Økonomirapport for 3. kvartal 2016

Transkript

1 Økonomirapport for 3. kvartal 2016 Til: Formannskapet og kommunestyret Fra: Rådmann Sak: Økonomirapportering 3. kvartal 2016 Dato: 8. november 2016 Innholdsfortegnelse: Behandles i formannskapet og i kommunestyret Innledning Rådmannens styringskart 2016 vurdering av risiko Sykefravær Oppsummering økonomi Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A Skatteinngang Rammetilskudd Skjønnstilskudd Renter og avdrag Generelle statstilskudd Oppsummering i hht budsjettskjema 1A: Andre sentrale elementer: Refusjon ressurskrevende brukere Lønnsoppgjør og lønnsavsetning Ekstra driftstilskudd Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr tjenesteområde økonomisk status Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor velferd Sektor for helse og omsorg Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Områder utenfor sektorene Investeringer: Rapportering finansforvaltning Side 1 av 25

2 1 Innledning 3. kvartalsrapport gir en statusbeskrivelse av Lillehammer kommunes økonomiske situasjon pr Budsjett 2016 ble vedtatt som kommunestyresak 114/15, med et budsjettert mindreforbruk på 10 mill. kroner. 1. og 2. kvartalsrapport 2016 er behandlet i sakene 31/16 og 62/16. Jamfør Kommunelovens 47 og Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 og 11 skal det foretas budsjettendringer gjennom året dersom dette anses påkrevd. Rådmannen foreslår i denne sak å justere driftsbudsjett på skatteinntekter, utbytteinntekter, integreringstilskudd på inntektssida og Lillehammer læringssenter, Barnevern, Helsestasjonen, Barnehage og Samhandlingsreformen på utgiftssida. I tillegg foreslår rådmannen og øke tilskuddet til Olympiaparken og Lillehammer skifestival. 3. kvartals rapport inneholder forslag til budsjettjusteringer, og rapportering på en prognose for 2016 som er på budsjettert nivå eller noe bedre. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til prognosen. De senere år har rådmannen gjennom tertialrapporter også rapportert på rådmannens styringsark. Det anses uhensiktsmessig å fortsette denne hyppige rapporteringen, da målene i stor grad er langsiktige. Status på vedtatte leveransemål i økonomi og handlingsplan , vil rapporteres i forbindelse med avlegging av regnskap og årsberetning for Rådmannen har sammen med budsjett 2017 lagt fram nøkkeltallshefte med statistikk som rapporterer leveranser for I denne kvartalsrapporten konsentrerer rådmannen seg i hovedsak om den økonomiske situasjonen og risikoen knyttet til oppnåelse av budsjetterte mål. Side 2 av 25

3 Intern risiko/driftsrisiko Ekstern risiko 1.1 Rådmannens styringskart 2016 vurdering av risiko Styringskartet viser vurdert risiko målt ved potensielt økonomisk innvirkning på budsjettet Risikovurdering/stresstesting av viktige budsjettforutsetninger Risikofaktor Vurdering Vurdert risiko 2016 etter 3.kvartal Generell økonomisk utvikling og skatteinngang Pris- og lønnsvekst Utvikling finansmarkedene, herunder renteutvikling Volumendringer brukere i Skatteinngangen er betydelig høyere enn budsjettert nivå etter 3. kvartal. Risiko vurderes derfor lavere pr. 3. kvartal enn i opprinnelig budsjett og tidligere kvartal. Vurdert risiko er satt etter foreslått budsjettjustering på 13 mill. kroner. Ad årslønnsvekst er det avsatt midler i størrelsesorden 2,7 % i vekst i budsjettet. Lønnsoppgjøret endte på 2,4% i gjennomsnitt. Det er liten risiko for at det er avsatt for liten lønnsreserve. Prisvekstanslaget(KPI) som er brukt for 2016 er 2,5 %. Vedrørende prisvekst, så vil tidsforsinkede effekter fra kronesvekkelsen kunne trekke inflasjonen opp. Styringsrenten ble satt opp fra 0,25% til 0,5% etter rentemøtet i mars. Styringsrenten er holdt uendret på 0,5%, og er spådd og ligge på det nivået i de neste par årene. Signalene fra finansmarkedene er at korte renter har gått noe opp gjennom sommeren, mens lange renter fortsatt er lave. Gjeldsporteføljen består av om lag 60 % flytende rente. Risikovurderingen opprettholdes. Endringer i antall brukere og da spesielt enkeltbrukere som trenger tjenester akutt og i stort omfang, for eksempel ved flytting til kommunen eller overføring fra spesialisthelsetjenesten. Det er forutsatt at dette skal løses innenfor den enkeltes budsjettrammer. +3 mill. kroner til - 3 mill. kroner Vurdert risiko på årsbasis i budsjett mill.kroner til + 10 mill. kroner 0 mill. kroner - 5 mill. kroner -2 mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). -5 mill. kroner til 0 mill. kroner -2 mill. kroner til + 2 mill. kroner (bare renterisiko). Ikke tallfestet Sykefravær Per 3. kvartal 2016 er sykefraværet på 7,6 %. Målsetningen for sykefraværet er 7,5 % samlet for kommunen. Grovt sett så koster 1 % sykefravær i arbeidsgiverperioden om lag 10 mill. kr på årsbasis. Tilsvarende for utenfor arbeidsgiverperioden er om lag 1 mill. kr. Se for øvrig omtale nedenfor. Samhandlingsreformen Det er fortsatt knyttet økonomisk risiko til samhandlingsreformen. Det er tradisjonelt en økning i kostnadene i 4. kvartal. Risiko gjelder etter foreslått budsjettjustering på 2 mill. kroner. Effektiviseringstiltak foreslått i handlings- og økonomiplan Asylsituasjonen Flom Det legges stor vekt på at de enkelte tjenesteområder skal nå det budsjetterte målet med de tiltakene som ligger i budsjett Det er allikevel risiko for at enkelte virksomheter ikke når effektiviseringsmålene. Det er vedtatt å bosette 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige, i løpet av Det er fortsatt knyttet usikkerhet til den endelige bosettingen i 2016, spesielt mht. til bosetting av enslige mindreårige. Tilskuddene som mottas er høyest de to første årene de er bosatt, for deretter å avta kraftig. For 2016 antas den økonomiske risikoen å være lav for enslige mindreårige da tilskuddene er store nok til å dekke kostnadene. Selv om den generelle situasjonen rundt flyktninger er usikker, anses ikke den økonomiske risikoen å være betydelig, da første år i stor grad dekkes av integreringstilskudd. Det er avsatt 15 mill. kroner til investeringer i flomsikring i Aktiviteten i prosjektet er i henhold til plan for mill. kroner til + 5 mill. kroner -3 mill. kroner til -0 mill. kroner Prognose på tjenesteområde ne på -8,2 mill. kroner -2 mill. kroner til 0 mill. kroner Ikke tallfestet Ikke tallfestet Ikke tallfestet Ikke tallfestet 0 mill. kroner Ikke tallfestet Organisasjonsstruktur organisasjonskultur og Planlagt oppstart av tiltak avvek noe fra faktisk oppstart og er noe av årsaken til manglende økonomisk effekt så langt i prosessen. Tiltak i budsjett tilsvarer 14 mill. med 10 mill på Hjemmetjenesten og 4,2 mill på LHH. Om lag -2 til -4 mill. kroner Ikke tallfestet Mål og handlingsregler knyttet til driftsøkonomien, gitt i økonomi og handlingsplan , samt leveransemål svares opp i årsmelding Side 3 av 25

