Regionalt planforum Narvik 07.10.15 Marianne Dobak kvensjø, enhetsleder
Kommuneplanens arealdel fremdrift Bystyrets vedtak hvor man ber Rådmannen igangsette arbeidet med revidering av med bakgrunn i prosjektet Nye Narvik havn juni 2014 Varsel om oppstart og planprogram oktober 2014 Fastsetting av planprogram februar 2015 Høring og offentlig desember 2015 Vedtak av plan senest oktober 2016
Avgrensing kommuneplanen erstatter også kommuneplanens arealdel vedtatt 24.11. 2005 i sak 168/05 kommunedelplan for Narvikhalvøya vedtatt 13.10.2011 i sak 91/11, kommunedelplan for kystsonen, stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartement den 4.5.15. INNGÅR IKKE Bjerkvik Vising 1:50 000 1:10 000 Utvalgte områder
Planprogram Øyjord Næringsarealer Nye Narvik havn
Helse og omsorgsplan KDP bjerkvik KDP Narvikhalvøya Beredskapsplaner KDP Kystsoneplan Temaplan for trafikksikkerhet Boligpolitikk handlingsplan Kommuneplan Samfunns- og arealdel KDP klima, miljø og energi Strategisk næringsplan KDP oppvekst KDP kollektivtrafikk Temaplan for sammenhengend e sykkelvegnett KDP Fysisk aktivitet og naturopplevelse KDP E6 Sjømannskirka og Ornes
Overordnet føringer Transport, logistikk og infrastruktur Turisme og reiseliv Teknologi og kompetanse Narvikhalvøya Øyjord Bjerkvik Fortetning i eksisterende områder Narvik sentrum Nye Narvik Havn Boliger Fritidsboliger Nærings og handelsarealer Landbruk Bærekraftig arealpolitikk og forvaltning
Hva er de viktigste premissene Kommuneplanens samfunnsdel Øvrige planverk Rapporter og analyser Innspill/dialog Tilbakemeldinger / problemstillinger
Analyser og politiske vedtak Boliganalyse Kommunale boliger / tjenester Skolestruktur Barnehagestruktur Brannstasjon Idrett
Handels- og næringsanalyse Næringsanalyse med arealanbefalinger Handelsanalyse Landbruksanalyse Mineralanalyse
Handel Regionalt handelssentrum Lavt inntektsnivå Tilbud tilpasset etterspørsel Kjøpesentre utfordring for sentrum Konklusjon; ingen nye handelsområder utover dagens etablerte.
Landbruk Et begrenset omfang. Ved landbrukstellingen i 2010 var det registrert 476 landbrukseiendommer med et totalt jordbruksareal på 5 900 daa og 146 600 daa produktiv skog. Få eiendommer er nå i drift som selvstendige driftsenheter og det er om lag 2000 daa jordbruksareal som ikke er i aktiv produksjon. Kommunen har store beiteressurser i utmark, men en krevende situasjon i forhold til rovdyr og husdyr på beite. Uten aktivt landbruk vil landskapet gro igjen og verdien for befolkningen forringes. Det finnes betydelige utviklingsmuligheter både innen husdyrhold og grøntproduksjon inkludert potetdyrking. Konklusjon: ikke avklart
Mineraler I dag tas det ut bare sand-, grus- og pukk i Narvik, men kommunen har i tillegg til byggeråstoffene flere interessante forekomster av industrimineraler, metalliske malmer og naturstein. Narvik kommune har de nest største sand- og grus ressursene i Nordland fylke etter Saltdal kommune Narvik kommune er det registrert 21 sand- og grusforekomster hvorav 14 er volumberegnet til totalt å inneholde ca. 96. millioner m³ sand og grus (NGU ressurs-rapport pr. 16.10.12). De utnyttbare mengdene er imidlertid betydelig mindre enn det totale volumet, og ved bruk av NGU sin modell for beregning av forekomstenes totale og utnyttbare volum (www.ngu.no), er de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål fra disse forekomstene estimert til ca. 41 millioner m³. Konklusjon; Dagens situasjon tilstrekkelig og videreføres
Boligbehov Utfra SSB sin befolkningsvekst i planperioden vil det være et årlig behov for 38 nye boliger. Totalt sett 459 boliger de neste 12 årene Fortetning sentrum eget område Følges opp med egne bestemmelser
Fritdsboliger Vi har ca 2200 fritidsboliger Ca 900-1000 nye inkl. Fagernesfjellet Kun tillatt i avsatte området STOR utfordring knyttet omgjøring av fritidsbolig til helårsbolig Skille mellom privat og allmenn nyttige hytter Type antall Kommentarer Fagernesfjellet 740 Områdeplan for Narvikfjellet Øyjord( navn) 30 Området må detaljreguleres Søsterbekk 70 Området må detaljreguleres Lengenes Området må detaljreguleres Herjangsfjellet Området må detaljreguleres Totalt:
Transport 1. Dobbeltspor på Ofotbanen 2. Narvikpakken fase 1) Sentrumstunnel med tiltak i Kongens gate og miljøtiltak fase 2) Stormyra Bjerkvik fase 3) Ny E6 trase Fagenes Håkvik/Grindjord
Sentrumstunnel og Kongens gate
Skisse over Stormyra Bjerkvik Skisse over ny kongens gate
Innhold i planen 1. Formål, innhold og avgrensing 2. Plansystem og prosess 3. Medvirkning og informasjon 4. Fokusområder som rigger Narvik for vekst 5. Samordnet bolig og transportutvikling 6. By- og tettstedsutvikling 7. Sosialinfrastruktur 8. Bærekraftig forvaltning 9. Kulturminner og bygningsvern 10. Klima, miljø og samfunnssikkerhet 11. Arealregnskap 12. Hensynsoner
Barn og unge sitt oppvekstmiljø Bestemmelser lekeplass Minste uteoppholsareal Frikjøp av deler av kravet fra lekeplasser sentrum Fri- og grøntarealer
7. Sosialinfrastruktur Skolestruktur Barnehage Kommunale boliger /institusjoner Brannstasjon Kirke Gravlund Idrett
parkering / transport Bestemmelsene sikrer Kollektivtransportens fremkommelighet og gang og sykkel Ved etablering av næringsvirksomhet skal det legges til rette for trafikksikker og effektiv varelevering, primært på egen grunn. For fritidsbebyggelse skal det dokumenteres parkering på egen tomt, på fellesareal eller på annen grunn forutsatt at det foreligger en tinglyst rett. Det skal i nye planforslag vises plan for parkering både sommer og vinter Bjørnfjell For boligparkering er det krav om tilgang til ladefasilitet på et minimum av 20 % av parkeringsplassene. Frikjøp parkering
Bærekraftig forvaltning Landbruk opprettes LNFR områder Grønnstruktur / urban grønnstruktur Mineraler ingen nye området videreføres Vannforskriften Naust, strandsone småbåthavner Snøscooter Akvakultur Kulturminner
Klima, miljø og samfunnssikkerhet Støv Støy Skred Havnivåstigning Flom Overvann
Øyjord Liten grad av infrastruktur Ikke vann Planreserve på sikt Viktig politisk prioritering
Næringsliv Utfordring med finne tilstrekkelig og rett arealer Restriktiv politikk på å endre næringsarealer til andre formål Flere av nye arealer er allerede planlagt for Balansegang mellom å endre strukturer ( erstatningstomter) og tilrettelegging for eksisterende næring Avveining og prioritere næring vs bevaring av naturforhold
Viktig næringsområder / turisme