Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Transkript

1 Gjeldsforvaltning i praksis Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

2 Noen nøkkeltall for kommunens lånefond Lånefondets balanse 2008: Obligasjoner og sertifikater: Sum lån i 2008 (inkl. refin.): mill mill mill Årets budsjetterte låneopptak: mill eks. refinans. Tatt opp i alt pr : Planlagt låneopptak i år: mill mill

3 Sammenligning mot øvrige ASSS kommuner (konserntall målt i % av driftsinntektene) Lavt netto driftsresultat i fjor: -0,4% (øvrige: 0,5%), men samme negative handlingsrom som gjennomsnittet: (ca -2%) Svak inntektsvekst frie inntekter: 5,1 pst (øvrige: 6,9 %) Lave netto rente- og avdragsutgifter: 1 % (øvrige 5,7 %) Lavt finansieringsbehov: 11,3 %(øvrige 18,1 %) Lav nettogjeld: 47 % (øvrige 73 %) (Hele 1,4 mrd kr i premieavvik) (Kilde ASSS rapportutkast fra juni 2009.) Konklusjon: Driftsrammen er strukket maksimalt. Bergen har ikke råd til ubudsjetterte netto renteutgifter. Hva er situasjonen i din kommune?

4 Kommunesektoren: Sterk aktivitetsvekst og høy gjeldsvekst 140 Kommunalt konsum og investeringer Sesongj. volumindekser, = Økt kreditt til kommuner Siste 12 måneder, ujust. mill kr :1 04:1 05:1 06:1 07:1 08:1 09:1 Kommunalt konsum Kommunale investeringer (estimert) Kilde: Kvartalsvis nasjonalregnskap, SSB og KS Kilde: KS Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09

5 Rentenedgang gir reduserte kostnader Rentebærende fordringer og gjeld i kommunesektoren, mrd kr 31.des Fordringer Gjeld Netto fordringer rentebindinger under 1 år rentebindinger over 1 år Nær 4 prosentpoeng nedgang i pengemarkedsrentene fra 2008 til 2009 Kan gi opp mot 4 mrd kroner i lavere netto renteutgifter. Hva blir resultatet når rentene etter hvert øker igjen? Kilde: KS

6 Den daglige utfordring for finansforvaltning AVVEINING: Lån med flytende rente gir usikker budsjettering. Lån med fast rente kan bli dyre hvis markedsrentene reduseres. Hva blir nettoresultatet dersom en også tar med renteinntektene? MÅL: Å minimere netto renteutgifter i økonomiplanperioden innenfor risikorammer satt gjennom finansreglementet samt sikre at det er tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.

7 Kommunens økonomi. Overvåk budsjettrisikoen (renterisikoen) og mål den jevnlig. Størrelsen på gjelden endres løpende. Nye lån tas opp, avdrag betales og lån refinansieres. Likviditeten endres Tiden går og fastrenteavtaler løper ut. Kommunens økonomi endres. Økonomiske buffere endres. Evnen til å bære budsjettrisiko varierer over tid og mellom kommuner. Dette kan også gi konsekvenser for valg mellom fast eller flytende rente på gjeld (og plasseringer).

8 Rammer for budsjettavvik Regn ut budsjett- og økonomiplankonsekvenser pr. prosent renten endres. Ta også med renteinntekter i regnestykket. Hvor stor grad av fastrentebinding er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig trygghet? Definer rammer for budsjettusikkerhet i finansreglementet. Behov for noe å måle risikoen opp mot. Det er driftsrammen som skal beskyttes.

9 Direkte budsjettvirkning av renteendringer Renteutgifter minus renteinntekter (og utbytte) skal budsjetteres. Renteinntektene består av: Renter av bankinnskudd, og rentebærende verdipapirer. Renteinntekter fra startlån og andre utlån. Kalkulatoriske nettorenter fra avgiftsfinansiert virksomhet. Morarenter, byggelånsrenter, renter på skattetrekksmidler m.m. Eventuelle netto renteinntekter fra swapavtaler. Hvordan påvirker endrede markedsrenter disse størrelsene? Hva kan en påvirke, og hva må en ta for gitt? Husk også på at økt gjeld i år gir økte avdrag fra og med neste år!

10 Eksempel: Referanseportefølje nøytral budsjettrisiko lån Referanseportefølje er fiktive lån som er hjemlet i finansreglementet. Kommunens renterisiko måles mot denne porteføljen. Avgiftsfinansiert gjeld: Durasjon 2-3 år (Reg.1.9. årlig) 1/3 av øvrig gjeld: Durasjon 2-3 år (Reg årlig) 1/3 av øvrig gjeld: Durasjon 4-5 år (Reg årlig) 1/3 av øvrig gjeld: Durasjon 5-6 år (Reg årlig) = Sum gjeld Rammer for tillatte avvik fra den definerte nøytrale budsjettrisiko er fastsatt i finansreglementet.

