Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Transkript

1 Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

2 Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA Stilling som kreftkoordinator Organisering av stillinga Kreftkoordinator si rolle Oppstart og framdrift Korleis gjera stillinga kjent Samarbeidspartnarar kreftkoordinator har kontakt med Handlingsplan Kurs og hospitering Oppsummering frå kreftkoordinator i ÅLA Kreftkoordinator Kva etterspør pasientane Kva etterspør pårørande Statistikk Vedlegg

3 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA 1.1 Stilling som kreftkoordinator Kreftkoordinatorstillinga er eit samarbeid med kreftforeningen. Kreftforeningen har hatt ei storsatsing og gir økonomisk støtte til 131 kreftkoordinatorstillingar i 215 kommunar i landet. Kreftforeningen ynskjer med denne satsinga å bidra til eit løft for kreftramma der dei bur, og at ein gjennom nær dialog og samhandling med kommunane kan få til enda betre kreftomsorg ved å spela på lag, utveksla erfaringar og lære av kvarandre. Kreftkoordinator er eit lågterskeltilbod, og kan bidra i alle deler av pasientforløpet. Kommunane ÅLA søkte haust 2013 og fekk midlar via kreftforeningen til oppstart av 50 % stilling som kreftkoordinator. Eg, Linda Mannes starta i stillinga 1.mars Organisering av stillinga Lærdal kommune er vertskommune, det inneber at kommunen er arbeidsgjevar for den som innehar stillinga. Kreftkoordinator har sidan oppstart hatt kontor ved Lærdal Helsesenter. Stillinga skal vera plassert i Sogn Lokalmedisinske senter ved Lærdal sjukehus når det startar opp i løpet av Næraste overordna var ved oppstart Helse- og omsorgsleiar Margunn Thue. 1. september starta Vivian Kvam som leiar ved Sogn Lokalmedisinske senter, og det er ho som no er næraste overordna til kreftkoordinatorstillinga. 1.3 Kreftkoordinator si rolle Kreftkoordinator skal vera synleg og tilgjengeleg for alle kreftramma, pårørande og helsepersonell, og må sørge for gode rutiner og informasjon slik at stillinga vert kjent og brukt At kreftkoordinatortenesta er godt kjend hjå: fastlegane, helse og sosiale tenester i kommunane, frivillige lag og organisasjonar,spesialisthelsetenesta, og arbeide for å etablera eit godt samarbeid og samhandling mellom dei ulike tenestene Skal ha oversikt over relevante tilbod i kommunane, rettigheiter, tenester og gje informasjon, råd og rettleiing knytt til diagnose, behandling, rehabilitering, lindring og omsorg ved livets slutt Sikra at born og unge som er kreftråka eller er pårørande får naudsynt informasjon og oppfylgjing gjennom instansar som helsesyster, skule, heimetenesta og andre aktuelle 3

4 Kreftkoordinator må jobba tverrfagleg og tverrsektorielt, og gi råd og rettleiing til relevante instansar og samarbeidspartnarar i kommunane. Kreftkoordinator må òg ha oversikt over og samrbeida med pasientforeningar, frivillige og likemenn, samt andre ikkje kommunale tilbod Vera bindeledd mellom pasient, fastlege, spesialhelsetenesta og kommunane, og formidle kontakt med dei ulike tenestene og aktuelle samarbeidspartnarar Utarbeide gode rutinar og system for kreftomsorg i kommunane slik at pasientar og pårørande oppleve tryggleik, bl.a med tidleg implementering, bruk av ESAS-r og Individuell Plan Arbeida for eit godt samarbeid og ha faste møter med ressurssjukepleiarane i kommunane Informera, undervisa og veileda relevante instansar og samarbeidspartnarar i kommunane slik at det aukar kompetansen Bidra til at kommunane behandlar samansette behov samla, gi tilbakemelding på kva som fungerer og ikkje fungerer i helsesystemet Henvendingar til kreftkoordinator frå pasientar skal journalførast, uansett om henvendiga fører til kommunal helse og omsorgstenester eller ikkje. Kreftkoordinator skal syte for flyt i systemet, at pasientar vert fanga opp, og at dei vert vist til rett instans 2.0 Oppstart og framdrift Stillinga starta 1.mars Det var ei heilt ny stilling, og ein måtte leggja planar for korleis stillinga skulle gjeras kjent i kvar kommune. Innhald i stillinga og informasjon om tilbod til kreftråka og pårørande måtte utarbeidas. 2.1 Korleis gjera stillinga kjent Brukte mykje tid i starten til å gjere stillinga kjent. Reiste saman med leiar og presenterte stillinga i kommuane. Der var leiarar for helse- og pleie og omsorg, legar legesekretær, sjukepelairar, helsesyster, fysioterapeut, ergoterapeut tilstade. Det vart utarbeidd informasjonsbrosjyrer som er levert ut til alle offenlege kontor/samarbeidspartar både i kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta (Lærdal og Førde sjukehus),. Brosjyra og informasjon er lagt ut på heimesida til kommunane. Har i samarbeid med kreftkoordinatorar i Sogn og Fjordane laga felles brosjyre som 4

