Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.01.2015 3099/2015 2014/1949 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/3 Komitè for levekår 27.01.2015 15/1 Formannskapet 28.01.2015 Bystyret 12.02.2015 Landsverneplan for Forsvaret fase II - Høringsuttalelse fra Bodø kommune Forslag til vedtak Bystyret vedtar vedlagte høringsuttalelse til Landsverneplan for Forsvaret fase II. Sammendrag Forsvarsbygg har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å foreta en samlet vernevurdering av restporteføljen av kulturminner fra den kalde krigens periode. Formålet med Landsverneplan for Forsvaret fase II er å bidra til vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer Forsvarets historie og utvikling fra andre verdenskrig og frem til vår tid. Forslag til landsverneplan er sendt på høring til berørte offentlige myndigheter og grunneiere. Bodø kommune har kun fått oversendt planer for anlegg innenfor egen kommunegrense. Med vedlegg er høringsbrevet fra Forsvarsbygg gradert til begrenset, jf. sikkerhetsloven 11 og 12. Bodø kommune stiller spørsmål ved det rettslige grunnlaget for å gradere de oversendte opplysningene og dermed unnta dem fra offentligheten. Det vises til en rekke nyhetsoppslag om Anlegg 96 i januar 2015 både i Avisa Nordland og NRK Nordland radio og TV. Sikkerhetsloven 11 understreker at sikkerhetsgradering ikke skal skje i større utstrekning enn strengt nødvendig. Når man ser dette i sammenheng med at høringspartene kun har fått oversendt utdrag av planforslaget, mener Bodø kommune at Forsvarsbygg i liten grad har lagt opp til en medvirkningsprosess som kan bidra til et helhetssyn på landsverneplanen. Bodø hovedflystasjon har et kulturminne som står i en nasjonal særstilling. Få andre steder illustreres konsekvensene av en atomkrig bedre. Anlegg 96 er Norges eneste atomsikre flyhangar. Fjellanlegget ville tålt et direkte treff av en atombombe på 100 kilotonn; 5 ganger så kraftig som
bomben som utslettet Hiroshima i 1945. Fjellanlegget åpnet i 1960, og ble i 35 år brukt som base for en skvadron med jagerfly som i krigstid skulle stoppe eller sinke en sovjetisk invasjon. Fjellanlegget skulle sikre at en skvadron med jagerfly med besetning ville overleve et atomangrep mot Bodø. Pilotene ville måtte vente i to-tre dager etter angrepet til det radioaktive støvet hadde lagt seg, før de kunne kjøre jagerflyene uskadd ut av fjellhangaren og ta av for å gjengjelde fiendens angrep. Det er lite som bedre forteller om den reelle frykten for atomkrig enn et atomsikkert fjellanlegg. Anlegg 96 står som et minne om og et resultat av den gjensidige frykten som var en realitet under den kalde krigen. Gjennom sin utforming er anlegget en sterk og fryktinngytende historieformidler i seg selv. Med Bodø hovedflystasjon og Anlegg 96 ble Bodø sentrum i et militær-industrielt kompleks med få sidestykker i verden, og en rekke internasjonale begivenheter av sikkerhetspolitisk betydning spant derfor omkring Bodø. U2-episoden, hvor et amerikansk spionfly på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen, er en slik hendelse. Som følge av den kalde krigen endret Bodø karakter, og Bodø er en av verdens mest markante kald krig-byer. Bodø er stolt av sin historie som sikkerhetspolitisk NATO-hovedstad i nord, og har i sin strategiske samfunnsplan vedtatt som visjon: «Attraktiv hovedstad i Nord». Ett av tre strategiske hovedmål er å realisere Bodø som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Det er innvilget DA-midler for å kunne bidra til realisering av dette hovedmålet, og egen prosjektleder for arbeidet er ansatt. Dette viser at Bodø har et sterkt ønske om å følge opp og bygge videre på den rollen som byen har hatt gjennom flere tiår. Bodø er det riktige stedet for nasjonal formidling av den kalde krigens historie, og Anlegg 96 er med sin utforming og historie det mest komplette anlegg for formidling av den kalde krigens historie. Anlegg 96 har en nasjonal og internasjonal verneverdi, og representerer en sterk historie som må tas vare på for ettertiden. Bodø har hatt en svært viktig strategisk rolle i hele tidsperioden for Landsverneplan fase II. Sammen med Norsk Luftfartsmuseum vil Anlegg 96 formidle både den kalde krigens historie og norsk militær luftfartshistorie. Forslaget til landsverneplan beskriver ikke den sentrale rollen som Bodø har spilt i perioden fra andre verdenskrig og frem til i dag. Bodø kommune reagerer på at Forsvarets betydning for Bodøsamfunnet underkommuniseres i høringsdokumentene. På bakgrunn av Stortingets vedtak om nedleggelse av Bodø hovedflystasjon forventer Bodø at nasjonale myndigheter tar ansvar for å frede kulturminner innenfor Bodø hovedflystasjon og Bodin leir, slik at historien om Bodøs betydning fremdeles kan formidles. Både regionale og nasjonale kulturminnemyndigheter har ved flere anledninger pekt på det unike ved Anlegg 96 og den historien som anlegget representerer og formidler. Nordland Fylkeskommune har rettet flere henvendelser til Riksantikvaren og bedt om fredning av Anlegg 96 etter kulturminneloven. Det er ikke samsvar mellom de kulturminnefaglige verdier som Anlegg 96 representerer og den konklusjon som er foreslått når det gjelder vern. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø by er i stor grad preget av Forsvarets aktivitet i perioden som det nå utarbeides landsverneplan for. Da Bodø ble valgt som NATO-alliansens sikkerhetspolitiske hovedstad i nord på 1950-tallet, førte det med seg investeringer i infrastruktur i en størrelsesorden helt uten sidestykke. Det vises til høringsuttalelsen hvor dette er nærmere beskrevet. Bodø oppsto som en
