Byrådssak 134/17. Rapport om finansforvaltningen i 2016 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 134/17 Rapport om finansforvaltningen i 2016 GOMI ESARK Hva saken gjelder: Finansrapporten er en årlig samlet rapport over kommunens likviditet og gjeld. Finansreglement 1 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning 2 legger rammen for rapporten. Finansielle rutiner er en del av finansreglementet. Rutinene beskriver hvordan forvaltning, kontroll og dokumentasjon skal gjennomføres for å sikre en forsvarlig, effektiv og sporbar forvaltning. Kommunens virksomhet medfører ulike typer finansiell risiko. Risikostyringen ivaretas i byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom. Økt oppmerksomhet på gjeldsutvikling gjør det naturlig å gi mer utfyllende informasjon om sammenhengen mellom renter, avdrag, likviditet og gjeld enn det minimum som er fastsatt i forskrift og finansreglement. Hovedpunkter: - Kommunens likviditet til dekning av løpende betalingsforpliktelser er tilfredsstillende. - Det er ikke avdekket avvik i forvaltningen i Ved utgangen av 2016 var bykassens langsiktige gjeld kr mill. inkludert ubrukte lånemidler. Økningen tilsvarer 4 % fra 2015, men om lag halvparten av veksten skyldes økning i ubrukte lånemidler. - Renteutgiftene i fjor utgjorde 2,2 % av gjennomsnittlig langsiktig gjeld eks. OPS gjeld. - Renteutgifter for gjeld knyttet til offentlig-privat samarbeid (OPS) utgjorde 6,5 %. - Veid gjennomsnittlig lånerente, (eks. OPS gjeld), var 2 % pr Saksfremstillingen er delt inn i sju hovedavsnitt: - Likviditet og låneaktivitet - Resultatrapportering - Gjeldsutvikling og finansiering - Avdrag og innfrielse av gjeld - Markedsendringer og kommunens tilpasning til disse - Forenkling og bruk av nye digitale verktøy. - Garantier Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides årlig rapport til bystyret om finansforvaltningen. Vedtaket er gjort i gjeldende finansreglement punkt E 3, andre avsnitt og er i samsvar med 2 i Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning, jf. kommuneloven 52. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse: «Rapport om finansforvaltningen i 2016» til orientering. 1 Vedtatt av bystyret i møte i sak 24/15. 2 Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den med hjemmel i kommuneloven 52 nr.2. 1

2 Dato: 06. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vedlegg: 1) Lånerammer pr ) Spesifikasjon av låneopptak i ) Status for innlån og rentebytteavtaler ) Detaljert oversikt for kommunale garantier. 2

3 1. LIKVIDITET Kommunen skal alltid ha nok likviditet til å dekke løpende betalingsforpliktelser. Likviditeten skal forvaltes slik at det oppnås tilfredsstillende avkastning uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Regelverket er konkretisert gjennom finansreglementet, og det er tre sentrale regler: a) Kommunens likviditet forvaltes samlet. b) Det skal alltid være likviditet til forventede utbetalinger de neste 60 dager uten å ta opp lån. c) Det utarbeides likviditetsprognoser som viser forventet saldo på bankkonto hver virkedag minst de neste seks måneder. Slik angir prognosen når kommunen har behov for likviditet (lånebehov). Likviditet i bykassen og lånefondet Beløp i mill. kr. pr Rentebærende verdipapirer Bykassens bankinnskudd Lånefondets bankinnskudd Sum bankinnskudd og verdipapirer Bankinnskudd, unntatt midler