5 er tilgjengeleg på sjukehusa (Lærdal, Førde og Haukeland), brosjyra er også tilgjengeleg heimesida til Helse Vest. Media: Reportasje i Sogns avis, Helg og kvardag og Porten Har hatt innlegg og informert om stillinga i kommunestyra i alle tre kommunane. Informert på møte i Eldrerådet, Lærdal. Informert om stillinga på alle legekontor der legane har vore tilstade. I Aurland og Årdal var ressurssjukepleiar med og informert om deira rolle. 2.2 Samarbeidspartnarar kreftkoordinator har kontakt med Det er ressursjsjukepleiarar i kreftomsorg i alle kommunane. For tida 3 i Årdal, 2 i Lærdal og 1 i Aurland (bør vera 2).Dei er alle i nettverket for ressursjukepleiarar i Sog og Fjordane. Kreftkoordinator er og med i nettverket. Målet med nettverket er kompetanseheving og samhandling slik at kreftråka, pårørande og andre pasientar med behov for lindrande behandling oppleve god kvalitet og tryggleik i alle nivå i tenestene. Ressurssjukepleiarane er ein viktig samarbeidspartnar. Starta med faste møter X 1 pr. månad frå mai I møta diskuterer me problemstillingar, samarbeid, prosedyrar, kompetanseheving, undervisning osv. Legane i kommune- og spesialisthelsetenesta: Legane er informerte om kreftkoordinator og vidareformidlar tilbod til aktuelle pasientar. Leiarar i heimetenesta og institusjon : Samarbeidsmøter, undervisining, tverrfaglig samarbeid, eks legge til rette for at pas som ynskjer det får/kan vera heime i livets sluttfase Fysio/ergoterapeut: Møte/kontakt ved behov. Eks hjelpemidlar i heimen, heimebesøk/tilrettelegging. Henvise pasientar til fysio, eks.lymfødem,lungefysio, rehabilitering, lindrande behandling o.l Helsesyster: Møte/kontakt ved behov. Barn som har kreft eller er pårørande. Samarbeide om informasjon til foreldre, barnehage og skule. Spesialisthelsetenesta: Samarbeid med ressurssjukepleiarar, legar/onkologar, Palliativt team, Smerteteam HUS, Sunniva klinikk Samarbeid/oppfølging av kreftforeningen Samarbeid med kreftkoordinatorar i Sogn og Fjordane. Har etablert faste møtepunkt X 5/år. NAV og barnevern. Samarbeid ifht rettigheiter og liknande Frivillige lag og organisasjonar. Kontakt ved behov.tilbod/informere pas og pårørande 5

