Økonomirapport for 2. kvartal 2017 Til: Formannskapet og kommunestyret Fra: Rådmann Sak: Økonomirapportering 2. kvartal 2017 Dato: 15. august 2017 Behandles i formannskapet 22. august og kommunestyret 31. august Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 2 1.1 Rådmannens styringskart 2017 vurdering av risiko... 3 1.2 Sykefravær... 4 2 Oppsummering økonomi... 5 3 Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A... 8 3.1 Skatteinngang... 8 3.2 Rammetilskudd... 8 3.3 Skjønnstilskudd... 8 3.4 Renter og avdrag... 9 4 Andre sentrale elementer:... 10 4.1 Refusjon ressurskrevende brukere... 10 5 Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr tjenesteområde økonomisk status... 12 5.1 Sektor for by- og samfunnsutvikling... 12 5.2 Sektor velferd... 13 5.3 Sektor for helse og omsorg... 14 5.4 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur... 15 6 Investeringer... 17 7 Rapportering finansforvaltning... 18 7.2 Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen... 20 7.3 Risikovurdering inkludert stresstest... 22 7.4 Konklusjon... 23 Side 1 av 23
1 Innledning 2. kvartalsrapport gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr. 30.06.2017. Budsjett 2017 ble vedtatt 15.12.2016 som kommunestyresak 100/16, med et budsjettert mindreforbruk på 20 mill. kroner. Gjennom sak 6/17 Retaksering av eiendommer i Lillehammer kommune, har budsjettert mindreforbruk økt til 43,7 mill. kroner. Budsjettert netto driftsresultat 2017 er 1,4%. Lillehammer kommunes langsiktige mål er 1,75%. Jamfør Kommunelovens 47 og Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 skal det foretas budsjettendringer gjennom året dersom dette anses påkrevd. Rådmannen foreslår i denne sak å justere driftsbudsjett knyttet til skatteinntekter, rammetilskudd og barnehage som følge av revidert nasjonalbudsjett og noen enkeltområder som er beskrevet videre i rapporten. I tillegg foreslås det å redusere investeringsbevilgningene. 2. kvartals rapport inneholder forslag til budsjettjusteringer, og rapportering på en prognose for 2017 som er på budsjettert nivå. Det er tidlig på året, og det må meldes om usikkerhet. Side 2 av 23
Intern risiko Ekstern risiko 1.1 Rådmannens styringskart 2017 vurdering av risiko Styringskartet viser vurdert risiko målt ved potensielt økonomisk innvirkning på budsjettet. 1.1.1 Risikovurdering/stresstesting av viktige budsjettforutsetninger Risikofaktor Vurdering Vurdert risiko i budsjett 2017 Generell økonomisk utvikling og skatteinngang Pris- og lønnsvekst Utvikling i finansmarkedene, herunder renteutvikling Volumendringer brukere I statsbudsjettet er det forutsatt en generell økonomisk vekst (økning i BNP) i 2017 på om lag 1,7 %, og 2,4% for 2017. Nivået på kommunesektorens skatteinntekter er koblet til den generelle økonomiske veksten først og fremst gjennom sysselsetting og lønnsnivå. Hvis veksten blir lavere enn forutsatt kan dette gi høyere arbeidsløshet og mindre lønnsvekst, noe som også vil redusere veksten i kommunenes skatteinngang. Lillehammer kommune budsjetterer på samme nivå som anslag fra forslag til statsbudsjett 2017. Budsjettet bygger på at den generelle prisstigningen (KPI) blir på 2,0% i 2017. Per 2. kvartal er årsprognosen jf, Norges bank, på 2,2 %. Endringer i den generelle prisstigningen anses isolert sett å innebære en begrenset risiko for kommunens årsbudsjett. Dette fordi innkjøp av varer og tjenester utgjør om lag bare 30 pst. av totalbudsjettet, hvorav prisvilkårene for de fleste varer og tjenester er avklart i rammeavtaler for 2017. Årslønnsveksten fra 2016 til 2017 var i budsjettet forutsatt å bli 2,7%. Lønnsoppgjøret i 2017 er forøvrig et mellomoppgjør. Anslag på årslønnsveksten per 2. kvartal ligger på mellom 2,4 % som er rammen det ble enighet rundt i kommuneoppgjøret. Det er altså avsatt midler til å håndtere et lønnsoppgjør i denne størrelsesorden. Basert på at anslag ligger på om lag samme nivå som budsjettert økes utfallsrommet til budsjettbalanse til merforbruk på 5 mill. kr. I budsjettet for 2017 er det lagt til grunn at kommunens innlånsrente vil ligge på 1,7%. (gjelder nye lån og lån med flytende rente). Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,5% etter sist rentemøte 22.juni, og signaliserer at rentenivået fortsatt vil ligge lavt i de nærmeste årene. Effekten av 1 prosentpoengs endring på årsbasis utgjør i størrelsesorden 2-4 mill. kr netto for Lillehammer kommune. Grunnen til forholdsvis lavt utslag er at Lillehammer kommune fortsatt har en relativt høy andel av lånene bundet i rentebytteavtaler (36%). På den andre siden er Lillehammer kommune långiver av startlån og långiver til LGE Holding, og Lillehammer kommune belaster innbyggerne med renter på vann og avløps investeringer. Lillehammer kommune har derfor liten til moderat risiko i rentemarkedet pr 2.kv.2017. Endringer i antall brukere og da spesielt enkeltbrukere som trenger tjenester akutt og i stort omfang, for eksempel ved flytting til kommunen eller overføring fra spesialisthelsetjenesten utgjør en økonomisk risiko for Lillehammer kommune. Dersom Tilrettelagte tjenester blir kompensert med 4 mill. kroner som foreslått i 2.kvartalsrapport, reduseres risikoen for overforbruk knyttet til volumendringer brukere sammenlignet med 1.kvartal. Sykefravær Målsetningen for sykefraværet er 7,5 % samlet for kommunen. Grovt sett så koster 1 % sykefravær i arbeidsgiverperioden om lag 10 mill. kr på årsbasis. Tilsvarende for utenfor arbeidsgiverperioden er om lag 1 mill. kr. På grunn av at sykefraværet ligger noe over målsetningen per 2. kvartal reduseres sannsynligheten for positivt bidrag inn i kommune budsjettet samlet. Se for øvrig omtale nedenfor. Utskrivningsklare pasienter Gjennomføring av sentrale budsjettiltak Bosetting av flyktninger Flom Endringer i bruk av egne plasser