liten handelsplass på begynnelsen av 1800-tallet, og vokste til en liten by på grunn av sildefiskeriene på slutten av 1800-tallet. Men det moderne Bodø-samfunnet og byen slik vi kjenner den, er tuftet på militær aktivitet. Først fiendtlig, da Bodø sentrum nærmest ble jevnet med jorden da tyskerne bombet Bodø 27. mai 1940, og deretter gjennom NATOs investeringer og militære aktivitet. Føringer fra tidligere vedtak I Kommuneplan 2014-2026 «Strategisk samfunnsdel Bodø 2030» har Bodø vedtatt som visjon: «Attraktiv hovedstad i Nord». Ett av tre strategiske hovedmål er å realisere Bodø som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Dette viser at Bodø har et sterkt ønske om å følge opp og bygge videre på den rollen som byen har hatt gjennom flere tiår. Det er i samsvar med både visjon og hovedmål å bidra til at forsvarets betydning for Bodø kan tas vare på og gjøres tilgjengelig for publikum, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det vises til bystyrets sak 13/88 «Langsiktig flyplassløsning for Bodø status og muligheter». Vern av Anlegg 96 vil ikke endre forutsetningene for vedtaket i saken. Andre opplysninger Høringsuttalelsen er bredt forankret i administrasjonen. Både Samfunnskontoret, Prosjektgruppe for ny bruk av flyplassområdet, Byplan og Kulturkontoret har bidratt til utarbeidelsen av høringsuttalelsen. Det vises til sak om Nasjonalt jektefartsmuseum i Bodøsjøen. Anlegg 96 ligger mellom Bodøsjøen friluftsmuseum og Norsk Luftfartsmuseum. Bodø kommune er i ferd med å tilrettelegge for en sammenhengende kulturhistorisk akse fra Bodøsjøen til Norsk Luftfartsmuseum. Forhold til lovverk Fredning etter kulturminneloven Kulturminneloven (09.06.1978 nr. 50) har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Loven definerer et kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.» Kulturminneloven gir hjemmel for å verne kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Etter kulturminnelovens 15 er det departementet som har myndighet til å frede byggverk og anlegg av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Denne myndigheten er delegert til Riksantikvaren. I fredningsvedtaket kan Riksantikvaren forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Hvis det ikke er gitt andre regler i fredningsvedtaket, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse fra Fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Bevaring etter plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven (27.06.2008 nr. 71) har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter plan- og bygningsloven
skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planer etter plan- og bygningsloven skal blant annet sikre vern av verdifulle kulturmiljøer. Ved planlegging etter plan- og bygningsloven er kulturminnemyndighetene (Sametinget og Fylkeskommunen) alltid høringspart, og begge har innsigelsesrett når det gjelder ivaretakelse av hensynet til kulturminner. I planer etter plan- og bygningsloven kan det fastsettes såkalte hensynssoner. Både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner kan det fastsettes hensynssone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø. I reguleringsplaner kan arealer reguleres til område for vern av kulturmiljø eller kulturminne. Myndigheten for å vedta reguleringsplaner ligger til bystyret. Gjennom plan- og bygningsloven gis kommunene mulighet til å verne kulturminner etter plan- og bygningsloven. Hensikten med en reguleringsplan er imidlertid ikke utelukkende å verne eller bevare. Plan- og bygningsloven er en såkalt sektorovergripende lov, mens kulturminneloven er en sektorlov/særlov. Når det er tale om vern av et kulturminne, er det derfor kulturminneloven som er tenkt benyttet for å ivareta det faghensynet. At plan- og bygningsloven inneholder mulighet for å regulere til bevaring, er nødvendig for å sikre at kulturminnehensynet i situasjoner hvor det er nødvendig, kan slå i gjennom i forhold til utbyggingsformål eller andre arealbruksformål. Vurderinger I formannsskapets møte vil det bli fremlagt dokumenter gradert til begrenset, jf. sikkerhetsloven 11 og 12. På grunn av fremleggelse av dokumenter som er gradert til begrenset etter sikkerhetsloven, må saken behandles for lukkete dører. Forslag til høringsuttalelse og saksfremlegg utarbeidet av Bodø kommune inneholder utelukkende informasjon som er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder. Disse dokumentene inneholder ingen skjermingsverdig informasjon. Både saksfremlegg og forslag til høringsuttalelse er derfor offentlig tilgjengelig, jf. offentleglova 3 og 1. Det vises til vedlagte høringsuttalelse og sammendraget ovenfor. Konklusjon og anbefaling Anlegg 96 er et kulturminne i særklasse, som i seg selv forteller og formidler historien om den kalde krigen. Når Stortinget har vedtatt nedleggelse av Bodø hovedflystasjon må det fredes kulturminner fra denne perioden i Bodø. Knut A. Hernes Kommunaldirektør Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Kristin Stavnes Jordbru
Trykte vedlegg: 1 Høringsuttalelse Utrykte vedlegg: Ingen