Byrådssak 174/13. Rapport om finansforvaltningen i 2012 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 174/13 Rapport om finansforvaltningen i 2012 GOMI ESARK Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor. Rapporteringens formål er å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til fastsatte rammer i kommunens finansreglement og i forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. Til slutt i saken omhandles tiltak for å bidra til at kommunen fortsatt kan benytte Kommunalbanken AS som leverandør for lån til refinansiering. Statsobligasjonsrentene ble etter hvert svært lave i fjor. Fordi rentedelen av vann- og avløpsavgift er knyttet til 3 - års statsobligasjonsrente, medførte det lave rentenivået svikt i bykassens renteinntekter fra den virksomhet som er finansiert ved avgifter. På den annen side er rentevilkår for lån fra Husbanken knyttet til statsobligasjonsrenter. Lavt rentenivå gav kommunen mulighet til å inngå gunstige fastrentelån fra Husbanken. Isolert sett førte dette til økte renteutgifter fordi rentenivået var enda lavere for lån med flytende rente. Når rentenivåene vender tilbake til normale nivåer, vil avtalene gi besparelser. Selv om budsjettmålet ble oppnådd, ble ikke det finansielle målet oppnådd i fjor. Kommunen betalte dyrt for at vel 80 % av gjelden pr hadde fast rente. Rentenivået for lån med fast rente falt for tredje år på rad. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har i gjeldende finansreglement punkt E 3, andre avsnitt, og i samsvar med 2 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt at det skal utarbeides årlig rapport til bystyret om finansforvaltningen. Krav til innhold m.m. er gitt i 4, 6 og 7 i forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning og gjentatt i finansreglementet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse til etterretning. Bystyret vedtar å refinansiere følgende innlån til kommunens lånefond: Lån 722, stort kr mill. og med forfallsdato Lån 727, stort kr 600 mill. og med forfallsdato Lån 696, stort kr 200 mill. og med forfallsdato Lån 729, stort kr 500 mill. og med forfallsdato Bystyret gir byrådet fullmakt til refinansiering av lånene før forfallsdato. Dato: 06. jun 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder 1

2 Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: 1) Kvartalsvis status for innlån og rentebytteavtaler i ) Lånefondets lån i Husbanken pr ) Lånefondets gjeldsbrevlån i Kommunalbanken AS pr ) Lånefondets sertifikat- og obligasjonslån ) Lånefondets sertifikat og obligasjonslån pr ) Lånefondets gjeldsbrevlån i Kommunalbanken AS pr

3 Saksutredning: Finansinntekter og utgifter - avvik mellom regnskap og justert budsjett Beløp i mill. kr Regnskap Justert budsjett Avvik Renteinntekter inkl. gevinst ved finansielle sikringer Renteutgifter inkl. tap ved finansielle sikringer Ordinære avdrag Netto renteutgifter og avdrag i Både renteinntekter og renteutgifter hadde et negativt budsjettavvik på 1 mill i fjor. Rapportering av renteavkastning og lånerente i prosent p.a. og i 1000-kroner. 