på helsehuset skal sammen med andre tiltak (bl.a innsatsteam) bidra til reduksjon i betalingsdøgn på sykehuset. Det er likevel risiko knyttet til dette. Det skal i løpet av planperioden etableres tjenesten øyeblikkelig hjelp døgnopphold for målgruppen med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. Det varsles derimot ikke betalingsfrist for utskrivningsklare pasienter i denne pasientgruppen før 2018, og utgjør dermed liten økonomisk risiko i 2017. Det legges stor vekt på at de enkelte tjenesteområder skal nå det budsjetterte målet med de tiltakene som ligger i budsjett 2017. Det er allikevel risiko for at enkelte virksomheter ikke når effektiviseringsmålene. Det er knyttet usikkerhet til bosetting av flyktninger i 2017, spesielt mht. bosetting av enslige mindreårige (emf). Prognosen tilsier at Lillehammer kommune vil bosette 5 færre emf i 2017 enn forutsatt i budsjettet. Tidligere ordning med utgiftsrefusjon for enslige mindreårige asylsøkere er erstattet med et fast tilskudd (høy/ lav sats avhengig av alder). Det er bosatt flere med lav sats (>17år) enn forutsatt i budsjettet, og flere har kommet senere enn ventet. Økonomisk utslag av dette er fortsatt usikkert. Det er avsatt 58 mill. kroner til investeringer i flomsikring i 2017. Det forventes at dette er tilstrekkelig. Rådmannens styringsark for 2017 svares opp i årsberetningen. -10 mill.kroner til + 10 mill. kroner - 5 mill. kroner -2 mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). -6 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 10 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner Vurdert risiko i budsjett 2017 per 2. kvartal - 5 mill. kroner til + 10 mill. kroner 0 til + 4 mill. kroner -2 mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). -3 mill. kroner 0 mill. kroner -10 mill. kroner/+ 5 mill. kroner -4 mill. kroner -1 mill. kroner -15 mill. kroner til + 5 mill. kroner -5 mill. kroner 0 mill. kroner 0 0 Side 3 av 23
1.2 Sykefravær Status sykefravær pr. 2. kvartal 2017 Det prosentvise fraværet det vises til er gjennomsnittlig sykefravær for perioden 1.7.2016 30.06.2017. Tall i parentes viser fravær for tilsvarende periode forrige år. Pr. 2. kvartal 2017 er fraværet for Lillehammer kommune totalt sett på 9,2%. Fraværet for tilsvarende periode i 2016 var på 9,1%. Sektor oppvekst, utdanning og kultur (OUK), Sektor helse og omsorg (HO) og sektor Velferd (V) har hatt en negativ utvikling. I sektor HO øker fraværet fra 12,9% til 13,8%. Det er i hovedsak i Hjemmetjenesten fraværet har økt, og er pr. 2.kvartal på 17,8% (13,8%). Det er fortsatt en positiv utvikling ved Lillehammer helsehus i forhold til fjorårstall med fravær på 12,9% (14,4%), selv om nivået fortsatt høyt. I sektor V øker fraværet fra 8,8% til 9,2%. Økningen er både i tjenesteområdet for Tilrettelagte tjenester og i Psykisk helse og rus, på henholdsvis 9,5% (9,2%)og 7,2% (6,2%). I sektor OUK er økningen fra 7,3% til 7,8%. I OUK er det økning både i tjenesteområde Grunnskole og Helsestasjonen, på henholdsvis 8,5% (6,3%) og 5,6% (3,9%). Barnehagene har en positiv utvikling med fravær på 8,4% mot 10,9% i forrige år. Også Barneverntjenesten har en positiv utvikling med fravær ned mot 6,5% (8,8%). Fraværet i sektor for By- og samfunnsutvikling og øvrige områder har også gått ned, og er på henholdsvis 6,7% (7,7%) og 5,2% (7,5). Samlet sett er fraværet i Lillehammer kommune høyere enn i sammenlignbare kommuner. Størst fravær er det i de store tjenesteområdene innen Helse, omsorg og Velferd. Generelt høyt fravær i disse sektorene er også bakgrunnen for KS sitt sykefraværsprosjekt «NED». Grunnskole har hatt et relativt lavt nivå tidligere, men har nå en negativ utvikling. Samtidig ser vi at en del tjenesteområder har en positiv utvikling. Årsakene til økningene er sammensatte, samtidig er det grunn til å tro at krav til omstilling i flere tjenesteområder har fått betydning for redusert nærvær. En vesentlig faktor for å redusere fraværet, og etablere varig høyt nærvær, er å lykkes i omstillingsarbeidet og ha et godt daglig fokus på arbeidsforhold. Det er etablert flere medvirkningsarenaer mellom ledere, ansatte, tillitsvalgte og vernetjeneste, noe som er vesentlig for gode omstillingsprosesser og daglig drift. Samtidig må både form og innhold på disse arenaene styrkes ytterligere for at arbeidet skal medføre tiltak og løsninger som alle kan akseptere og jobbes sammen om. Side 4 av 23
2 Oppsummering økonomi Rådmannen foreslår i denne sak budsjettjusteringer innenfor drift og investering: Fellesinntekter og fellesutgifter (jf skjema 1A): Skatteinntekter reduksjon 0,692 mill. kroner jamfør revidert nasjonalbudsjett Rammetilskudd økning 1,552 mill. kroner jamfør revidert nasjonalbudsjett Integreringstilskudd + 4 mill. kroner jamfør vurderinger på antall nye bosettinger i denne rapport. Driftsutgifter på tjenesteområdene (jf skjema 1B): Barnehage tilførsel 0,860 mill. kroner jamfør nye oppgaver i revidert nasjonalbudsjett Lillehammer læringssenter 4,0 mill. kroner jamfør vurdering i denne rapporten knyttet til utgifter til bosetting Samhandlingsreformen tilførsel 2,7 mill. kroner jamfør vurdering i denne rapporten knyttet til utgifter utskrivningsklare pasienter Tilrettelagte tjenester tilførsel 4 mill. kroner - jamfør vurderinger i denne rapporten om noe forsinket oppstart av omstilling i tillegg til økte inntekter fra refusjon ressurskrevende brukere Fellesområdet - økte inntekter 6,7 mill. kroner knyttet til refusjon ressurskrevende brukere etter avregning 2016 Driftsprognose - oppsummert: Prognose totalt for Lillehammer kommune med grad av usikkerhet, vurderes å være på budsjettert nivå jamfør tabell nedenfor. Side 5 av 23
