Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Transkript

1 Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet viste et samlet mindreforbruk på kr.14,7 mill sammenlignet med justert budsjett. Av dette skyltes kr. 0,75 mill avdrag. Saken inneholder også avsnitt om kjøp av elektrisk kraft og personforsikring. Som følge av høy grad av fastrentebinding ble kostnadsnivået for lån lavere enn om en hadde hatt mer lån med flytende rente. Renteutviklingen medførte tiltak slik at graden av fastrentebinding ble redusert i fjor og var ved årsskiftet nær den grense bystyret har fastsatt. Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Innkjøpsprisen for elektrisk kraft ble 35,8 øre pr kwh i fjor. Dette var 10,6 øre høyere enn året før. Det er tatt hensyn til at finansiell handel i 2008 medførte en merutgift på 1,8 øre pr kwh sammenlignet med spotpris. Kostnader til yrkesskade- og gruppelivsforsikring ble om lag som budsjettert. Årene med svært lave personforsikringskostnader kan være forbi. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har i gjeldende finansforvaltningsreglement, senest i sak 206/07, vedtatt at det skal utarbeides en årlig finansforvaltningsrapport. Det vises også til kommuneloven Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse til etterretning Monica Mæland byrådsleder Christine B. Meyer byråd for finans, konkurranse og omstilling 1

2 Saksutredning: I samsvar med forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. kommuneloven har bystyret vedtatt rapporteringsrutiner. Det er vedtatt at rapporten skal bl.a. gi en skriftlig redegjørelse for det foregående årets låne- og plasseringsvirksomhet samt en vurdering av det kommende årets utvikling. Renter, avdrag og utbytte Beløp i mill kr. Regnskap Justert budsjett Budsjettavvik Renteinntekter m.m. 445,0 436,2 8,8 Utbytte 449,6 449,6 0,0 Sum inntekter 894,6 885,8 8,8 Renteutgifter m.m. 367,3 372,4-5,1 Ordinære avdrag 250,4 251,1-0,8 Sum utgifter 617,7 623,5-5,9 Netto merinntekt 277,0 262,3 14,7 Det er avvik mellom tabellen og de tall som står i økonomisk oversikt over driftsregnskapet. Avviket har sammenheng med at det bokføres renter og avdrag på andre tjenester enn de sentrale rente- og avdragstjenestene. Kommentarer til tabellen Tallene for utbytte, renteutgifter og avdrag er reelle kontantstrømmer. Tallene for renteinntekter er mer sammensatte. I dette tallet inngår ikke bare renter av bankinnskudd, utlån og plasseringer, morarenter og kursgevinster. I tillegg kommer størrelser som ikke inngår i den ordinære finansforvaltningen. Dette gjelder byggelånsrenter, (kr. 27,6 mill.), kalkulatoriske renter fra avgiftsområdet (netto kr. 62,2 mill) fordelte utgifter til internleie (kr. 111,2 mill) og garantiprovisjoner (kr. 3,3 mill). Nærmere om låne- og plasseringsrenter Bykassens langsiktige gjeld pr var ca kr. 6,7 mrd. Dette er en økning på nær kr. 0,8 mrd sammenlignet med året før. Økningen ligger hovedsakelig innenfor ikke-avgiftsfinansiert område. Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 5,7 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig gjeld. Etter at det er tatt hensyn til inntekter av rentesikringsinstrumenter ble gjennomsnittlig innlånsrente 5,1 % p.a. Gjennomsnittlig rentebindingstid for innlån til lånefondet samt rentesikringsinstrumenter, ble i løpet av året ytterligere redusert med 0,7 år til 2,4 år. Så lav rentebinding på gjelden er nær grensen av det finansreglementet tillater. Tallet viser også at fjorårets opptak av lån med fast rente ble redusert til et minimum. Avkastningen på kommunens plasseringer ble hele 12,0 % i fjor. Dette er renter på bankinnskudd og obligasjoner, kursgevinster på obligasjoner, morarenter og utlånsrenter med unntak av renter på boliglån, i alt kr. 132,2 mill. Inntektene divideres på gjennomsnittlig 2