1 Rente i prosent p.a Lånerente inkl. rentesikring 4,2 % 4,2 % 3,9 % 3-års statsobligasjonsrente + 1 % poeng 2,4 % 3,2 % 3,9 % Bokført avkastning på plasseringer i 1000 kr Avkastning i prosent av gjennomsnittlig likviditetsbeholdning 5,9 % 11,3 % 7,3 % Risikofri rente *) 2,2 % 2,9 % 2,5 % *) Risikofri rente er forutsatt å være årets gjennomsnittlige nominelle 3-måneders Nibor rente. Neste tabell viser netto utgift i mill. kr som følge av forskjell i lånerente og avkastning i forhold til de referanserentene forvaltningen måles mot, og som dessuten er vist i forrige tabell. Oppnådd resultat i 2012 var svakt. Ved tallfesting av bykassens gjeld brukes lånefondets gjennomsnittlige langsiktige gjeld minus lånefondets gjennomsnittlige utlån til andre enn bykassen, og pluss gjennomsnittet av rentebærende plasseringer. Tabellen viser kommunens oppnådde nettorenteutgifter i mill. kr sammenlignet med det en ville ha oppnådd dersom en kunne lånt til gjennomsnittlig 3 - års statsobligasjonsrente tillagt 1 % poeng. Beløp i mill. kr Renteutgifter sammenlignet med 3-års statsobligasjon. + 1 % Bokført meravkastning på plasseringer utover risikofri rente Sum merutgift i mill. kr Tabellen viser at det finansielle målet for forvaltningen ikke ble oppnådd i fjor. Dersom en skulle oppnådd målet, måtte kommunen inngått avtaler eller plasseringer der den mottok fast rente selv om rentenivået var historisk lavt. Renterisikoen ved en slik strategi ble vurdert til å være for høy. Av budsjettmessige grunner var det heller ikke mulig å benytte likviditet til å dekke renterisikoen. Det ville i så fall krevd økt opplåning i 2012 og høyere avdragsbelastning i Kommunen hadde dessuten betydelig låneforfall i begynnelsen av januar 2013 og behøvde likviditet til å dekke refinansieringsrisikoen, jf. finansreglementet punkt C 1. Rapportering av netto lånerente i prosent p.a. (ikke hjemlet i finansforskrift) Finansreglementet forutsetter at lån og plasseringer skal vurderes under ett, jf. finansreglementets punkt A5, tredje avsnitt. For å kunne foreta slik måling er netto renteutgifter dividert med gjennomsnittet av netto rentebærende langsiktig gjeld. Deretter sammenlignes dette tallet med statsobligasjonsrente. 1 Målsettinger er gitt i reglementets punkt A6, målemetoder er gitt i punkt D 8 og rapportering i punkt E 5. 3

4 Tabellen viser kommunens oppnådde nettorente sammenlignet med statens tilsvarende innlånsrente for samme rentebindingsperiode. Netto lånerente i prosent p.a Oppnådd netto lånerente i bykassen i prosent 3,8 % 3,7 % 3,4 % 3-års statsobligasjonsrente + 1 % poeng 2,4 % 3,2 % 3,5 % Differanse 1,4 % 0,5 % - 0,1 % Netto lånerente er isolert sett det viktigste nøkkeltallet ved vurdering av resultatet av forvaltningen. Årsaken er at kommunens likviditet svinger gjennom året. Forutsatt at kommunens driftsregnskap viser balanse, vil et typisk mønster være at likviditeten er lavere ved årsskiftene enn om sommeren. Siden renteavkastning måles i forhold til gjennomsnittsbeholdningene ved årsskiftene, vil avkastningen i prosent bli relativt høy. Alternativt kunne likviditeten om sommeren blitt brukt til å redusere gjelden midlertidig. Da hadde brutto lånerente i prosent blitt lavere. Netto lånerente påvirkes ikke av slike svingninger. Den påvirkes bare av avkastning og lånerente samlet. For å vurdere resultatet må en ta hensyn til endringer i gjeldens durasjon (veid rentebindingstid) fordi rentenivået øker med rentebindingstiden. Ved beregning av durasjon er det tatt hensyn til rentebytteavtaler (swap). Gjeldens durasjon måles mot durasjon i en referanseportefølje som er fastsatt i finansreglementet. Referanseporteføljen er laget for å kunne tallfeste veid rentebindingstid for en sammensetning av kommunens gjeld der risikoen begrenses for at renteendringer skal medføre innskrenkning i kommunens tjenesteproduksjon. I finansreglementet som ble vedtatt i bystyrets møte , er det foretatt betydelige endringer i hvordan referanseporteføljen tallfestes ved at det nå tas hensyn til renteavhengige statstilskudd. Rammene for hvor mye den faktiske durasjonen kan avvike fra referanseporteføljens durasjon, er dessuten endret. Pr var porteføljesammensetningen innenfor de risikorammer bystyret har vedtatt. Neste tabell viser at durasjonen er redusert med 0,6 mens referanseporteføljen er nær uendret. Durasjonsavviket pr er bare 0,1. Veid rentebindingstid (durasjon) Gjeldens durasjon (modifisert) 2,8 3,4 3,7 Referanseporteføljen durasjon 2,7 2,6 3,1 Likviditetsforvaltning Sammensetning av aktiva 3 Beløp i mill. kr Rentebærende verdipapirer Rentebærende utlån Bykassens bankinnskudd Lånefondets bankinnskudd Sum finansielle aktiva Tabellen viser at porteføljen av rentebærende verdipapirer ble redusert også i fjor og likviditeten konsentrert til bankinnskudd i DnB. Samlet sett ble likviditeten i bykassen og lånefondet styrket med kr 617 mill. i fjor. Kontantoverskuddet i lånefondet var imidlertid hele kr 707 mill. Bykassens likviditet ble følgelig redusert med kr 90 mill. 2 Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall for et lån, plassering eller rentesikringsinstrument (swap) beregnet ut fra nåverdien på framtidige kontantstrømmer. 3 Se reglementets punkt B 1, E 4 og E 5. 4

5 Markedsrenter, markedsverdi og egne rentebetingelser Tabellen viser rentebærende verdipapirer i 1000 kr pr Navn på verdipapiret Bokført verdi Markedsverdi Rente Innfrielsesdato Danske Bank AS 09/16 FRN ,01 % 09-sept-16 Eksportfinans ASA 03/13 5, 70 % C ,70 % 11-mar-13 Kommunalbanken AS 06/16 Step Call ,20 % 02-feb-16 KLP Rentefond II *) Sum *) Bundet innskudd knyttet til dekning av skader og administrasjon av yrkesskadeforsikring. Urealisert gevinst beregnet ut fra ligningskurser pr , er økt med kr 0,2 mill. i Tabellen viser utlån fra bykassen i 1000 kr pr Lånenes løpetid er oppgitt i parentes. Navn på låntaker og løpetid for lån Innfrielsesdato Beløp i 1000 kr Rente Landås Menighets Eldresenter (1975/2016) *) 01-jan ,5 % Vestkanten AS (1991/2015) 01-jan ,6 % Bergen Tomteselskap AS - ansvarlig lån des ,25 % Turn- og idrettsforeningen Viking (1998/2017) 01-nov Rentefritt Brann Stadion AS (2006/2026) 12-okt ,0 % Bergen Vitensenter AS (2007/2017) 23-mai ,2 % Bergen Tomteselskap AS - ansvarlig lån des ,25 % Stiftelsen Kulturhuset USF (1999/2016) 23-nov Rentefritt Brann Stadion AS (2009/2029) 30-jan ,0 % Bergen Vitensenter AS (2010/2017) 23-mai ,2 % Bergen Parkering AS (2011/2013) 30-des ,2 % Nygaards Bataljon (2011/2036) 01-des ,6 % Sum utlån pr *) Innfridd januar 2013 Det er ikke avvik mellom markedsrenter og egne rentebetingelser. Rentebetingelser er hjemlet i vedtak i folkevalgte organer. Endringer i risikoeksponering Det fremgår av oversikten over aktiva på forrige side at bankinnskudd har økt. Innskudd er mer likvid enn rentebærende verdipapirer. Kredittrisikoen for bykassens utlån ble ikke redusert i fjor. Bystyret vedtok imidlertid i møte , sak 23-13, å ettergi lån til AS Bergen Vitensenter, Vil Vite. Lån til Landås Menighets Eldresenter ble innfridd med regnskapsmessig virkning i Gjeldsrapportering (finansreglementets punkt E 4 og D 8.) Bykassens rentebærende gjeld har utviklet seg slik det siste året: Bykassens rentebærende gjeld i mill. kr gjennomsnitt gjeldsøkning Husbanklån Gjeldsbrevlån, sertifikat- eller obligasjonslån Sum langsiktig gjeld i bykassen Lånefondets langsiktige gjeld minus utlån Sum rentebærende gjeld i bykassen Lånefondets gjeld omfatter kommunens innlån med unntak av lån som Bergen Bolig og Byfornyelse KF har tatt opp i statsbanker. Utlån til kommunale foretak, Bergen Bydrift AS og Havnevesenet utgjorde i alt kr 363 mill. pr

