HURUM KOMMUNE Plan og bygg Otto K. Blix Hulbak Otto@blixas.no Saksbeh: Dir.tlf.: Vår ref: Arkivkode: Vår dato: Anita Kotte Syversen 32 27 82 36 2016/93 K54 13.07.2017 Båtanlegg ved Knivsvikbekken gnr. 25 bnr. 1 - Informasjon om adgangen til å søke om ettergodkjennelse, varsel om pålegg om retting, vedtak om tvangsmulkt og varsel om overtredelsesgebyr Vi viser til møte avholdt på kommunens rådhus 12.07.17. Til stede var Otto Blix Hulbak på vegne av hytteeierne med båtfeste i Knivsvikbekken, samt Hallvard Lid, Anita Kotte Syversen og på slutten av møtet Anne-Bergitte Thinn, plan- og bygningssjef. Bakgrunnen for møtet var at kommunen den 11.07.17 mottok en henvendelse vedr. småbåtanlegget ved Knivsvikbekken. Det ble opplyst at det foregikk og hadde foregått store arbeider ved anlegget, ved at båtanlegget og bekken var utvidet i bredden, at det var deponert masser i sjøen, foretatt mudring m.v. Formålet med møtet den 12.07.17 var fra kommunens side å klarlegge faktum i saken, og få en oversikt over hvilke tiltak som var foretatt. På møtet mottok kommunen tilstrekkelig opplysninger til å foreta en vurdering av forholdet, og iverksette de nødvendige skritt i forhold til plan- og bygningsloven. Du tilskrives på vegne av hytteeierne av båtfeste i bryggeanlegget i Knivsvikbekken. Faktum i saken Knivsvikbekken har siden 50-tallet vært brukt til båtfeste og båtplasser for hytteeiere i området. I 1997 ble det foretatt et mer omfattende arbeid med utgraving og spunting. I 2014 henvendte en del hytteeiere seg til kommunen, med spørsmål om kommunens synspunkter på å skifte/reparere spuntveggene ettersom de hadde gått i stykker. Kommunen ga i brev av 12.06.14 tilbakemelding på at det beskrevne tiltak var å anse som vedlikehold, og at det ikke var nødvendig å søke om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det ble satt som forutsetning at utseendet på byggverket måtte være som før, og at ikke måtte endres i forhold til nåværende uttrykk. Hurum kommune Behandles av: Plan og bygg Nordre Sætrevei 1 Besøksadresse: Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Postadresse: Nordre Sætrevei 1, 3475 Sætre Tlf: 32 79 71 00 Telefon: 32 79 71 00 E-post adresse postmottak.plan-bygg@hurum.kommune.no Org.nr.: 964963193 Bankgiro: 1503 76 79531
I januar 2016 mottok kommunen ny henvendelse med tilnærmet samme innhold. Det ble gitt samme tilbakemelding fra kommunens side, og presisert at båtanlegget ikke måtte utvides i sin form eller areal. I møtet den 12.07.17 ble det opplyst om hvilke arbeider som allerede er foretatt, og hvilke arbeider som fortsatt gjenstår i forhold til planen. Kommunen har forstått at de utførte tiltak består i følgende: - Spuntveggene i tre er skiftet ut med spuntvegger i glassfiber både sør og nord av bekken - På nordsiden av bekken er spuntveggen ut i sjø lagt 2 2,5 meter lengre nord, dette ble forklart med å få bedre plass til båtene - På toppen av spuntveggene er det lagt treplatting på ca 50 cm - På begge sider av spuntveggen er det lagt på et 5 meter bredt belte med sprengstein, både innover på landsiden og ut i sjøen - Fra treplattingen på spuntveggen og ut på steinmassene er det oppført en gangbane/landgang på ca 90 cm Hulbak opplyste at han trodde det som gjensto av planlagte arbeider var å legge på trebord på lagte fundamenter på gangbanen/landgangen, muligens også å legge trebord oppe på spuntveggen. Det ble videre opplyst at de hadde grunneier Halvor Aas sitt samtykke til de foretatte arbeider. Hulbak la i møtet videre frem tillatelse fra Landbrukskontoret av 30.05.07, som ga Knivsvikbekken Bryggefellesskap tillatelse til å fjerne løsmasser i kanalen etter behov, som kommer av flom og regnvær. Tillatelsen ble bl.a. gitt på vilkår av at egenskapene og renhetsgraden av massene som ble tatt opp, skulle sjekkes og dokumentere og videresendes til Fylkesmannen i Buskerud. Rene masser kunne deponeres på begge sider av kanalen, ved utløpet av bekken. Kommunens vurdering Småbåtanlegget ved Knivsvikbekken omfattes av Reguleringsplan for Aas hytteområde, ikrafttr. 08.02.2005, PlanID 6075. Området i bekken og i sjøområdet utenfor er i reguleringsplanen avsatt til Friluftsområde i sjø. Av kommuneplanens bestemmelser fremgår at det er to hensynssoner i sjø, nemlig Naturmiljø og Fiskeri. Landområdet nord for bekken er avsatt til Friluftsområde på land. Landområdet sør for bekken er avsatt til Felles grøntareal. Etablering av søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven er ikke tillatt i nevnte områder, hverken på sjø eller land. Ut i sjø er det innenfor nevnte hensynssoner ikke tillatt å gjøre inngrep som kan medføre skade på vegetasjon og levevilkår for plante- og dyreliv i sjø med tilhørende strandlinje. Det legges til grunn at det eksisterende, lovlig oppførte småbåtanlegget, er betydelig utvidet i areal på begge sider av spuntveggen, både på landsiden og ved at det er foretatt utfylling av masser ut i sjø. Kommunen understreker at vi ikke anser at de foretatte arbeider omfattes av Landbrukskontorets tillatelse av 30.05.07 til å fjerne løsmasser i bekken jf. ovennevnte. Videre understrekes at tiltakene klart går ut over hva som betegnes som vedlikehold/reparasjon, som er tillatt å utføre uten forutgående søknad og tillatelse. Kommunen ser alvorlig på forholdet, og understreker at både ved henvendelsene i 2014 og 2016 ble det fra kommunens side understreket at småbåtanlegget ikke kunne utvides i areal eller forandre uttrykk uten søknad og tillatelse. De utførte tiltak er utført i strid med reguleringsplanens byggeforbud, og det er ikke fremsatt søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen. Det foreligger med dette et ulovlig forhold som plan- og bygningsmyndigheten er pliktig til å følge opp jf. plan- og bygningsloven 32-1. 2