3 obligasjonsbeholdning og bankinnskudd i bykassen og lånefondet ved inngangen og utgangen av året. Målemetoden er den samme fra år til år. Forhold som forklarer renteavkastningen Likviditetsbeholdningen i januar og desember var ca kr. 300 mill lavere enn gjennomsnittet for året som helhet. Dette kommer frem ved å måle likviditetsbeholdningen ved utgangen av hver måned og deretter beregne gjennomsnittet av disse beløpene. Den økte likviditeten i februar-november kan forklare ca. 3 ¼ % av avkastningen. I tillegg utgjør kursgevinster vel 2 ½ % av avkastningen. Gevinstene var unormalt høye. En vesentlig årsak var lav verdi av obligasjonsbeholdningen da året startet. For nærmere omtale av dette vises til saken Finansforvaltningen i 2007 som ble behandlet av bystyret i møte Likviditet Kommunelovens 52.3 slår fast at: Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Kommunens likviditet ble svekket mot slutten av fjoråret. Dette hadde bl.a. sammenheng med ekstraordinær utbetaling til egenkapital til BKP (kr. 105 mill) samt en stor uoppgjort fordring (kr. 252 mill.) mot staten ved Statens Vegvesen knyttet til manglende refusjon for utbyggingskostnader til bybanen. (Kommunens rentetap ved forskottering av kostnader til bybanen var kr. 9 mill. i fjor. Av dette var kr. 3 mill. tap som følge av at staten ikke betalte regningene ved forfall.) Svekkelsen av likviditeten vises også ved at bykassen tok opp lån for kr. 657,6 mill ut over det som ble brukt til finansiering av investeringer. Beløpet utgjør lånefondets kontantoverskudd i fjor og fremgår av lånefondets regnskap. Tilsvarende beløp for 2007 var kr. 312 mill. Dette betyr at kommunen de siste to år har tatt opp nærmere 1 mrd kr i lån til andre formål enn investeringer. Betydelige deler av beløpet kan knyttes til finansiering av pensjonspremieavvik. De siste to årene har økningen i bykassens premieavvik utgjort til sammen nesten 0,6 mrd kr. Bundne drifts- og investeringsfond ble redusert med kr. 163 mill i fjor og utgjorde ved sist årsskifte 609 mill. Netto kortsiktig gjeld ble redusert med kr mill til kr. 116 mill. (Det er ikke tatt hensyn til premieavvik for pensjon). Årsaken til at netto kortsiktig gjeld reduseres er økte fordringer mot staten og lånefondet. De største postene er nevnt i avsnittene foran. Kommunens tilpasning til rentemarkedet. Rentenivået i Norge fortsatte å stige til over sommeren i fjor. Norges Bank satte ytterligere opp sin innskuddsrente for døgninnskudd fra bankene med ½ % til den nådde toppen i juniseptember. Deretter har vi fått en internasjonal lavkonjunktur, og Norges Bank reduserte styringsrenten med hele 3 ¼ % i løpet av det siste kvartalet i fjor. Utslagene i den flytende interbankrenten (3 mnd Nibor,) var enda større. Renten økte med ca 1 % fram til og med oktober. Det store rentefallet på ca 3 % kom helt på slutten av året. Gjennomsnittsrenten i fjor var 6,23 %. 3

4 Fastrentene (swaprentene) økte med ¾ % i første halvår for deretter å falle med ca 2 ½ %. Det meste av fallet skjedde i oktober og november. Ved årsskiftet var renten ca 3,85 % p.a. for 5 års rentebinding. Gjennomsnittsrenten i fjor var 5,33 % Kommunen tok i første halvår opp lån med fast rente for i alt kr. 865 mill. I juni ble det inngått swapavtaler for kr. 900 mill med banker. Avtalene innebærer at kommunen mottar ca 1 % p.a. høyere fast rente i de kommende 3-4 år enn det kommunen betaler i fastrente på lån. Rentefallet for flytende rente har fortsatt i Utviklingen når det gjelder fastrente er mer usikker, men rentene har økt litt i den senere tid til tross for økonomisk tilbakegang. Fastrentelån er igjen aktuelt. Særlig gjelder dette for lån fra Husbanken fordi fastrentene settes på grunnlag av observerte statsobligasjonsrenter tre måneder tidligere. Utsikter Redusert rentenivå innebærer at kalkulatoriske renteinntekter og renteinntekter fra boliglån vil bli betydelig redusert i Over tid vil dette medføre lavere boutgifter for folk flest. På den annen side blir det utfordring å oppnå budsjettmålene fordi renteinntektene faller mer enn renteutgiftene. INNKJØP AV ELEKTRISK KRAFT Gjennomsnittlig innkjøpspris for elektrisk kraft i fjor var 35,8 øre/kwh eks. el. avgift, nettleie og merverdiavgift. Til sammenligning var spotprisen 1,8 øre lavere etter at det er tatt hensyn til at forbruket varierer fra måned til måned men dette må ses i sammenheng med store besparelser året før. Samlet strømforbruk for bykassen, foretakene og kirkelig fellesråd økte med 1,1 % i fjor til 240,8 mill kwh. I 2008 var gjennomsnittstemperaturen 0,5 grader høyere enn i Hadde den gjennomsnittlige utetemperaturen vært like lav som i 2007, ville veksten i energiforbruket trolig vært enda høyere. Systemet for registrering av kommunens anlegg og strømforbruk er forbedret. Det arbeides kontinuerlig med å få ned forbruket i samsvar med vedtak i bystyresak 261/07 "Miljøledelse i Bergen kommune." Tabellen viser strømpris i øre pr. kwh: Strømpris i øre pr kwh Kraftpris 31,38 25,22 35,80 Forbruksavgift 10,02 10,23 10,82 Nettleie 20,57 20,83 20,60 Merverdiavgift 15,49 14,07 16,80 Strømpris i øre pr kwh 77,46 70,35 84,02 YRKESSKADE- OG GRUPPELIVSFORSIKRING Yrkesskadeforsikring er pålagt ved lov og tariffavtale, mens gruppelivsforsikring er hjemlet i hovedtariffavtalen. De bokførte driftsutgiftene i fjor ble kr. 23,2 mill mot budsjettert kr. 23,8 mill. Skadetallene var normale. 4

5 Kommunaldepartementet har gitt tillatelse til at kommunen får ta økonomisk risiko for yrkesskader. Dette har medført lave kostnader i flere år. I fjor snudde denne utviklingen, og driftskostnadene var kr. 10,9 mill høyere i 2008 enn i