Enhet(T) Opprinnelig budsjett Justeringer gjennom 1. og 2. kvartal Justert budsjett Årsprognose før kompensasjon Foreslåtte budsjettendringer pr. 2. tertial Årsprognose etter budsjettendringer Eiendom 37 264-5 574 31 690 - Teknisk drift - - - Vann og avløp - - - Park og idrett 28 778 28 778 - Veg og trafikk 24 700 24 700 - Byggesak 1 320 1 320 - Plan og miljø 11 096 940 12 036 - Fagavdeling by og samfunnsutvikling 1 802-940 862 - Lillehammer kirkelige fellesråd 11 217 11 217 - Sektor by- og samfunnsutvikling 116 177-5 574 110 603 - - - Hjemmetjenesten 161 714 161 714-3 500-3 500 Lillehammer helsehus 158 252 2 000 160 252-3 500-3 500 Rehabilitering 18 200 456 18 656 - Tildelingsenheten 25 284 25 284 - Samhandlingsreformen 4 874 4 874-4 000 2 700-1 300 Fagavdeling helse og velferd 8 657 8 657 - Legehelsetjenester 22 108 22 108-1 800-1 800 Sektor helse og omsorg 399 089 2 456 401 545-12 800 2 700-10 100 Tilrettelagte tjenester 181 133 2 200 183 333-5 000 4 000-1 000 Psykisk helse og rus 33 032 33 032 - Sektor velferd 214 165 2 200 216 365-5 000 4 000-1 000 Barnevernstjenesten 55 720 55 720 - Grunnskole 324 033-711 323 322 - Fagavdeling oppvekst, utdanning, kultur 4 152 5 574 9 726 - Kultur 41 669-15 41 654-500 -500 Lillehammer helsestasjon 20 339 20 339 - Nav 49 058 49 058 - Lillehammer læringssenter 48 247 48 247-4 000 4 000 - Barnehager 184 404-321 184 083-860 860 - Sektor oppvekst, utdanning og kultur 727 622 4 527 732 149-5 360 4 860-500 Rådmannsfunksjon 10 266 10 266 - Politisk virksomhet 8 195 8 195 - HR 16 122 16 122 250 250 Dokumentasjon og Service 12 254 12 254 - Stabsfunksjoner 7 979 7 979 - Økonomi 996 996 - IT 44 072 44 072-1 100-1 100 Kommuneadvokat 2 147 2 147-250 -250 Rådhusforvaltning 13 745 13 745 - Innkjøp 2 461 2 461 - Økonomisk planlegging og analyse 4 722 4 722 - Næringsutvikling 4 355 1 245 5 600 - Fellesområdet -136 301-5 941-142 242 21 700-6 700 15 000 Fagenheter og andre -8 987-4 696-13 683 20 600-6 700 13 900 Bevilgningsområde -1 434 321 1 087-1 433 234 4 860-4 860 Bevilgningsområde 1 448 066-13 745 2 300-2 300 Etter foreslåtte budsjettjusteringer, vil prognostisert driftsnivå på tjenesteområdene eks. fellesområdet være i størrelsesorden 13 mill. kroner høyere enn budsjett. Side 6 av 23
Driftsreserve: Driftsreserve er pr 2. kvartal på 15 mill. kroner. Rådmannen foreslår at driftsreserven holdes urørt gjennom 2. kvartals rapport. Driftsreserven er hensyntatt i tabellen. Oppsummert prognose: Budsjettert mindreforbruk er 43,7 mill. kroner (økt med 23,7 mill. kroner i KS-sak 6/17 om retaksering av eiendommer). Mindreforbruket er i sin helhet budsjettert avsatt til disposisjonsfond. Prognose 2017 forventes å bli på budsjettert nivå. Driftsreserven vurderes pt tilstrekkelig til å dekke forventede overskridelser i tillegg til eventuelle uforutsette hendelser på slutten av året. Det er forventet positiv prognose knyttet til pensjonsutgifter, lønnsreserve, refusjon ressurskrevende brukere og skatteinntekter. Det er imidlertid vanskelig å prognostisere beløp før senere på året. Disse postene er derfor ikke tatt inn i prognosevurderingen med tallstørrelser. Investeringer; Rådmannen foreslår å redusere investeringsbevilgningene knyttet til Hammartun skole med 13 mill. kroner, Nordre ål skole 23 mill. kroner og Bofellesskap strukturendringer 20 mill. kroner jamfør forklaring i kapittel 6. Det vil bli rapportert om investeringsnivå i kvartalsrapportene som kommer, og behovene vil vurderes løpende. Side 7 av 23
3 Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A 3.1 Skatteinngang 3.1.1 Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har opprinnelig budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 728,5 mill. kroner i 2017. Årsbudsjettet ble justert til 729,5 mill. kroner etter 1.kvartal. Skatteinngang i 2.kvartal er 375,4 mill. kroner, og er 10,6 mill.kr høyere enn budsjettert nivå. Skatteinngangen må ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 33,4 mill. kroner for 2017. Pr 2.kvartal er inntektsutjevningen 6,2 mill. kroner lavere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av Norges generelle skatteinngang sett opp mot kommunens skatteinngang. Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er 4,4 mill.kr høyere enn budsjett pr 30.06.2017. Både utfallet av marginoppgjøret og fordelingsoppgjørene for 2016, som kommer i okt.- nov., har stor innvirkning på hvordan skatteinngangen blir til slutt. Endelig skatteinngang er derfor svært usikker. Rådmann foreslår å redusere budsjett på skatt med 692 kr i tråd med RNB, jfr. punkt 3.2 rammetilskudd. Skatt er noe høyere enn budsjettert, men pga usikkerhet så avventes ytterligere justering til 3.kvartal. Inntektsutjevning foreslås beholdt på budsjettert nivå. 3.1.2 Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2017 etter retaksering, jfr. sak 6/17, er 125,4 mill. kroner. Regnskap pr 2. kvartal er noe høyere enn budsjett, men hensyntatt pågående fritakssøknader og klagesaker så foreslår rådmann å beholde budsjettert inntekt eiendomsskatt på samme nivå. 3.2 Rammetilskudd For 2017 er det opprinnelig budsjettert med rammetilskudd fra staten på 623,9 mill. kroner. Årsbudsjettet ble redusert til 621,8 mill. kroner etter 1.kvartal. Rådmannen foreslår å øke budsjettert rammetilskudd med 1.552 kroner, med bakgrunn i endringer i RNB 2017. 829 kroner er knyttet til innlemming av øremerket tilskudd flere barnehagelærere (krav pedagognorm) og 31 kr økt inntektsgrense gratis kjernetid i barnehage. 692 kroner gjelder kompensasjon for endringer i skatteog avgiftsreglene. 3.3 Skjønnstilskudd For 2017 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 2 mill. kroner. Hittil er det bokført 1,2 mill. kroner. Ekstraordinære skjønnsmidler på til sammen 1,7 mill. kroner er overført til prosjekter kommunen har fått støtte til. Prognose skjønnstilskudd er likt budsjett, og foreslås beholdt på det nivået. Side 8 av 23