6 Prestetenesta: Samarbeid og formidle kontakt dersom pas og /eller pårørande ynskjer samtale eller anna oppfølging. 2.3 Handlingsplan 2014 Såg tidleg at det var nødvendig å utarbeide ein handlingsplan for kreftkoordinator. Har utført mesteparten av det som var satt opp for Vidarefører plan og ev nye tiltak for Kurs og hospitering Samling for kreftkoordinatorar, Helse Vest i Bergen saman med leiar Margun Thue i Bergen i mars. Det var kreftforeningen som arrangerte dette. Var nyttig å treffe andre kreftkoordinatorar, få dele deira erfaringar. Mange av dei har vore i stillinga i fleire år. Hospitert på kreftavdelinga i Førde i april. Det var som tilsett i Helse Førde (50 % stilling v/infusjonspoliklinikken i Lærdal) Hospitering på ÅBO i Årdal i juni. Landskonferansen i Palliasjon i Trondheim september LCP-fagdag i Bergen 23.oktober. 3.0 Oppsummering frå kreftkoordinator i ÅLA Ei ny stilling/tilbod i kommunane treng tid og god planlegging for å integrerast. I starten var utfordringa korleis ein skulle få det til. Å ha fokus på informasjon og oppsøke kommunane aktivt er nødvendig både for å synleggjere stillinga blant innbyggjarane og for å få til eit godt samarbeid med andre faggrupper/instansar 3.1 Kreftkoordinator Pasientar og pårørande har teke direkte kontakt, via lege eller anna helsepersonell.det har vore ulike kontaktårsaker. Nokre pasientar er i kurativ behandling, men dei fleste som tek kontakt er i palliativ behandling. Ikkje alle har kommunale tenester, det er både kurative og palliative pasientar som har behov for samtale og oppfølging. Kreftkoordinator knyttar kontakt med anna helsepersonell 6

7 når behovet er der. Andre mottek teneste i kommunen, men ynskjer oppfølging og samtale frå kreftkoordinator. Då er det ofte i samarbeid med soneleiar og ressurssjukepleiar i kommunen. Nokre pasientar treng kanskje berre ein samatale og tek seinare kontakt ved behov. Dei aller fleste ynskjer vidare oppfølging. Mange har behov for samtale og oppfølging saman med pårørande eller samtale åleine. Pårørande har og behov for samtale åleine. Nokre pasientar og pårørande kjem på kreftkoordinator sitt kontor for samtale, eller kontakt /samtale har vore på sjukehuset dersom pasienten er innlagt. Dei aller fleste ynskjer samtale i heimen. Mange har barn som pårørande. Det har vore samtale og informasjon med barn og foreldre. Har hatt informasjon i skuleklasse i samarbeid med skule og helsesyster. Har starta opp Individuell Plan for pasientar som ynskjer det. Har gitt tilbod og hatt samtaler med etterlatne. 3.2 Kva etterspør pasientane Det er mange ulike tilbod og tema pasientane tek opp/ynskjer informasjon om: 1. Støttesamtaler 2. Ernæring/kosthold 3. Økonomisk rådgjeving/rettigheter 4. Smertelindring 5. Kontaktformidling med lege/sjukehus 6. Born og unge som pårørande 7. Fysisk aktivitet/trening 8. Heimedød 9. Behandling og biverknader av behandling 10. Informasjon om arbeid 11. Ulike tilbod i kommunane 12. Rehabiliteringstilbod 3.3 Kva etterspør pårørande Opplever at dei har ofte same spørsmål som pasientane når det gjeld sjukdom, behandling, kosthald osv Elles etterspør dei i stor grad støttesamtaler rundt eigen livssituasjon. Samtale, informasjon og støtte når pasienten er i livets sluttfase 7

8 3.4 Statistikk Statistikk syner oversikt over pasientar som har vore i kontakt med kreftkoordinator frå oppstarten 1. mars til Det har vore kontakt med pårørande (1 eller fleire) til alle pasientar. ALDER MENN KVINNER ALLE ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR 0 90 ÅR OG OVER 1 1 TOALT Snittalder 60 Fordeling kommune: Årdal kommune 11 Lærdal kommune 5 Aurland kommune 6 7 av pasientane døydde i perioden mars-desember

9 4.0 Vedlegg Handlingsplan for