6 Neste tabell viser lånefondets gjeld fordelt på de ulike typer passiva. Lånefondets langsiktige gjeld i mill. kr Annen gjeld Gjeldsbrevlån - Husbanken Gjeldsbrevlån -Kommunelbanken Sertifikat- eller obligasjonslån Sum langsiktig gjeld pr Det er vedlagt et sammendrag som viser lånefondets gjeldsutvikling hvert kvartal i 2012 fordelt på husbanklån, gjeldsbrevlån og obligasjons- og sertifikatlån. Rapporten viser også fastrente, flytende rente og andel fastrente for husbanklån, gjeldsbrevlån og sertifikat- eller obligasjonslån. Til sist vises hvor mye av gjelden pr som er lagt om til fast rente ved hjelp av swapavtaler. Beløpet utgjør kr mill. Lånefondet har høy andel husbanklån i forhold til totale innlån. Husbanklån er rimelige sammenlignet med andre lån, og det er en fordel for en kommune å ha staten eller statlig eide låneinstitusjoner som kreditor om de skulle bli krise i finansmarkedet. Disse var ved årsskiftet finansieringskilde for 2/3 av den langsiktige gjelden i lånefondet. Gjeldens løpetid og forfallsår. Den neste tabellen viser hvilke avdragsbeløp i mill. kr og som forfaller til betaling pr. år Årstall Husbanklån Kommunalbanken Obligasjon & sertifikatlån Sum *) *) *) *) Etter Sum *) inkludert avdragsfrie lån som forfaller i sin helhet dette året. I tillegg kommer kr 1,4 mill. uten avdrag. Virkning av 1 % poeng renteøkning i 2013 med grunnlag i bykassens regnskap for Fordi beregningen foretas på grunnlag av regnskapstall for 2012, er budsjetterte låneopptak og avdrag i 2013 ikke tatt med i regnestykket. Betalingsstrømmer for lån eller plasseringer med regulerbar rente i 2013 inngår i beregningen fra den dato renten kan endres. Tabellen viser beregnet regnskapsvirkning i 2013 ved en renteøkning på 1 % poeng for både faste og flytende renter. Inntekter Beløp i mill. kr Renter av bankinnskudd og utlån 18 Økt rentekompensasjon fra Husbanken 15 Renter av lån til videre utlån 16 Renter fra avgiftsfinansiert virksomhet 20 Utgifter Reduserte utgifter til rentesikring 11 Økte renteutgifter på gjeld -38 Kurstap obligasjonsbeholdning - 1 Netto inntektsøkning pr. år ved 1 % poeng renteøkning 42 6

7 Tabellen viser at kommunen er posisjonert for renteøkning. Økte markedsrenter vil ikke gi budsjettbelastning i 2013 basert på gjelden pr På den annen side betyr renteøkning at nye investeringer får dyrere finansiering. Renteinntekter og tilskudd fra Husbanken vil øke mye ved en renteøkning. Kommunens tilpasning til rentemarkedet i fjor og utviklingen i markedsrentene Plasseringer; Endrede rammevilkår i banksektoren og konkurransen mellom bankene har ført til høyere innskuddsrente i forhold til alternative plasseringer. Kommunen har tilpasset seg endrede markedsforhold ved fortsatt å øke bankinnskuddene på bekostning av rentebærende verdipapirer. Forvaltning av lånefondets gjeld pr a) kr 4,4 mrd. er finansiert gjennom kortsiktige sertifikatlån eller ved langsiktige, men dyre obligasjonslån. Lånene forfaller i Sertifikatlån medfører lave lånerenter, men kommunen utsettes for refinansieringsrisiko og renterisiko (budsjettrisiko). b) Ingen av lånene fra Kommunalbanken AS, (kr 4,3 mrd.), forfaller til betaling i 2013, men renten skal reguleres for lån pålydende vel kr. 2,4 mrd. c) Det ble valgt så lang rentebinding