3.4 Renter og avdrag 3.4.1 Rentebudsjettet Lillehammer kommune har etter økonomireglementet fordelt lånene sine med 1/3 på fast rente, 1/3 på flytende rente mens den siste 1/3-delen tilpasses etter forholdene i rentemarkedet. Pr 30.06.2017 er ca 64 % av lånene knyttet til flytende lån, mens ca 36 % er knyttet til fastrente lån. I budsjettet for 2017 er det lagt til grunn en rente på 1,7 % for flytende og nye lån som gir en gjennomsnittsrente på hele låneporteføljen på 2,5 %, og 1,75 % på innskudd. Budsjetterte renteutgifter er 63,9 mill. kroner, og budsjetterte renteinntekter er 44,1 mill. kroner (inkl. utbytte og avkastning verdipapirer). 3.4.2 Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr 30.06.17) har vist 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) på 1,08 % til 0,87 %, med et snitt på ca. 0,97 %. Lillehammer kommunes renter har i snitt vært på ca 1,5% på sertifikatlån, serielån og obligasjonslån med flytende lån. Gjennomsnittsrente pr 30.06.2017 på hele låneporteføljen, inkludert fastrenteavtalene er på 2,5 %. Som en kan lese ut av stresstest i finansrapporteringen, er Lillehammer kommunes økonomi mindre rentesensitiv, da en endring i renteutgifter i stor grad blir veid opp av endringer i renteinntekter. Dette skyldes en forholdsvis høy andel av fastrente på innlån samt utlån av kommunens midler og renteutgifter som blir ført over til Vann og avløps-sektoren (selvkost). Med den andel fastrentelån Lillehammer kommune har p.t., påvirker rentenivået ikke netto renteutgifter vesentlig på kort sikt, det vil si at det ikke forventes store endringer på netto renteutgifter i 2017 i forhold til budsjett. Budsjetterte netto renteutgifter anbefales opprettholdt. 3.4.3 Avdrag Avdrag er budsjettert med 75,4 mill. kroner. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimums-avdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag ila et år, jf. kommune-lovens 50 nr. 7, og er et forhold mellom Lillehammer kommunes gjeld, bokførte verdier på anleggsmidler og avskrivninger. Avdrag 2017 forventes på budsjettert nivå. 3.4.4 Utbytte fra selskaper I 2017 er det budsjettert med 22,4 mill. kroner i ordinært utbytte fra LGE Holding AS. Utbytte er nå vedtatt i LGE Holdings generalforsamling. Lillehammer kommune har fått utbetalt 23,1 mill.kr, noe som er 792.000 kr høyere enn budsjett. 3.4.5 Oppsummert finans Totalbudsjettet på renteutgifter og inntekter, samt utbytte og avkastning på verdipapirer anbefales opprettholdt. Det vises for øvrig til finansrapportering pr 30.06.2017 i denne sak. Side 9 av 23
3.4.6 Generelle statstilskudd Generelle statstilskudd inneholder integreringstilskudd og tilskudd for statlig rentekompensasjon (amortiseringstilskudd) Integreringstilskudd. For 2017 er det budsjettert med 55,2 mill. kroner i integreringstilskudd. Forventet integreringstilskudd 2017 er 59,5 mill.kr, 4,3 mill.kr høyere enn budsjett. Lillehammer kommune har vedtatt å ta i mot 64 flyktninger i 2017, herav 15 enslige mindreårige, jamfør Kommunestyresak 93/16 om bosetting av flere flyktninger. Prognose pr nå er å bosette 10 enslige mindreårige i 2017, 5 færre enn vedtatt i kommunestyret. Prognose for bosetting av voksne og familier er i tråd med vedtaket. I tillegg kommer et høyt antall familiegjenforeninger i størrelsesorden 15-25. Rådmannen foreslår å kompensere LLS med 4 mill.kr på grunn av ikke kompensert økt bosetting i desember 2016 og et stort antall familiegjenforeninger våren 2017. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til den endelige bosettingen i 2017. Statlig rentekompensasjon knyttet til tidligere investeringer har et budsjettert beløp på 4,6 mill. kroner for 2017. Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember og henger sammen med gjennomsnittlig rentenivå i 2017. Rådmannen anbefaler å opprettholde budsjettert nivå. 3.4.7 Oppsummering ihht budsjettskjema 1A: Etter vurdering av fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A, foreslår rådmann å beholde budsjettet med unntak av rammetilskudd, skatt og integreringstilskudd. Det er knyttet mest risiko til nivået på renter, avdrag, skatt og integreringstilskudd. Rådmannen anbefaler å øke budsjettert rammetilskudd med 1.552 kroner, som følge av endringer i RNB 2017. Det anbefales videre å øke Barnehage med 860 kroner, og redusere skatt med 692 kroner. Rådmannen anbefaler videre å øke integreringstilskuddet med 4 mill. kroner, og kompensere LLS med tilsvarende beløp pga økte bosettinger. 4 Andre sentrale elementer: 4.1 Refusjon ressurskrevende brukere Refusjon ressurskrevende brukere har et budsjett på 90,4 mill. kroner. Avregning 2016 viser at refusjonen ble 6,7 mill. kroner større enn det som ble avsatt i regnskap 2016. Merinntekten inntektsføres i 2017, og er en sikker inntekt. Lillehammer kommune har allerede mottatt pengene. Rådmannen foreslår å øke budsjettert refusjonsinntekt med 6,7 mill. kroner med bakgrunn i avregning for 2016. Økningen for 2016 antas også å få samme effekt for 2017. Det er imidlertid noe usikkerhet, og rådmannen vurderer å avvente denne eventuelle økningen til senere kvartalsrapportering. Side 10 av 23
Side 11 av 23