på skattetrekkskonto Figuren viser endringene i bykassen og lånefonds bankinnskudd hver virkedag i De største innbetalingene skjer ved opptak av lån, mottak av rammetilskudd fra staten samt skatte- og avgiftsinntekter. De største utbetalingene skyldes innfrielser av lån, lønnsutbetaling, overføring til skattetrekkskonto og betaling av arbeidsgiveravgift. Figuren viser at likviditeten ble forbedret gjennom året. Den viktigste årsaken var at investeringsutgiftene ble kr 805 mill. lavere enn i justert budsjett (tertialrapport 2). Likviditeten ble også styrket ved at frie inntekter (skatt- og rammetilskudd) ble kr 92 mill. høyere enn i justert budsjett samt at netto driftsutgifter i byrådsavdelingene ble kr 54 mill. lavere enn justert budsjett. 3

4 Bykassens øvrige plasseringer og utlån. De rentebærende verdipapirene (kr 42 mill.) er bundet innskudd i verdipapirfondet KLP Rentefond II. Innskuddet skal dekke skadeserstatninger for yrkesskader, avgift til staten ved NAV og administrasjon av forsikringsordningen for skader inntil kr 1 mill. pr. skade som er oppstått i tidsrommet Årets utgifter førte til at beløpet er redusert med kr 4 mill. gjennom året. Ved yrkesskader kan det gå lang tid fra skadetidspunktet til utbetaling av erstatning. Utlån pr til ideelle pleie- og omsorgsinstitusjoner utgjør kr 271 mill. Avdrag i 2016 har medført at utlånene til pleie- og omsorgsinstitusjonene er redusert med om lag kr 24 mill. fra år Dette utgjorde 8 % av gjelden pr Følgende institusjoner har lån fra bykassen: Stiftelsen Slettebakken Menighets Eldresenter, Stiftelsen Domkirkehjemmet, Stiftelsen Nykirkehjemmet, Stiftelsen Landås Menighets Eldresenter og Bergen Røde Kors Sykehjem AS. Øvrige utlån er knyttet til Brann Stadion AS, (kr 15 mill.), Stiftelsen Kulturhuset USF (kr.4 mill.), Magnus Barfotsgate 12 AS, (kr 1 mill.) og øvrige (kr 1 mill.). Utlån til Brann Stadion AS er risikoutsatt. Lånefondets utlån til andre enn bykassen Beløp i mill. kr pr Bergen og Omland Havnevesen Låneaktiviteten i Tabellen viser sammensetning av låneopptak fordelt etter formål. Startlån fra Husbanken lånes ut på boligsosiale vilkår. Det er byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering som utfører denne oppgaven. Beløp i mill. kr pr Nye investeringslån Startlån fra Husbanken Lån til refinansiering Sum innlån Av tabellen over fremgår det at sum innlån var langt lavere i 2016 enn det som har vært normalt de senere årene. Dette skyldes økt vekt på risikoen for at lånefondet ikke får refinansiert lån ved forfall. Nær ½ av lånebeløpet i fjor hadde løpetid utover 2017, og nær ¼ hadde svært lang løpetid. (20-50 år). Sammen med økt likviditet gjennom året medførte dette redusert refinansieringsrisiko. Lavere refinansieringsrisiko er i samsvar med statlige målsetninger, men endringen hadde også sammenheng med planlegging av et låneforfall på kr 3 mrd. i mars Redusert refinansieringsrisiko kan sammenlignes med kjøp av forsikring mot at kommunen ikke skal få nok lån til å sikre daglig drift i framtiden. Forsikring medfører høyere renteutgifter. Risikoreduksjonen må derfor avveies mot økte renteutgifter. Om lag 2/3 av beløpet for nye investeringslån er et langsiktig prosjektlån fra Nordiska Investeringsbanken (NIB) i Finland. Lånet delfinansierer tre av avløpsbehandlingsanleggene. Banken er eid av de nordiske og baltiske statene i felleskap. Lånet er