11 Rentemarkedet: Markedsrenter Rente 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Statsobligasjoner Niborrenter 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 0,25 år 1 år 3 år 5 år 10 år Rentebindingstid

12 Rentevilkår for lån til kommuner Ca. Rente påslag i prosent p.a. for lån (til Oslo Komm.) 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % -0,10 % -0,20 % -0,30 % 0,25 år 1 år 2 år 3 år 5 år 7 år 10 år Serie1 Rentebindingstid i antall år (Kilde: Fokus Bank 28.9.)

13 Kommuners innlånsrenter ,0 % Rente 5,0 % 4,0 % Statsobligasjoner 3,0 % 2,0 % Niborrenter Kommunemarkedsrenter (Oslo) 1,0 % 0,0 % 0,25 år 1 år 3 år 5 år 10 år Rentebindingstid

14 Husbanklån LÅN FRA HUSBANKEN Rente på startlån fra Husbanken settes til statsobligasjonsrente pluss ½ % poeng. Fastrenter fra Husbanken settes på grunnlag av statsobligasjonsrenten to måneder før, flytende rente tre måneder før. Kommunene kan avvente renteutviklingen før en bestemmer seg for valg av rentebinding. (opsjon) Mottatte ekstraordinære avdrag kan brukes til kommunale investeringer mot at tilsvarende beløp betales ned ekstraordinært på andre lån. (kommuneloven 50.7) KONKLUSJON: Benytt Husbankens ordninger fullt ut og benytt dem også til rente- og budsjettstyring.

15 Refinansieringsrisiko og mulige besparelser Skill mellom renterisiko og likviditetsrisiko ved låneopptak. Ved å ta refinansieringsrisiko kan en redusere rentepåslaget, men vurder nøye økt refinansieringsrisiko opp mot forventet besparelse. Vurder bruk av derivater (FRA, renteswap, opsjoner) dersom kommunen av budsjettmessige grunner har bruk for økt grad av faste lånerenter slik at renterisikoen reduseres og refinansieringsrisikoen beholdes. F. eks lån til flytende rente og inngå renteswapavtale der kommunen mottar flytende rente og betaler fast rente. VIKTIG: VÆR OPPDATERT OG FØLG MED I MARKEDET.

16 Metoder ved låneopptak eller derivater Lån hjemles i bystyrevedtak, men tas først opp når en har behov for likviditet. (Slik kan avdrag utsettes). Skarpt skille mellom renterisiko og likviditetsrisiko ved låneopptak. Er det lavt rentenivå kan en vurdere å sikre framtidige lånerenter. For låneopptak i markedet brukes auksjonsprinsippet. Derivater: Minst to banker skal spørres. Dokumentasjon av transaksjonens formål.

17 Eksempel på rapportering: lån pr Lånetype Beløp i mill.kr rentevilkår rente Husbanklån fast 4,1 % Gjeldsbrev 365 fast 5,4 % Gjeldsbrev flytende 2,0 % Obl./Sert.lån fast 5,7 % Obl./Sert.lån 502 flytende 2,0 % Sum 8.429

18 Rapportering: Swapavtaler og konklusjon Swapavtaler Betale fast rente Motta fast rente Beløp i mill Rente 5,28 % -1,30 % Netto 905 Konklusjon Beløp i mill Rente Flytende rente Fast rente Sum ,24 %

19 Durasjonsavvik Referanseporteføljens durasjon: Låneporteføljens durasjon (justert for swap): 3,5 år 2,7 år 5 års fast rente (swap) ,2% Gjennomsnitt siste fem år (kvartalstall) 4,6% Minimumsdurasjon i henhold til finansreglement: 2,5 år Besparelse pr i forhold til justert budsjett: 20,3 mill (Består av 1,5 mill i høyere renteutgifter, men 5,5 mill i økte renteinntekter, 3,3 mill i kalkulatoriske renteinntekter fra vann - og avløp, 13,6 mill i kursgevinster og -0,6 mill på diverse poster.)

20 Ny finansforvaltningsforskrift og gjeldsrapportering ( 6-7) Til nå er gjeldens løpetid og forfallstidspunkt ikke rapportert særskilt. Det vil også bli etablert regler for hvilke markedsrenter oppnådde resultater skal måles mot.