5 Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr tjenesteområde økonomisk status I del 5.1 5.4. er sektorenes og tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. 5.1 Sektor for by- og samfunnsutvikling Samlet for alle tjenesteområder i Sektor for by- og samfunnsutvikling rapporteres det om en årsprognose i balanse. 5.1.1 Byggesak Per 2.kvartal ligger tjenesteområdet godt an i forhold til gebyrinntekter, og det antas at området vil gå i balanse ved årets slutt. Klagebehandling knyttet til prosjekt «Retaksering eiendommer», jf KS-sak 0047/16 har vært mer omfattende enn forutsatt i budsjettet og vil føre til høyere utgifter i 2017 enn budsjettert. Dette vil bli mer omtalt i rapporten for 3.kvartal. 5.1.2 Eiendom Eiendom inkluderer fra 1. januar 2017 de tidligere tjenesteområdene Byggservice og Rådhusforvaltning, jf Budsjett 2017. Årsprognosen for tjenesteområdet Eiendom er balanse. 5.1.3 Fagavdeling sektor for by- og samfunnsutvikling Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt. 5.1.4 Park og idrett Leieinntekter på enkelte idrettsanlegg er lavere enn budsjettert. I tillegg har fjernvarmeutgiftene vært høye første halvdel av året grunnet en lang og kald ettervinter som har krevd lengre og hardere fying enn normalt. Med streng kostnadsstyring ut året forventer tjenesteområdet budsjettbalanse ved årets slutt. 5.1.5 Plan og miljø Til planrevisjonsarbeid og andre store prosjekter har det blitt kjøpt tjenester til faglige utredninger/analyser. Det meste av utgiftene knyttet til dette vil komme i løpet av høsten. Planrevisjonsarbeidet er godt i gang med framdrift som tilsier høring av begge planer i oktober 2017. Det var vært vakanse i stilling innenfor tjenesteområde deler av året. Det knyttes noe usikkerhet til gebyrinntekter for 2017. Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt. 5.1.6 Vann og avløp Tjenesteområdet er et selvkostområde og vil gå i balanse ved årets slutt etter avsetninger på fond. Dette forutsetter imidlertid at kalkulatoriske renter og avskrivninger er i henhold til vedtatt budsjett. 5.1.7 Veg og trafikk Det har vært noe høyere forbruk på overtid egne mannskaper knyttet til snøbrøyting, snørydding og feiing enn budsjettert. Dette dekkes ved besparelser på andre områder. Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved årets slutt. Side 12 av 23
5.2 Sektor velferd 5.2.1 Tilrettelagte tjenester Årsprognose: - 5,5 mill. kroner. Høy risiko. Bakgrunnen for prognosen gjelder i hovedsak et effektiviseringskrav knyttet til strukturendringer fra 2016 og 2017 på til sammen 4 mill. kroner. Prognosen er også basert på et høyere driftsnivå ved årets start enn først budsjettert. Dette skyldes økning i volum i løpet av høst/vinter 2016, samt at det har oppstått ekstraordinær brukersituasjon i 2017 utover budsjett. For å kunne håndtere effektiviseringskrav og volumvekst innenfor eksisterende budsjettramme, er det utarbeidet en plan for omstilling i tjenesteområdet. Det arbeides fortløpende med gjennomføring av tiltak. Tiltak som ikke krever turnusendringer er iverksatt. Mange av tiltakene i plan for omstillingsprosess medfører turnusendringer og vil berøre ansatte utover vanlige endringer i et arbeidsforhold. For å sikre gode og ryddige personalprosesser, hvor konsekvensene av alle tiltakene blir sett i en sammenheng er det valgt å ha iverksette disse tiltakene samlet. Gjennomføringen av disse tiltakene er derfor satt til medio januar 18. Det er tatt imot nye brukere som trenger betydelige tjenester og det er etablert løsninger for å løse kritiske situasjoner knyttet til nye brukere. Det er en økning av ungdom med sammensatt problematikk, og som det må jobbes med på flere områder. Tilrettelagte tjenester må gi oppfølging og veiledning, og det er ofte langvarige oppfølgingsbehov. Noen av de nye brukerne vil bli omfattet av ordningen for ressurskrevende brukere. Med bakgrunn i at det er brukt lengre tid på å planlegge omstillingen i tjenesten enn det som ble forutsatt i budsjett 2017 og det faktum at inntektene knyttet til refusjon ressurskrevende brukere er økt, foreslår rådmannen å tilføre tjenesten 4 mill. kroner. 5.2.2 Psykisk helse og rus: Årsprognose: 0. Middels risiko. Det er et positivt avvik etter 2. kvartal. Dette skyldes ledighet i stillinger som blir besatt nå. Antall tjenestemottakere øker noe generelt i tjenesteområdet. Det er i større grad enn tidligere økning i målgruppen med størst tjenestebehov, både i kompleksitet og omfanget av tjenestebehov. Deler av målgruppa blir eldre og har somatiske og psykiske problemer pga langvarig rusmisbruk og har omfattende tjenestebehov. Kommunens rolle, ansvar og oppgaver har blitt betydelig endret de siste 2-3 årene. Dette gir store konsekvenser for kompetansebehov og behov for utvikling/etablering av tiltak og Side 13 av 23
tjenester, med bakgrunn i sentrale føringer og endringene i spesialisthelsetjenestens ansvar. Opptrappingsplanen for rusfeltet har mål og intensjoner utover dagens tjenestenivå. Med utgangspunkt i sentrale føringer, behovet for å ha fleksible tjenester for å kunne møte behovene, gi rask psykisk helsehjelp og psykososialt kriseteam som har mange oppgaver, så har tjenesten en kapasitetsutfordring. Tjenesteområdet har økt sitt fokus på sikkerhet for ansatte, med bakgrunn i økte tendenser til vold og trusler. Det er en noe uforutsigbar utvikling som kan medføre at ekstra tiltak og tjenester må iverksettes. 5.3 Sektor for helse og omsorg Tallene for 2. kvartal viser at sektoren samlet sett, justert for kommunal deflator har brukt mindre penger så langt i 2017 sammenliknet med status pr 2. kvartal i 2016. Dette til tross antydes det i kvartalsrapport for 2. kvartal 2017 en årsprognose for sektoren på Kr. - 12,8 mill. 5.3.1 Hjemmetjenesten Årsprognose: -3,5 mill. kroner. Risikoen vurderes som høy. Forklaring: Regnskapsavviket pr. 2. kvartal er hovedsakelig knyttet til høyt sykefravær og vikarinnleie. Tiltak: Hjemmetjenesten fortsetter med tett økonomistyring og oppfølging. Planlagt omorganisering gjennomføres med tentativ oppstartdato første halvdel av oktober hvor det forventes at tjenesteområdet samlet sett vil oppnå en høyere grad av samhandling internt. Sykefraværsprosjekt NED i samarbeid med KS og NAV prioriteres. Dette må også sees i sammenheng med etableringen av Ressursavdelingen som vil være bidragsytende til at avdelingssykepleierne får bedre tid til å følge opp den enkelte ansatt tettere og bli mer synlige som ledere i avdelingen. 5.3.2 Lillehammer helsehus Årsprognose: -3,5 mill. kroner. Risikoen vurderes som høy. Forklaring: Regnskapsavviket pr. 2. kvartal er i stor grad knyttet til lønnskostnader og reduserte inntekter. Tiltak: LHH fortsetter med tett økonomistyring og oppfølging. Sykefraværsprosjekt NED i samarbeid med KS og NAV prioriteres. Dette må, som for hjemmetjenesten, også sees i sammenheng med etableringen av Ressursavdelingen som vil være bidragsytende til at avdelingssykepleierne får bedre tid til å følge opp den enkelte ansatt tettere og bli mer synlige som ledere i avdelingen. 5.3.3 Samhandlingsreformen Årsprognose: -4 mill. kroner. Høy risiko. Side 14 av 23