det første på om lag 30 år som kommunens lånefond har tatt opp i utlandet. I følge finansreglementet tas det opp lån når behovet for likviditet gjør dette påkrevd. I tillegg krever regnskapsreglene at årets investeringer skal være fullfinansierte. Låneopptak skal planlegges, og dette setter krav til kvaliteten på likviditetsprognosene. Prognose for investeringsutgifter pr i tertialrapport 2 var kr 805 mill. større enn det regnskapsførte beløpet ved årets utgang. Prognoseavviket fikk konsekvenser for låneopptak. Lånefondet tok opp et kortsiktig lån kr 400 mill. i desember. Fordi gjeld til ikke- avgiftsfinansierte formål avdras over 25 år, førte dette låneopptaket til at 3 Inkludert lån til Bergen og Omland Havnevesen

5 første avdrag kr 16 mill., som kunne vært utsatt til år 2018, belastes allerede i På den annen side blir lånet nedbetalt ett år tidligere. Forskyvningen av avdrag har minimal virkning på netto renteutgifter fordi økte renteutgifter motsvares av renteinntekter. Låneopptaket i desember medvirket til at ubrukte lånemidler til investeringer økte fra kr. 465 mill. ved årets begynnelse til kr. 797 mill. ved årets slutt. Bystyret har videreført byrådets fullmakt til å ta opp lån til refinansiering. Vedlagt følger spesifikasjon av sum innlån i 2016 samt lånevilkårene for de lån som ble tatt opp i fjor. Ubrukte lånerammer og kassekreditt Tabellen viser forskjellen mellom vedtatt lånefinansiering i bystyrevedtak og gjennomførte nye låneopptak. Dette er en lånereserve som benyttes ved behov for likviditet. Ikke avgiftsfin- Avgiftsfin. Beløp i mill. kr Startlån Likviditetslån låneformål låneformål Havnevesenet Sum Rammer pr Rammer pr Tabellen viser at det pr var ledige lånerammer til både avgiftsfinanisierte og ikkeavgiftsfinansierte formål. Ved lånebehov brukes disse rammene først. Dersom dette ikke dekker likviditetsbehovet fullt ut, tar bykassen opp likviditetslån. Bykassen hadde ikke likviditetslån pr Ramme for likviditetslån er begrenset til størrelsen på akkumulert premieavvik pr inkludert arbeidsgiveravgift. (jf. bystyresak 250/13.) Detaljerte lånerammer følger som vedlegg. Ut over dette har kommunen også kassekredittavtale i bank. Kassekreditt ble benyttet tre virkedager i januar i fjor. 2. RESULTATRAPPORTERING Fra finansreglementet siteres det: «Rapporteringens formål er å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til fastsatte rammer i dette dokument. Rapporteringsrutinene skal synliggjøre om det er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko, håndtere slik risiko og avdekke eventuelle avvik fra finansreglement og lovgivning.» Finansinntekter og finansutgifter - avvik mellom regnskap og justert budsjett Beløp i mill. kr Regnskap Justert budsjett Avvik Renteinntekter, unntatt byggelånsrenter og boliglån Renteutgifter, inkl. off./privat samarb. og rentebytteavtaler Ordinære avdrag Netto renteutgifter og avdrag i Utlån til boligsosiale formål er en del av boligforvaltningen. Renteinntektene, kr 45 mill., utgjorde 1,6 % av gjennomsnittlig utlån, (kr 2,8 mrd.). Utbytte inngår ikke i finansrapporten. 4 Vedtatt budsjett for 2017 inngår ikke i beløpene i tabellen. 5

