Oppfølging av pasientar med lett traumatisk hjerneskade



Like dokumenter
Oppfølging av pasientar med lett og moderat traumatisk hjerneskade. Eirik Vikane stipendiat / overlækjar Haukeland Universitetssjukehus

Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie

Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade

Samfunnsøkonomisk evaluering

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Mobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Kommunal rehabilitering - korleis sikre gode og trygge tenester

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

NOTAT om familiehuset

Hå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær

Oppfølging av sjukmelde

Visjon og verkelighetframtidas

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Bruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett sted til rett tid

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Om å høyre meir enn dei fleste

Slagbehandlingskjeden Bergen

Informasjon til pasientar og pårørande

Ungdom og psykisk helse

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

GERIATRISK KARDIOLOGI VED FØRDE SENTRALSJUKEHUS

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Alt går når du treffer den rette

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Kurs i behandling av kognitive vansker

Migrasjon og helse. Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta

Seminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Alderspsykiatri.

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Hvordan Kunnskapsesenterets

Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017

Eldremedisinsk poliklinikk

Om vestibularisnevritt

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade. En nasjonal multisenterstudie

Hva virker? Silje Endresen Reme Professor, Universitetet i Oslo Psykologspesialist, Ullevål sykehus

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut og prosjektmedarbeider i Huntington - prosjektet ved Vikersund Kurbad

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Erfaringar frå kommunalt arbeid med LAR. Flora kommune, tiltakstenesta Anne Merete Ødven

«Pasientar med store og samansette behov» Anne Marte Sølsnes Prosjektleiar, Fag- og utviklingsavdelinga, Helse Førde

Seneffekter etter kreft

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Transkript:

Oppfølging av pasientar med lett traumatisk hjerneskade Eirik Vikane stipendiat / overlækjar Haukeland universitetssjukehus Fjernundervisning 23.09.14

Definisjon av lett traumatisk hjerneskade Mild traumatic brain injury (MTBI) GCS 13-15 Medvitslaus < 30 minutt Post traumatisk amnesi (PTA) < 24 timar Carroll 2004; WHO collaborating centre task force on MTBI Kay 1993; American Congress of rehabilitation Medicine 2

«Concussion» - hjerneskaking eller hjernerystelse Kompleks patofysiologisk prosess som påverkar hjernen og som er indusert av traumatisk biomekaniske krefter McCrory 2009 3

Førekomst 70-90% er lett hjerneskade 100-300 innleggingar i sjukehus per 100 000 Total tal skada ca 600 per 100 000 Cassidy 2004 Oslo 83,3 innleggingar i sjukehus per 100 000 med TBI 86% MTBI menn 109/100 000 ( 75 år 228/100 000) kvinner 59/100 000 (0-4 år 185/100 000) Andelic 2008 4

Oppfølging som rutine ved MTBI? Effekt av oppfølging 7-10 dagar etter skade Post-commotio symptom (PCS) Betre sosial fungering Wade DT 1998 5

Effekt av informasjonsskriv ei veke etter skade Mindre plager (angst og PCS) Ponsford J 2002 6

Ingen effekt av tidleg intervensjon: - PCS og livskvalitet 7

Ingen effekt av tidleg intervensjon: - PCS og livskvalitet 8

Ingen effekt av tidleg intervensjon: - PCS 9

Intervensjon ved MTBI? Tidleg oppfølging med kunnskapsbasert informasjon kan redusere plager på langsikt Ei undergruppe vil trenge oppfølging Borg J 2004 Fokus på pasientar med plager 1-3 månader etter skade Elgmark 2007 10

Behov for oppfølging ved MTBI n=63 82% MTBI Symptom som oppstår etter eit traume er sterk prediktor for aktivitetsnivå 1 år etter MTBI Dette understrekar behov for oppfølging etter TBI for å identifisere personar som står i fare for og utvikle redusert aktivitetsnivå Sveen 2010 11

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie 12

Rettleiing Hovudrettleiar: Professor/ dr.med Jan Sture Skouen Birettleiarar: Professor/ dr.med Cecilie Røe Professor/ dr.med Erik Bautz Holter Avdelingsoverlege Matthias Hütler Medforfattar: Overlege Torgeir Hellstrøm Statistisk rettleiing: Biostatistikar Jörg Aßmus Tidlegare Tore Wentzel-Larsen Samfunnsøkonomisk rettleiing: Astrid L. Grasdal 13