4 1.2 Sykefravær Pr. 3 kvartal 2016 (perioden ) er fraværet på 7,6 prosent, mot 7,5 prosent for samme periode i fjor. Det er en svak økning, hovedsakelig i de store tjenesteområdene Bofellesskap, Barnehage og Hjemmetjenesten. Flere av virksomhetene er inne i relativt omfattende omstilling for å etablere drift og tjenester i tråd med framtidige rammebetingelser og behov. Økt fravær under omstilling er en kostnad som kan forekomme. Tiltak for å redusere varigheten av en slik omstillingskostnad er iverksatt. Nærvær på arbeidsplassen er både knyttet til medarbeiderskap, ledelse og holdninger, med et felles ansvar for alle partene for å styrke arbeidsmiljøet. Side 4 av 25

5 2 Oppsummering økonomi Rådmannen foreslår i denne sak budsjettjusteringer innenfor drift og investering: Fellesinntekter og fellesutgifter (jf skjema 1A): Inntekter: o Skatteinntekter økning 13 mill. kroner (-) o Integreringstilskudd økning 5,8 mill. kroner (-) o Utbytte reduksjon2,3 mill. kroner (+) Utgifter: o Avdrag på lån økning 5,7 mill. kroner (+) Driftsutgifter på tjenesteområdene (jf skjema 1B): Lillehammer læringssenter økning 4,5 mill. kroner (+) Barnevern økning 1,05 mill. kroner (+) Helsestasjonen økning 0,25 mill. kroner (+) Barnehage økning 4,0 mill. kroner (+) Samhandlingsreformen 2,0 mill. kroner (+) Fellesområdet o øke driftstilskuddet til Olympiaparken og Lillehammer skifestival med hhv 1 mill. kroner til Olympiaparken og 0,5 mill. kroner til Lillehammer skifestival. o bruk av driftsreserve 2,5 mill. kroner (-) Økningen i integreringstilskudd henger direkte sammen med utgiftsbehovet innenfor tjenesteområdene Lillehammer læringssenter, Barnevern og Helsestasjon. Driftsprognose - oppsummert: Prognose totalt for Lillehammer kommune med grad av usikkerhet, vurderes å være på budsjettert nivå eller bedre. Drift utgifter og inntekter - prognose fellesinntekter og fellesutgifter (budsjettskjema 1A) som avviker fra budsjett; o Skatteinntekter mill. kroner Forutsatt budsjettjusteringene ovenfor er prognostisert nivå på tjenesteområdene i størrelsesorden 8 til 9 mill. kroner høyere driftsnivå enn budsjettert jamfør tabell; Investeringer; Rådmannen foreslår følgende budsjettjustering; redusere låneopptak tilknyttet vann og avløpsinvesteringer med 10 mill. kroner. Det må forventes større ubrukte investeringsmidler ved utgangen av Flere større prosjekter har investeringsbevilgning i 2016, men forventes ferdigstilt i Side 5 av 25

6 Enhet(T) Opprinnelig budsjett Justeringer gjennom 1., 2. og 3. kvartal Justert årsbudsjett Årsprognose før kompensasjon Foreslåtte budsjettendringer Årsprognose etter budsjettendringer Byggservice Eiendom Vann og avløp Park og idrett Veg og trafikk Byggesak Plan og miljø Fagavdeling by og samfunnsutvikling Lillehammer kirkelige fellesråd Sektor by- og samfunnsutvikling Hjemmetjenesten Lillehammer helsehus Rehabilitering Tildelingsenheten Samhandlingsreformen Fagavdeling helse og velferd Legehelsetjenester Sektor helse og omsorg Bofellesskap Psykisk helse og rus Nav Sysselsetting Sektor velferd Avlastning Barnevernstjenesten Grunnskole Fagavdeling oppvekst, utdanning, kultur Kultur og fritid Kulturhuset banken Lillehammer bibliotek Lillehammer helsestasjon Lillehammer kino Lillehammer kulturskole Lillehammer læringssenter Barnehager Sektor oppvekst, utdanning og kultur Rådmannsfunksjon Politisk virksomhet HR Dokumentasjon og Service Stabsfunksjoner Økonomi IT Rådhusforvaltning Innkjøp Økonomisk planlegging og analyse Fellesområdet Fagenheter og andre SUM DRIFTSOMRÅDER Bevilgningsområde Sum Lillehammer kommune Prognoser som er angitt i intervall, framkommer i tabellen ovenfor med gjennomsnittsverdien av intervallet. Budsjettjustering på 1 mill. kroner på Fellesområdet er sammensatt av økt tilskudd til Olympiaparken og Lillehammer skifestival på kr 1,5 mill. kroner og bruk av driftsreserven på 2,5 mill. kroner. Budsjettjusteringen på -10,8 mill. kroner på Bevilgningsområdet er satt sammen av økte skatteinntekter 13 mill. kroner, økt integreringstilskudd 5,8 mill. kroner, redusert utbytte 2,3 mill. kroner og økte avdragsutgifter 5,7 mill. kroner. Side 6 av 25

7 Etter foreslåtte budsjettjusteringer, vil prognostisert driftsnivå på tjenesteområdene være i størrelsesorden 8-9 mill. kroner høyere enn budsjett. Medregnet en positiv prognose på skatteinntekter på 1-3 mill. kroner utover justert budsjett, er prognosen på om lag 6-7 mill. kroner forverring i forhold til budsjett. Driftsreserve: Driftsreserve er pr 3. kvartal på 21,4 mill. kroner. Rådmannen foreslår å bruke 2,5 mill. kroner til finansiering av økte driftsrammer ved 3. kvartal. Gjenværende reserve etter budsjettjustering er 18,9 mill. kroner. Oppsummert prognose: Budsjettert mindreforbruk er 13 mill. kroner. Prognose 2016 forventes å bli på budsjettert nivå. Driftsreserven vurderes pt tilstrekkelig til å dekke forventede overskridelser i tillegg til eventuelle uforutsette hendelser på slutten av året. Side 7 av 25