6 Rapportering av renteavkastning og betalt lånerente i % p.a. av bykassens rentebærende gjeld 5 Rente i prosent p.a Betalt lånerente inkl. off./privat samarbeid og rentebytteavtaler 2,3 % 2,6 % 3,0 % 3,4 % 4,4 % Avkastning i prosent av gjennomsnittlig likviditetsbeholdning 2,0 % 2,6 % 3,8 % 3,8 % 6,1 % Neste tabell viser sammensetningen av fjorårets renteutgifter målt i prosent av bykassens gjennomsnittlige, langsiktige gjeld. Veid rente i prosent p.a Renter på lån til investeringsformål og videre utlån 2,03 % 2,38 % 2,73 % Utgifter knyttet til rentesikring 0,16 % 0,17 % 0,20 % Renteutgifter fra privat/offentlig samarbeid (OPS) *) 0,10 % 0,07 % 0,08 % Veid lånerente i prosent p.a. 2,29 % 2,62 % 3,01 % *) Lånerente knyttet til offentlig/privat samarbeid var 6,5 % også i 2016 og er vesentlig høyere enn øvrige finansieringsutgifter i bykassen. Neste tabell viser netto inntekt (utgift) i mill. kr som følge av forskjell i utgifter til renter på lån og renteavkastning i forhold til de referanserentene forvaltningen måles mot. Betalte renteutgifter i mill. kr sammenlignes med det en ville ha oppnådd dersom en kunne lånt til den vedtatte målsettingen i finansreglementet. Finansreglementets mål for lånerente er gjennomsnittlig fem års swaprente tillagt ½ % poeng. Målsettingen er i samsvar med renten som brukes ved beregning av kommunale selvkosttjenester. 6 Beløp i mill. kr Renteutgifter sammenlignet med 5-års swaprente + 1/2 % poeng Bokført meravkast. på plassering utover risikofri rente (3 m. Nibor) Sum mindreutgift i mill. kr Rapportering av bykassens netto lånerente i prosent p.a. Den neste tabellen viser kommunens oppnådde nettorente sammenlignet med målsettingen i finansreglementet. Netto lånerente er lik veid gjennomsnittet av betalt lånerente og renteavkastningen. Netto lånerente i prosent p.a Oppnådd netto lånerente i bykassen i % 2,3 % 2,6 % 2,8 % 3,3 % 4,2 % 5-års swaprente + 1/2 % poeng 2,2 % 2,0 % 2,7 % 3,2 % 3,4 % Differanse 0,1 % 0,6 % 0,1 % 0,1 % 0,8 % Netto lånerente i prosent er det viktigste nøkkeltallet ved vurdering av resultatet av forvaltningen. Årsaken er at kommunens likviditet varierer betydelig gjennom året. Siden renteavkastning måles i forhold til gjennomsnittsbeholdningene ved årsskiftene, vil avkastningen i prosent bli påvirket. Netto lånerente påvirkes ikke av svingninger i likviditeten. Den påvirkes bare av avkastning og lånerente beregnet på daglig basis. 5 Målsettinger for forvaltningen er gitt i finansreglementets punkt A6, målemetoder er gitt i punkt D 8 og rapportering i punkt E 5. 6 Rundskriv H 3/14 datert februar 2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Swaprenten er omregnet til 365 rentedager årlig. Swaprente er en referanserente i valutabyttemarkedet. Denne renten brukes ofte som referanserente mellom banker. For korte løpetider (under 1 år) kalles swaprenten NIBOR Den blir ofte regnet som markedets risikofrie rente. 6

7 3. GJELDSUTVIKLING OG FINANSIERING Figuren på neste side viser sammensetningen av bykassens gjeld inkludert ubrukte lånemidler. Tabellen under viser bykassens driftsinntekter samt bykassens langsiktige gjeld i prosent av driftsinntekter. Under posten «øvrige låneformål» inngår OPS gjeld, lån som er lånt videre til private pleie- og omsorgsinstitusjoner samt justeringsavtaler for merverdiavgift. Pr Bykassens langsiktige gjeld (mill. kr) Netto gjeld Driftsinntekter (mill. kr) Gjeldsgrad brutto (%) 86 % 88 % 97 % 85 % 78 % Gjeldsgrad netto (%) 67 % 69 % 68 % 56 % 51 % Innlån til Bergen kommune tas opp via lånefondet. Midlene brukes til finansiering av investeringer i bykassen, videre