som mulig for kr 4,2 mrd. i Husbanklån. Dette sikrer stabilitet i renteutgiftene for den del av kommunens lån. Utvikling i markedsrentene Figuren på forrige side viser at kommunen forholder seg til to ulike markeder når det gjelder lån og lånevilkår. Husbankrentene er knyttet til de vilkår staten oppnår for sine innlån tillagt en rentemargin på 0,5 % poeng. Utlånsrentene fastsettes på grunnlag av effektive renter på statsobligasjoner eller statskasseveksler to måneder tilbake i tid. Dette gir en ekstra verdi for låntakerne fordi de kan se an renteutviklingen for de bestemmer seg for faste eller flytende lånerenter. Fastrentevilkårene endres hver måned. Kommunenes muligheter til lån i husbanken er i praksis begrenset til opptak av startlån, men en har ingen plikt til å returnere innfridde boliglån. Disse inngår i kommunens finansiering av investeringer. Det er ingen tilsvarende låntakerrettigheter knyttet andre typer lån. Rentenivået endres kontinuerlig, og subsidier finnes ikke. Figuren viser dessuten at det er betydelig avstand mellom de betingelser staten oppnår på sine fastrentelån, og de betingelser en kommune kan oppnå i obligasjons- eller gjeldsbrevmarkedet. Fastrenteavtaler med Husbanken har lavere rente enn tilsvarende lån i obligasjonsmarkedet, mens avstanden er liten for lån med flytende rente. 7

8 Vesentlige markedsendringer for lån og plassering Tabellen viser kommunens innlånsvilkår ved de tre siste årsskiftene. Konkursrisiko innebærer at banker og større industriselskaper oppnår dårligere lånevilkår enn kommunene. Husbankens lånevilkår: (kvartalsvis beregnet og betalt rente) Rentebindingstid Lånerenter Lånerenter Lånerenter Flytende rente 1,985 % 2,771 % 2,80 % 3 år 1,985 % 2,280 % 2,80 % 5 år 2,084 % 2,575 % 3,10 % 10 år 2,477 % 3,065 % 3,70 % 20 år 2,673 % 3,260 % 4,00 % Lånevilkår i sertifikat-, gjeldsbrev eller obligasjonsmarkedet pr Rente i % p.a. 3 mnd. 3 år fastrente 5 år fastrente 10 år fastrente Interbankrente, (nibor- eller swaprente) 1,8 % 2,2 % 2,5 % 3,2 % Kredittmargin for kommunelån i følge DNB - 0,3 % 0,4 % 0,6 % Kommuners lånevilkår i markedet 1,8 % 2,5 % 2,9 % 3,8 % Kommuner lånevilkår i markedet ,8 % 3,0 % 3,5 % 4,1 % Kommuner lånevilkår i markedet ,6 % 3,6 % 4,2 % 4,9 % Tabellene viser betydelig rentefall i fjor. Nye rentebytteavtaler i fjor Det ble ikke inngått nye rentebytteavtaler i Lånefondets bevilgningsregnskap viser at det ble tatt opp lån i 2012 for kr 7,45 mrd. mot kr 7,07 mrd. året før. Som i 2011 ble betydelige deler av lånene kortsiktig plassert på bankkonto. Kommunen har positiv rentemargin. Dette betyr at kommunen låner rimelig og plasserer pengene på vanlig bankkonto med fortjeneste. Slik reduseres noe av refinansieringsrisikoen. Endringer i risikoeksponering, jf. punkt C 2 i reglementet Som vist til tabell på side 4 ble durasjonen på lånefondets gjeld redusert med 0,6 i fjor. Vedtatte lån som ikke var lånt opp, ble redusert med kr 900 mill. og utgjorde ved årsskiftet kr 535 mill. Reduksjonen skyltes i hovedsak bystyrets vedtak av i sak : «Oppbudsjettering av investeringsbudsjettet for 2012». Vedtaket innebar en reduksjon i lånerammene på kr 821,6 mill. Lånefondet hadde ved årsskiftet kr mill. mer i innlån enn det som er lån ut til investeringsformål eller til lån til boligsosiale formål. Beløpet, som økte med kr 708 mill. i løpet av 2012, har sammenheng med finansiering av pensjonspremieavvik. Pensjonspremieavviket er også en finansiell utfordring. For det første oppnår