8 3 Fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A 3.1 Skatteinngang Skatt på inntekt og formue / netto inntektsutjevning Lillehammer kommune har budsjettert med en inntekts- og formueskatt på 700,9 mill. kroner i Skatteinngang i 3.kvartal er 580,4 mill. kroner, og er 16,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Skatteinngangen må også ses i sammenheng med inntektsutjevningen som utbetales sammen med rammetilskuddet. Inntektsutjevningen er budsjettert med 28,4 mill. kroner for Pr 3. kvartal er inntektsutjevningen 2,7 mill. kroner lavere enn budsjett. Inntektsutjevningen vil variere gjennom året avhengig av Norges generelle skatteinngang sett opp mot kommunens skatteinngang. Kommunens skatteinngang inklusiv netto inntektsutjevning er 13,7 mill. kroner høyere enn budsjett pr Skatteanslaget i 2016 ble i statsbudsjettet for 2017 økt med i alt 3,8 mrd. kroner, fordelt med 3,1 mrd. kr for kommunene og 0,7 mrd. kroner for fylkeskommunene. Det innebærer at den nasjonale skatteveksten på årsbasis i 2016 nå er anslått til 8,7 prosent for kommunene, 6,4 prosent for fylkeskommunene og 8,3 prosent for kommunesektoren samlet (kilde KS, skatt pr september). Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året pga. likning/avregning for 2015 og korrigert fordelingsoppgjør mellom skattekreditorene. Skatteinngangen i oktober er også positiv, med en ytterligere forbedring mot budsjett på 1,3 mill. kroner uten at skatteutjevningen har blitt forverret. Det er ikke negative signaler knyttet til skatteinngangen for resten av året. Endelig skatteinngang er fortsatt noe usikker, men det er nå kun en stor skattemåned igjen og rådmannen anslår prognosen til å være mill. kroner bedre enn budsjett. Dette er en vesentlig forskjell fra budsjettet, og rådmannen foreslår å øke budsjetterte skatteinntekter med 13 mill. kroner Eiendomsskatt Vedtatt budsjett i 2016 er 90,2 mill. kroner. Regnskap pr 3. kvartal er som budsjett og prognostisert avvik ved årets slutt er 0 mill. kroner. Rådmann foreslår å beholde budsjettert inntekt eiendomsskatt på opprinnelig nivå. 3.2 Rammetilskudd For 2016 er det opprinnelig budsjettert med rammetilskudd fra staten på 597,4 mill. kroner. Statsbudsjettet ble vedtatt med ytterligere 3 mill. kroner til Lillehammer kommune med bakgrunn i endringer i skatteopplegget (2,88 mill. kroner) og at gratis kjernetid i barnehagene ble utvidet til også å gjelde 3-åringer ( kroner). Årsbudsjettet ble derfor justert til 600,4 mill. kroner (jfr. 1.kvartalsrapport). Rammetilskudd er på budsjettert nivå pr 3.kvartal, og budsjettet anbefales opprettholdt. Side 8 av 25

9 3.3 Skjønnstilskudd For 2016 er det budsjettert med skjønnstilskudd på 9,5 mill. kroner. Prognose skjønnstilskudd er lik budsjett, og foreslås beholdt på det nivået. 3.4 Renter og avdrag Rentebudsjettet Lillehammer kommune har etter økonomireglementet fordelt lånene sine med 1/3 på fast rente, 1/3 på flytende rente mens den siste 1/3-delen tilpasses etter forholdene i rentemarkedet. Pr er ca. 60 % av lånene knyttet til flytende lån, mens ca. 40 % er knyttet til fastrentelån. I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn en rente på 1,55 % for flytende og nye lån som gir en gjennomsnittsrente på hele låneporteføljen på 2,7 %, og 1,6 % på innskudd. Budsjetterte renteutgifter er 59 mill. kroner, og budsjetterte renteinntekter er 47,3 mill. kroner (inkl. utbytte og avkastning verdipapirer) Rentene hittil i år Renteutviklingen hittil i år (pr ) har vist 3 måneders NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) på 0,98% til 1,16 % t, med et snitt på ca. 1,05 %. Lillehammer kommunes renter har i snitt vært på ca. 1,6% på sertifikatlån, serielån og obligasjonslån med flytende lån. Gjennomsnittsrente pr på hele låneporteføljen, inkludert fastrenteavtalene er på 2,75 %. Som en kan lese ut av stresstest i finansrapporteringen, er Lillehammer kommunes økonomi mindre rentesensitiv, da en endring i renteutgifter i stor grad blir veid opp av endringer i renteinntekter. Dette skyldes en forholdsvis høy andel av fastrente på innlån samt utlån av kommunens midler og renteutgifter som blir ført over til vann- og avløpssektoren (selvkost). Med den andel fastrentelån Lillehammer kommune har p.t., påvirker rentenivået ikke netto renteutgifter vesentlig på kort sikt, det vil si at det ikke forventes store endringer på netto renteutgifter i 2016 i forhold til budsjett. Budsjetterte netto renteutgifter anbefales opprettholdt Avdrag Avdrag er budsjettert med 62,7 mill. kroner. Det er praktisert minimumsavdrag de senere år i Lillehammer kommune. Minimumsavdrag er det minste Lillehammer kommune kan betale i avdrag ila et år, jf. kommunelovens 50 nr. 7, og er et forhold mellom Lillehammer kommunes gjeld, bokførte verdier på anleggsmidler og avskrivninger. Avdrag 2016 forventes 5,7 mill. kroner (68,4 mill.kr) høyere enn budsjettert nivå. Bakgrunnen for dette er en større økning i avskrivninger enn forventet i budsjett Avskrivningene for 2015 (avklart etter framlagt budsjett 2016) ble høyere enn forventet, og veksten inn i 2016 ble høyere enn forventet. Årsakene til høyere avskrivninger er sammensatt av tidligere ferdigstillelse av anlegg, og kortere avskrivningstider enn forutsatt i opprinnelig budsjett Rådmannen foreslår å budsjettjustere minimumsavdrag med kr 5,7 mill. kroner i 3.kvartal Utbytte fra selskaper I 2016 er det budsjettert med 27 mill. kroner i ordinært utbytte fra LGE Holding AS. Kraftbransjen er inne i en periode med svak lønnsomhet, hovedsakelig som følge av lave kraftpriser. Utbytte på 24,7 mill. kroner er nå vedtatt i LGE Holdings generalforsamling, noe som er 2,3 mill. kroner lavere enn forventet. Rådmannen foreslår å redusere det budsjetterte utbyttet med 2,3 mill. kroner. Side 9 av 25