utlån til boligformål (Startlån fra Husbanken), samt til finansiering av Bergen og Omland Havnevesens investeringer. I tillegg finnes ubrukte lånemidler som skal benyttes senere. Tidligere var ubrukte lånemidler til investeringsformål bokført i lånefondet. Det ble innført nytt prinsipp i Det innebærer at ubrukte lånemidler bokføres i bykassens regnskap. Dette prinsippet ble tidligere benyttet for ubrukte innlån til boligsosiale formål (Husbanklån). I figuren erstatter derfor ubrukte lånemidler det som i tidligere år var rapportert som likviditetslån. Ubrukte lånemidler i årene er differansen mellom lånefondets langsiktige innlån og utlån den Størrelsen på bykassens langsiktige gjeld har vært stabil de siste tre år mens driftsinntektene har økt. Dermed reduseres brutto gjeldsgrad. Statistisk Sentralbyrå har definert netto lånegjeld som langsiktig, rentebærende gjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Netto gjeldsgrad er lik netto lånegjeld dividert med driftsinntektene. Netto gjeldsgrad har vært stabil de siste tre år selv om størrelsen på ubrukte lånemidler har variert. 7

8 Netto lånegjeld i mill. kr Langsiktig gjeld Ubrukte lånemidler til investeringsformål Ubrukte lånemidler til videre utlån Sum utlån i bykassens balanse Netto lånegjeld Gjelden ved utgangen av 2016 var betydelig lavere enn prognosen i byrådets innstilling 1 til budsjett for Prognosen viste da en samlet gjeld på kr 19,3 mrd. Forskjellen skyldes i hovedsak at investeringene ble lavere enn budsjettert. Økte avdrag i investeringsregnskapet har også bidratt til lavere gjeldsvekst. Sammenheng mellom gjeld pr og inntektstyper som finansierer renteutgifter beløp beregnet på grunnlag av bykassens balanse. Beløp i mill. kr Avgiftsfinansiert gjeld, (finansiert av kommunale gebyrinntekter) Husbanklån til videre utlån, (finansiert av renteinntekter) Gjeld som kan betjenes ved rentekompensasjon fra Husbanken Bankinnskudd, verdipapirer og andre utlån, (rentebærende aktiva) Derav lån til private pleie- og omsorgsinstitusjoner Gjeld der renteutgifter ikke belaster frie inntekter Bankinnskudd, utlån m.m. er trukket fra fordi renteinntekter kan finansiere renteutgifter på lån. Frie inntekter består av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd. Tabellen viser hvor mye av renter på gjeld som betjenes ved kommunens frie inntekter. Beløp i mill. kr pr inkl. OPS gjeld Gjeld i mill. kr Andel i prosent Bykassens langsiktige gjeld % - Gjeld der renteutgifter ikke belaster frie inntekter % = Gjeld der renteutgifter belaster frie inntekter % Når det gjelder avgiftsfinansiert gjeld og husbanklån til videre utlån, tar ikke beløpene i tabellene over hensyn til det er avvik mellom renteinntekter og renteutgifter målt i prosent. Etter at det korrigeres for dette betjenes 49 % av gjelden av kommunens frie inntekter. Dette er en økning på 3 % fra 2015 og har sammenheng med at statlig rentekompensasjon fra Husbanken betjener mindre gjeld enn i årene før. Lånefondets gjeld, inkludert BBB KF fra og med 2014, og fordelt etter långiverkategori. Lånefondets langsiktige gjeld i mill. kr Annen gjeld (avdragsfri) Gjeldsbrevlån fra Husbanken Gjeldsbrevlån fra Kommunalbank, NIB og KLP Sertifikat- eller obligasjonslån Sum langsiktig gjeld pr Det er vedlagt et sammendrag som viser lånefondets gjeldsutvikling hvert kvartal i Sammendraget viser også fastrente, flytende rente og andel fastrente for husbanklån, gjeldsbrevlån og sertifikat- eller obligasjonslån samt bruk av rentebytteavtaler. (swapavtaler). Vedlegget viser bl.a. at veid gjennomsnittlig lånerente ved årsskiftet var 2 % p.a. Lånefondets gjeld er inklusiv lån til Bergen og Omland Havnevesen men eksklusiv OPS gjeld. 8