kommunen høyere avkastning på plasseringer enn lånerenten og kan på den måten redusere netto renteutgifter. For det andre er pengene brukt til å betale pensjonspremier i stedet for å settes i beredskap til finansiering av investeringer. Dersom alle vedtatte investeringer gjennomføres i henhold til plan, kan likviditetsmangel oppstå. Kommunelovens bokstav b oppheves imidlertid med virkning fra Dette innebærer at kommuner ikke lenger behøver å tilbakebetale likviditetslån innen regnskapet vedtas året etter. Dette betyr at det i praksis blir adgang til lånefinansiering av premieavvik på permanent basis. 8

9 For det tredje begrenser finansiering av premieavvik tilgjengelige virkemidler til å kunne dekke deler av kommunens renterisiko. Egne rentebetingelser - detaljoversikt lånefondets innlån. Tabell som viser Husbanklån, restgjeld pr i mill. kr pr lån, innfrielsesdato, avtalt rente, rentebindingstid i antall år og reguleringsdato, er vedlagt. Tabell som viser restgjeld for gjeldsbrevlån i Kommunalbanken AS, avtalt rente, reguleringsdato og rentebindingsperiode, er vedlagt. Det forutsettes samme rentebindingsperiode også i framtiden som det som er avtalt på det enkelte lån. Tabell som viser restgjeld for sertifikat- og obligasjonslån, avtalt rente, reguleringsdato og rentebindingsperiode, er vedlagt. Det forutsettes samme rentebindingsperiode også i framtiden som det som er avtalt på det enkelte lån. Rentebytteavtaler Neste tabell viser kommunens rentebytteavtaler pr Positivt beløp betyr at kommunen betaler fast rente og mottar flytende rente. Negativt beløp betyr at kommunen betaler flytende rente og mottar fast rente. Beløp i Fast Forfall Flytende Neste reg. Flytende mill.kr. rente rente i mnd dato rente Royal Bank of Scotland ,495 % ,93 % DnB ,53 % ,93 % 750 Royal Bank of Scotland ,30 % ,88 % CDC ,41 % ,88 % Nordea ,20 % ,93 % Danske ,00 % ,90 % Danske ,00 % ,90 % 300 DnB ,295 % ,08 % Nordea ,29 % ,37 % Fokus ,81 % ,44 % Sum fast rente Tabellen viser at renter tilsvarende lån kr mill. pr er lagt om fra flytende rente til fast rente ved rentebytteavtaler. Teknisk sett innebærer dette at kommunen betaler flytende rente på den 9

10 underliggende låneavtalen. Utgiftene nettes ved at kommunen mottar flytende rente gjennom rentebytteavtalen. Til gjengjeld betaler kommunen avtalt fast rente for et fast beløp i et fast tidsrom. Beløpsfordeling av netto fast rente betaling pr. år Årstall Beløp i mill. kr Sum Tabellen viser at over halvparten av avtalebeløpene avsluttes i En viktig oppgave er derfor å planlegge endringer i låneporteføljen de neste 12 måneder. Utsikter og utfordringer Det er fortsatt god utvikling i norsk økonomi. Skatteinngangen var uventet høy i fjor, og utviklingen har fortsatt i Kombinasjonen av lavt rentenivå og lav inflasjon, høy sysselsetning og reallønnsvekst skulle isolert sett medføre betydelige forventinger til renteøkning. Økonomiske vansker i utlandet har medført at utviklingen tok en annen retning. Det er umulig å spå når rentenivået igjen er tilbake på normale nivåer. Erfaring har vist at overraskelser oppstår, som f. eks fjorårets rentefall. I løpet av 2013 forfaller store deler av kommunens fastrenteforpliktelser. I tillegg har kommunaldepartementet sendt ut forslag til nytt selvkostregelverk for avgiftsfinansiert virksomhet. Renteelementet i avgiftene er foreslått knyttet mot swaprenter og ikke mot statsobligasjonsrenter. Blir forslaget vedtatt, får norske kommuner tilgang til verktøy som kan redusere