10 3.4.5 Oppsummert finans Minimumsavdrag anbefales budsjettjustert med 5,7 mill. kroner i økte utgifter. Utbytte fra selskaper anbefales budsjettjustsert med 2,3 mill. kroner i reduserte inntekter. Øvrige renteutgifter og inntekter anbefales opprettholdt. Det vises for øvrig til finansrapportering pr , kap.7 i dette dokumentet. 3.5 Generelle statstilskudd Generelle statstilskudd inneholder integreringstilskudd og tilskudd for statlig rentekompensasjon (amortiseringstilskudd) Integreringstilskudd. For 2016 er det budsjettert med 48 mill. kroner i integreringstilskudd. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til integreringstilskuddet pga. usikkerhet med antall bosatte i gjeldende år. Forventet integreringstilskudd 2016 er om lag 7,6 mill. kroner høyere enn forutsatt i budsjett Økningen er knyttet til mottak av flere flyktninger, jamfør kommunestyresak 110/15 om bosetting av flere flyktninger. Lillehammer kommune har vedtatt å ta imot 95 flyktninger i 2016, herav 25 enslige mindreårige. Dette vil medføre økte tjenester i flere tjenesteområder, spesielt ved Lillehammer læringssenter og barnevern ved bofellesskap for enslige mindreårige. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til den endelige bosettingen i 2016, spesielt mht. til bosetting av enslige mindreårige(em). Prognosen for integreringstilskudd er estimert til 53,8 mill.kr (eks. bosetting av flere EM i siste kvartal). Rådmannen anbefaler å justere budsjettet med 5,8 mill.kr, med motpost Lillehammer læringssenter (4,5 mill kr), Barnevern (0,75 mill.kr Strandgata bof. og 0,3 mill kr Busmoen bof.) og Helsestasjonen (0,25 mill.kr). Statlig rentekompensasjon knyttet til tidligere investeringer har et budsjettert beløp på 5,7 mill. kroner for Hva tilskuddet endelig blir er ikke kjent før desember og henger sammen med gjennomsnittlig rentenivå i Rådmannen anbefaler å opprettholde budsjettert nivå. 3.6 Oppsummering i hht budsjettskjema 1A: Etter vurdering av fellesinntekter og fellesutgifter jamfør budsjettskjema 1A, foreslår rådmann å budsjettjustere skatt, minimumsavdrag og utbytte. Andre budsjettposter holdes uendret. Side 10 av 25

11 4 Andre sentrale elementer: 4.1 Refusjon ressurskrevende brukere Refusjon ressurskrevende brukere har et regulert budsjett på 77,3 mill. kroner. Prognose er på nivå med regulert budsjett, og det foreslås ingen budsjettregulering i 3. kvartal. 4.2 Lønnsoppgjør og lønnsavsetning Lønnsoppgjøret endte i snitt på 2,4 mill. kroner. Det forventes at dette koster Lillehammer kommune om lag 20 mill. kroner. Lønnsavsetningen skal således være tilstrekkelig. 4.3 Ekstra driftstilskudd Lillehammer skifestival Lillehammer skifestival har en svært presset driftssituasjon. Egenkapitalen i selskapet er negativ. Det har vært en større gjennomgang av selskapets økonomi som viser at selskapet driftes effektivt, men at utgiftsnivået til selskapet er høyere enn eiernes forventninger ved oppstart. Selskapet har i flere år drevet World Cup arrangement med mindre budsjettmidler enn det driften skulle tilsi. Det anbefales å tilføre 0,5 mill. kroner som tilleggsbevilgning til allerede utbetalt driftstilskudd for 2016 på 2,5 mill. kroner. Det er i økonomiplan lagt inn forslag om økt driftstilskudd til Lillehammer skifestival Lillehammer olympiapark Lillehammer kommune har i 2016 budsjettert og utbetalt 7,5 mill. kroner i driftstilskudd til Olympiaparken. Olympiaparken har i november 2016 sendt to søknader om økt driftstilskudd: Det er søkt om kr i tilleggsbevilgning til dekning av renter og avdrag på lån tatt opp i forbindelse med utbedring av den lille hoppbakken HS 100. Dette er i tråd med intensjonene i KS-sak Det er søkt om kr i tilleggsbevilgning knyttet til en generell stram drifts og likviditetssituasjon i Olympiaparken og spesielt knyttet til behov for utvidet vedlikehold idrettsdrift: o Framskyndet, utvidet vedlikehold av preppemaskin i Lysgårdsbakken (nye belter og sikkerhetsutstyr). Dette er begrunnet i innløsning av forberedelse til innløsning av leasingkontrakt og videre bruk av maskinen. Dette gjøres i stedet for investering/inngåelse av ny leasingavtale. Reduksjon kapitalkostnader (leasing eller renter/avdrag) som følge av fortsatt bruk av eksisterende, eldre, men fullverdig materiell, får halvårsvirkning i 2017 og helårsvirkning fra Utgiftene på vedlikehold er på kr , totalt o Erstattet banetraktorer (en i 2015 og en i 2016) tilpasset spesielle behov i bob- og akebanene. Dette er spesialtilpasset materiell (høvling/kosting), og traktorene som er erstattet har vært i bruk fra Traktorene er kjøpt brukt, spesialutstyret for bob- og akebaner er tilpasset. De gamle traktorene er renovert og står som back-up for å ha økt sikkerhet mot avbrudd i driften i forbindelse med arrangement som følge av havari på maskiner. Ombygging er gjort med eget mannskap. Kjøpesummen for den traktoren som er anskaffet i 2016 er på kr Side 11 av 25

12 Rådmannen anbefaler å øke driftstilskudd til Lillehammer skifestival med 0,5 mill. kroner og til Olympiaparken med 1 mill. kroner. Side 12 av 25