Det har pr. 2. kvartal vært en økning i antall utskrivningsklare pasienter sammenlignet med samme periode i 2016. Samtidig er annet eksternt kjøp av plasser redusert. Den totale kostnadsreduksjonen er likevel ikke like stor som forutsatt i budsjett. Rådmannen foreslår å tilføre tjenesten 2,7 mill. kroner, opp til et budsjettert nivå som er likt som i 2016. Med bakgrunn i aktiviteten tilknyttet utskrivningsklare pasienter, kan det bli behov for ytterligere ressurser. Rådmannen kommer tilbake med ny status i forbindelse med 3. kvartals rapport. 5.3.4 Legehelsetjenester Årsprognose: -1,8 mill. kroner Det er et avvik pr. 2. kvartal på ca. -1,3 mill. Avviket har sammenheng med reduserte inntekter for legevakta, overtid og ekstra innleie på legevakt (-0,7 mill. kroner), i tillegg til økte legekostnader forbundet med vikarinnleie i fastlegehjemmel (-0,6 mill. kroner). 5.3.5 Andre områder i sektor helse og omsorg For øvrige tjenesteområder innen sektoren er prognose på budsjettert nivå. 5.4 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Sektor for oppvekst, utdanning og kultur 5.4.1 Barnehage Prognose: 0. Risiko middels Kommunale barnehager forventes å gå i balanse. Fosterbarn i andre kommuner, gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling i barnehagene øker utover budsjett. Det ser ut til at redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid er betydelig underfinansiert fra statens side. Det er forventet en aktivitetsreduksjon i barnehagene for høsten 2017 p.g.a. færre barn i barnehage enn i vårhalvåret. Det ligger en usikkerhet i hvor stor reduksjonen faktisk blir. Blir den som budsjettert, vil prognosen for barnehageområdet være tilnærmet balanse. I revidert nasjonalbudsjett får Lillehammer kommune kr 0,8 mill. kroner til å øke pedagogtettheten i barnehagene. De private skal utbetales etter en fastsatt sats. Tilskuddet gis for å følge opp ny forskrift om pedagogbemanning i barnehagen. 5.4.2 Barnevern Prognose: 0. Stor risiko. Avviksforklaring: Barnevernet består av barnevernstjenesten og bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Barnevernstjenesten har per 2. kvartal et mindreforbruk på 0,8 mill. kroner i forhold til budsjett. Det skyldes færre barn plassert på institusjon eller i beredskapshjem enn forventet. Ut fra det som er Side 15 av 23
kjent per i dag, bør barnevernstjenesten kunne få et positivt avvik på 1-2 mill. kroner ved årets slutt. Forutsetningene i barnevernet kan imidlertid endre seg. Få, tunge saker kan gi store utslag. IMDI har som beskrevet i 1. kvartalsrapport, redusert anmodningen om mottak av enslig mindreårige flyktninger. Dette har bl.a. medført at et planlagt bofellesskap er avviklet før det kom i drift. Det er beregnet et tap på ca. 1 mill. kroner i personalkostnader, innkjøp av utstyr, hus mm. Det bør være rimelig å forvente at staten gir en inndekning for dette. Med en slik forutsetning vil målet være at bofellesskapene samlet går i balanse ved årets slutt. Det er imidlertid kun satt er av 20 mill. kroner i revidert statsbudsjett til å kompensere landets kommuner. Det er vanskelig å se hvordan dette skal være tilstrekkelig. Målet for tjenesteområdet er balanse ved årets slutt. 5.4.3 Grunnskole Prognose: 0. Middels risiko Grunnskole har et negativt resultat på 1,4 mill. kroner korrigert for periodiseringsavvik per 30.6. Det jobbes aktivt med å utligne avviket ved årets slutt. Det er krevende med det utgangspunktet skolene har. Statlige tilskudd til lærertetthet på 1.-4. trinn er overført og regulert inn i skolenes budsjetter. Utgiftene til spesialundervisning i privatskolene hadde en kraftig økning i skoleåret 2016/17. Det er satt i gang tiltak for å redusere denne utgiften. I 2017 vil det imidlertid bli et negativt avvik i forhold til budsjett. Grunnskole fikk i 1. kvartal et trekk i ramma på kr. 0,7 mill. kroner som konsekvens av endelig Statsbudsjett. 5.4.4 Lillehammer Læringssenter Prognose: 0. Middels risiko Nye bosettinger og familiegjenforeninger våren 2017 medfører ca kr. 4 mill. kroner i ekstrautgifter. Økningen samsvarer med forventet økning av integreringstilskudd. Økningen i mottak av flyktningbarn har gjort det nødvendig å styrkebemanningen innføringsklassen tilsvarende kr. 0,4 mill. kroner. Dette finansieres via fond som er tiltenkt denne type tiltak. IMDI har informert om at det vil komme et antall familiegjenforeninger seint på høsten eller tidlig i 2018. Det vil kunne få betydning for aktiviteten mot slutten av året. Dette vil trolig være mer avklart i 3. kvartal. Rådmannen foreslår å kompensere tjenesteområdet med 4 mill. kroner, som finansieres fra økt integreringstilskudd. 5.4.5 Kultur Prognose: -1 0 mill. kroner. Stor risiko Kultur er fra 1.1.2017 slått sammen til et tjenesteområde bestående av avdelingene Kultur og Fritid, Kulturhuset Banken, Lillehammer bibliotek, Lillehammer kino og Lillehammer kulturskole. Side 16 av 23