9 4. AVDRAG OG RENTEBINDING PÅ LÅNEFONDETS GJELD Den neste tabellen viser hvilke avdrags- og innfrielsesbeløp i mill. kr som forfaller til betaling hvert år. Årstall Husbanklån Gjeldsbrevlån Obl. eller sert. lån Sum pr Endring fra Etter Sum * * Beløp kr mill. for 2016 er trukket fra. Nesten hele økningen i låneforfall og avdrag i 2017 skyldes det tidligere nevnte lånet på kr 400 mill. som ble tatt opp i desember i fjor. Ellers viser tabellen at forfallsbeløp i og etter år 2026 har økt. Andelen gjeld som forfaller til betaling innen ett år utgjorde 26 % pr Dette var en økning på hele 10 % fra året før og skyldes i hovedsak at forfallstidspunktet for to flerårige obligasjonslån kom innenfor ett års grensen. Det er en fordel for en kommune å ha offentlig eide låneinstitusjoner som långiver dersom det skulle oppstå krise i finansmarkedet. Husbanken, Kommunalbanken, NIB og KLP var ved årsskiftet finansieringskilde for i 69 % av den langsiktige gjelden i lånefondet. Dette var en økning på 5 % fra året før. Rentebinding. 63 % av gjeldsbrevgjelden og 1 % av husbankgjelden har flytende rente. Lånene fra obligasjons og sertifikatmarkedet har flytende rente I følge finansreglementet skal gjeldens veide rentebindingstid måles mot veid rentebindingstid i en referanseportefølje som er fastsatt av bystyret i finansreglementet. Referanseporteføljen er laget for å kunne tallfeste et mål for å dempe virkningen av renteendringer på rammen for kommunens tjenesteproduksjon. Dersom den veide rentebindingstiden er kort, vil endring i rentenivå gi budsjettkonsekvenser straks. Økt veid rentebindingstid utsetter slike virkninger til senere års budsjetter og gir kommunen tid til omstilling, men medfører også økte renteutgifter. Gjeldsdurasjonen pr var 2,0. Den minimumsdurasjon som er fastsatt i finansreglementet, er 1,5. Neste tabell viser gjeldens nåverdiveide rentebindingstid. Veid rentebindingstid (durasjon) Gjeldens durasjon 2,0 2,3 2,8 2,8 2,8 Referanseporteføljen durasjon 2,9 2,9 2,7 2,7 2,7 7 Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall beregnet ut fra nåverdien av framtidige kontantstrømmer. 9

10 Sammensetning av avdrag knyttet til bykassens gjeld Bykassens brutto gjeldsavdrag utgjorde kr mill. i fjor. Av dette ble kr 590 mill. bokført i investeringsregnskapet. Tabellen under viser fordelingen av fjorårets avdrag i driftsregnskapet. Formål (beløp i mill. kr) Gjeld Avdrag Målt i % Ikke- avgiftsfinansiert gjeld *) ,0 % Avgiftsfinansiert gjeld ,5 % Justeringsavtaler private selskaper 6 0,7 10 % Forskottering fylkesveier (investeringsregnsk.) Sum investeringsgjeld ,3 % *) Beløpet inkluderer kr 465 mill. i ubrukte lånemidler til investeringsformål pr samt kr 192 mill. pr knyttet til finansiell leasing (OPS avtaler) Avgiftsfinansierte investeringer er lånefinansierte. Avdragene på denne gjelden dekkes av avgiftene og er lik de regnskapsførte avskrivningene hvert år. Avskrivningene på avgiftsfinansierte investeringer er høye, og dette medfører betydelige avdrag målt i prosent av de samlede investeringer innenfor vann- og