13 5 Driftsutgiftene pr. 3. kvartal pr tjenesteområde økonomisk status I del er sektorenes og tjenesteområdenes avviksforklaring beskrevet. 5.1 Sektor for by- og samfunnsutvikling Sektor for by- og samfunnsutvikling rapporterer om et forventet merforbruk på opptil 0,5 mill. kr i forhold til samlet budsjett for tjenesteområdene i sektoren. Flere tjenesteområder har hatt vesentlige merkostnader knyttet til planlegging og gjennomføring av Ungdoms-OL. Det forventes allikevel ikke vesentlige avvik tilknyttet arbeidet rundt ungdoms OL. Antatt avvik i sektoren skyldes i hovedsak kostnader knyttet til vinterdrift/feiing av kommunale veger/gater/plasser. Det er iverksatt flere mindre og større tiltak innenfor sektoren for å redusere årsavviket Byggesak Tjenesteområdet ligger godt an i forhold til gebyrinntekter, og utfra dette antas det at området vil gå i balanse ved årets slutt. Fremdrift på prosjekt «Retakstering eiendommer», jf KS-sak 0047/16, er etter tidsplan og kostnadsoverslaget på 4,5 mill. kr Byggservice Tjenesteområdet forventer budsjettbalanse ved utgangen av året. Dette forutsetter kompensasjon for merarbeid knyttet til YOG, samt for volumvekst renhold Lillehammer kino Eiendom Eiendom har over en periode hatt lite ressurser til å forvalte kommunenes bygningsmasse. Tjenesteområdet har i løpet av 2016 økt bemanning og kompetanse knyttet til planlegging, prosjektering og gjennomføring av utbygging, drift og vedlikeholdsoppgaver. Det er knyttet noe usikkerhet til anslaget på kalkulatoriske renter og avskrivninger. Det forventes budsjettbalanse ved årets slutt Fagavdeling sektor for by- og samfunnsutvikling Fagavdelingen forventer budsjettbalanse ved utgangen av året Park og idrett Leieinntekter knyttet til idrettsanlegg (ishaller, idrettshaller) er lavere enn totalt budsjettert for Dette inkluderer bl.a. nedleggelse av Mesna videregående skole hvor det for andre halvår vil bli reduserte leieinntekter i Kristins Hall i forhold til budsjettet. Med streng kostnadsstyring gjennom resten av året forventes det å ta inn den negative inntektsprognosen varslet i 2. kvartal. Det forventes budsjettbalanse ved årets slutt Plan og miljø Tjenesteområdet har fram til og med 3. kvartal 2016 hatt redusert kapasitet (vakanser) som kan få konsekvenser for behandling av plansaker og framdrift i pågående arbeid med planrevisjoner. Det forventes budsjettbalanse ved årets slutt. Side 13 av 25

14 5.1.7 Vann og avløp Tjenesteområdet er et selvkostområde og vil gå i balanse ved årets slutt. Det forventes en netto avsetning til selvkostfond med bakgrunn i blant annet lavt rentemarked og derav lavt rentepåslag av renteutgiftene på vann- og avløpsinvesteringene. Enkelte investeringsprosjekter er noe etter opprinnelig framdriftsplan, men vil bli gjennomført i planperioden Veg og trafikk Budsjett for vinterdrift av kommunal veg er ikke tilstrekkelig for fullt ut å dekke de reelle kostnader (innleie brøyting/ strøing, materiell, overtid egne mannskap). På bakgrunn av dette ble veg og trafikk tilført 0,5 mill. kr i jf. vedtak KS-Sak 31/16 Økonomirapportering 1. kvartal 2016 som en delvis kompensasjon for økte kostnader. Med en tidlig vår har det vært nødvendig å utføre renhold/feiing av gater/plasser i stort omfang som et helt nødvendig tiltak for å redusere svevestøv i sentrum. Som tiltak for å redusere merkostnader tilknyttet vinterdrift er annet ordinært vedlikehold redusert maksimalt. Eks. ordinær drift/vedlikehold (sommer/høst) vil kun skje med egne mannskaper da det ikke er driftsmidler til kjøp av tjenester for gjennomføring av prioriterte vedlikeholdsoppgaver. Prioriterte driftsoppgaver bør ikke reduseres ytterligere og det forventes et negativt avvik ved årets slutt opptil 0,5 mill. kr. Større planlagte utbygging og rehabiliteringsprosjekter som dekkes over investeringsbudsjettet gjennomføres som planlagt. 5.2 Sektor velferd Fra er Tjenesteområdene Bofellesskap, Avlastning og Sysselsetting, med unntak av Gjenbruket, slått sammen til tjenesteområdet «Tilrettelagte tjenester». Gjenbruket er organisert under tjenesteområdet Psykisk helse og rus. Det rapporteres dermed på kun tre tjenesteområder i 3. kvartalsrapport, istedenfor fire som ved tidligere rapporteringer. I sektor Velferd melder 2 av 3 tjenesteområder om positive prognoser ved årets slutt knyttet til planlagte tjenesteleveranser i Et tjenesteområde melder om overforbruk Tilrettelagte tjenester Prognose: -3,5 mill. kroner. Vurdert risiko: Høy Den samlede prognosen for tjenesteområdet er et overforbruk på -3,5 mill. kroner. Avlastningstjenesten vil sannsynligvis ha et underforbruk i Dette skyldes blant annet gjennomførte tiltak for å redusere administrasjon i tjenesten. Kløverbakken og bofellesskap vil gå med et overforbruk i Dette er knyttet til nye brukere og økte brukerbehov, samt utfordring ved å rekruttere vikarer i enkelte stillinger innenfor bofellesskap. Rekrutteringsproblemene har ført til overforbruk på overtid. I tillegg skyldes den negative prognosen i stor grad den forventende innsparingen på strukturendringer innenfor tjenesteområdet på 2,5 mill. kroner. Dette er vanskelig å realisere i Tiltak: Redusere overtid, daglig effektivisering av driften. Side 14 av 25

15 5.2.2 NAV Prognose: 0,5 mill. kroner. Vurdert risiko: Middels Nav Lillehammer har per september et positivt avvik på kr 2,3 mill. kroner. Det positive avviket vil reduseres ved at en stor andel av øremerkede midler overføres til 2017, og at en del kostnader knyttet til omorganisering er så langt ført på statlig regnskap og vil ved årets slutt bli fordelt mellom NAV stat og NAV kommune etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I forhold til økonomisk sosialhjelp jobbes det svært godt med familiene og langtidsledige, og sammenlignet med tidligere år er det nedgang i mottakere av disse gruppene. Det er også en høy aktivitet på statlige tiltak, og dette gir positive utslag på sosialhjelpsbudsjettet. Det er en økning i antallet KVP-deltakere, men det vil bli et underforbruk på denne posten ved årets slutt. Nav har også hatt fokus på å søke om støtte til ulike kompetanse- og utviklingstiltak, og har fått innvilget flere av søknadene. For at NAV skal fortsette å holde utgiftene nede er det spesielt to utviklingsområder som er avgjørende. For det første må det jobbes med å få på plass kommunale boliger til akutt bostedsløse. For det andre må det fokuseres på samarbeidet av sysselsettingstiltak mellom tjenesteområder i kommunen Psykisk helse og rus: Prognose: 0,5 mill. kroner. Vurdert risiko: Liten Tjenesteområdet har et positivt avvik pr. september på kr 1,1 mill. kroner. Dette er først og fremst knyttet til ubesatte stillinger. Det er nå tilsatt i stilingene, med unntak av en koordinatorstilling. Det positive avviket er forventet å bli redusert som følge av økte utgifter i forbindelse med flytting av administrasjonen til Horsters Minde. Andre lokaler for bo- og oppfølgingstjenesten er også under planlegging. Det har i løpet av året vært en økning i henvendelser til tjenesteområdet. Det er økt etterspørsel etter veiledning/undervisning til andre, og det er økning i antall kompliserte og sammensatte pasientsaker, som fører til økte utgifter. Tjenesteområdet forventes å gå med et underforbruk på kroner eller mer. 5.3 Sektor for helse og omsorg Hjemmetjenesten Årsprognose: 0. Risikoen vurderes som høy. Forklaring: Regnskap pr. 3. kvartal viser et avvik på ca. -3 mill. kroner. Dette er hovedsakelig knyttet til drift. Det er et avvik på lønnsbudsjettet på ca -0,3 mill. kroner. 2 mill. kroner som ble tilført budsjett i forbindelse med 2. kvartalsrapport er avsatt som reserve i desember sammen med en reserve på 1,8 mill. kroner fra opprinnelig budsjett. Det er derfor mulig å oppnå budsjettbalanse ved årets slutt. Side 15 av 25