Risikoen i budsjett 2017 knytter seg først og fremst til kinoen. Resultatet for 2. kvartal er i.h.t. budsjett. Billettinntektene ligger noe under det som er forutsatt. Det har vært gode besøkstall så langt i 2017, men det er det også en budsjettmessig forventning til. Ut fra erfaring er det budsjettert med en høyere inntekt på billettsalg høst enn vår. Det er en streng kostnadskontroll ved kinoen og det gjennomføres justeringer i bemanningen som gir lavere lønnskostnader. Det er budsjettert med et besøkstall høsten 2017 tilsvarende høsten 2016. Den store risikoen knytter seg til om filmene som kommer høsten 2017 vil trekke nok publikum 5.4.6 Helsestasjon Prognose: 0 Risiko middels Helsestasjon har et avvik per 30.6. på kr. 0,6 mill. kroner. Dette skyldes for en stor del periodiseringsavvik på inntekter fra andre tjenester som en samarbeider med om stilinger. Det er noe usikkerhet bl.a. knyttet til inntjeningen på reisevaksine. Prognosen for helsestasjon er balanse ved årets slutt 5.4.7 NAV Prognose: 0 Risiko middels NAV har et overforbruk på kvalifiseringsplasser (KVP) på ca. 0,5 mill. kroner. Deltakelse i programmet er en rettighet. Kostnadene per deltaker er relativt høy. Noe som betyr at relativt små endringer i antall deltakere gir store utslag. Økonomisk sosialhjelp har et mindreforbruk på ca. 0,8 mill. Samlet prognose for Nav er balanse ved årets slutt. 5.4.8 Øvrige områder Øvrige tjenesteområder i sektoren har per 1. kvartal en prognose på 0 og risikoen ansees som lav. 5.4.9 Områder utenfor sektorene Årsprognosen for områder utenfor sektorene anslås å være -1,1 mill. kroner. HR-enheten forventer et positivt resultat for 2017 på henholdsvis 0,25 mill. kroner knyttet til vakanser i stillinger. I enheten Kommuneadvokat forventes et negativt avvik på -0,25 mill. kroner knyttet til eksterne advokatutgifter i barnevernssaker. Det har i løpet av året vært stor volumøkning i antall brukere og driftsavtaler, samt behov for nye tjenester innenfor IT-området, og det meldes om et avvik på -1,1 mill. kroner. Øvrige områder utenfor sektor forventer balanse ved årets slutt. 6 Investeringer Investeringsprosjektene Nordre Ål skole og Hammartun skole ble i økonomi- og handlingsplan 2017-2021 bevilget henholdsvis 30 mill. kroner og 20 mill. kroner. Disse prosjektene vil ikke bli belastet bevilget beløp i 2017 fullt ut, da prosjektene ikke har kommet så langt som forutsatt i budsjettet. Det forventes at investeringsutgiften i 2017 på Nordre Ål skole blir ca. 7 mill. kroner og ca. 7 mill. kroner på Hammartun skole. Investeringsprosjektet «Bofellesskap strukturendringer planlegging» vil heller ikke bli belastet full ut med gitt bevilgningsbeløp på 25 mill. i 2017. Av disse forventes det at ca. 5 mill. blir brukt i 2017. Side 17 av 23
Rådmannen foreslår å redusere investeringsbevilgningen i 2017 på investeringsprosjektene Nordre Ål skole med 23 mill. kroner, Hammartun med 13 mill. kroner og bofellesskap med 20 mill. kroner. Reduksjon av bevilgning i 2017 vil bli tatt inn i forslag til investeringsbudsjett for 2018. 7 Rapportering finansforvaltning 7.1.1 Bakgrunn: Rapportering pr 30.06.2017 jfr. gjeldende finansreglement. 7.1.2 Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 31.12.2016 31.03.2017 30.06.2017 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % 99,4 89 % 328,7 97 % 362,0 97 % Pengemarkedsfond 11,8 11 % 11,8 3 % 11,8 3 % Samlet kortsiktig likviditet Avkastning pengemarked hittil i år Avkastning pengemarked p.a. 111,1 100 % 340,5 100 % 373,8 100 % 1,9 % 0,5 % 0,8 % 1,9 % 1,9 % 1,6 % Avkastning bank p.a 1,8 % 1,2 % 1,2 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,6 % 0,5 % 0,5 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr 30.06.2017 har bankinnskudd på 362 mill. kroner og 11,8 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år vært 1,6% p.a., noe som både er høyere enn sammenlignbar indeks (ST1X) 0,5 %, og enn avkastningen på bankinnskudd. Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året. Ubrukte lånemidler er hovedårsaken til relativt høy bankbeholdning pr 2.kvartal. Av årets låneopptak er 300 mill.kr tatt opp tidlig på året. Side 18 av 23
7.1.3 Rapportering - langsiktig plassering 31.12.2016 31.03.2017 30.06.2017 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0 % 0 % Obligasjonsfond 22,5 77 % 23,0 77 % 22,9 77 % Rentepapirer 22,5 77 % 23,0 77 % 22,9 77 % Aksjer Norge 6,7 23 % 6,7 23 % 7,0 23 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 29,2 100 % 29,7 100 % 29,9 100 % Avkastning hittil i året 5,2 % 1,5 % 2,4 % Avkastning p.a. 5,2 % 6,1 % 4,8 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,6 % 0,5 % 0,5 % p.a. Avkastning benchmark (ST4X) 0,7 % 0,9 % 0,9 % p.a. Avkastning OSEBX hittil i året 12,1 % 0,6 % 2,2 % Avkastning OSEBX p.a. 12,1 % 2,3 % 4,4 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr 30.06.2017 har 23 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 7 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden 31.12.2016 hatt en avkastning på 2,4 %. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 1,7 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt noe høyere avkastning på sin portefølje enn sammenlignings-indeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden 31.12.2000 har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,6 % mot benchmark 4,2 %. Side 19 av 23