Bakgrunn oppdragsdokument og rapport frå sosial og helsedirektoratet 7/2005 pasientar med lett hjerneskade (MTBI) poliklinisk tilbod tverrfaglege team i alle fylker 14

Mål Samanlikne tverrfagleg poliklinisk oppfølging med oppfølging hjå fastlege etter tverrfaglege utgreiing Utkomme Arbeidsevne Seinfølgjer 15

Metode Nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland- og Oslo universitetssykehus MTBI - Glasgow Coma Scale 13-15 16 55 år Innkalling til undersøking hjå spesialist 6-8 veker etter skade sjukmeldt fare for sjukmelding eller for å falle ut av skule 16

Figure 1 Flow Diagram. Enrollment Assessed for eligibility (n=866) Excluded (n=715) Substance abuse (n=76) Somatic diseases (n=65) Psychiatric diseases (n=17) Lack of language skills (n=26) Other reasons (n=18) Not meeting inclusion criteria (n=252) Not attending to follow-up (n=261) Multidisciplinary examination Multidisciplinary Treatment group = 81 Allocation Usual Care group = 70 Analysed (n=81) Analysis Analysed (n=70) 17

Legeundersøking ved MTBI Sjukehistorie Tidlegare lidingar Risikofaktorar Lærevanskar Familieforhold Utvikling av symptom Kartlegge tap av hukommelse Standardiserte spørsmål om aktuelle hendingar Avklare årsaken til ulike symptom Differensial diagnosar Komorbiditet Attribuering Ponsford 2005 18

Legeundersøking MTBI Handsame andre tilstandar Muskel-skjelett plager Hovudverk Søvn Syn (Syns- og Audiopedagosisk teneste) Psykiske tilleggsplager Balanse, svimmel, høyrsel Supplerande undersøkingar? 19

Tverrfagleg utgreiing Etter individuelle behov Nevropsykolog Intervju og testing Ergoterapeut Struktur og planlegging Sosionom eller sjukepleiar Arbeid, familie, faktorar som påverkar arbeid Tverrfagleg tilbakemelding Avklaring og rådgjeving 20

Tverrfaglege oppfølging Grupper 4 gonger over 4 veker Individuell oppfølging i inntil 2 år 21

Tverrfaglege oppfølging Fokus grupper Erfaringsutveksling Undervisning Skape tryggleik Vanlege plager og reaksjonar Handtering av plagene Tilbake i arbeid og skule Fysisk aktivitet 22

Tverrfaglege oppfølging Individuell oppfølging i inntil 2 år Tilbake i arbeid Struktur og planlegging Kognitiv terapi Psyko-edukativ tilnærming 23

Kognitiv og åtferdsretta terapi (CBT) Gjennom åtferdseksperiment påverke tankesett: endre tolking av smerter og andre vanskar som hemmar dei i det daglege redusere symptomfokus redusere åtferd der dei unngår betre meistring av psykososiale faktorar impulskontroll 24

Tverrfaglege oppfølging samarbeid NAV arbeidsgjevar familie fastlege / kommunehelsetenesta 25

Pasient kasus ung mann, sambuar utsett for overfall hovudverk, uttalt trøytt og ortostatisk svimmel CT og MR: udislosert fractur oksibitalt høgre side, liten kontusjon frontalt venstre side og små mengder blod subduralt. Normal nevrologi, forslått. 2 månader trøytt, hovudverk, redusert balanse, redusert lukt, gløymer lett, var for lyd, øyresus, redusert humør, engsteleg ustø ved Romberg 26

The Rivermead Post Concussion Questionnaire (RPQ), King 1995 27

Subjektive helseplager (SHC), Ursin 1988 28

Pasient kasus Nevropsykolog lette vanskar med hukommelse, konsentrasjon og psykomotorisk tempo Ergoterapeut normale testar, opplever svekka hukommelse, lite struktur i det daglege Sjukepleiar lite sosial, saknar normal aktivitet og daglege rutinar 29

Pasient kasus Tverrfagleg tilbakemelding forlenge sjukmelding lett arbeid heime aktiv sjukmelding etter 3 veker utarbeide vekeplan føre dagbok finne balanse arbeid og kvile Friskmeldt 3 månader etter skade stadfesting og forklaring på plagene klare råd korleis forholde seg til skaden normalt med fysisk og psykisk reaksjon etter skaden 30