16 Nedleggelse av bokollektiv B er forsert, og er gjennomført i løpet av 3. kvartal 2016, og ikke i 2017 som tidligere forutsatt. Tiltak: Hjemmetjenesten fortsetter med tett økonomistyring og oppfølging. Videre gjennomgang av tjenesteportefølje er viktig, samt at tjenesten fortsetter med implementering av planlagte strukturtiltak Lillehammer helsehus Årsprognose: -3 mill. kroner. Risikoen vurderes som høy. Forklaring: Reelt avvik pr. 3. kvartal er på ca. -2,3 mill. kroner. Avviket er i stor grad knyttet til lønnskostnader, og er i tråd med tidligere rapportering. Tiltak: LHH fortsetter med tett økonomistyring og oppfølging. Videre gjennomgang av tjenesteportefølje er viktig, samt at tjenesten fortsetter med implementering av planlagte strukturtiltak. Samtlige avdelinger skal benytte vikarer fra ressursavdeling før annet innleie blir vurdert Samhandlingsreformen Årsprognose: -3 til -5 mill. kroner. Høy risiko. Prognosen knyttes i stor grad til gjenkjøp av ledig kapasitet ved intermediær/kad-avdeling ved Lhh, samt kjøp av plasser i Øyer kommune. Kjøp i øyer ble avsluttet 31/8. Når det gjelder intermediær- og KAD-tilbudet ved Lhh så er det i regional rådmannsgruppe vedtatt endringer gjeldende fra 2017 som gjør Lillehammer kommunes økonomi mer forutsigbar. Nivået på dagmulkter ved sykehus er kraftig redusert siden , jfr. tabell. Høsten er vanligvis en periode der antall døgn med utskrivningsklare pasienter øker. I 2015 var det flere døgn i 4. kvartal alene enn i resten av året samlet. Foreløpige tall for oktober 2016 viser at antall døgn er høyere enn tidligere i år, men samtidig laveste nivå for oktober siden Tabell: Utskrivningsklare pasienter: døgn pr 3. kvartal År Antall døgn pr. 3. kvartal Innsatsteam ble opprettet i 2015, og har bl.a. som formål å jobbe med overganger for pasienter fra sykehus til hjem, og fra helsehuset til hjem. Det viser seg at dette har redusert antall sykehusdøgn Andre områder i sektor helse og omsorg For øvrige tjenesteområder innen sektoren er prognose på budsjettert nivå. 5.4 Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Sektor for oppvekst, utdanning og kultur Side 16 av 25

17 5.4.1 Barnehage Prognose: -4 mill. kroner (0 etter kompensasjon). Vurdert risiko: middels Kommunale barnehager forventes å gå i balanse ved årets slutt. Utfordringen i forhold til utbetaling til private barnehager er uendret. Det dreier seg bl.a. om økte satser for kapitaltilskudd, utvidet rett til barnehageplass og økt sats for driftstilskudd til private barnehager. Krav om avkortning av tilskudd for 2014 er sendt de private barnehagene det gjelder. Barnehagene har klaget, og det må påregnes klagesaker til fylkesmann. Rådmannen foreslår å kompensere barnehage med 4 mill. kroner Barnevern Barnevernstjenesten Prognose: -1,45 mill. kroner (-0,4 mill.kroner etter kompensasjon). Vurdert risiko: høy Avviksforklaring: Korrigert for periodiseringsfeil har barnevernstjenesten et negativt resultat på kr per 3. kvartal. Utgifter til konsulent er høyere enn budsjett. Dettes skyldes bl.a. kjøp av saksbehandlertjenester. En stor del av merforbruket kan knyttes til en enkeltsak. Det er en økning på 7 fosterhjem. Kjøp av juridisk bistand vil gå ned som følge av at det er tilsatt kommuneadvokat. Det er etablert ett nytt bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger i år. Ytterligere to skal være i drift i løpet av året. Det er forventet at driften av bofellesskap i sum går i balanse ved årets slutt. Det er en viss risiko ved når ungdommene kan plasseres i kommunen, men IMDI har gitt en forsikring om at de vil være på plass slik vi er avtalt. Rådmannen foreslår å kompensere Barnevern med 1,05 mill. kroner, for å dekke økte utgifter ved nyetableringer av bofellesskap og økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Ressursene finansieres fra økt integreringstilskudd. Årsresultatet for barneverntjenesten ser ut til å kunne bli på kroner, med de faktorene som er kjente pr september Grunnskole Prognose: 0. Vurdert risiko: middels Korrigert for periodiseringsavvik på inntekter, har tjenesteområdet et resultat i 3. kvartal tilnærmet på budsjett. Det er ekstra krevende å gjennomføre større nedtak med virkning fra januar, midt i et skoleår. Grunnskole må derfor spare en forholdsvis større andel av vedtatt budsjettnedtak i høst. Det var planlagt en reduksjon på ca 10 årsverk utover reduksjonen i vårhalvåret. Det ser ut til at skolene har greid å gjennomføre dette. Prognosen er derfor balanse ved årets slutt Lillehammer Læringssenter Prognose: -4,5 millioner (0 etter kompensasjon). Vurdert risiko: middels Side 17 av 25