7.2 Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen 31.12.2016 31.03.2017 30.06.2017 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med pt rente 322,5 15 % 317,9 13 % 354,6 14 % Lån med NIBOR-basert rente 1863,7 85 % 2157,8 87 % 2152,8 86 % Lån med fast rente 0,3 0 % 0,2 0 % 0,2 0 % Sum lånegjeld 2186,5 100 % 2475,8 100 % 2507,6 100 % Herav lån med forfall <1år (kortsiktig gjeld) 675,7 30,9 % 775,7 31,3 % 775,7 30,9 % Rentebytteavtaler med forfall>1år 900,0 900,0 900,0 Rentebytteavtaler med forfall<1år 0,0 0,0 0,0 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3,1 2,7 2,6 Andel fastrente 41 % 36 % 36 % Finansiell leasing 4,7 4,7 4,7 Samlet langsiktig gjeld 2191,2 2480,5 2512,2 Rentekostnad pt 2,74 % 2,57 % 2,51 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 1,16 % 1,02 % 0,87 % Antall løpende enkeltlån 23 24 25 Største enkeltlån 677,2 30,9 % 677,2 27,3 % 677,2 Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr 30.06.2017 på 2,508 mrd. kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er 2,512 mrd. kroner. 7.2.1 Rullering av sertifikatlån og årets låneopptak Ett sertifikatlån er refinansiert i 2. kvartal. Det er ikke tatt opp andre nye lån i 2.kvartal, med unntak av startlån i Husbanken på 50 mill. kroner. Lånebevilgningen gitt i opprinnelig budsjett for 2017 er på 614,9 mill. kroner, inkl. startlån på 50 mill. kroner. Det er pr 2.kvartal tatt opp 350 mill. kroner av årets lånebevilgning. 7.2.2 Refinansiering av eldre lån Det er ikke refinansiert andre lån i 2.kvartal 2017. 7.2.3 Leasingavtaler Det er ikke inngått nye finansielle leasingavtaler i 2.kvartal 2017. 7.2.4 Rentebytteavtaler Pr. 30.06.2017 foreligger rentebytteavtaler på til sammen 900 mill. kroner. Neste rentebytteavtale som forfaller, utløper september 2018. Side 20 av 23
7.2.5 Sammensetning av gjeldsporteføljen 31.12.16 Avdrag Nye lån 31.03.17 Avdrag Nye lån 30.06.17 Husbanken 322,5 4,6 0,0 317,9 13,3 50,0 354,6 Kommunalbanken 510,8 6,0 200,0 704,9 5,0 0,0 699,9 DNB 0,3 0,2 0,0 0,2 0,0 0,0 0,2 Sertifikatlån 675,7 0,0 100,0 775,7 0,0 0,0 775,7 Obligasjonslån 677,2 0,0 0,0 677,2 0,0 0,0 677,2 Leasing 4,7 0,0 0,0 4,7 0,0 0,0 4,7 Lån og avdrag Sum langsiktig gjeld 2 191,2 10,7 300,0 2 480,5 18,3 50,0 2 512,2 355 mill. kroner av den langsiktige gjelden er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Årets lånebevilgning for startlån er på 50 mill.kr, og er tatt opp i 2.kv. 2017. Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding er beregnet til 2,6 år og fastrenteandel til 36 %, noe som ligger innenfor reglementets bestemmelser, men det observeres at nøkkeltallene vil bevege seg mot nedre sjiktet i løpet av de nærmeste årene. Rådmannen planlegger derfor inngåelse av nye rentebytteavtaler i 2017. Side 21 av 23
7.3 Risikovurdering inkludert stresstest Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr. 30.06.2017 Stresstest er en test for å måle effekten av et eventuelt markedssjokk, og omfatter de kortsiktige konsekvensene av plutselige endringer i de økonomiske rammebetingelsene. Dette er i tråd med vanlig bankstandard jf. veiledning fra finanstilsynet. Ifølge finansreglementet skal det foretas risikovurdering for hele porteføljen, forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter. 7.3.1 Stresstest Balanse Endrings Durasjon Beregnet mulig tap MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 1 602,8 2 % -32,1 Gjeld med fast rente 900,2 Leasing 4,7 2 % -0,1 Finans passiva 2 507,6 3,73-32,1 Ansvarlig lån Eidsiva Energi 194,0 AS Ansvarlig lån LGE Holding 77,0 2 % 1,5 AS videreutlån husbankmidler 283,4 2 % 5,7 Rentekompensasjon 142,0 2 % 2,8 Selvkostområde VAR 1) 538,5 2 % 10,8 1 234,9 20,8 Bank og korte pengemarked 0,0 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,0 2 % 1,5 0,0 Obligasjonsfond 22,9 2 % 2,5-1,1 Aksjer Norge 7,0-30 % -2,1 Langsiktig plassering 29,9-3,2 Pengemarkedsfond 11,8 2 % 0,1 0,0 Bank (hovedbankforbindelse) 362,0 2 % 7,2 Ledig likviditet 373,8 7,3 Finans aktiva 1 638,6 25,0 Mulig tap vil utgjøre -7,2 1) Renteutgifter tilknyttet investeringer på vann, avløp og renovasjon belastes innbyggerne via selvkostregnskap. Lillehammer kommune følger departementets nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (jfr. rundskriv H-3/14), hvor kalkylerenten som skal brukes er satt til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Renteutgiften som løftes over til selvkostregnskapet til VAR-området, beregnes av restverdi på investerte midler (anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger). Således er ikke renteutgiftene som belastes VAR-området direkte påvirket av rentebetingelsene til Lillehammer kommune. Side 22 av 23
Dersom hele aksjeporteføljen reduseres med 30 % og rentene øker med 2 % ville Lillehammer kommune hatt et tap på i størrelsesorden 7,2 mill. kr ut fra de beholdninger Lillehammer kommune har pr 30.06.2017. 7.3.2 Risikovurderinger Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko: Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer. En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videre utlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir belastet med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet, i første omgang via fond. 7.3.3 Refinansieringsrisiko- andel kortsiktig gjeld Det er vedtatt endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning f.o.m. 1.1. 2017. Formålet med endringen er å få tydeligere fram ansvaret som kommunene har for å vurdere risikoen knyttet til deres kortsiktige låneopptak (refinansieringsrisiko) og for at den risikoen blir synliggjort for kommunestyret. Rådmannen vil innarbeide endringene i nytt finansreglement i løpet av 2017. Kommunestyret har dermed foreløpig ikke vedtatt noen grenser for hva som er hensiktsmessig andel kortsiktig gjeld for Lillehammer kommune. Tabellen i kap. 7.2 viser at andel kortsiktig gjeld er ca 30% pr 2.kvartal. 7.3.4 Vurdering av den langsiktige porteføljens størrelse Markedsverdien på den langsiktige porteføljen til Lillehammer kommune er 29,9 mill. kroner pr 30.06.17. Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt. Lillehammer kommune har en total fondssaldo (inkl. investeringsfond) på 178 mill. kroner pr 31.12.2016. Rådmannen vurderer løpende om hele/deler av langsiktig plasseringer bør løses opp og flyttes til kortsiktig likviditet. 7.4 Konklusjon Jfr. rapportering ovenfor, er Lillehammer kommunes finansforvaltning pr 30.06.2017 i henhold til Lillehammer kommunes finansreglement vedtatt i Kommunestyret 22.11.2012. Side 23 av 23