1) Informasjon om adgangen til å søke om ettergodkjennelse I utgangspunktet skal ulovlige tiltak tilbakeføres til lovlig tilstand. Det gis etter fast praksis likevel anledning til å søke om ettergodkjennelse i form av etterfølgende dispensasjonssøknad fra byggeforbudet i plan for de allerede utførte tiltak. Kommunen vil likevel understreke at kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset, jf plan- og bygningsloven 19-2. Det er to vilkår i plan- og bygningslovens dispensasjonsbestemmelse 19-2 som må være oppfylt for å innvilge dispensasjon. For det første kreves det at 1) hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en 2) klar overvekt av hensyn/fordeler som taler for dispensasjon. Ad 1) Bestemmelsen det dispenseres fra, er som før opplyst byggeforbudet i regulerte friluftsområder både i sjø og på land i gjeldende reguleringsplan. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging og privatisering langs sjøen. Det er med arealavsettingen i reguleringsplanen bestemt at bygging og landskapsinngrep ikke skal tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap m.v. Ytterligere privatisering og gjentetting av strandarealer skal unngås. I søknaden må det begrunnes hvorfor de foretatte tiltak ikke kan anses å vesentlig tilsidesette de nevnte hensyn. Ad 2) Når det gjelder fordeler og ulemper, er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt når det er snakk om fordeler og ulemper. I en dispensasjonsvurdering er det ikke tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interesser ikke forverres. Det må også påvises en fordel av tiltaket, primært for allmenne interesser. Personlige forhold og fordeler for søker vil bare unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Kommunen ber om innsendelse av fullstendig søknad innen 4 uker, jf. pbl. 32-2, første ledd og forvaltningsloven 16. Vedlagt søknaden må fremlegges skriftlig samtykke fra grunneier av gbnr. 25/1. Nærmere informasjon om innholdet og fremgangsmåten ved dispensasjonssøknad finnes på kommunens hjemmeside www.hurum.kommune.no, under Plan og bygg og Dispensasjon. 2) Varsel om pålegg om retting og tvangsmulkt Dersom det ikke blir gitt ettergodkjennelse i form av innvilgelse av dispensasjon, foreligger det et ulovlig forhold som kommunen er pliktig foreligger det tiltak som er i strid med plan- og bygningsloven. Det varsles med dette at kommunen i så fall vil vurdere å gi pålegg om retting/riving i henhold til pbl 32-3. Det følger av pbl. 32-3: Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt. Ved utferdigelse av pålegg gis opplysning om at pålegget vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig 3
dom. Endelig pålegg kan tinglyses som en heftelse på den aktuelle eiendom. Sammen med et eventuelt vedtak om pålegg om retting, kan kommunen ilegge tvangsmulkt etter pbl. 32-5,jf. 32-3, 3. ledd. Det følger av pbl. 32-5: Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller kommunen. Når det ulovlige forhold er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagttvangsmulkt. Eventuelt vedtak om tvangsmulkt kan fattes uten videre varsel. Kommunen ber om innsendelse av evt. merknader til varsel om pålegg om retting og tvangsmulkt innen 4 uker, jf. pbl. 32-2, første ledd og forvaltningsloven 16. 3) Varsel om overtredelsesgebyr Det varsles om at kommunen vurderer å ilegge overtredelsesgebyr jf. plbl. 32-8 første ledd bokstav a). Det fremgår av bestemmelsen at overtredelsesgebyr kan ilegges den som fortsettlig eller uaktsomt prosjekterer, utfører eller lar prosjektere eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Av saksbehandlingsforskriften (SAK) 16-1 fremgår det at kommunen kan ilegge den ansvarlige overtredelsesgebyr for virksomhet i strid med et klart forbud i reguleringsplan. SAK 16-1 bokstav g) lyder : Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til h. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til h. ( ) g) Den som utfører eller lar utføre tiltak og virksomhet som nevnt i plan- og bygningsloven 1-6 første ledd i strid med et klart forbud eller påbud i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel, ilegges gebyr: 1. inntil kr 10 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan 2. inntil kr 100 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan som har ført til, eller gir stor mulighet for at det kan føre til, personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet. Kommunen ber om innsendelse av evt. merknader til varsel om overtredelsesgebyr innen 4 uker, jf. pbl. 32-8, tredje ledd. Med hilsen Anita Kotte Syversen Jurist 4
5