Gro Tjore og Vigdis Berg

Like dokumenter
Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo

ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

Partnerskap Søknadsprosessen

Gjennomgang av søknadsskjema Tore Kjærgård

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo,

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

Erasmus+ Strategiske partnerskap

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

@ Utdanningsdirektoratet

Hvorfor delta i internasjonale prosjekter? Agenda. Søknadsskriving fra A til Å Tore Kjærgård. Før du starter søknadsskrivingen

Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter SØKERVEILEDNING Bergen 2010

Søke tilskudd. Helle Bygdevoll

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Hva er Erasmus+: Aktiv Ungdom?

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Stikkord: Realisme og proporsjonalitet. Sammenheng mellom behov, planlagte aktiviteter og forventet utbytte OG etterbruk og spredning av utbytte.

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Hvordan Erasmus+ samarbeid kan gi økt inspirasjon og innsikt. Henrik Arvidsson SIU Bergen 8/12/2016

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

LLP Elektronisk søknad Søkerveiledning

Regionalt forskingsfond Vestlandet og forskning. Turi Kvame Lorentzen Spesialrådgiver Næringsavdelingen

e Utdanningsdirektoratet

Hvordan skrive en god søknad? Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Søknader til Erasmus+ - hva og hvordan?

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

Prosjektprogrammet Søknadsskjema

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Mal for vurderingsbidrag

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

VEDLEGG: Utvalgt søkerstatistikk 3 siste program 1. Søkerantall ULP/FLP/RLP-Start 2. Antall interne og eksterne søkere

Fra forskning til praksis

Hvordan etablere og gjennomføre prosjekter? Del 1.1

Hvordan starte en Stafettlogg?

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM OSLO KOMMUNE OG HØGSKOLEN I OSLO

Søknadsprosessen i praksis

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Kommunikasjonsstrategi

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Strategitips til språkkommuner

Lokal realfagsstrategi - noen tips til strategiprosessen

Fra forskning til praksis

Programmere for å lære Digital historiefortelling

UTFORDRINGER OG GREP FOR GODE EVALUERINGER I OFFENTLIG SEKTOR Fagdag om evaluering for Fylkesmannen i Vestfold. JAN HØEGH 6.

ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/

LLP Elektronisk søknad Søkerveiledning

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Gode læringsmål. Petter Nielsen

UB-lærer evaluering. Vår ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn. Utforsking av språk og tekst

Presisering av viktige begreper: målformulering og oppfølging av risiko. Synnøve Serigstad, rådgiver Helse Vest RHF

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR

Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014

Fra idé til virkelighet

Prøvenemnden ønsker deg lykke til med svenneprøven!

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Sarpsborg, 4. mai 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Oppstarts- og erfaringsseminar Bergen 23. september. Kontrakt og prosjektstyring

Brukerveiledning for Regionalforvaltning.no. ved søknader til støtteordninger ved Regionalutviklingsavdelingen

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

Hva lærer de? (Ref #1109)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Vurdering i musikkfaget

Oslo universitetssykehus HF

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34 UKE 40. Periode 2: UKE 41 UKE 46

Implementering: Å få til et løft for ungdomshelse i organisasjonen. Ragnhild Hals og Kirsti Almås NK LMH

LLP Programutvalg for Grundtvig

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Transkript:

Gro Tjore og Vigdis Berg

Vurderingsprosessen Søknaden blir bare kvalitetsvurdert i det landet som koordinator er fra To uavhengige sensorer vurderer søknadene Felles vurderingsskjema utarbeidet av Europakommisjonen Maks 100 poeng Minimum 50 poeng for å godkjennes Den endelige summer er et snitt av de to vurderingene. 2

Veiledning i selve søknadsskjemaet a. Generell informasjon b. Hvor søknaden skal sendes c. Fakta om søkerinstitusjonene d. Beskrivelse av prosjektet e. Prosjektets hovedfokus/ tema f. Beskrivelse av hvordan prosjektet skal gjennomføres g. Antall deltakere og arbeidsprogram h. Finansiering i. Sjekkliste j. Opplysninger om datasikkerhet k. Bekreftelse på at gitte opplysninger er korrekte l. Signatur fra organisasjonens leder 3

Den røde tråden Partnerskapene er et prosjektarbeid Det er mange nasjonaliteter og partnere i et prosjektmen likevel ETT prosjekt Pass på at det er samsvar mellom målformuleringer og forventede resultater/produkter Vis så godt som mulig at det er sammenheng mellom aktiviteter på lokalt plan og partnerskapsaktiviteter Vis at prosjektarbeidet går inn i organisasjonens arbeidsplaner og ikke kommer i tillegg til alt annet. 4

Målformulering tanker og tips Aktivitetene og mobilitetene som er planlagt må stå i forhold til målsetninger og resultater De forventede resultatene skal være relevante for partnerskapet Det er lurt og nyttig å formulere både mål og milepæler: Innen første år skal vi ha oppnådd a, b, c. Ingen vits i å sette oss mål vi ikke kan påvirke sammenhengen mellom aktiviteter i partnerskapet og målene må være tydelig. 5