avløpssektoren. Fra og med 2016 utgjør avdragene knyttet til den ikke-avgiftsfinansierte delen av gjelden 4 %. Dette innebærer at denne gjelden avdras over 25 år. (4 % * 25 = 100 %). Tabellen under viser at avdragene har økt vesentlig fra år Avdragsbeløpene var høyere enn det minimumsavdrag som kan utledes av kommuneloven. Der er det fastsatt at gjenstående løpetid for samlet gjeld ikke skal overstige den veide levetiden for anleggsmidlene. Kommunens samlede gjeld skal avdras med like årlige avdrag. Tabellen viser avdrag i driftsregnskapet og minimumsavdrag. Beløp i mill. kr Minimumsavdrag i henhold til statlig regelverk Bokførte avdrag i bykassens driftsregnskap Avdrag i tillegg til regelverkets minimum MARKEDSENDRINGER OG KOMMUNENS TILPASNING Vesentlige markedsendringer for lån og plassering. Rentenivået for lån med flytende rente var stabilt i fjor, og flytende rente ble valgt for de lån som ble tatt opp. Lånevilkårene fremgår av vedlagt spesifikasjon av låneopptak i Da rentenivået for fastrentelån økte etter sommeren, ble resten av gjelden til Husbanken rentesikret for 3 år. Beløpet utgjorde om lag kr 1 mrd. Fastrentene (5 års swaprente) økte med om lag 0,6 % poeng i andre halvår. Rammevilkårene for lån til norske kommuner ble ikke endret da Stortinget behandlet Finansmarkedsmeldingen i fjor. Rammevilkårene for Kommunalbanken ble heller ikke forbedret. I motsetning til de fleste land i Europa krever norske myndigheter at en långiver skal sette av egenkapital til dekning av risiko ved utlån til kommuner. Kravet til egenkapital er høyere enn dersom en bank tar opp lån med sikkerhet i boliglån innenfor en begrenset del av boligenes verdigrunnlag. Kommunelån har derfor fortsatt høyere rente enn bankers sikreste innlån til boliglån. Forskjellen i innlånsvilkår mellom stat og kommune er stor. 10

11 Figuren viser kommunens lånevilkår pr Endringer i risikoeksponering for Bergen kommune. Følgende forhold bidro til redusert risiko gjennom fjoråret: a) Sum bankinnskudd i bykassen og lånefondet som helhet økte med vel kr 1 mrd. b) Halvparten av totalbeløpet for nye lån til lånefondet i fjor hadde løpetid utover c) Pensjonspremieavviket ble redusert med kr 68 mill. Følgende forhold bidro til uendret risiko gjennom fjoråret: d) Økningen i lånefondets langsiktige gjeld ble delvis dekket ved økning i ubrukte lånemidler. Følgende forhold bidro til økt risiko gjennom fjoråret: e) Låneporteføljens durasjon ble redusert med 0,3. Hvis markedsrentene skulle øke, vil nedgangen i durasjon reduseres den tiden bykassen har til å tilpasse sin økonomi til økte markedsrenter. f) Andelen gjeld som forfaller innen ett år økte med 10 % og utgjorde 26 % pr Konklusjon: Samlet sett var den finansielle risikoen nær uendret. Noen typer risiko økte, mens andre ble reduserte. Virkning av 1 % poeng renteøkning i 2017 basert på bykassens balanseregnskap for Tabellen viser teoretisk beregnet driftsregnskapsvirkning i 2017 ved en plutselig renteøkning på 1 % poeng den (stresstest) Inntekter Beløp i mill. kr Økte renteinntekter av bankinnskudd og utlån 28 Økte rentekompensasjonsinntekter fra Husbanken 16 Økte renteinntekter fra lån til videre utlån *) 20 Økte renteinntekter fra avgiftsfinansiert virksomhet 36 Utgifter Reduserte renteutgifter til rentesikring 2 Økte renteutgifter på gjeld som hadde flytende rente pr Kurstap obligasjonsbeholdning pr Netto inntektsøkning i 2017 ved 1 % poeng renteøkning den *) Det er forutsatt at 70 % av utlånene pr har flytende (regulerbar) rente. 11