18 LLS har pr 3.kvartal et negativt resultat på 2,9 mill. kroner. Dette skyldes økt bosetting hvor en stor andel har vært enslige menn, noe som medfører forholdsvis større kostnader til introduksjonslønn, bosetting og ventestønad enn budsjettert. I første del av 2016, ble det i hovedsak bosatt enslige unge menn. Det medfører en høyere kostnad til introduksjonslønn enn hvis det bosettes familier. Økningen må sees i sammenheng med økt integreringstilskudd. Rådmannen foreslår å kompensere Lillehammer Læringssenter med kr 4,5 mill. kroner, finansiert av økt integreringstilskudd Lillehammer kino Prognose: 0 til -1 mill. kroner. Vurdert risiko: middels Korrigert for økt husleie etter utbyggingen, har Lillehammer kino et negativt avvik på kr. 588 Det er imidlertid også et etterslep på inntekter slik det reelle resultatet er et lite pluss per 3 kvartal. Det er imidlertid budsjettert med høyere inntekter mot slutten av året. Samtidig vises det gode publikumsfilmer både i november og desember Lillehammer helsestasjon Prognose: -0,25 mill. kroner (0 etter kompensasjon). Vurdert risiko: middels Helsestasjon framkommer med et betydelig pluss per i dag. Dette skyldes periodiseringsfeil samt et øremerket engangstilskudd på kr 2 millioner. Det er noen utfordringer knyttet til lavere inntekter enn forventet. Refusjon svangerskapsomsorg med utenlandsvaksine ser ut til å bli ca kroner lavere enn budsjettert. Det kan delvis dekkes ved annen vaksinasjon som skal foregå på slutten av året og vakanse i stillinger gjennom året. Flyktningehelsetjenesten er i løpet av året styrket med 20% psykiatrisk sykepleier og 50% helsesøster. Årsaken er behovet økt bosetting har ført til. Rådmannen foreslår å styrke helsestasjon med kroner. Økningen finansieres av økt integreringstilskudd Øvrige områder Øvrige områder innenfor sektoren forventes å gå i balanse ved årets slutt. Risikoen ansees per 3. kvartal for å være liten. 5.5 Områder utenfor sektorene For fagenhetene og andre områder forventes pr 2. kvartal ingen avvik ved årets slutt. Side 18 av 25

19 6 Investeringer: Det ble i opprinnelig budsjett 2016 vedtatt å utføre investeringer for 428,6 mill. kroner inkludert mva, hvorav 364,5 skulle lånefinansieres. Regulert budsjett etter rebudsjettering av ubrukte midler for 2015 og endringer gjennom 2016, er et investeringsnivå på 468,5 inkl. mva hvorav låneopptak er 386,2 mill. kroner. Pr er det investert brutto for 204 mill. kroner og det er brukt om lag 170 mill. kroner i lånemidler. Oppdaterte tall hittil i år pr 8. november er 238 mill. kroner brutto, og om lag 190 mill. kroner i bruk av lånemidler. En større del av budsjetterte investeringer i 2016, må forventes rebudsjettert i Investeringsbudsjettene er ettårige, men bevilgningene har allikevel i stor grad blitt fordelt mellom år tidlig i prosessen og med en overordnet fordeling som ikke alltid blir konkret nok. Forklaringer; Legevakt budsjettert i 2016 med 36,8 mill. kroner ferdigstilles våren forbruk regnskapsmessig pt 13,7 mill. kroner. Fåberggata ubrukte midler i 2016 ca 20 mill. kroner. Det budsjetteres med ytterligere bevilgning i Vann og avløpsinvesteringer ubrukte midler pr nå er ca 35 mill. kroner. Det vil påløpe vesentlige beløp ila 2016, men bevilgningen anses allikevel for stor for Rådmannen anbefaler derfor å redusere låneopptak knyttet til VA-investeringer med 10 mill. kroner. Utvikling bolig og næringsareal budsjettert med 20 mill. kroner. Anbefales brukt til Lillehammer kommunale eiendomsselskap jf annen sak i Kommunestyremøte 24. november. En avstemming pr tjenesteområde og større prosjekter blir lagt fram ved årsslutt og ved rebudsjettering av ubrukte midler for Pr november 2016, er det fortsatt 100 mill. kroner av budsjettert låneopptak som ikke er tatt opp. Det vurderes løpende om det er behov for å ta opp den siste andelen av budsjettert lån. Dersom det ikke anses nødvendig med ytterligere låneopptak i 2016, vil rådmannen legge dette fram som en rebudsjetteringssak i Vann/avløp: Budsjettert låneopptak 2016 innenfor Vann/avløp ble redusert ved rapport 2. kvartal med 20 mill. kroner. Ut i fra status pr kan låneopptaket justeres ned med ytterligere 10 mill. kroner, til 110 mill. kroner. Rådmannen foreslår å redusere låneopptak tilknyttet vann- og avløpsinvesteringer med 10,0 mill. kroner. Side 19 av 25

20 7. Rapportering finansforvaltning Bakgrunn: Rapportering pr jfr. gjeldende finansreglement. Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 56,2 83 % 286,9 96 % 336,2 97 % 285,5 96 % Pengemarkedsfond 11,5 17 % 11,7 4 % 11,7 3 % 11,7 4 % Samlet kortsiktig likviditet 67,7 100 % 298,6 100 % 347,8 100 % 297,2 100 % Avkastning pengemarked hittil i år 1,0 % 0,7 % 1,2 % 1,7 % Avkastning pengemarked p.a. 1,0 % 2,8 % 2,4 % 2,2% Avkastning bank p.a 2,1 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,8 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har bankinnskudd på 285,5 mill. kroner og 11,7 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år ligget på 2,2 % p.a., noe som både er høyere enn sammenlignbar indeks (ST1X) 0,6 %, og enn avkastningen på bankinnskudd. Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året. Ubrukte lånemidler i 2015 på 76 mill. kroner, opptak av lån tidlig på året på 250 mill. kroner og forholdsvis lavt investeringsnivå så langt i 2016 (bokført ca. 170 mill. kr ved utgangen av september) er hovedårsaker til at likviditeten p.t. er god. Side 20 av 25

21 Rapportering - langsiktig plassering Forvaltet av Pareto Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjonsfond 22,0 79 % 21,5 79 % 21,1 78 % 21,8 78 % Rentepapirer 22,0 79 % 21,5 79 % 21,1 78 % 21,8 78 % Aksjer Norge 5,8 21 % 5,8 21 % 5,8 22 % 6,1 22 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % % Samlet langsiktig likviditet 27,8 100 % 27,2 100 % 26,9 100 % 27,9 100 % Avkastning hittil i året -2,2 % -2,0 % -3,1 % 0,4 % Avkastning p.a. -2,2 % -7,8 % -6,1 % 0,5 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. Avkastning benchmark (ST4X) p.a. Avkastning OSEBX hittil i året Avkastning OSEBX p.a. 0,8 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % 5,9 % -5,3 % -1,2 % 2,0 % 5,9 % -19,8 % -2,4 % 2,7 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 21,8 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 6,1 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden hatt en avkastning på 0,4%. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 1,1 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt noe lavere avkastning på sin portefølje enn sammenligningsindeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,44 % mot benchmark 4,16 %. Side 21 av 25