renterisiko for gjeld knyttet til avgiftsfinansiert virksomhet. Kommunalbanken AS sine vilkår for lån til refinansiering Kommunalbanken AS er et heleid statlig kredittforetak. Formålet er «å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti, eller annen betryggende sikkerhet.» Mot slutten av 2012 gikk Kommunalbanken gjennom sine vilkår og dokumentasjonskrav for utlån til kommuner og utlån mot selvskyldnergaranti fra kommuner. Når det gjelder garantivilkårene, vises det til bystyresak : Lån til private pleie- og omsorgsinstitusjoner. Til denne saken er det lagt ved et notat fra kommuneadvokaten. Notatet er kritisk til en del av de gjennomførte endringene. Banken har fått kopi av notatet, men valgt å holde fast på sin praksis. Dokumentasjonskravene for nye lån til investeringer fungerer tilfredsstillende både for Kommunalbanken og for kommunen. Kommunens revisor avgir hvert halvår erklæring om sammenhengen mellom den lånefinansiering som bystyret har vedtatt til investeringsformål, og den lånefinansiering som er gjennomført. Differansen mellom disse er vedtatt, men ikke opptatt lånefinansiering. Kommunalbanken har skjerpet dokumentasjonskravene for å yte lån til refinansiering, og det er krevende å oppfylle disse kravene På denne bakgrunn sendte byrådsavdeling for finans-, eiendom og eierskap Kommunalbanken følgende forslag til rutineendring i epost av 5. april 2013: 10

11 a) «Bystyret vedtar refinansiering av de lån som skal refinansieres innenfor budsjettåret. Lånene identifiseres. Vedtaket vil også gjelde eventuell ytterligere refinansiering innenfor budsjettåret, f. eks dersom lån er kortsiktige sertifikatlån. b) Avregningsoppgave eller annen dokumentasjon for det lån som skal refinansieres, er offentlig informasjon og kan sendes långiver på forespørsel. c) Det stilles ikke krav til at lån skal refinansieres på forfallstidspunktet. Det er tilstrekkelig at refinansiering skjer innenfor budsjettåret. Den faktiske refinansiering kan følgelig skje enten før eller etter at det forrige lånet forfaller.» Kommunalbanken tok innspillet til vurdering og sendte den følgende oppdaterte vilkår: «Sentralt for dokumentasjonskravene ved finansiering av nye investeringer og ved refinansieringer, er at det må foreligge gyldig kommunestyre/fylkestingsvedtak for låneopptaket. Dette kan være mer utfordrende når lånet er av eldre dato eller består av flere tidligere sammenslåtte lån. I ovennevnte gjorde vi oppmerksom på dokumentasjonskravene ved refinansiering av eksisterende lån. I det følgende gis en oppdatering, hvor vi vil behøve ett av dokumentene i punkt 1-3, samt avregningsoppgave i punkt 4. Dokumentet under punkt 3 er nytt og et resultat av nevnte kundedialoger. 1. Kommunestyrets/fylkestingets vedtak om det opprinnelige låneopptaket. Vedtaket skal omfatte beløp og løpetid. Dersom låntager var underlagt betinget godkjenning og kontroll på vedtakstidspunktet, kreves fylkesmannens/departementets godkjenning. 2. Revisors bekreftelse på at det foreligger gyldig kommunestyre/fylkestingsvedtak på opprinnelig låneopptak. 3. Vedtak fra kommunestyret/fylkestinget som bekrefter, at lånet som skal refinansieres allerede er vedtatt av kommunestyret/fylkestinget. o En måte å gjøre dette på, er at (f)kommuneadministrasjonen en gang i året (evt. som en del av budsjettvedtaket) lager en oversikt over eksisterende låneportefølje og oppgir vedtatt lånebeløp (evt.), utestående lånebeløp med gjenstående løpetid og hvilke lån som er til refinansiering. Kommunestyret/fylkestinget vedtar denne oversikten. 