på, og det sosiale og pedagogiske miljøet er av den grunn vist seg å ikke være så utsatt. Samarbeid gjennom kulturuke og leirskole har bidratt positivt til å bygge vennskap mellom elever fra de to skolene. Et større miljø gir større muligheter til å finne noen med samme interesser og til å bygge nytt vennskap. Kulturskole Det må bestrebes i å finne en løsning for kulturskoletilbudet i grunnskoletida samtidig som fagog timefordelingen til den enkelte elev blir oppfylt. Dette betyr at det må dokumenteres at innholdet i kulturskolen dekker innholdet i faget/fagene som eleven forlater for å gjennomføre kulturskoleundervisningen i skoletida. Løsningen avklares med fylkesmannen. Oppsummering Rådmannen har forståelse for at en endring av skolestrukturen kan oppleves som vanskelig både for elever, foreldre, ansatte og lokalsamfunn, men i den økonomiske situasjonen kommunen er i, er det avgjørende at handlingsrommet også knyttet til økte inntekter/effektiv drift utnyttes. Hvis kommunens handlingsrom hadde vært større, kunne en ha satset på mange av forslagene som ligger i høringsuttalelsene som bl.a. økt satsing på videreutdanning for lærere og boligbygging på Statland. Overføring av bare 10. årstrinn anbefales ikke både fordi ungdommene på Statland skole blir splittet, sårbarhet i lærerkompetanse opprettholdes og den økonomiske gevinsten blir mindre. Dette støttes også i flere høringsuttalelser. Hovedargumentet mot en endring i skolestrukturen, slik rådmannen ser det, er reisetiden til de elevene som får lengst vei og dermed forlenget skoledag. Høsten 2013 gjelder dette spesielt en elev. Antall ungdomskoleelever fra Statland i perioden er fra 13 elever i 2013 og ned til 7 elever i 2017. Reisetid og mulige uheldige konsekvenser av dette, nevnes også i flere av uttalelsene. Da dette gjelder elever på ungdomsskolen, anser rådmannen likevel reisetiden som akseptabel og samtidig innefor anbefalt reisetid for ungdomstrinnet. På den andre siden vil en ungdomskole kunne bidra til å opprettholde dagens drift, skape et større fagmiljø med mer variert og forutsigbar kompetanse både når det gjelder ordinær drift og tilvalg/valgfag. Kommunen ønsker i utgangspunktet å gi et så bredt tilbud som mulig når det gjelder tilvalg og fom høsten 2012 valgfag. Antall elever og kompetansen ved den enkelte skole avgjør hva som tilbys. Dette betyr at det er flertallet som bestemmer hvilke tilvalg/valgfag som tilbys. Ved en sammenslåing av ungdomstrinnet oppnår en to ting: For det første økt kompetanse til å tilby flere tilvalg, mange nok elever per gruppe til å få til et sosialt og faglig læringsmiljø, samt kunne tilby tilvalg/valgfag som treffer flere elever. I tillegg kan det gi muligheter til økt satsing blant annet til tidlig innsats og Ny GIV. Klassestørrelsen etter overføring av ungdomstrinnet til Namdalseid skole vil variere fra 12 23, noe som betyr gode muligheter til tilpasset opplæring. Ut fra en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at ungdomsskolen fom høsten 2013 overføres til Namdalseid skole.