22 Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Mill. NOK % Mill. % Mill. % Mill. % NOK NOK NOK Lån med pt rente 294,5 15 % 291,4 13 % 324,5 14 % 308,1 14 % Lån med NIBOR-basert rente 1681,5 85 % 1922,2 87 % 1917,3 86 % 1914,6 86 % Lån med fast rente 0,6 0 % 0,5 0 % 0,5 0 % 0,3 0 % Sum lånegjeld 1976,6 100 % 2214,0 100 % 2242,2 100 % 2223,0 100 % Rentebytteavtaler med 800,0 800,0 900,0 900,0 forfall>1år Rentebytteavtaler med 66,8 66,8 66,8 66,8 forfall<1år Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 2,5 2,1 3,3 3,2 Andel fastrente 41 % 36 % 40 % 40 % Finansiell leasing 3,8 3,8 3,8 3,8 Samlet langsiktig gjeld 1980,4 2217,8 2246,0 2226,8 Rentekostnad pt 2,99 % 2,69 % 2,65 % 2,75 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste 1,14 % 1,09 % 1,02 % 1,09 % mnd) Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 493,5 493,5 493,5 493,5 Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr på 2,223 mrd. kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er nærmere 2,227 mrd. kroner. Rullering av sertifikatlån og årets låneopptak Sertifikatlån er innløst og det er tatt opp nye lån for å erstatte disse. Det er tatt opp 250 mill.kr av årets låneopptak i et sertifikatlån. Refinansiering av eldre lån Det er ikke refinansiert andre lån i 3.kvartal Leasingavtaler Det er ikke inngått finansielle leasingavtaler i 3.kvartal Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen 900 mill. kroner. Neste rentebytteavtale som forfaller, utløper i november 2016, og regnes da inn i den flytende porteføljen. Det ble inngått nye rentebytteavtaler i 2.kvartal. Dette for å redusere renterisiko og for å tilpasse seg gjeldende finansreglement. Side 22 av 25

23 Sammensetning av langsiktig gjeld Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Husbanken 294,5 3,2 0,0 291,4 1,9 35,0 324,5 16,4 0,0 308,1 Kommunalbanken 532,7 9,3 0,0 523,4 5,0 0,0 518,4 2,6 0,0 515,8 DNB 0,6 0,2 0,0 0,5 0,0 0,0 0,5 0,2 0,0 0,3 Sertifikatlån 655,4 0,0 250,0 905,4 0,0 0,0 905,4 0,0 0,0 905,4 Obligasjonslån 493,5 0,0 0,0 493,5 0,0 0,0 493,5 0,0 0,0 493,5 Leasing 3,8 0,0 0,0 3,8 0,0 0,0 3,8 0,0 0,0 3,8 Lån og avdrag Sum langsiktig gjeld 1 980,4 12,6 250, ,8 6,9 35, ,9 19,2 0, ,7 308 mill. kroner av den langsiktige gjelden er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Årets lånebevilgning for startlån er på 50 mill.kr, herav er det tatt opp 35 mill.kr i 2.kvartal. Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding er beregnet til 3,2 år og fastrenteandel til 40 %, noe som ligger godt innenfor reglementets bestemmelser. Risikovurdering inkludert stresstest Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr Stresstest er en test for å måle effekten av et eventuelt markedssjokk, og omfatter de kortsiktige konsekvensene av plutselige endringer i de økonomiske rammebetingelsene. Dette er i tråd med vanlig bankstandard jf. veiledning fra finanstilsynet. Ifølge finansreglementet skal det foretas risikovurdering for hele porteføljen, forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter. Side 23 av 25

24 Stresstest Balanse Endrings Durasjon Beregnet mulig tap MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 1 322,5 2 % -26,5 Gjeld med fast rente 900,5 Leasing 3,8 2 % -0,1 Finans passiva 2 226,7 3,73-26,5 Ansvarlig lån Eidsiva Energi 194,0 AS Ansvarlig lån LGE Holding 77,0 2 % 1,5 AS videreutlån husbankmidler 259,4 2 % 5,2 Rentekompensasjon 143,4 2 % 2,9 Selvkostområde VAR 1) 432,1 2 % 8, ,9 18,2 Bank og korte pengemarked 0,0 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,0 2 % 1,5 0,0 Obligasjonsfond 21,8 2 % 2,5-1,1 Aksjer Norge 6,1-30 % -1,8 Langsiktig plassering 27,9-2,9 Pengemarkedsfond 11,7 2 % 0,1 0,0 Bank (hovedbankforbindelse) 285,5 2 % 5,7 Ledig likviditet 297,2 5,7 Finans aktiva 1 431,0 21,2 Mulig tap vil utgjøre -5,4 1) Renteutgifter tilknyttet investeringer på vann, avløp og renovasjon belastes innbyggerne via selvkostregnskap. Lillehammer kommune følger departementets nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (jfr. rundskriv H-3/14), hvor kalkylerenten som skal brukes er satt til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Renteutgiften som løftes over til selvkostregnskapet til VAR-området, beregnes av restverdi på investerte midler (anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger). Således er ikke renteutgiftene som belastes VAR-området direkte påvirket av rentebetingelsene til Lillehammer kommune. Dersom hele aksjeporteføljen reduseres med 30 % og rentene øker med 2 % ville Lillehammer kommune hatt et tap på i størrelsesorden 5,4 mill. kr ut fra de beholdninger Lillehammer kommune har pr Risikovurderinger Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko: Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer. En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videre utlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir Side 24 av 25

25 belastet med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet, i første omgang via fond. Rentefølsomheten er mindre etter inngåelse av nye rentebytteavtaler i 2.kvartal, da andelen gjeld som er rentesikret er økt fra 36 % pr til 40% pr Vurdering av den langsiktige porteføljens størrelse: Markedsverdien på den langsiktige porteføljen til Lillehammer kommune er 27,9 millioner kroner pr Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt. Det kommunale utviklingsfondet er 1,4 mill.kr pr Til tross for dette så har Lillehammer kommune en total fondssaldo (inkl. investeringsfond) på 147,7 mill. kroner pr Rådmannen vurderer løpende om hele/deler av langsiktig plasseringer bør løses opp og flyttes til kortsiktig likviditet. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning- endring Det forventes endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning f.o.m Formålet med forslaget er å få tydeligere fram ansvaret som kommunene har for å vurdere risikoen knyttet til deres kortsiktige låneopptak (refinansieringsrisiko) og for at den risikoen blir synliggjort for kommunestyret. Rådmannen vil senere redegjøre for de eksakte endringer, og innarbeide endringene i forslag til nytt finansreglement. Konklusjon: Jfr. rapportering ovenfor, er Lillehammer kommunes finansforvaltning pr i henhold til Lillehammer kommunes finansreglement vedtatt i Kommunestyret Side 25 av 25