D. Beskrivelse av prosjektet D.1. Synopsis av prosjektet Eventuell oversettelse til engelsk D.2. Motivasjonen for prosjektet (rationale) 6

D.3. Klar og presis målbeskrivelse hva og hvordan Spesifikke, konkrete Målbare (tid, ressurser, kostnader) Aksepterte Realistiske (i løpet av to år) Tidsavgrensede (hva skal være oppnådd for at partnerskapet skal være vellykket?) Enkle 7

D.4. Resultat av prosjektet En felles rapport En konferanse En CD, en kalender, en ordbok, en sangbok etc.. En hjemmeside Et undervisningsopplegg Eller annet som kan formidles til andre.. 8

D.5. og D.6. Den europeiske dimensjonen og utbyttet av å delta Hvorfor samarbeide med skoler i andre land i stedet for å samarbeide med skoler i kommunen eller fylket? Den europeiske dimensjonen = det internasjonale perspektivet = det som gir en ekstra dimensjon til det man likevel skal gjøre. Hva får de som deltar (elever, lærere og ledere) i prosjektet igjen for å delta i et slikt prosjekt? Obs! Ikke for svevende ord og vendinger vær konkret! 9

E. Prosjektets hovedfokus /tema En god idé å lese utlysningen fra Europakommisjonen for de enkelte programmene se hjemmesidene. Kryss av og begrunn hvis relevant: 1. Utdanningspolitisk relevant (E.1.) 2. Tema (E.2) 3. Fag (E.3.) 4. Grunnleggende ferdigheter (E.4.) 5. Tverrgående tema (E.5. /E.6) NB! E.5. for bilaterale partnerskap: Hvordan fylle ut språkdelen? Europarådets kvalifikasjonsrammeverk 10

F.1. God fordeling av arbeidsoppgaver Hva forventes av de enkelte deltakerne? - Koordinator? - Partnerne? Hvilke konkrete oppgaver skal den enkelte ha ansvaret for? For at alle skal ha utbytte ha prosjektet er det viktig at alle deltakere er involverte! 11

F.2. Godt samarbeid og god kommunikasjon Partnerskap som fungerer dårlig, er ofte preget av kommunikasjonsproblemer. Er det utarbeidet en kommunikasjonsplan? Hvor ofte skal man ha kontakt? Hvilken respons forventer man? Språkproblemer? Tekniske muligheter/ utfordringer? 12

F.2. Samarbeid og kommunikasjon (fortsettelse) Møter? Seminarer? Nyhetsbrev? Skype? Facebook? Læringsplattformer? Epost Etc.. 13

F.3. Hvem er involvert i prosjektet og hvordan? Multilaterale partnerskap Elevorientert Hvordan skal elever trekkes med i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av prosjektet? Skoleutvikling Hvordan skal alle relevante deltakere (ledelse, rådgivere, lærere etc) trekkes inn i arbeidet? Hva er det sentrale for dette prosjektet? Hvem er de viktigste deltakerne? Presisér! 14

F.3. Hvem er involvert i prosjektet? Bilaterale partnerskap elevorienterte - minst 10 dager utveksling med en større gruppe elever F.3. Plan for elevenes samarbeid under gruppeutvekslingen F.4. Hvordan skal elever trekkes med i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av prosjektet? 15

F.4./ F.5. Hvordan er partnerskapet integrert i skolehverdagen? Elevorientert læreplaner (generell del læreplanene i enkelte fag) Skoleutvikling virksomhetsplaner/ satsningsområder/øvrig pedagogisk arbeid. 16

F.5./F.6. Plan for evaluering underveis og til slutt Er det utarbeidet en konkret plan for Hvor ofte? Hvordan måle - fremdriften? - om deltakerne er fornøyd? - resultater /måloppnåelse? - virkning av prosjektet? Hvordan arbeidsplanen skal følges opp? 17

F.6./F.7. Spredning av resultatene Hvordan kan resultatene, erfaringene av samarbeidet og sluttproduktet være av interesse for andre? Hvem kan ha interesse av resultatet? Internt i egen skole? Eksternt? Beskriv planene så konkret som mulig! 18

G.2. Arbeidsprogrammet Skal dekke begge årene Prosjektets mål står hele tiden i fokus Viser milepæler underveis - evaluering Skal vise aktivitetene for hele perioden, ikke bare for mobilitetsperiodene Aktivitetene og mobilitetene er relevante for å nå partnerskapet mål. 19

SJEKKLISTE Forankring i ledelsen Alle partnerne i prosjektet er involvert God prosjektbeskrivelse målet og meningen må være målbare, kvalifiserbare og mulig å oppnå Riktig størrelse og kompleksitet i prosjektet Ressurser Gode verktøy for kommunikasjon Fleksibilitet i prosjektet overraskelser må forventes Ting tar tid ha realistiske tidsplaner og synlig fremgang fra gjennom prosjektperioden 20

Hjelpen er nær: INTERNETT: siu.no/leonardo siu.no/grundtvig siu.no/comenius E-POST: leonardo@siu.no grundtvig@siu.no comenius@siu.no 21