4. Avregningsoppgave fra nåværende långiver på lån som skal refinansieres. Konsekvenser og avsluttende kommentarer: Kommuneloven av 1992 krevde statlig godkjenning av vedtak som innebar lånefinansiering av investeringer. Refinansiering behøvde ikke ny godkjenning. Med lovendring noen år senere tok Stortinget bort kravet til statlig godkjenning av vedtakene, men gjorde unntak for kommuner som er registrert i ROBEK registeret. Lån avdras regnskapsmessig over mange år, men kan refinansieres innenfor avdragsperioden. Ved refinansiering slås restlån sammen eller splittes og det kan også være elementer av nytt lån i det samlede lånebeløpet. Dette innebærer at et lån kan ha sammenheng med en rekke investeringsvedtak. Revisor kontrollerer regnskapsføringen ved revisjon av årsregnskap og avgir dessuten erklæring på sammenhengen mellom vedtatt og opptatt lånefinansiering. Gjennom dette arbeidet tar også revisor stilling til størrelsen på refinansiering, men ikke til tidspunktene da bystyret opprinnelig vedtok investering og finansiering. Slike vedtak for lån som refinansieres nå, kan i prinsippet være gjort for mer enn 20 år siden. På den bakgrunn er Kommunalbankens krav om dokumentasjon av det opprinnelige 11

12 vedtaket svært vanskelig å etterkomme. Det gir heller ikke banken trygghet for lovligheten av nye lån til refinansiering. Kravet fra banken har heller ikke sikker hjemmel i lov eller forskrift. Så lenge kravet til planmessige avdrag i kommuneloven 50.7, bokstav a, er oppfylt, kan det gjenstående lånebeløpet refinansieres. Det opprinnelige lånebeløpet kan ikke refinansieres selv om budsjettvedtak sendes Kommunalbanken. Som vist på side 8 i saksframstillingen endrer også saker om oppbudsjettering av investeringer planene for finansiering og dermed også forutsetningene for låneopptak (se bystyresak ). Bergen kommune har i henhold til kommuneloven 50.8 opprettet eget lånefond. Dette innebærer svakere knytning mellom hvert enkelt investeringstiltak med finansieringsplan, f. eks oppgradering av et bygg, og det konkrete innlån i lånefondet. I tillegg forekommer endringer i finansieringsplaner herunder økt finansieringsbehov ved tilleggskostnader. Dette kan innebære enten økt lånebehov eller redusert lånefinansiering hvis andre finansieringskilder er tilgjengelige. De dokumenter som er avgjørende for lovligheten av faktiske låneopptak er ikke budsjettvedtak, men vedtatte og reviderte årsregnskaper, som inkluderer justert budsjett samt med en tilhørende erklæring fra revisor vedrørende opplåning. Regnskapet viser hvordan budsjett- og budsjettendringer (plan), er fulgt opp i praksis (regnskap). Når byrådet nå tilbyr Kommunalbanken å vedta refinansiering, er dette en betydelig endring i praksis. Endringen er ikke knyttet til gjeldende budsjett eller regnskapsregler. Det er heller ikke i tråd med kommunens vedtatte finansreglement. På grunn av bankens statlige eierskap, formål og som stor leverandør av lån til kommuner, vil Bergen kommune likevel strekke seg langt for å etterkomme de nye dokumentasjonskravene. For å kunne sikre at tilbud og aksept på lån fra Kommunalbanken ikke gis under bristende forutsetninger slik at lån ikke utbetales, vil Bergen kommune kreve erklæring fra banken om at dokumentasjonskravet er oppfylt. Dette blir et kvalifikasjonskrav for at banken skal få gi tilbud. Det er ikke vurdert om Kommunalbankens dokumentasjonskrav kan få konsekvenser for konkurransen i markedet. 12