12 Tabellen viser at det er nær balanse mellom endring i bykassens inntekter og utgifter dersom rentenivået plutselig øker med 1 % poeng. Økt rente vil også kunne påvirke skatteinntekter, pensjonskostnader og tap på utlån m.m. Slike endringer ikke kvantifiserte. Hittil i 2017 har renteinntektene fra avgiftsfinansiert virksomhet økt. Ellers er det ingen vesentlige endringer. Rentebytteavtaler. Det ble ikke inngått nye avtaler i fjor. For øvrig vises det til vedlegget «Status for innlån og rentebytteavtaler 2016.» De to gjenværende avtalene går ut i Utsikter og endringer i Kommunal og moderniseringsdepartementet har utarbeidet ny forskrift for kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning. Forskriften trådte i kraft Som følge av forskriftsendringer samt interne behov for endringer, vil byrådet legge fram egen sak om endring i kommunens finansreglement. Regelverket for rentekompensasjon fra Husbanken er endret, og kommunens inntekter reduseres i 2017 sammenlignet med i Det forventes fortsatt lave renter i Norge. Dette gjelder særlig for lån med flytende rente. Det forventes at Bergen og Omland Havnevesen blir omorganisert i løpet av 2017 og gjelden overført til bykassen. 6. FORENKLING OG BRUK AV NYE DIGITALE VERKTØY Det ble tatt i bruk nytt og forbedret finansielt informasjonssystem i fjor. I tillegg utvikler Kommunalbanken nye verktøy for rapportering, analyse, porteføljestyring og markedsovervåkning. Så langt er det ikke etablert tilfredsstillende løsning for Husbanklån slik at nytteverdien ennå er begrenset. Forenkling Finansreglementet krever at låneporteføljen skal være oversiktlig. I samsvar med bystyrevedtak finansierte tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF sine investeringer i stor grad gjennom prosjektlån fra Husbanken og Kommunalbanken. Dette medførte et betydelig antall lån med lavt gjennomsnittsbeløp pr. lån. Etter omdanning av boligvirksomheten til etat overtok Bergen kommunes lånefond de lån som Bergen Bolig og Byfornyelse KF hadde på omdannelsestidspunktet. Fra da av har det vært en målsetning å redusere antall lån. I 2016 ble det ekstraordinært innfridd 68 husbanklån med et samlet lånebeløp på nær kr 110 mill. I tillegg ble det ekstraordinært innfridd 6 lån fra Kommunalbanken med et samlet lånebeløp på kr 37 mill. Mange av lånene hadde fast rente. Ved innfrielse er det belastet kurstap på kr 3,2 mill. som reduserer renteavkastningen i Pr hadde lånefondet 92 husbanklån, 31 gjeldsbrevlån og 6 obligasjonslån. 7. KOMMUNALE GARANTIER Sum kommunale garantier pr utgjorde kr 387 mill. Det var kr 18,6 mill. lavere enn året før. Garantiene til Åsane Rideklubb (kr 14 mill.), og Stiftelsen Iskanten (kr 21 mill.), er risikoutsatte. Kommunen kan enten forplikte seg gjennom simple kausjoner eller selvskyldnerkausjoner. Selvskyldnerkausjoner gir lavere lånerente for mottaker. Blant de som har fått kommunal garanti er det 12

13 også mottakere som får driftstilskudd. I disse tilfellene bør kommunen gi selvskyldnerkausjoner. Slik kan en sikre at mest mulig av driftstilskuddet benyttes til formålet og ikke til betjening av unødig dyre lån. Det gis sammendrag av kommunale garantier i note til bykassens regnskap. Vedlagt følger detaljert oversikt over kommunale garantier. 13