Foreløpige resultat RCT-studie 32 år (16, 55) 61% menn 42% oppgav høgare utdanning 81% i arbeid 17% studentar 31

Foreløpige resultat Årsaker Fall 37% Trafikkulukke 29% Overfall 18% Andre 16% 32

Foreløpige resultat 5% GCS 13 21% GCS 14 74% GCS 15 28% PTA > 1 time 38% påverka av alkohol 27% intrakraniell skade på CT 15% skallebrot 33

Foreløpig resultat Intervensjon Kontroll n=81 n=70 p-verdi Sjukmeldt skadedag 15 % 14 % ns Sjukmeldt 2 månader 58 % 54 % ns Sjukmeldt 12 månader 32 % 30 % ns Fullt sjukmeldt ved 12 månader 18 % 25 % ns 34

Foreløpig resultat Intervensjon Kontroll n=81 n=70 p-verdi RPQ (tal plager etter commotio) 6 8 0.041 Glasgow Outcome Scale extended 7 7 ns HAD (angst og depresjon) 8 10 ns Patient Global Impact Change 87% betre 83% betre ns 35

Konklusjon Intervensjonsgruppa: færre plager etter MTBI Svak styrke i studien ikkje signifikant forskjell i sjukefråvær manglar sjukmeldingsdata frå NAV 36

Behov for rutinemessige oppfølging ved MTBI? 37

2014 38

Resultat Ikkje møtt til kontroll 30% av pasientane Mindre funn på CT Ingen signifikant forskjell i sjukefråvær før skade Signifikant færre sjukmeldt etter 1 år Signifikant færre sjukefråværsdagar 2014 39

Konklusjon Det går bra med dei som ikkje møter Mindre alvorleg skade Mindre behov for oppfølging Negativ prognostisk faktor for sjukefråvær: Tidlegare sjukefråvær Møtt til kontroll Tendens for fleire skadar på CT 2014 40

4 Clusters (n=270): Kognitiv (n=42) Låg (n=129) Somatisk (n=57) Høg (n=42) 41

1 (Cognitive N=42) 2 (Low N=129) Cluster 3 (Somatic N=57) 4 (High N=42) Headache 2 1 2 3 Dizziness 2 0 1 2 Nausea 1 0 1 1 Noise sensitivity 1 0 0 3 Sleeping problems 2 0 2 3 Fatigue 3 1 2 4 Irritability 1 0 1 3 Depression 1 0 1 3 Frustration 2 0 2 3 Forgetting 3 0 1 3 Problems with consentration 3 0 1 3 Take longer to think 3 0 1 3 Ublurred vision 1 0 0 2 Light sensitivity 1 0 0 2 Diplopia 0 0 0 1 Restless 1 0 1 2 42

Funn ved cluster analyse Høg symptom skår: RTW Angst Depresjon Uføre Helseplager skade på CT 43

Konklusjon Tilby spesialisert rehabilitering for utvalte pasientar der symptomprofil vert lagt til grunn 44

Takk! Jörg Aßmus, biostatistikar Helene Christiansen, fysioterapeut Kaia Frøyland, nevropsykolog Helene Halleland, psykolog Torgeir Hellstrøm, overlege Gunvor Hjelmervik, sosionom Erik Bautz Holter, birettleiar Lise Kristin Holter, sosionom Øyvor Ø Holthe, nevropsykolog Anne Hummelsgaard, koordinator Mathias Hütler, birettleiar Vibeche Thon Iversen, sjukepleiar Astrid Grasdal, samfunnsøkonom Ingerid Kleffelgård, fysioterapeut Ragnhild Lossius, nevropsykolog Karin-Merete Marthinsen, sekretær Tone Brodal Mongstad, sosionom Thomas Brandal Myklebust, nevropsykolog Silje Mæhle, sjukepleiar Sonja Ofte, psykolog Eli Christine Olsen, fysioterapeut Silje Karin Pedersen, ergoterapeut Cecilie Røe, birettleiar Nadia Shaukat, lege Jan Sture Skouen, hovudrettleiar Fredrik Smith, lege Unni Sveen, ergoterapeut Helene L. Søberg, fysioterapeut Rune Raudeberg, nevropsykolog Eike Ines Wehling, nevropsykolog Tore Wentzel-Larsen, statistikkar Randi Aabol, ergoterapeuter 45